(trådstarter)
   #11
 67     0
Ser bra ut. Hadde vært veldig interessant å se utregningen.

Betyr 100% kapasitetsutnyttelse at planken knekker?

   #12
 5 111     Sørnorge     0
Jeg dytter det inn i et konstruksjonsprogram, og får tallene ut.

100% er bruddgrense. Men i følge proffene som bruker samme program, går de av og til over 100% hvis de har full kontroll på materialene og lastene. For treverk kan det f.eks bety at de håndplukker materialer med lite kvist.
   #13
 5 111     Sørnorge     0
En utfordring med denne konstruksjonen kan være å holde oppleggspunktene (i den grad det kan kalles opplegg når det er horisontal kraft) fast. Svikt i disse vil jo medføre både større "bortbøy" og økt belastning.
  (trådstarter)
   #14
 67     0
Smart med et program. ca 3 kN/lm er veldig mye så jeg fant ingen tabeller som dekker dette behovet for trebjelker.

Jeg er helt amatør på dette her, men jeg fant en bøyespenningsformelen for ett strekk og fikk følgende resultat.

Dimensjonering av bjelkelag laftebasseng - bøyespenningsformelen.JPG - magnato
Dimensjonering av bjelkelag laftebasseng - arealmoment.JPG - magnato

EI er visstnok bøyestivheten for bjelken der E er en konstant for materialet og I er noe som heter arealmomentet. Det går om x-aksen eller y-aksen avhengig om bjelken ligger eller står. I mitt tilfelle står den, men trykket er vannrett, så det blir som om den ligger i en vanlig bjelkekonstruksjon i et bygg.

Arealmomentet Iy0 for en 48 198 bjelke gir (0,198*0,048^3)/12 = 0,0000018248m^4

Jeg fant at konstanten E for furu var 9 GPa
<=> 9GN/m^2

Bøystivheten EI for bjelken 198 48 blir da:  0,000001824768m^4*9GN/m^2=16422,912Nm^2

Maks utbøying på et strekk på 1,5 m skulle da bli:

5/384*(q*L^4)/EI

<=> 5/384*(3kN/m*(1,5m)^4/16422,912Nm^2=

<=> 5/384*15187,5kNm^3/16422,912Nm^2 = 0,012m = 12mm.

Jeg vet ikke om jeg er inne på noe her, eller om jeg er helt på jorde. Uansett blir det ikke helt riktig, siden jeg jeg kun har regnet med ett strekk, mens det i mitt tilfelle vil være 3 eller 4 omtrent like lange strekk, som du viste ovenfor petterg. Da blir utbøyingen rimeligvis mindre. 


Jeg snakket med en som selger laftebasseng (basseng.no) og han regnet 1.5 mellom hvert holdepunkt som ok. Han anbefalte å bolte fast oppleggpunktene i et betongunderlag.

Jeg var også inne på tanken om å lime (med MYE lim) og skru finerplaten skikkelig godt fast på utsiden av bjelkene, for å få en kompositt. Tipper det ville bli veldig stivt, men har ingen anelse om hvor mye det vil hjelpe. Noen idé om en type komposittløsning kan fungere?





   #15
 5 111     Sørnorge     0
Du er nok inne på noe. Resultatet høres ikke galt ut. Men min kunnskap på dette er ikke mer omfattende enn at jeg har lært meg elementær bruk av et konstruksjonsprogram, og jeg har mulighet til å spørre ingeniøren som jobbet med dette for 10-15 år siden, men det meste har gått i glemmeboka der. Programmet ble brukt til å beregne ganske mange grensesprengende byggverk den gang, og de står fortsatt, så jeg stoler ganske blindt på resultatene det kommer med. Ingen av konstruksjonene jeg har dyttet igjennom programmet har falt ennå heller, hvor det mest spennende har vært en kran laget av treverk, som i følge programmet skal kunne løfte 10tonn loddrett før det bryter sammen. (Den så ut til å være nær grensen (pga rotasjonsmoment) da jeg løftet 1700kg med ca 15graders vinkel, ene støttebeinet fjernet, og bare sammensatt med en tredjedel av skruene som skal holde den sammen. Det kunne vært interessant å legge inn den modifiserte kranen og skjevbelastningen i programmet og se hva programmet mener om saken.)

Er tanken med laftebasseng at treet skal utvide seg og tette seg som en trebåt, eller skal det plast på innsiden slik at formålet med laft kun er det utvendige utseendet?

I alle heltreprodukter som skal holde seg flate (dører, bordplater, osv) ligger noe som skal hindre at treet vrir seg. Det kan være labank av stål eller tre på tvers. Disse kan være frest inn eller utenpåliggende. Oversatt til ditt produkt vil innvendige plater av kryssfiner gi denne funksjonen, samtidig som utvendig lafteutseende bevares. Stående plank vil også gjøre denne nytten. De kan settes heldekkende som en vegg, eller med avstand (plassert utvendig). Men jeg tror jeg heller ville brukt de utvendige støttene til dette. De er jo der likevel. Men de må antagelig settes litt tettere enn 170cm for å gi den funksjonen.
wth
   #16
 251     NA     0
Hvis det er stående bord får du vel en trekantlast for sidetrykket, max på 15 kN/m2 i bunn, og 0 i vannspeilet? Det vil medføre mindre utbøying enn når dere regner med linjelast i hele høyden..
  (trådstarter)
   #17
 67     0
Det finnes de som kun har tre i bassenget, men en liner er vel det mest praktiske vil jeg tro. Basseng.no bruker not og fjær i sine laftebasseng for å få økt støtte. Det har ikke jeg tenkt å gjøre, så jeg må kompensere.

Et laftebasseng koster rundt 90 000 kr, men materialet for selv bassenget koster rundt 5000 på en byggevarehandel. Så kommer det liner på rundt 5-10' og så har vi renseanlegg osv. Tenkte det ville være mye rimeligere å bygge det selv, men uansett må sikkerheten komme først.

Tror jeg skal lage meg en kalkulator i Excel så kan jeg sammenligne med dine resultat fra ditt program, men jeg må først finne en formel for å beregne flere sammenhengende strekk. Jeg ser av tabellene at de angir ulike tall for om det er ett strekk eller flere sammenhengende strekk, og det er jo også rimelig at dette har en del å si for bøyestivheten.

Det å ha ett strekk på 6,4 meter ser jeg på som ganske urealistisk med tanke på konstruksjon. I følge formelen øker utbøyingen i ^4 med lengden på strekket, det å ha noen 3-4 faste punkter har utrolig mye å si for styrken i konstruksjonen.

Dersom det er 12 mm utbøy ved 1,5 meters strekk blir det altså 16*12 mm= 192 mm utbøy ved 3 meters strekk og 3072 mm = 3,07 meters utbøy ved 6 meters strekk. Så elastisk er nok ikke bjelken!!

Det betyr at det eneste realistiske nok er å gå enten for en betongsåle eller betongsøyler ned i bakken.

  (trådstarter)
   #18
 67     0
Hvis det er stående bord får du vel en trekantlast for sidetrykket, max på 15 kN/m2 i bunn, og 0 i vannspeilet? Det vil medføre mindre utbøying enn når dere regner med linjelast i hele høyden.

Kan du forklare nærmere hvorfor ?
  (trådstarter)
   #19
 67     0
I så fall tenker du vel at bjelkene er forbundet med hverandre slik at de øverste reduserer utbøyningen for de nedenfor?
   #20
 307     Sørlandet     0
For bordene blir det neppe snakk om brudd, hvis 10mm er satt som dimensjonerende utbøying. Tre er duktilt/seigt.


Trekantslast gjelder globalt, men hva gjelder utbøying av de nedre borden så er det riktig at de stort sett/konservativt vil oppleve 15 kN/m^2. Tror ikke du får så god stivhetsbidrag av ovenliggende bord.

2"8" selges vel ikke på 6,4m?.. så da må du skjøte. Med en skjøt/bred søyle i midten (1/2L) og en søyle på 0, 1/4, 3/4 og 1 av L så har du tofelts kontinuerlig bjelke beregning, symmetrisk om midtsøylen.
Dette er forholdsvis enkel statikk som da gir maks 5,8mm utbøying ~70cm fra midt og endesøyler.

(Eller sjekk med https://structx.com/Beam_Formulas_041.html).. bruk L = 6,4/4 = 1,6m; w = 15/(1000/198) = 3 kN/m; E = 10000 MPa; I = 198*48^3/12 = 1824768mm4.

Søylene må dimensjoneres separat.. og da vil trekantslasten spille inn. Har ikke tid i kveld for å se på det.