Jeg har ikke sett noen sammenligning av stålstang og glassfiber, men vet fra annet eksempel at glassfiber beveger seg på en helt annen måte enn metall
Tanken min er at glassfiberstangen gir et annet bevegelsesmønster enn en antatt stivere stålstang. Hvis stålastangen er vesentlig stivere, vil mer av momentet flyttes ned til fundamentet når det blåser. I vindstille uten flagg, vil det jo knapt være behov for fundament.
Du er ikke rent lite bastant du heller: "Lag spiker av flaggstanga og kjøp en i glassfiber."
Skal stivheten til stanga ha betydning, kreves det at lasten har frekvenskomponenter som er i samme område som viktige egenfrekvenser til strukturen.
For strømning rundt sirkulær sylinder (flaggstang) har vi et Strouhals tall på ca. 0.2 over et bredt Reynoldstallområde. Ved for eksempel 10 m/s vind vil virvelavløsningsfrekvensen til en flaggstang på 10 cm diameter være i området ca. 20 Hz. Dobler vindhastigheten seg, vil frekvensen doble seg. Større stang, lavere frekvens. For å oppsummere:
D = 0.1 m, U = 10 m/s => f = 20 Hz D = 0.1 m, U = 20 m/s => f = 40 Hz D = 0.2 m, U = 10 m/s => f = 10 Hz D = 0.2 m, U = 20 m/s => f = 20 Hz
Uten å ha data for stivhet og massefordeling til en flaggstang vil jeg gjette på at dominerende egenfrekvenser ligger i området rundt 1 Hz. Altså er lastfrekvensen mer enn 10 ganger større enn egenfrekvensen, og lasten vil ikke kunne eksitere svingninger av betydning.
Selvfølgelig vil flaggstanga bøye seg i veldig kraftig vind, men bøyemomentet vil i stor grad bare være gitt av statisk belastning. En stang som bøyer seg mer (mykere flaggstang) vil ha omtrent det samme bøyemomentet i innfestingen som en stivere stang.
Kommentaren var delvis basert på faren om fundamentet sviktet. En stålstang i høyden TS skisserer, veier antagelig nær 80 kg. En glassfiberstang i samme høyden, ca halvparten. Jeg vet hvilken jeg hadde foretrukket å få i hodet.
Min ærbødige påstand er at en 40 kg stang gir atskillig mindre belastning på et fundament enn en som er dobbelt så tung, jeg synes det taler for seg selv. Da snakker jeg ikke om hva flaggstanga blir utsatt for grunnet egen oppbygging og egenfrekvenser. Jeg regner med at det er minste belastningen her.
Jeg snakker om hvilken belastning flaggstangen utsettes for med et stort flagg i toppen. Regner det som helt udiskutabelt at 80 kg fordelt på 11-12 meter gir større belastning enn en med halve vekten, når stanga blir trukket ut av senter, grunnet et digert flagg i stiv kuling. Min tanke var også at bevegelsen i en glassfiberstang ville minske dette presset, men jeg kan ikke motbevise din kommentar om bøyemoment.
Jeg ville ha montert en glassfiberstang, uansett hva TS hadde laget av stålet, spiker eller Teslaer.
Hm... takk for mange interessante tilbakemeldinger her, har sikkert helt rett alle sammen
Hadde egentlig ikke planer om flaggstang men fikk ett tilbud fra en nabo og nå sitter jeg her med en 11 meter lang stålstang og en kubikk med betong... er det en risiko for at stangen deiser i bakken uavhengig av om det er stål eller glassfiber så må jeg selvsagt finne på noe annet... og det er jo det store spørsmålet....
Jeg snakker om hvilken belastning flaggstangen utsettes for med et stort flagg i toppen. Regner det som helt udiskutabelt at 80 kg fordelt på 11-12 meter gir større belastning enn en med halve vekten, når stanga blir trukket ut av senter, grunnet et digert flagg i stiv kuling. Min tanke var også at bevegelsen i en glassfiberstang ville minske dette presset, men jeg kan ikke motbevise din kommentar om bøyemoment.
Forenklet sett så er momentet gitt av kraft ganger arm, uavhengig av hvor stiv armen er. En stivere arm vil bøye seg mindre ved samme kraft, men fortsatt gi samme moment.
Du har rett i at en tyngre stang vil gi en større kraft som følge av tyngdeakselerasjonen enn en lettere stang ved samme vinkel, og følgelig et større moment, men om du antar samme vinkel så forutsetter du at de er like stive. Hvis den tyngre stangen er stivere og følgelig bøyer seg mindre ved samme kraft så kan denne stangen fortsatt ende opp med lavest moment til tross for at den er tyngst.
"Du har rett i at en tyngre stang vil gi en større kraft som følge av tyngdeakselerasjonen enn en lettere stang ved samme vinkel, og følgelig et større moment, men om du antar samme vinkel så forutsetter du at de er like stive. Hvis den tyngre stangen er stivere og følgelig bøyer seg mindre ved samme kraft så kan denne stangen fortsatt ende opp med lavest moment til tross for at den er tyngst." (Sitat fra zyp, det ble litt rot med siteringen)
Det er nok riktig. Nå har ikke jeg sett 2 flaggstenger ved siden av hverandre, hvor den ene er i stål og den andre i glassfiber, men ser på egen glassfiber flaggstang, på fjellet, i ganske kraftig vind, hvor pent den oppfører seg. Virker som den fordeler kreftene på en fin måte, er ikke spesielt myk.
Nå er antagelig det største momentet når en flaggstang står ut i temmelig kraftig vinkel, noe man kun opplever når man setter den opp eller tar den ned, men en glassfiberstang er latterlig lett og enkel å ha med å gjøre, og representerer lite skadepotensiale.
Om du forskaler og armerer, si 30*30 og deretter stamper med stein, så har du et feste som trolig langt overstiger feste for en 12 m strømmast.
En strømmast er nok ikke rette sammenligningsgrunnlaget. For det første har den ikke noe stort vindfang, den vil også ha nærmest "bardunering" til 2 sider, all den tid det henger ledninger i den. Hvis ledningene ikke er montert 180 grader på stolpen, eller hvis fundamentet er for grunt, vil man i tillegg montere støttestag og/eller bardunering, som på en 12 meter mast går atskillig ut i terrenget.
Dette prosjektet ble liggende på is, men skal sette i gang nå. Da dukker det opp ett spørsmål til: Foten som sees i bildet skal skrus fast i betong, planen var da å feste 4 stk. ekspansjonsbolter i betongen og montere foten på disse, med 2 muttere på hver bolt for å kunne justere stangen i lodd. Men på denne måten vil jo ikke ekspansjonsboltene virke, de krever jo at mutterne skrus helt inn slik at låsemekanismen på ekspansjonsboltene utvider seg og låser bolten... i mitt tilfelle vil de nederste mutterne på boltene være i luften, eksjansjonsboltene vil ikke være låst...
Er beste løsning da å benytte annen type bolter, eller å få lagt en metallplate med 4 hull som sørger for at man kan låse boltene mot den, det blir da tatt i bruk 3 muttere på hver bolt....
Tanken min er at glassfiberstangen gir et annet bevegelsesmønster enn en antatt stivere stålstang. Hvis stålastangen er vesentlig stivere, vil mer av momentet flyttes ned til fundamentet når det blåser. I vindstille uten flagg, vil det jo knapt være behov for fundament.
Interessant om du utdyper din bastante mening.
Skal stivheten til stanga ha betydning, kreves det at lasten har frekvenskomponenter som er i samme område som viktige egenfrekvenser til strukturen.
For strømning rundt sirkulær sylinder (flaggstang) har vi et Strouhals tall på ca. 0.2 over et bredt Reynoldstallområde. Ved for eksempel 10 m/s vind vil virvelavløsningsfrekvensen til en flaggstang på 10 cm diameter være i området ca. 20 Hz. Dobler vindhastigheten seg, vil frekvensen doble seg. Større stang, lavere frekvens. For å oppsummere:
D = 0.1 m, U = 10 m/s => f = 20 Hz
D = 0.1 m, U = 20 m/s => f = 40 Hz
D = 0.2 m, U = 10 m/s => f = 10 Hz
D = 0.2 m, U = 20 m/s => f = 20 Hz
https://en.wikipedia.org/wiki/Strouhal_number
Uten å ha data for stivhet og massefordeling til en flaggstang vil jeg gjette på at dominerende egenfrekvenser ligger i området rundt 1 Hz. Altså er lastfrekvensen mer enn 10 ganger større enn egenfrekvensen, og lasten vil ikke kunne eksitere svingninger av betydning.
Selvfølgelig vil flaggstanga bøye seg i veldig kraftig vind, men bøyemomentet vil i stor grad bare være gitt av statisk belastning. En stang som bøyer seg mer (mykere flaggstang) vil ha omtrent det samme bøyemomentet i innfestingen som en stivere stang.
Min ærbødige påstand er at en 40 kg stang gir atskillig mindre belastning på et fundament enn en som er dobbelt så tung, jeg synes det taler for seg selv. Da snakker jeg ikke om hva flaggstanga blir utsatt for grunnet egen oppbygging og egenfrekvenser. Jeg regner med at det er minste belastningen her.
Jeg snakker om hvilken belastning flaggstangen utsettes for med et stort flagg i toppen. Regner det som helt udiskutabelt at 80 kg fordelt på 11-12 meter gir større belastning enn en med halve vekten, når stanga blir trukket ut av senter, grunnet et digert flagg i stiv kuling. Min tanke var også at bevegelsen i en glassfiberstang ville minske dette presset, men jeg kan ikke motbevise din kommentar om bøyemoment.
Jeg ville ha montert en glassfiberstang, uansett hva TS hadde laget av stålet, spiker eller Teslaer.
Hm... takk for mange interessante tilbakemeldinger her, har sikkert helt rett alle sammen
Hadde egentlig ikke planer om flaggstang men fikk ett tilbud fra en nabo og nå sitter jeg her med en 11 meter lang stålstang og en kubikk med betong... er det en risiko for at stangen deiser i bakken uavhengig av om det er stål eller glassfiber så må jeg selvsagt finne på noe annet... og det er jo det store spørsmålet....
Forenklet sett så er momentet gitt av kraft ganger arm, uavhengig av hvor stiv armen er. En stivere arm vil bøye seg mindre ved samme kraft, men fortsatt gi samme moment.
Du har rett i at en tyngre stang vil gi en større kraft som følge av tyngdeakselerasjonen enn en lettere stang ved samme vinkel, og følgelig et større moment, men om du antar samme vinkel så forutsetter du at de er like stive. Hvis den tyngre stangen er stivere og følgelig bøyer seg mindre ved samme kraft så kan denne stangen fortsatt ende opp med lavest moment til tross for at den er tyngst.
Det er nok riktig. Nå har ikke jeg sett 2 flaggstenger ved siden av hverandre, hvor den ene er i stål og den andre i glassfiber, men ser på egen glassfiber flaggstang, på fjellet, i ganske kraftig vind, hvor pent den oppfører seg. Virker som den fordeler kreftene på en fin måte, er ikke spesielt myk.
Nå er antagelig det største momentet når en flaggstang står ut i temmelig kraftig vinkel, noe man kun opplever når man setter den opp eller tar den ned, men en glassfiberstang er latterlig lett og enkel å ha med å gjøre, og representerer lite skadepotensiale.
En strømmast er nok ikke rette sammenligningsgrunnlaget. For det første har den ikke noe stort vindfang, den vil også ha nærmest "bardunering" til 2 sider, all den tid det henger ledninger i den. Hvis ledningene ikke er montert 180 grader på stolpen, eller hvis fundamentet er for grunt, vil man i tillegg montere støttestag og/eller bardunering, som på en 12 meter mast går atskillig ut i terrenget.
Er beste løsning da å benytte annen type bolter, eller å få lagt en metallplate med 4 hull som sørger for at man kan låse boltene mot den, det blir da tatt i bruk 3 muttere på hver bolt....
Tenker du feks denne: https://www.obsbygg.no/verktoy-og-tilbehor/skruer-og-spiker/2264921?v=ObsBygg-7034355240616
og denne?: https://www.obsbygg.no/maling-tapet-og-tilbehor/lim-fug-og-sparkel/2080081?v=ObsBygg-5701953000776
Om jeg benytter 16mm gjengestang, hvor bredt bør hullet være? Er det et poeng med mye ankermasse eller så lite som mulig?