Den kan funke som skrubb, men den har litt vel krumt blad. 10-12 tommers radius er fint. (vet ikke hvor mye det er, men ca. en halv mm.) Men du har ikke misforstått uttrykket "jobbe med tre"? Du har jo tre av alt ;D
Jeg skjønner, men vil ikke denne lage "furer" bortgjennom emnet? Det er gjerne derfor denne er for krum?
Kjøpte det av en tysk møbelsnekker, så jeg måtte ta alt så jeg får vel selge unna noe
Hver for seg først er fint, ja. En trehøvel er enklere å få sålen flat på dersom det trengs, og den kan repareres dersom munnen får skade eller er for stor. Men der stopper også fordelene når man sammenligner under ellers like forhold. Når du først får smergla sålen på en metallhøvel flat vil den helst holde seg slik, mens en trehøvel lever noe, og slites dessuten uhorvelig mye fortere. Den egentlige fordelen med en trehøvel er at man kan lage den selv, og i så mange fasonger du kan drømme om!
Og skrubbhøvelen lager furer ja, men de fjerner du i neste omgang. Hvis du ser på gamle møbler, under stolseter og skuffebunner og slikt, ser man svært ofte at man bare har benytta "skrubben". Fordelen med designen er at du kan høvle skikkelig grovt uten at hjørnene på stålet hugger seg fast når man høvler på tvers, og at hjørnene heller ikke fliser opp arbeidet fordi du skjærer ei spon som nærmer seg null i tykkelse på sidene. (forutsatt at du stiller den inn slik at stålets hjørner ikke syns) Men ja, din høvel så heller krum ut. Men i og med at den har flat såle tror jeg den er tenkt som skrubb. Hvis den ikke har en annen mer verdifull funksjon kan det være en tanke å slipe den om til 10 eller 12 tommers radius. Sitter forresten stålet riktig vei i den? Fasen vender fremover?
Ute i boden ligger også ett sett med Record høvler fra størrelse 4 til 7 jeg fikk nå nettopp disse er pent bruk, men litt rustne. Så problemet nå er at jeg har for mange høvler ;D
Er dette en skrubb?
Etter min mening ja. Imidlertid så står tanna omtrent dobbelt så langt ute som den skal og bak-fram.
Interessant tråd, eg laga i si tid både lang- og korthøvel av tre, kopi av dei vi hadde på sløyden langt bak i forrige århundre. I mitt voksne liv har eg helst brukt ein liten Stanleyhøvel, men ser her at trehøvlane kan gjere nytte framleis. Spesielt fordi eg har ein Tormek våtslipestein som gjer det mulig med nøyaktig sliping. (Fann ikkje korthøvelen i farta)
Ein gong overtok eg ein stor gammal og sterkt mishandla høvelbenk som eg etter kvart demonterte med tanke på ei eventuell restaurering. Første trinn må vere å høvle ned den gamle plata, og eg ser i denne tråden at det faktisk kan la seg gjere. Eg har diverse gamle høveltenner liggande, og kan krumme egga på ei av dei og lage meg ein skrubbhøvel.
Legger ut en liten beskrivelse av hvordan jeg setter opp et stål til skrubb, fordi deler av fremgangsmåten er den samme som jeg bruker til å få rett vinkel på vanlige høvler, eller til å overføre en profil fra såle til stål.
Til en skrubb er det fint å ha en pappmal. Har du ikke en passer som er stor nok, kan du bruke en bit papp med to hull i. I dette tilfellet bruker jeg 12 tommer.
Bryn flatsia med noe alà korning 1000. Merk noen mm langs eggen med rød sprittusj. Legg så på pappmalen, og riss profilen med en rissespiss.
Still verktøyanlegget på smergelskiva i 90 grader, og slip deg rett inn til streken. Merk nå den flata du har slipt på eggen med tusjen, og bryn bort merkefargen på flata. (Dette momentet med å risse og slipe tvert av er like nyttig til alle formål, ikke bare skrubb. Jeg har vært borti flere Tormeker med såkalt 90graders anlegg, med de har aldri greid å slipe et høvelstål rett fordi patentet ikke tar høyde for varp og tykkelsesforskjeller, eller fordi steinen er skeiv, eller fordi det er for slarkete og unøyaktig. Metoden med rissing eliminerer alle slike problemer.)
Nå stiller du anlegget til primær-eggvinkelen, og sliper forsiktig til det røde er nesten borte. Resten tar du med bryne. Bryn helst på langs av eggen i en rullende bevegelse. (Jeg foretrekker smergelskive til å forme primæreggen, et godt verktøyanlegg med både inn-ut justering samt vinkeljustering er et must. Dette kan nok gjøres på en tormek såfremt du har et vanlig flatt anlegg til den (og god tid). Primærvinkel er i vanlige tilfeller oftest 25 grader slik at man har noe å bryne på før man må slipe, og da med en sekundærvinkel et sted mellom 0-10 grader. Men en skrubb kan gjerne få 30 eller 33 grader primærvinkel og så godt som strunte i sekundærvinkelen. Uansett hva du velger er det om å gjøre å gjøre eggen så sterk som mulig, for en vanlig høvel der stålet står i 45 grader betyr det at ca. 33-35 grader er maks. eggvinkel med 10-12 grader frivinkel.)
Takk for instruksjon. For min del vil eg vel bruke fil i staden for smergelskive. Er skeptisk til å få høvelstålet blått.
Også på min Tormek er det vanskeleg å få nøyaktig 90 grader. Må som regel justere litt. Men uansett er det ein stor fordel med Tormek m/ anlegg at fasvinkelen blir nøyaktig.
Et lite tips: Ser på bildene her at dere legger fra dere høvlene med eggen mot bordplata. Dersom dere legger høveln på siden istedetfor, holder eggen seg skarp myyyye lengre.
Et lite tips: Ser på bildene her at dere legger fra dere høvlene med eggen mot bordplata. Dersom dere legger høveln på siden istedetfor, holder eggen seg skarp myyyye lengre.
Einig, eg plar legge høvelen på sida, og når eg set han bort, dreg eg høveltanna godt oppom opningen i botnen slik at ho ikkje skal komme borti noko.
Jeg skjønner, men vil ikke denne lage "furer" bortgjennom emnet? Det er gjerne derfor denne er for krum?
Kjøpte det av en tysk møbelsnekker, så jeg måtte ta alt
En trehøvel er enklere å få sålen flat på dersom det trengs, og den kan repareres dersom munnen får skade eller er for stor. Men der stopper også fordelene når man sammenligner under ellers like forhold. Når du først får smergla sålen på en metallhøvel flat vil den helst holde seg slik, mens en trehøvel lever noe, og slites dessuten uhorvelig mye fortere.
Den egentlige fordelen med en trehøvel er at man kan lage den selv, og i så mange fasonger du kan drømme om!
Og skrubbhøvelen lager furer ja, men de fjerner du i neste omgang. Hvis du ser på gamle møbler, under stolseter og skuffebunner og slikt, ser man svært ofte at man bare har benytta "skrubben". Fordelen med designen er at du kan høvle skikkelig grovt uten at hjørnene på stålet hugger seg fast når man høvler på tvers, og at hjørnene heller ikke fliser opp arbeidet fordi du skjærer ei spon som nærmer seg null i tykkelse på sidene. (forutsatt at du stiller den inn slik at stålets hjørner ikke syns)
Men ja, din høvel så heller krum ut. Men i og med at den har flat såle tror jeg den er tenkt som skrubb. Hvis den ikke har en annen mer verdifull funksjon kan det være en tanke å slipe den om til 10 eller 12 tommers radius.
Sitter forresten stålet riktig vei i den? Fasen vender fremover?
Etter min mening ja. Imidlertid så står tanna omtrent dobbelt så langt ute som den skal og bak-fram.
Ein gong overtok eg ein stor gammal og sterkt mishandla høvelbenk som eg etter kvart demonterte med tanke på ei eventuell restaurering. Første trinn må vere å høvle ned den gamle plata, og eg ser i denne tråden at det faktisk kan la seg gjere.
Eg har diverse gamle høveltenner liggande, og kan krumme egga på ei av dei og lage meg ein skrubbhøvel.
Takk for gode tips ovanfor
Til en skrubb er det fint å ha en pappmal. Har du ikke en passer som er stor nok, kan du bruke en bit papp med to hull i. I dette tilfellet bruker jeg 12 tommer.
Bryn flatsia med noe alà korning 1000. Merk noen mm langs eggen med rød sprittusj.
Legg så på pappmalen, og riss profilen med en rissespiss.
Still verktøyanlegget på smergelskiva i 90 grader, og slip deg rett inn til streken.
Merk nå den flata du har slipt på eggen med tusjen, og bryn bort merkefargen på flata.
(Dette momentet med å risse og slipe tvert av er like nyttig til alle formål, ikke bare skrubb.
Jeg har vært borti flere Tormeker med såkalt 90graders anlegg, med de har aldri greid å slipe et høvelstål rett fordi patentet ikke tar høyde for varp og tykkelsesforskjeller, eller fordi steinen er skeiv, eller fordi det er for slarkete og unøyaktig. Metoden med rissing eliminerer alle slike problemer.)
Nå stiller du anlegget til primær-eggvinkelen, og sliper forsiktig til det røde er nesten borte. Resten tar du med bryne. Bryn helst på langs av eggen i en rullende bevegelse.
(Jeg foretrekker smergelskive til å forme primæreggen, et godt verktøyanlegg med både inn-ut justering samt vinkeljustering er et must. Dette kan nok gjøres på en tormek såfremt du har et vanlig flatt anlegg til den (og god tid).
Primærvinkel er i vanlige tilfeller oftest 25 grader slik at man har noe å bryne på før man må slipe, og da med en sekundærvinkel et sted mellom 0-10 grader. Men en skrubb kan gjerne få 30 eller 33 grader primærvinkel og så godt som strunte i sekundærvinkelen. Uansett hva du velger er det om å gjøre å gjøre eggen så sterk som mulig, for en vanlig høvel der stålet står i 45 grader betyr det at ca. 33-35 grader er maks. eggvinkel med 10-12 grader frivinkel.)
For min del vil eg vel bruke fil i staden for smergelskive. Er skeptisk til å få høvelstålet blått.
Også på min Tormek er det vanskeleg å få nøyaktig 90 grader. Må som regel justere litt. Men uansett er det ein stor fordel med Tormek m/ anlegg at fasvinkelen blir nøyaktig.
Einig, eg plar legge høvelen på sida, og når eg set han bort, dreg eg høveltanna godt oppom opningen i botnen slik at ho ikkje skal komme borti noko.