2,495
25
20
Spørsmål om å henge opp bilder og malerier i stua
56
0
Heisann. I det siste har jeg kommet på tanken om å sette opp noen malerier og bilder i stua mi. Hvor høyt bør bildene og maleriene henge, og hvordan bør de festes for å gjøre minst mulig skade på veggene? Det er mulig at jeg skal selge boligen min etterhvert, derfor vil jeg bevare leiligheten på en best mulig måte. Stua og kjøkkenet er forresten i det samme rommet, og jeg planlegger også å sette opp ei lita hylle på kjøkkenet som jeg kan legge noen kokebøker oppå. På forhånd takk for tilbakemelding.
Takk for tipset, men jeg vil nok ikke ha en tråd/wire som henger ned fra taket. Derfor står jeg over "bildeopphengsforslaget."
Hvor høyt? Det avhenger helt av hvor store bilder vi snakker om. Men du må enten ha alle toppkantene på linje, eller alle underkantene på linje, hele rommet rundt. Folk som sitter i sofaen bør ikke slå bakholdet i billedramma. Det du har å gå på er fra issen til sittende personer til taket. De fleste blldene bør ha sentrum noe nedenfor midten av denne avstanden. Har du felles underkant og store malerier kan de største av dem komme svært nær taket. Har du derimot felles toppkant, kan du plassere de største bildene der du ikke har sofa, lenestoler eller denslags.
Selv foretrekker jeg felles toppkant, særlig hvis bildene varierer mye i størrelse og karakter. Er bildene i hovedsak omlag like store og av samme karakter - enten det er portretter eller landskapsbilder - kan en felles underkant gi et roligere inntrykk.
Har du ett bilde på hver vegg betyr det ikke så mye om de henger i samme høyde, men ta gjerne utgangspunkt i hvor høyt du ville plassert dem hvis det hadde stått en sofa på veggen: Underkanten ikke lavere enn issen til en sittende person, og med noe mer luft mellom toppkant og tak enn mellom underkant og isse.
Har du massevis av små og mellomstore bilder kan det være like bra å sette av en større vegg til en "mosaikk" der de plasseres i alle slags høyder over og under hverandre, forskjellig forskjøvet horisontalt. For et par generasjoner siden var det ikke uvanlig å ha et "anegalleri" (u)organisert på den måten. Bildene få du ikke plasseret på denne veggen vil se mest ryddig ut om de er i omtrent samme mellom-størrelse, og plasseres med god luft mellom, med enten topp eller bunn på samme linje.
Hadde forøvrig en erfaring med å leie ut huset et år til en gruppe på fem kvinnelige studenter. De beviste ihvertfall at de kunne handtere en hammer: På stueveggen hadde de slått inn en sekstoms-spiker til å henge opp et bilde fra, så bunnsolid at du ville trodd at det heller var gjort av en gruvearbeider enn av unge, søte studiner...
Fordi jeg synes det blir for utradisjonelt, og jeg ser bare ikke for meg å ha ei skinne i leiligheten min. Det er bare min mening.
Ekspertene sier at bilder skal henge i "øyehøyde" slik at man ser rett på bildet, men jeg synes ofte det blir finere å henge det litt høyere enn det.
Jeg har aldri opplevd at besøkende har gitt uttrykk for at de overhodet har sett listene - men diverse ganger når jeg har nevnt opphenget har reaksjonen vært "Ja det har du ja!" med en klar klang av at "det hadde jeg ikke lagt merke til". Nå skal det bemerkes at jeg lar skinna gå langs hele veggen, ikke bare der det henges opp bilder. Det bidrar til at den blir sett på som en "naturlig" underkant på taklista.
Mine lister skrudde jeg opp for 35 år siden, etter å ha sett det hos mine svigerforeldre, som da hadde brukt det i mange år (han var kunsthåndverker og maler, og byttet stadig til seg arbeider med kunstnerkollegaer, så det var bilder absolutt overalt i huset!) - så jeg vil aldri tenke på det som "utradisjonelt"
Uansett er det selvsagt helt kurant om du synes at det "ikke er helt din stil". (Selv om du godt kunne ha vært på besøk hos meg uten å legge merke til at jeg har slike lister, hvis vi ikke hadde snakket om dem.)
Listene koster det samme som ordinære lister, men wirene/snørene er dritdyre... Men resultatet blir, om det blir brukt rett, veldig bra.
Krever imidlertid at du bytter (eller monterer) taklist. Gjerne ikke en stor jobb om rommet har forholdsvis grei fasong.
Det spørs vel om det er øyehøyde når man sitter i sofaen og konverserer eller øyehøyde under et coctailparty der man spaserer rundt og snakker med den ene og den andre. Hvis vi går ut fra at folk sitter i en sofa blir det svær lavt - altfor lavt for min smak. Antar vi at folk står, går, danser... og plasserer bildene "litt høyere" enn det, blir det ganske tett opp mot taket i de fleste hjem.
Uansett betyr takhøyden i rommet en del. I en fornem Oslo vestkant-leilighet fra starten av 1900-tallet med 3,60m under taket, monterer du bildene en del høyere enn om du bor i en 70-talls-bolig med 2,40 meter under taket. Det har også å gjøre med at førstnevnte leilighet er gjerne stuene så store at du betrakter bildene på større avstand; da kan de gjerne henge noe høyere. (Du ser det ofte i gallerier: Takhøyden er større enn hjemme, rommet er stort så du står på større avstand enn hjemme, og bildene henger høyere enn du vil henge samme bilde hjemme. Dessuten er du som regel stående/gående i et galleri.)
Hvis bildene er store, som klassiske innrammede malerier - ikke fotografier printet ut i A3-format - er det også et spørsmål om hvilken del av motivet som skal være i øyenhøyde. Øynene, hvis det er et portrettmaleri? Horisontlinja, i et landskapsmaleri? Elgen, i et "Elg i solnedgang"-maleri?
For meg er det naturlig å henge mer abstraherte bilder noe høyere enn naturalistiske bilder. Skalaen fra naturalistisk til abstrakt er lang og kronglete, og jeg har diverse bilder tatt med fotoapparat men som likevel har et ganske abstrakt preg. Så her er det mye rom for tolking... Og det er min personlige oppfatning. Andre kan være uenige i dette.