Eg sparer pensjon i skiferoljebrønner i Texas. Kjøper da andel i utvinningsrettigheter til områder, ca. 400 mål pr. prosjekt. Litt risikofylt er det nok, sprer investeringa på mange felt (6 hittil) men heilt ned til $20 fatet er det økonomi i det. Ingen formueskatt eller innteksskatt i Norge, 11% skatt på overskudd etter at investeringa er tilbakebetalt.
1500 i måneden rett inn i fond hos Odin utover de 4% som arbeidsgiver betaler hvert år.
AS Norge har utestående mer enn oljefondets verdi i fremtidige pensjoner, var det ca 4500 milliarder mon tro. Så jeg tviler på at det er noe igjen til meg og mine. Om de skulle rettet det opp så må skattenivået økes 8-9%. Husker ikke helt hvor jeg leste dette.
Signatur
Fagutdannet tavlemontør og jobber som tavlebygger. Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.
Det var en påstand for en ukes tid siden om at offentlige pensjonsforpliktelser via statens pensjonskasse overgår verdien av oljefondet. Dette viste seg naturligvis å være total skivebom fra journalisten.
KLP var raskt ute og viste til noen forhold. (Husker ikke alt, så sjekk gjerne) a) De fleste offentlig ansatte får sine pensjoner via KLP, Oslo kommune etc. b) For SPK-medlemmer er det kun differansen mellom folketrygden og totalsummen som dekkes av SPK.
I sum - forsøket på å vise at "de offentlige" stjeler hele oljeformuen mislyktes. Kjernen i saken er likevel at dagens folketrygd, uførepensjoner etc er for dyre. Kostnadene må ned. Konsekvensen er at våre pensjoner i fremtiden blir mindre fordi vår foreldregenerasjon har tatt ut for mye.
Husk at da folketrygden ble startet i 1967, så ble det besluttet at utbetalingene skulle finansieres av de som var i arbeid, i.e. jeg betaler for min mors pensjon, min sønn for min. Årsaken til at dette syntes logisk den gangen var at gjennomsnittlig levealder var 67 år, dvs det samme som pensjonsalder. Manglende regulering de siste tredve årene har skapt en situasjon der pensjonene er for dyre til å være bærekraftige. Det logiske ville strengt tatt være å be sine pensjonerte foreldre "gi litt av kaken" og be dem betale inn på ditt pensjonsfond...
Jeg/vi sparer til pensjon ved å bygge nytt hus på attraktiv tomt med skattefri utleieleilighet, samt ha kontroll på kostnader og betale ned veldig mye ekstra på boliglånet hver eneste måned. I tillegg kommer pensjon via jobben. Risikoen er hvis boligmarkedet for hus i relativt høy prisklasse forsvinner i en periode der det eventuelt ønskes solgt. Heldigvis vil den bli attraktiv slik at det ikke kan karakteriseres som ukurans i markedet ihvertfall. Solgt får vi altså uansett, men prisen vet ingen nå.
Jeg har generelt lite tro på høy prisstigning i boligmarkedet, det er atskillig større sannsynlighet for fallende priser i det lange løp. Norge vil aldri kunne greie å selge en mer produktiv og inntektsbringende vare enn olje/gass - ingen land greier en slik verdiskapning - og dette er en ikke-fornybar ressurs som gradvis utarmes. Men aktiviteten vil være høy i mange år enda, så noe stort priskrakk på boliger lik det vi har sett i USA, Irland, Spania og delvis Danmark og andre land, tror jeg ikke mye på de nærmeste 10 årene ihvertfall. Og innen den tid er boliggjelden min/vår lav.
Husk at da folketrygden ble startet i 1967, så ble det besluttet at utbetalingene skulle finansieres av de som var i arbeid, i.e. jeg betaler for min mors pensjon, min sønn for min. Årsaken til at dette syntes logisk den gangen var at gjennomsnittlig levealder var 67 år, dvs det samme som pensjonsalder. Manglende regulering de siste tredve årene har skapt en situasjon der pensjonene er for dyre til å være bærekraftige. Det logiske ville strengt tatt være å be sine pensjonerte foreldre "gi litt av kaken" og be dem betale inn på ditt pensjonsfond...
Problemet er vel at nettopp foreldregenrasjonen i dag sitter overrepresentert i maktposisjoner. Mens sosialdemokratene i posisjon maner til edruelighet og moderasjon, er grand old Sigmund Johnsen ikke i stand til å foreslå solidaritet mellom generasjoner. Akkurat den delen av forelesningen sov han nok seg gjennom.
Velferdsøkningen fra 1967 til i dag har i vært dekket gjennom at man har utnyttet arbeidskraft ved at begge kjønn har gått inn i arbeidslivet. Mens det i 67 var forholdsvis mange hjemmeværende, bidrar begge fullt ut. På 2000 tallet ble velferdsveksten finansiert gjennom større kreditt i bolig - hvor vi nå ligger i verdenstoppen i gjeldsbelastning.
Hvordan man så skal se for seg sparing til pensjon... Nja - som nasjon er vi på full fart der hvor vi ikke vil være og lever i en kunstig oljeboble. Måtte den vare til jeg sjekker inn i hybelen six feet under.
Signatur
Ethvert boligkjøp medfører bratt lærekurve om bygningsoppføring.
Det var en påstand for en ukes tid siden om at offentlige pensjonsforpliktelser via statens pensjonskasse overgår verdien av oljefondet. Dette viste seg naturligvis å være total skivebom fra journalisten.
Hva er oljefondet verdt om et par tiår? "Meglerne" til fondet har gjordt store bommerter, og kommer til å gjøre flere.
Jeg betaler ikke ned gjeld før jeg tenker sparing. Lånerenta er lavere enn bankrenta, slik at renteinntektene dekker renteutgiftene og litt av avdragene bare ved å stå på bankkonto. I oppgangstider flytter jeg nesten hele bankinnskuddet over i aksjefond eller high yield obligasjonsfond. I 2012 utgjorde renter og avdrag 11,1% av lånebeløpet. Avkastningen på fondsplasseringene var rundt 16%. Så langt i år er avkastningen rundt 6%, så på 3 uker er renteutgiftene og avdrag for 6mnd dekket av avkastningen. I motsetning til alle råd fra rådgivere selger jeg fondene i nedgangstider, og jeg holder meg utelukkende til fond uten gebyrer for kjøp og salg, og det skal gå maks ett døgn fra jeg bestemmer meg for å selge til salget er gjennomført. Jeg går aldri inn med mer enn 1/3 av investeringsbeløpet i samme fond/sektor. F.eks om jeg har 1/3 i et bransjefond for oljeaksjer, kjøper jeg ikke samtidig et fond som følger hovedindeksen på oslo børs. Oslo børs består jo i stor grad av oljeaksjer. Det forekommer at det går mindre enn en uke fra kjøp til salg av et fond.
Litt risikofylt er det nok, sprer investeringa på mange felt (6 hittil) men heilt ned til $20 fatet er det økonomi i det.
Ingen formueskatt eller innteksskatt i Norge, 11% skatt på overskudd etter at investeringa er tilbakebetalt.
AS Norge har utestående mer enn oljefondets verdi i fremtidige pensjoner, var det ca 4500 milliarder mon tro. Så jeg tviler på at det er noe igjen til meg og mine. Om de skulle rettet det opp så må skattenivået økes 8-9%. Husker ikke helt hvor jeg leste dette.
Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.
KLP var raskt ute og viste til noen forhold. (Husker ikke alt, så sjekk gjerne)
a) De fleste offentlig ansatte får sine pensjoner via KLP, Oslo kommune etc.
b) For SPK-medlemmer er det kun differansen mellom folketrygden og totalsummen som dekkes av SPK.
I sum - forsøket på å vise at "de offentlige" stjeler hele oljeformuen mislyktes. Kjernen i saken er likevel at dagens folketrygd, uførepensjoner etc er for dyre. Kostnadene må ned. Konsekvensen er at våre pensjoner i fremtiden blir mindre fordi vår foreldregenerasjon har tatt ut for mye.
Husk at da folketrygden ble startet i 1967, så ble det besluttet at utbetalingene skulle finansieres av de som var i arbeid, i.e. jeg betaler for min mors pensjon, min sønn for min. Årsaken til at dette syntes logisk den gangen var at gjennomsnittlig levealder var 67 år, dvs det samme som pensjonsalder. Manglende regulering de siste tredve årene har skapt en situasjon der pensjonene er for dyre til å være bærekraftige. Det logiske ville strengt tatt være å be sine pensjonerte foreldre "gi litt av kaken" og be dem betale inn på ditt pensjonsfond...
Jeg/vi sparer til pensjon ved å bygge nytt hus på attraktiv tomt med skattefri utleieleilighet, samt ha kontroll på kostnader og betale ned veldig mye ekstra på boliglånet hver eneste måned. I tillegg kommer pensjon via jobben. Risikoen er hvis boligmarkedet for hus i relativt høy prisklasse forsvinner i en periode der det eventuelt ønskes solgt. Heldigvis vil den bli attraktiv slik at det ikke kan karakteriseres som ukurans i markedet ihvertfall. Solgt får vi altså uansett, men prisen vet ingen nå.
Jeg har generelt lite tro på høy prisstigning i boligmarkedet, det er atskillig større sannsynlighet for fallende priser i det lange løp. Norge vil aldri kunne greie å selge en mer produktiv og inntektsbringende vare enn olje/gass - ingen land greier en slik verdiskapning - og dette er en ikke-fornybar ressurs som gradvis utarmes. Men aktiviteten vil være høy i mange år enda, så noe stort priskrakk på boliger lik det vi har sett i USA, Irland, Spania og delvis Danmark og andre land, tror jeg ikke mye på de nærmeste 10 årene ihvertfall. Og innen den tid er boliggjelden min/vår lav.
Problemet er vel at nettopp foreldregenrasjonen i dag sitter overrepresentert i maktposisjoner. Mens sosialdemokratene i posisjon maner til edruelighet og moderasjon, er grand old Sigmund Johnsen ikke i stand til å foreslå solidaritet mellom generasjoner. Akkurat den delen av forelesningen sov han nok seg gjennom.
Velferdsøkningen fra 1967 til i dag har i vært dekket gjennom at man har utnyttet arbeidskraft ved at begge kjønn har gått inn i arbeidslivet. Mens det i 67 var forholdsvis mange hjemmeværende, bidrar begge fullt ut. På 2000 tallet ble velferdsveksten finansiert gjennom større kreditt i bolig - hvor vi nå ligger i verdenstoppen i gjeldsbelastning.
Hvordan man så skal se for seg sparing til pensjon... Nja - som nasjon er vi på full fart der hvor vi ikke vil være og lever i en kunstig oljeboble. Måtte den vare til jeg sjekker inn i hybelen six feet under.
Denne "smøringen" av økonomien er årsaken til det høye lønnsnivået o; hvorfor det er så vanskelig for norske bedrifter å konkurrere.
I motsetning til alle råd fra rådgivere selger jeg fondene i nedgangstider, og jeg holder meg utelukkende til fond uten gebyrer for kjøp og salg, og det skal gå maks ett døgn fra jeg bestemmer meg for å selge til salget er gjennomført. Jeg går aldri inn med mer enn 1/3 av investeringsbeløpet i samme fond/sektor. F.eks om jeg har 1/3 i et bransjefond for oljeaksjer, kjøper jeg ikke samtidig et fond som følger hovedindeksen på oslo børs. Oslo børs består jo i stor grad av oljeaksjer.
Det forekommer at det går mindre enn en uke fra kjøp til salg av et fond.