burde tipsa et vennepar av meg om denne tråden: de har holdt på å bygge hus med diger egeninnsats siden de fikk barn for halvannet år siden.
eller HAN, den snekkerkyndige, har lagt inn forferdelig mange timer i huset, hun i å amme, bære, og passe tvillingene de fikk. :o
de syns det er helt naturlig å gjøre det slik, siden hun ammer bedre enn ham, og han hamrer like bra som hun ammer... ikke vet DE at det er han som egentlig bør eie mer tilsvarende alle de hammerslaga han har lagt igjen på fritida si, nå har de liksom eiendommen og ungene sammen da...uvitende som de er....
;D ;D ;D ;D ;D men, dette er jo unger som kom til samtidig som huset, 1x egeninnsats minus 2x utgiftspost ... ??? må ta fram kalkulatorn til dem tror jeg
huff ja, har tre på samvittigheten, men kjenner flere som har både fire og fem, og det med samme mannen... :-[
(digresjon slutt)
er i prinsippet ikke noe imot at folk ser igjennom det rosenrøde og fester virkeligheten på papiret. det er både ansvarsfult og voksent å ta høyde for både brudd og død. særlig med unger inn i bildet. deler vel bare ikke samme vinkel i synet på hva virkeligheten består i som trådstarter.
men det er et fritt og mer eller mindre demokratisk land.
Men i din tenkning synes alle som ikke bidrar til overskudd i årsregnskapet å bli en utgiftspost. Dette er meningsløst,
Det er definisjonen av "en utgiftspost".
all den tid at barn er fremtidens kapital - overskuddet til "neste" år - når du er pensjonist, og i noens øyne, en utgiftspost.
For det første -- barn er ikke fremtidens kapital, men de kan bli det. Vesensforskjell. For det andre, når jeg er pensjonist, har jeg faktisk betalt for pensjonen min gjennom min hele yrkeskarriere. Barn har ikke skapt noe som helst av målbar økonomisk verdi før de er kommet ut i arbeidslivet (det at det gleder foreldrene deres å se dem konvertere oksygen til karbondioksid er ikke en målbar økonomisk verdi, selv om det gjerne er veldig viktig for foreldre) og derfor er en ren utgiftspost, enten man liker det eller ej.
Det å føde et barn rettferdiggjør ikke enhver form for skjevfordeling til fordel for den som føder. OP sitter på verdier av en betydelig (ift "gjennomsnittlønnen") størrelse. Derfor er det et potensielt økonomisk selvmord å ikke nedtegne slikt på papiret i forkant av ekteskapet/samboerforholdet. Noe som flere har anbefalt alt.
Hvor ble det egentlig av trådstarter? Startet tråden for 2,5 dag siden, og var logget på midt på dagen i dag uten å gi oss noen velvalgte ord! :)
Han må jo sitte med forferdelig mange argumenter og svar til oss...
Jada, trådstarter var innom og både leste og svarte på tråden, men det har tydligvis skjedd en feil ved posting. Jeg kunne nok svart på denne tråden i det vide og brede, men når jeg ser at folk begynner å blande inn bisetningen om at vi venter vårt første barn i en økonomisk diskusjon så velger jeg å la være. Her poster jeg en tråd om hvordan jeg lettest skal kunne gjøre det rettferdig mellom meg og samboer (det vil jo utelukkende være hun som tjener på dette som tross alt kan flytte inn i nytt hus uten og ha løftet en finger. Til opplysning så fant vi ut at hun var gravid to uker før innflytning, så dette gammeldagse husmorsvadaet kan dere spare dere for).
Det er iallefall godt å se at noen tydligvis er vaksinert mot skilsmisser og samlivsbrudd slik at de slipper å tenke på samlivskontrakter og andre sørgelige ting, så kan de heller bruke tiden sin på å leke moralske voktere på internett.
Nå har jeg hoppet over alle de usaklige postene og heller tatt tak i de som kan være til hjelp. Jeg vil først og fremst takke de som ikke drar inn fødsler og prislappen på surrogatmødre men som fikk med seg at jeg skrev RETTFERDIG opptil flere ganger i førsteposten min. Det har aldri vært snakk om at jeg skal melke det jeg kan ut av en situasjon, derimot at jeg skal kunne takle et evt brudd uten å ha en skadeskutt økonomi. Jada, jeg er bare 23 og er nok ung og dum i manges øyne som "bare" tenker penger når jeg går på et åpent forum å skriver at det kan hende at jeg plutselig kan havne i et samlivsbrudd en gang i fremtiden. Tenk så frekk og freidig jeg er som vil forsikre meg, før det er en forsikring det er, mot at jeg har en dårligere økonomi når jeg skiller meg som 35 åring. Naiv, eller bare realistisk?
Jeg kunne nok svart på denne tråden i det vide og brede, men når jeg ser at folk begynner å blande inn bisetningen om at vi venter vårt første barn i en økonomisk diskusjon så velger jeg å la være. Her poster jeg en tråd om hvordan jeg lettest skal kunne gjøre det rettferdig mellom meg og samboer
Ikke la deg vippe av pinnen fordi noen "troller" i tråden din. Jeg synes faktisk dette er en fornuftig sak å diskutere. Har du ordnet dette med din samboer nå, så er det en ting som er oppgjort og (mest sansynlig) ikke trenger mere oppmerksomhet senere.
Hadde jeg vært kvinne og en mann hadde sagt at siden han jobbet på huset mens jeg bare gikk gravid med hans barn og orndet i huset og laget mat og vasket klær, så ville han ha avtale på at hans innsats var mest verdt i kroner og øre; da hadde jeg gitt han et solid tupp i ræva og latt han sitte der og telle pengene sine.
Jeg tror nok ikke det er dette TS mener. Jeg kan bruke meg selv som eksempel. Vi har et hus som jeg kjøpte ca. en måned før jeg ble sammen med hu jeg i dag er gift med. Det er jeg som står som eier, og det er jeg som betaler lånet, men kona bidrar i den grad hu kan, og har alltid gjort det, så selv om det er jeg som har betalt mest her, anser jeg huset som vårt. Vi har pusset opp en del rom, og vi har da gjort det vi kan begge to. Det er jeg som ser de fleste løsningene, men jaggu er kona med som best hu kan hu også, med både maling, snekring og saging av glava på langs (!!!) når det trengs, og hu har sjans til å være med. I vinter gikk hu med stor mage, og soverommet skulle pusses opp. Hennes jobb ble da å prøve å holde seg noenlunde oppegående, gå tur med bikkja, og servere meg vafler og pepsi etterhvert som moralen og blodsukkeret begynte å nå faretruende lave verdier. Det skulle da bare mangle at ikke jeg setter meg på ræva og streiker bare fordi hu ikke har mulighet til å delta i samme grad. I sommer har det i stor grad vært hun som har tatt seg av jentungen mens jeg har spadd i kjelleren, men det har også vært tilfeller der jeg løper mellom vesla og klesvaska mens kona stabler ved.
Slikt bør være en selvfølge, både at begge bidrar i den grad man kan, og at man skjønner når den andre tilsynelatende ikke har mulighet til å bidra like mye.
Verdiøkningen av at soverommet ble pusset opp ser jeg det som en selvfølge at deles på begge i den grad det er mulig å dele sånt.
En helt annen ting er om jeg hadde kjøpt huset, deretter brukt all fritid og en masse sparepenger over flere år på å pusse det opp før kona kom inn i bildet. La oss si huset kostet 1 mill, oppussingen kostet 0,5 mill, og jeg brukte all fritid 2 år. Ny verdi 2 mill. Vi blir sammen, gift. Kona tar eget lån på 750k og betaler halve mitt, så vi sitter med 750k lån hver. Umiddelbart etter blir vi skilt, huset selges for 2 mill. Skal da kona få 1 mill? Vi ser bort fra verdistigning i mellomtiden.
Hvis kona får 1 mill av salgssummen, så har jeg gitt henne halvparten av den egeninnsatsen jeg la inn før vi i det heletatt ble sammen. Jeg tror dette kan sammenliknes med hva trådstarter prøver å sikre seg mot.
Folk må gjerne mene det er smålig osv osv. Jeg syns det høres fornuftig ut. Husk at uansett hvor lyserødt alt er i dag, så vet man aldri hva som skjer litt inn i fremtiden. Annethvert ekteskap ender i skilsmisse, men de færreste planlegger å skille seg før de blir gift.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
eller HAN, den snekkerkyndige, har lagt inn forferdelig mange timer i huset, hun i å amme, bære, og passe tvillingene de fikk. :o
de syns det er helt naturlig å gjøre det slik, siden hun ammer bedre enn ham, og han hamrer like bra som hun ammer...
ikke vet DE at det er han som egentlig bør eie mer tilsvarende alle de hammerslaga han har lagt igjen på fritida si,
nå har de liksom eiendommen og ungene sammen da...uvitende som de er....
;D ;D ;D ;D ;D
men, dette er jo unger som kom til samtidig som huset, 1x egeninnsats minus 2x utgiftspost ... ???
må ta fram kalkulatorn til dem tror jeg
Dette er vel det viktige stikkordet : "Underveis i prosessen".
Kanskje det er fornuftig å sette en verdi på det som skjedde før "noen okm inn underveis i prosessen"?
Uansett, skriv for all del en avtale - det vil DERE ikke angre på i ettertid.
(digresjon slutt)
er i prinsippet ikke noe imot at folk ser igjennom det rosenrøde og fester virkeligheten på papiret. det er både ansvarsfult og voksent å ta høyde for både brudd og død. særlig med unger inn i bildet. deler vel bare ikke samme vinkel i synet på hva virkeligheten består i som trådstarter.
men det er et fritt og mer eller mindre demokratisk land.
Det er definisjonen av "en utgiftspost".
For det første -- barn er ikke fremtidens kapital, men de kan bli det. Vesensforskjell. For det andre, når jeg er pensjonist, har jeg faktisk betalt for pensjonen min gjennom min hele yrkeskarriere. Barn har ikke skapt noe som helst av målbar økonomisk verdi før de er kommet ut i arbeidslivet (det at det gleder foreldrene deres å se dem konvertere oksygen til karbondioksid er ikke en målbar økonomisk verdi, selv om det gjerne er veldig viktig for foreldre) og derfor er en ren utgiftspost, enten man liker det eller ej.
Det å føde et barn rettferdiggjør ikke enhver form for skjevfordeling til fordel for den som føder. OP sitter på verdier av en betydelig (ift "gjennomsnittlønnen") størrelse. Derfor er det et potensielt økonomisk selvmord å ikke nedtegne slikt på papiret i forkant av ekteskapet/samboerforholdet. Noe som flere har anbefalt alt.
Han må jo sitte med forferdelig mange argumenter og svar til oss...
Jada, trådstarter var innom og både leste og svarte på tråden, men det har tydligvis skjedd en feil ved posting. Jeg kunne nok svart på denne tråden i det vide og brede, men når jeg ser at folk begynner å blande inn bisetningen om at vi venter vårt første barn i en økonomisk diskusjon så velger jeg å la være. Her poster jeg en tråd om hvordan jeg lettest skal kunne gjøre det rettferdig mellom meg og samboer (det vil jo utelukkende være hun som tjener på dette som tross alt kan flytte inn i nytt hus uten og ha løftet en finger. Til opplysning så fant vi ut at hun var gravid to uker før innflytning, så dette gammeldagse husmorsvadaet kan dere spare dere for).
Det er iallefall godt å se at noen tydligvis er vaksinert mot skilsmisser og samlivsbrudd slik at de slipper å tenke på samlivskontrakter og andre sørgelige ting, så kan de heller bruke tiden sin på å leke moralske voktere på internett.
Jada, jeg er bare 23 og er nok ung og dum i manges øyne som "bare" tenker penger når jeg går på et åpent forum å skriver at det kan hende at jeg plutselig kan havne i et samlivsbrudd en gang i fremtiden. Tenk så frekk og freidig jeg er som vil forsikre meg, før det er en forsikring det er, mot at jeg har en dårligere økonomi når jeg skiller meg som 35 åring.
Naiv, eller bare realistisk?
Jeg tror nok ikke det er dette TS mener. Jeg kan bruke meg selv som eksempel. Vi har et hus som jeg kjøpte ca. en måned før jeg ble sammen med hu jeg i dag er gift med. Det er jeg som står som eier, og det er jeg som betaler lånet, men kona bidrar i den grad hu kan, og har alltid gjort det, så selv om det er jeg som har betalt mest her, anser jeg huset som vårt. Vi har pusset opp en del rom, og vi har da gjort det vi kan begge to. Det er jeg som ser de fleste løsningene, men jaggu er kona med som best hu kan hu også, med både maling, snekring og saging av glava på langs (!!!) når det trengs, og hu har sjans til å være med. I vinter gikk hu med stor mage, og soverommet skulle pusses opp. Hennes jobb ble da å prøve å holde seg noenlunde oppegående, gå tur med bikkja, og servere meg vafler og pepsi etterhvert som moralen og blodsukkeret begynte å nå faretruende lave verdier.
Det skulle da bare mangle at ikke jeg setter meg på ræva og streiker bare fordi hu ikke har mulighet til å delta i samme grad.
I sommer har det i stor grad vært hun som har tatt seg av jentungen mens jeg har spadd i kjelleren, men det har også vært tilfeller der jeg løper mellom vesla og klesvaska mens kona stabler ved.
Slikt bør være en selvfølge, både at begge bidrar i den grad man kan, og at man skjønner når den andre tilsynelatende ikke har mulighet til å bidra like mye.
Verdiøkningen av at soverommet ble pusset opp ser jeg det som en selvfølge at deles på begge i den grad det er mulig å dele sånt.
En helt annen ting er om jeg hadde kjøpt huset, deretter brukt all fritid og en masse sparepenger over flere år på å pusse det opp før kona kom inn i bildet. La oss si huset kostet 1 mill, oppussingen kostet 0,5 mill, og jeg brukte all fritid 2 år. Ny verdi 2 mill. Vi blir sammen, gift. Kona tar eget lån på 750k og betaler halve mitt, så vi sitter med 750k lån hver. Umiddelbart etter blir vi skilt, huset selges for 2 mill. Skal da kona få 1 mill? Vi ser bort fra verdistigning i mellomtiden.
Hvis kona får 1 mill av salgssummen, så har jeg gitt henne halvparten av den egeninnsatsen jeg la inn før vi i det heletatt ble sammen. Jeg tror dette kan sammenliknes med hva trådstarter prøver å sikre seg mot.
Folk må gjerne mene det er smålig osv osv. Jeg syns det høres fornuftig ut. Husk at uansett hvor lyserødt alt er i dag, så vet man aldri hva som skjer litt inn i fremtiden. Annethvert ekteskap ender i skilsmisse, men de færreste planlegger å skille seg før de blir gift.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.