...men seriøst det er EIGENINNSATSEN til trådstartar der er snakk om her? Altså hans jobb som gjorde at huset blei rimelegare å bygge? Det er altså ikkje huset det er snakk om, men eigeninnsatsen?
Oi, seier nå eg. Eg syns det er.....for å seie det rett ut, skikkelig teit.
Eg veit at min mann ØNSKER at alt skal delast likt ved eit brudd, sjølv om han har bidratt mest økonomisk til sjuande og sist (eg brødfødde han i nokre år først). Vi har to barn, og dei skal ha det bra enten dei er hos meg eller han. Og forøvrig har eg har bore dei fram, har født dei (og eg kan love at den torturen kan ikkje settast pengeverdi på), eg tok nattevåk slik at han som gjekk på jobb fekk sove, eg har også gjort meir husarbeid, fordi han har jobba mykje overtid, etc etc. Han har også hatt langt større grad høve til å gjere karriere enn meg. Korleis kan ein sette pengeverdi på dette da? Eigeninnsats på hus KAN faktisk stemplast med ein pengeverdi, fordi det inngår i søknad om lån til ein bank. Eg syns likevel ikkje det er riktig å ta det med i det store bildet. Å drive Familie AS er eit arbeidsfellesskap der enkelte ting har ein konkret pengeverdi, men andre ikkje. Det er umulig å føre rekneskap på dette. Det er klart at store konkrete verdiar som ein tar med seg inn i eit parnerskap kan vere lurt å ha avtale på, men altså ikkje eigeninnsatsen.
Syns eg da. ::)
Jeg er helt enig i det du skriver, når man har felles barn og har vært sammen en del år så flyter alt normalt sett sammen, man har stort sett bidrat likt enten det er penger eller husvask osv.
Men jeg mener fortsatt TS bør sikre verdien av egeninnsatsen.Dette er jo ting som stort sett er gjort før de ble sammen(så vidt jeg har skjønt) Det vill jo (litt avhengig av hvordan de løser det)først bli aktuelt ved ett brudd, og da vil det være surt å først ha gjort jobben også måtte betale for verdien av jobben etterpå om han skal beholde huset.(dette kan jo teoretisk skje dagen etter avtalen er skrevet...)
Anbefaler deg å kjøpe det siste "Dine penger" (nr. 8/2010). Der er et eget bilag som omhandler dette med samboere og lån/eierskap i bolig. Det å kjøpe seg inn i partners bolig. Testamente osv. Det ligger også en samboerkontrakt inni bladet. Du vil finne mye relevant for deg og din families situasjon.
Lykke til
Signatur
Alenemor til tre gutter. Flyttet 28.8 inn i "selvbygget" enebolig med utleieleilighet
zotbar - eg og du er skrudd saman på to HEILT forskjellige måtar ;D
Men eg kan jo glede meg over at eg har bidratt med 200 000,- i form av to små snylterar. Dei har så langt berre vore rein utgiftspost for oss også :-\
Vi har bidratt med 600.000,- i form av seks døtre ;D men om de har kostet penger har vi fått igjen for hver eneste krone i mangfold.
Det som går igjen i denne tråden er masse mannssjåvinistiske gammelmannsholdninger så jeg vrir meg i innvollene. Kvinnen gis ansvar for reproduksjonen, barnefødsler, mens mannen tar seg av produksjonen. Disse to er helt avhengige av hverandre og den ene fungerer svært dårlig uten den andre. Men likevel klarer menn gjennom samfunnets patriarki å verdsette produksjonsarbeidet til en mye høyere verdi enn reproduksjonsarbeidet. Se på middelhavslandene hvor det har gått så langt at kvinnene nesten ikke får barn, Hellas, Sør-Italia, Spania og Portugal. Disse landene har en fødselsrate på rundt 1 og vil om 40-50år bukke under som samfunn på grunn av dette.( ipraksis kan en anta de vil være muslimske om 50 år grunnet innvandring fra muslimske land)
Hadde jeg vært kvinne og en mann hadde sagt at siden han jobbet på huset mens jeg bare gikk gravid med hans barn og orndet i huset og laget mat og vasket klær, så ville han ha avtale på at hans innsats var mest verdt i kroner og øre; da hadde jeg gitt han et solid tupp i ræva og latt han sitte der og telle pengene sine.
Kall meg moralist, feminist eller hva dere vil, men dette standpunktet endrer jeg aldri på.
Skriv gjerne en samboeravtale, for all del en livsforsikring mot hverandre og sikre dere økonomisk om noe skjer. Men tenk alltid at dere er et par som deler alt på godt og vondt. Et samliv er ikke stedet for å dyrke økonomiske egeninteresser.
Signatur
Mottar ikke penger fra noen i det private næringsliv. Er ikke forhandler for noen ting. Jobber som forsker er bla ingeniør.
Behovet for tyske og japanske surrogatmødre...fordi de er billigere...blir nok ikke mindre med de holdningene som beskrives av enkelte her. Det er jo blitt ganske vanlig at to menn går sammen om dette nå for tiden. Kan det være et tips til noen... :o
Da er jo også kvinnen (den norske ) sikret mot at mannen stikker av med sekretæren fordi hun har OFRET kroppsfasonget i svangerskapet ;D
Samliv er ikke plassen å dyrke økonomiske egeninterresser. Men ved ett samlivsbrudd så er det nok egeninterresser som står sterkt.
Slik jeg ser det så er det man kommer inn før ett forhold noe man skal ha ut igjen. Det som kommer sammen under forholdet er 50/50. Etter ett samlivsbrudd sitter som regel damen igjen med barna, er ikke det urettferdig da? Det er ikke lenger 50/50 da?
Når jeg giftet meg andre gang så skrev vi avtale. Vi byggde hus og kjøpe oss inn med de verdiene vi hadde. Etter sammenflyttingen er det 50/50 fordeling. Da er det greit hvis det skulle skjære seg. Erfaringen etter første gang jeg giftet meg gjorde at jeg nå skrev avtaler før enn å ta oppvasken etterpå....den var SKITTEN.
Om man har barn så er det situasjon som involverer begge foreldrene, ett ansvar som aldri forsvinner. Som er en gedigen økonomisk utgiftspost uansett hvis man ser slik på det. Så det er etter min mening utenfor diskusjonen med økonomifordeling inn i ett forhold.
Tro meg, jeg har lest hva du skriver. Utgangspunktet her var verdien av et svangerskap og en barnefødsel. Et menneske som sier at barn er en utgiftspost og kan kjøpes for 100.000 kroner er en kyniker. Er du ikke enig?
Og for å sitere en irsk forfatter: En kyniker er en som vet prisen på alt, men ikke verdien av noe.
NB: Du må gjerne føre opp barn som en utgiftspost, på samme måte som tiden du bruker på dette forumet.
...men seriøst det er EIGENINNSATSEN til trådstartar der er snakk om her? Altså hans jobb som gjorde at huset blei rimelegare å bygge? Det er altså ikkje huset det er snakk om, men eigeninnsatsen?
Oi, seier nå eg. Eg syns det er.....for å seie det rett ut, skikkelig teit.
Han ønsker å ta denne arbeidsinnsatsen inn som sitt "særeie", på samme måte som kapital eller gjenstander. Det er forsåvidt greit, særlig hvis dette var gjort før de ble "sammen".
Det er forhold rundt dette som TS ikke har opplyst om, og som han sikkert ikke kan opplyse objektivt om. Så om det blir rettferdig etter min rettferdighetssans er noe jeg aldri får vite. Det viktigeste er at de får en ordning som passer for dem begge. Hva som passer for andre, og hvordan de styrer i sin familie behøver ikke å passe for dem, vi er heldigvis forskjellige alle sammen.
Tro meg, jeg har lest hva du skriver. Utgangspunktet her var verdien av et svangerskap og en barnefødsel.
Feil. Utgangspunktet her er verdien av egeninnsats og verdier man tar med seg inn i et samboerforhold.
Et menneske som sier at barn er en utgiftspost og kan kjøpes for 100.000 kroner er en kyniker. Er du ikke enig?
Det er uvesentlg om det er kynisk -- det er en riktig betraktning. Barn er er utgiftspost. Legg merke til at jeg ikke bestrider at foreldre mener de får noe igjen for det. Jeg poengterer utelukkende at 1) barn er en ren utgift i veldig mange år 2) surrogatmødre kan kjøpes for 100'000NOK (det er dog søtt at du prøver å vri det til barnekjøp).
NB: Du må gjerne føre opp barn som en utgiftspost, på samme måte som tiden du bruker på dette forumet.
Tiden brukt på dette forumet har hittil vært en ren gevinst.
.. for det jeg sa var min kommentar til deg og din kommentar på side 2 i denne tråden.
Der kom du med verdien for et svangerskap og en barnefødsel: "*Ubetydelig* lite, omregnet litt penger. Hva svangerskapet konkret er verdt kan man finne ut ved å søke etter surrogatmødre."
Egeninnsatsen til FV har jeg kommentert et annet sted.
Barn er en utgiftspost.
Jeg hører du sier dette. Men i din tenkning synes alle som ikke bidrar til overskudd i årsregnskapet å bli en utgiftspost. Dette er meningsløst, all den tid at barn er fremtidens kapital - overskuddet til "neste" år - når du er pensjonist, og i noens øyne, en utgiftspost.
Tiden brukt på dette forumet har hittil vært en ren gevinst.
Jeg er helt enig i det du skriver, når man har felles barn og har vært sammen en del år så flyter alt normalt sett sammen, man har stort sett bidrat likt enten det er penger eller husvask osv.
Men jeg mener fortsatt TS bør sikre verdien av egeninnsatsen.Dette er jo ting som stort sett er gjort før de ble sammen(så vidt jeg har skjønt)
Det vill jo (litt avhengig av hvordan de løser det)først bli aktuelt ved ett brudd, og da vil det være surt å først ha gjort jobben også måtte betale for verdien av jobben etterpå om han skal beholde huset.(dette kan jo teoretisk skje dagen etter avtalen er skrevet...)
Lykke til
Vi har bidratt med 600.000,- i form av seks døtre ;D men om de har kostet penger har vi fått igjen for hver eneste krone i mangfold.
Det som går igjen i denne tråden er masse mannssjåvinistiske gammelmannsholdninger så jeg vrir meg i innvollene.
Kvinnen gis ansvar for reproduksjonen, barnefødsler, mens mannen tar seg av produksjonen. Disse to er helt avhengige av hverandre og den ene fungerer svært dårlig uten den andre.
Men likevel klarer menn gjennom samfunnets patriarki å verdsette produksjonsarbeidet til en mye høyere verdi enn reproduksjonsarbeidet.
Se på middelhavslandene hvor det har gått så langt at kvinnene nesten ikke får barn, Hellas, Sør-Italia, Spania og Portugal. Disse landene har en fødselsrate på rundt 1 og vil om 40-50år bukke under som samfunn på grunn av dette.( ipraksis kan en anta de vil være muslimske om 50 år grunnet innvandring fra muslimske land)
Hadde jeg vært kvinne og en mann hadde sagt at siden han jobbet på huset mens jeg bare gikk gravid med hans barn og orndet i huset og laget mat og vasket klær, så ville han ha avtale på at hans innsats var mest verdt i kroner og øre; da hadde jeg gitt han et solid tupp i ræva og latt han sitte der og telle pengene sine.
Kall meg moralist, feminist eller hva dere vil, men dette standpunktet endrer jeg aldri på.
Skriv gjerne en samboeravtale, for all del en livsforsikring mot hverandre og sikre dere økonomisk om noe skjer. Men tenk alltid at dere er et par som deler alt på godt og vondt. Et samliv er ikke stedet for å dyrke økonomiske egeninteresser.
Kan det være et tips til noen... :o
Da er jo også kvinnen (den norske ) sikret mot at mannen stikker av med sekretæren fordi hun har OFRET kroppsfasonget i svangerskapet ;D
Men ved ett samlivsbrudd så er det nok egeninterresser som står sterkt.
Slik jeg ser det så er det man kommer inn før ett forhold noe man skal ha ut igjen.
Det som kommer sammen under forholdet er 50/50.
Etter ett samlivsbrudd sitter som regel damen igjen med barna, er ikke det urettferdig da? Det er ikke lenger 50/50 da?
Når jeg giftet meg andre gang så skrev vi avtale. Vi byggde hus og kjøpe oss inn med de verdiene vi hadde. Etter sammenflyttingen er det 50/50 fordeling. Da er det greit hvis det skulle skjære seg.
Erfaringen etter første gang jeg giftet meg gjorde at jeg nå skrev avtaler før enn å ta oppvasken etterpå....den var SKITTEN.
Om man har barn så er det situasjon som involverer begge foreldrene, ett ansvar som aldri forsvinner. Som er en gedigen økonomisk utgiftspost uansett hvis man ser slik på det. Så det er etter min mening utenfor diskusjonen med økonomifordeling inn i ett forhold.
Tro meg, jeg har lest hva du skriver. Utgangspunktet her var verdien av et svangerskap og en barnefødsel. Et menneske som sier at barn er en utgiftspost og kan kjøpes for 100.000 kroner er en kyniker. Er du ikke enig?
Og for å sitere en irsk forfatter: En kyniker er en som vet prisen på alt, men ikke verdien av noe.
NB: Du må gjerne føre opp barn som en utgiftspost, på samme måte som tiden du bruker på dette forumet.
Det er forhold rundt dette som TS ikke har opplyst om, og som han sikkert ikke kan opplyse objektivt om. Så om det blir rettferdig etter min rettferdighetssans er noe jeg aldri får vite. Det viktigeste er at de får en ordning som passer for dem begge. Hva som passer for andre, og hvordan de styrer i sin familie behøver ikke å passe for dem, vi er heldigvis forskjellige alle sammen.
Feil. Utgangspunktet her er verdien av egeninnsats og verdier man tar med seg inn i et samboerforhold.
Det er uvesentlg om det er kynisk -- det er en riktig betraktning. Barn er er utgiftspost. Legg merke til at jeg ikke bestrider at foreldre mener de får noe igjen for det. Jeg poengterer utelukkende at 1) barn er en ren utgift i veldig mange år 2) surrogatmødre kan kjøpes for 100'000NOK (det er dog søtt at du prøver å vri det til barnekjøp).
Tiden brukt på dette forumet har hittil vært en ren gevinst.
edit: ergerlig trykkfeil.
.. for det jeg sa var min kommentar til deg og din kommentar på side 2 i denne tråden.
Der kom du med verdien for et svangerskap og en barnefødsel: "*Ubetydelig* lite, omregnet litt penger. Hva svangerskapet konkret er verdt kan man finne ut ved å søke etter surrogatmødre."
Egeninnsatsen til FV har jeg kommentert et annet sted.
Jeg hører du sier dette. Men i din tenkning synes alle som ikke bidrar til overskudd i årsregnskapet å bli en utgiftspost. Dette er meningsløst, all den tid at barn er fremtidens kapital - overskuddet til "neste" år - når du er pensjonist, og i noens øyne, en utgiftspost.
;D