Etter mer enn 40 år med delt vei med nabo er jeg helt sikker i min anbefaling, ha minst mulig (les ingenting) felles med nabo(er). Du skal nærmest ha Lottovinnerflaks for å få et forhold som ikke skaper konflikter. Ikke minst med en nabo som allerede prøver å utnytte deg. Ikke gi lillefingerneglen engang, dumsnillhet rammer kun deg. Selv med en nabo som er perfekt, vil eiendommen en gang kunne bli solgt til naboen fra helv.... Du vil ha ditt, naboen datt, avtale om ingen parkering i nedkjørsel, naboen eller hens gjester parkerer i nedkjørsel, vær du trygg.
Enig med det som sies av snektriker. Ville egentlig bare søkt, deretter sagt at vi får ta diskusjonen om en mulig garasje en gang i fremtiden, uten at du lover noe. Si at å lage en avtale uten at man vet rammene ikke går. Slik det ser ut for meg ser det ut til at det blir vrient med snu på egen eiendom for din nabo, som er et krav for å bygge garasje/innkjørsel. Videre kan veirett gi en masse annet over tid. Hevd etc. Hvorfor gi dette til noen som allerede har fått en masse penger for tomten de solgte. Vel vitende om at det kom både et hus og en vei der.
Jeg skjønner bekymringene og at det helt klart finnes negative sider.
Det er likevel sånn at tomten ble skilt ut i 1989 av tidligere eiere, og parkeringsplanen den gang var at vi skulle parkere på toppen og lage trapp/gangvei ned skråningen til huset. Vi har tegnet garasjen som en del av huset, og for å etablere god adkomst er vi ganske avhengige av å kunne fylle inn til disse naboene. Ved å fylle opp i hele den østlige tomtegrensen skaper vi samtidig en mye bedre gårdsplass ved garasje og inngang, samt uteområde utenfor kjøkkenet. I tillegg så blir hele innkjørselen mot vår fremtidige gårdsplass mye lettere å manøvrere i hvis vi bytter litt tomt og får kjøre over hjørnet av naboens tomt.
Man kan argumentere med at det er smålig av naboene å ikke bare la oss fylle opp osv, men det er nå engang slik reglene er at vi ikke kan fylle som vi vil. Det å la naboene bruke deler av vår adkomst er altså en av flere avtaler der de andre er veldig positive for oss.
Siden naboene trakk seg og begynte å kreve mere, så kan man spørre seg hvor de vil stoppe? -De kan jo tenke at "la oss se hvor viktig den løsningen er for nabo" er og hva de kan få ut av dette. Eks å bruke/kommunisere via advokat er ofte ikke et bra tegn.
Anyways, siden trådstarter ønske minnelige løsninger; kan det være en mulighet å skille ut dette "felles" området mellom tomtene til en egen tomt dere eier en ideell halvdel av hver?
TS trenger sikkert areal til BYA, ingen god ide å gi fra seg areal, Men siden TS kan gjøre jobben skikkelig så står han mye sterkere enn dere som har en heftelse som sier at nabo har veirett på din tomt og ikke noe mer beskrivelse. Det var det vi hadde på hytta og det ble bare kaos av dette, med klare kart og beskriver bør ikke risiko være så stor.
Poenget mitt var at begge parter gir areal til det felles. -Siden det ellers blir heftelser med veirett, etc så blir det ikke mulig å bruke området til så mye annet enn kjøring og parkering og da kan det like godt være definert til det. Aka ingen heftelser på tomt.
Spørsmålet er nok for trådstarter om nabo kommer til å godta begrensninger i veiretten uten å få noe igjen for denne begrensningen. Og siden det krangles alleredet nå, så kan man nok anta at nabo kommer til å både bruke sin rett og utfordre ev uklarheter i veiretten.
Ser noen skriver om bekymringer for parkering her. Veirett gir kun veirett, ikke parkeringsrett. Greit å være klar over. Men kan være lurt å ta med som en begrensning likevel, i tilfelle loven skulle bli endret (eller bli tolket annerledes i fremtiden).
Du har antagelig aldri hatt vanskelige naboer Vanskelige naboer bryr seg sjelden om hva andre mener, de tar seg bare til rette. Hvem eller hvordan skal man håndheve at det står en bil parkert på et såkalt fellesareale? Joda, man kan alltids gå til krig og stenge bilene inne, men det blir mye krangling og irritasjon av det.
Min situasjon var/er at vi har en temmelig bratt bakke opp til huset, delt med naboen, til tider vanskelig å forsere om vinteren, men vi lærte oss teknikken etterhvert. Bakken er nesten 90 grader på lokalveien, nesten, så best tilgjengelig fra en retning hvor vi måtte ta så stor fart vi kunne uten å skli ut. Vi klarte det 9 av 10 ganger, naboen kun 1 av 10. De begynte derfor å parkere nederst i bakken hvor svingen gjorde at det var akkurat plass til at en bil kunne passere, men ikke med fart og ikke uten at vi, om vi dermed ikke kom helt opp, til tider skled ukontrollerbart ned igjen, akkurat der de parkerte.
Gang på gang måtte vi gå opp til naboen for å be de flytte bilen, men neste gang det var vanskelige forhold gjentok det samme seg. Dette ga seg ikke før jeg en dag skrev en slags pakt, der jeg ba naboen signere. Der sto det at hvis vi skadet vår eller naboens bil i mislykket forsøk på å komme opp eller ned grunnet deres parkering, skulle naboen påta seg alt ansvar og utbedre skaden uten omkostninger for oss. Etter den dag var problemet løst....i bakken. Vi har også felles utvidet plass oppe ved garasjer, plassert 90 grader på oppkjørsel, formet som en T, hvor armene i T'en er hver sin garasje og hvor plassen knapt er større enn at vi kan manøvrere oss inn i hver vår garasje. Vi har anlagt større p.areale nærmere huset, naboen har knapt noe. Når de har gjester, parkeres det uten unntak på felles areale slik at vi knapt klarer å åle oss opp til huset, garasjen er gjerne blokkert.
Sånn gå no dagan.....når du har naboene fra h........
Det er likevel sånn at tomten ble skilt ut i 1989 av tidligere eiere, og parkeringsplanen den gang var at vi skulle parkere på toppen og lage trapp/gangvei ned skråningen til huset. Vi har tegnet garasjen som en del av huset, og for å etablere god adkomst er vi ganske avhengige av å kunne fylle inn til disse naboene. Ved å fylle opp i hele den østlige tomtegrensen skaper vi samtidig en mye bedre gårdsplass ved garasje og inngang, samt uteområde utenfor kjøkkenet. I tillegg så blir hele innkjørselen mot vår fremtidige gårdsplass mye lettere å manøvrere i hvis vi bytter litt tomt og får kjøre over hjørnet av naboens tomt.
Man kan argumentere med at det er smålig av naboene å ikke bare la oss fylle opp osv, men det er nå engang slik reglene er at vi ikke kan fylle som vi vil. Det å la naboene bruke deler av vår adkomst er altså en av flere avtaler der de andre er veldig positive for oss.
-De kan jo tenke at "la oss se hvor viktig den løsningen er for nabo" er og hva de kan få ut av dette.
Eks å bruke/kommunisere via advokat er ofte ikke et bra tegn.
Anyways, siden trådstarter ønske minnelige løsninger;
kan det være en mulighet å skille ut dette "felles" området mellom tomtene til en egen tomt dere eier en ideell halvdel av hver?
-Siden det ellers blir heftelser med veirett, etc så blir det ikke mulig å bruke området til så mye annet enn kjøring og parkering og da kan det like godt være definert til det. Aka ingen heftelser på tomt.
Spørsmålet er nok for trådstarter om nabo kommer til å godta begrensninger i veiretten uten å få noe igjen for denne begrensningen. Og siden det krangles alleredet nå, så kan man nok anta at nabo kommer til å både bruke sin rett og utfordre ev uklarheter i veiretten.
https://www.advokatenhjelperdeg.no/spor-advokaten/krangel-med-nabo-om-veirett/
Min situasjon var/er at vi har en temmelig bratt bakke opp til huset, delt med naboen, til tider vanskelig å forsere om vinteren, men vi lærte oss teknikken etterhvert. Bakken er nesten 90 grader på lokalveien, nesten, så best tilgjengelig fra en retning hvor vi måtte ta så stor fart vi kunne uten å skli ut. Vi klarte det 9 av 10 ganger, naboen kun 1 av 10. De begynte derfor å parkere nederst i bakken hvor svingen gjorde at det var akkurat plass til at en bil kunne passere, men ikke med fart og ikke uten at vi, om vi dermed ikke kom helt opp, til tider skled ukontrollerbart ned igjen, akkurat der de parkerte.
Gang på gang måtte vi gå opp til naboen for å be de flytte bilen, men neste gang det var vanskelige forhold gjentok det samme seg. Dette ga seg ikke før jeg en dag skrev en slags pakt, der jeg ba naboen signere. Der sto det at hvis vi skadet vår eller naboens bil i mislykket forsøk på å komme opp eller ned grunnet deres parkering, skulle naboen påta seg alt ansvar og utbedre skaden uten omkostninger for oss. Etter den dag var problemet løst....i bakken. Vi har også felles utvidet plass oppe ved garasjer, plassert 90 grader på oppkjørsel, formet som en T, hvor armene i T'en er hver sin garasje og hvor plassen knapt er større enn at vi kan manøvrere oss inn i hver vår garasje. Vi har anlagt større p.areale nærmere huset, naboen har knapt noe. Når de har gjester, parkeres det uten unntak på felles areale slik at vi knapt klarer å åle oss opp til huset, garasjen er gjerne blokkert.
Sånn gå no dagan.....når du har naboene fra h........