Trondheim praktiserer regler slik at alle juridiske eiere betaler full avgift selv om det er en og samme fysiske tilknytning. Endringen skjedde før 1990 en gang. Bodde i seksjonert 4 mannsbolig da som da fikk mere enn 4 doblet alle avgifter knyttet til vann. Umulig også å montere vannmåler til hver seksjon siden røropplegg i huset var felles. (En stigeledning til alle WC f.eks.) Det virker jo også som om TS har en tidsbegrenset utløpstilatelse på eksisterende anlegg. Hvis dette er slik så forteller det jo at det en har ikke har vært tenkt som noen permanent løsning. Det ligger trolig heftelser på tomt som forteller at en er pliktig til å koble seg på. I Oslo når mine foreldre bygget var enkelte naboer så sjokkert over at de måtte lage så lang avløpsledning til nabogate. Min far fortalte de at de kunne være glad for det fordi hadde han krevd tilknytning i nærmeste gate var det heftelser på alle eiendommer om at de måtte være med på å bekoste ledning selv om de i praksis ikke ville brukt den.
I Arendal kommune er det sendt ut krav om tilknytning, mer eller mindre uavhengig av hvor omfattende det blir for den enkelte huseier. Agderposten (bak betalingsmur dessverre) har omtalt familier som må ut med 800 000 kr for tilknytning til offentlig kloakk. Og dette er i områder med allerede labert boligmarked, så det er ikke mulig å få solgt huset sitt heller så lenge kravet ligger der. Nå har politikerne instruert rådmannen om å sette saken i bero inntil det foreligger politisk behandling, men at dette blir dyrt for mange er hevet over enhver tvil.
I Arendal kommune er det sendt ut krav om tilknytning, mer eller mindre uavhengig av hvor omfattende det blir for den enkelte huseier. Agderposten (bak betalingsmur dessverre) har omtalt familier som må ut med 800 000 kr for tilknytning til offentlig kloakk. Og dette er i områder med allerede labert boligmarked, så det er ikke mulig å få solgt huset sitt heller så lenge kravet ligger der. Nå har politikerne instruert rådmannen om å sette saken i bero inntil det foreligger politisk behandling, men at dette blir dyrt for mange er hevet over enhver tvil.
800 000 kr er nok en tabloid overskrift. Det står i plan- og bygningsloven §27-2 "Når offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen, knyttes til avløpsledningen. Vil dette etter kommunenes skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning." Det er ingen fastsatt grense på hva som er uforholdsmessig høy kostnad, men det hersker ingen tvil om at 800 000 kr uforholdsmessig høy. Jeg vet at noen kommuner opererer med 1,5 G og andre med 2 G. Trådstarter bor 1 km unna, det høres i mine ører langt ut, og at hvis du må bære kostnadene alene at det blir en uforholdsmessig høy kostnad. Er det flere boenheter i området som kan gå sammen blir regnestykket annerledes.
Nå er saken stilt i bero inn inntil videre i påvente av politisk behandling. Men opprinnelig var faktisk kravet absolutt fra kommunen sin side, og kommunen henviste til at ulike satser for fritak og støtte bare var veiledende, at kommunen hadde en absolutt plikt til å stanse forurensing og ikke hadde økonomiske midler til tilskudd. Et utdrag av sakene er:
Dette har vært en lang føljetong i hele høsten 2019, og er absolutt ikke oppblåst tabloidjournalistikk. Dette er reelle familier i gamle hus som har fått reelle påkoblingskrav fra kommunen.
Omtalte hus i Engelundveien som er lagt ut for salg på grunn av tilkoblingskravet ligger fremdeles til salgs på finn.no, med informasjon om tilkoblingskrav, om det skulle herske tvil om journalistikken.
Jeg bestrider ikke at de har fått krav om tilknytning. Jeg skal heller ikke bestride at det er belastende for de boligeierne som får pålegg, uansett hva det koster. Det jeg mener er tabloid er kostnadene som brukes i overskriftene i artikkelen.
Det er slik at kommunen har ikke bare rett, men også plikt å kreve tilkobling til hovedledning i henhold til plan- og bygningsloven (pbl. 27-2). Det vil si hvis hovedledning går over eiendom, tilstøtende vei eller nærliggende areal. Dersom påkobling fører til en uforholdsmessig stor kostnad, så kan andre løsninger tillates (minirenseanlegg). Dette er en skjønnsmessig vurdering kommunen gjør. I andre kommuner er jeg kjent med at dette beløpet er på rundt 1-2 G (grunnbeløpet) altså 100.000 - 200.000 kr.
Nå vet jeg ikke hva praksis er i Arendal kommune, men jeg finner det vanskelig å tro at kommunen ikke syns at 800.000 kr er en uforholdsmessig stor kostnad. I så fall må det være veldig tungtveiende grunner for å sende et slikt pålegg.
Tilbake til trådstarter, hvis du får pålegg om å knytte deg til offentlig hovedledning så ville jeg prøvd å svare at siden ledningen er 1 km unna så er det ikke et nærliggende areal og de har derfor ikke hjemmel til å sende pålegg. Vær klar over at da vil mest sannsynlig utløse et pålegg om at du etablerer minirenseanlegg e.l.
Jeg setter pris på at du sender link, men jeg får dessverre ikke tilgang til å lese artiklene.
Jeg setter pris på at du sender link, men jeg får dessverre ikke tilgang til å lese artiklene.
Hvafornoe??? Er du virkelig ikke villig til å tenger deg som abonnent på en lokalavis du ellers ikke har noe forhold til, med X månderds bindingstid, for å kunne se grunnlaget for en debatt???
Seriøst: Myndighetene burde, for å støtte norske nettaviser, pålegge alle nettaviser å tilby stykkrpris-tilgang til deres artikler. Når avisene sier: Her må du tegne et fullverdig abonnement til hundrevis av kroner. med bindingstid og hele pakka, da sier jeg: Farvel, Agderposten! Du har meldt meg ut!
Hvis det hadde eksistert et nasjonalt system for "løssalg" av nettavis-artikler, som alle norske nettviser ved lov var forpliktet til å tilby, slik at jeg kune få tilgang til disse fire artiklene for f.eks. 2 kr pr stykk, da ville jeg trolig betalt det. Neste gang det var en referanse til Agderposten kunne jeg igjen ha betalt et par kroner pr. artikkel, og Agderposten ville hatt inntekter på min lesing. Hvis det ble mange nok interessante artikler, kanskje jeg ville konkludere med at et fast abonnement er billigere enn å betale løssalgspri for hver enkelt artikkel. Slik det er i dag har jeg ingen realistisk mulighet for å oppdage Agderpostens kvaliteter - den er lukket for meg.
Kunne jeg få vilkårlig norsk nettavis-artikkel for en fast pris på 2 kr pr artikkel, betalt gjennom en felles, landsomfattende orndning, ville jeg trolig brukt langt mer penger på nettaviser enn det jeg gjør i dag (som er så godt som ingenting - jeg leser overskriftene og ser pluss-merket, og det er det). Antagelig ville jeg hatt mange med meg.
Det ville naturligvis legge et press på avisene: De må produsere artikler som er gode til at mange nok er villige til å betale 2 kr/stk for. Kort sagt: De må konkurrere på kvalitet. Med mange nok kvailtets-artikler finner mange nok brukere ut at det er billigere å abonnere enn å betale stykkpris, og avisa får et mer stabilt inntektsgrunnlag. I papir-alderen fantes så å si alle aviser i løssalg. Hvorfor er det forlatt?
Sant nok: Dette er fullstendig off-topic for hva som er emnet for denne debatten. Betrakt det som en trykkventil som bare måtte åpne seg for å slippe ut litt gass... Skal vi diskutere dette videre, så la oss starte en egen tråd.
800 000 kr er nok en tabloid overskrift.
Det står i plan- og bygningsloven §27-2 "Når offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen, knyttes til avløpsledningen. Vil dette etter kommunenes skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning."
Det er ingen fastsatt grense på hva som er uforholdsmessig høy kostnad, men det hersker ingen tvil om at 800 000 kr uforholdsmessig høy. Jeg vet at noen kommuner opererer med 1,5 G og andre med 2 G.
Trådstarter bor 1 km unna, det høres i mine ører langt ut, og at hvis du må bære kostnadene alene at det blir en uforholdsmessig høy kostnad. Er det flere boenheter i området som kan gå sammen blir regnestykket annerledes.
Her presenteres for eksempel en familie som må ut med 700 000 for ny kloakk:
https://www.agderposten.no/nyheter/frykter-for-fremtiden-etter-kloakkrav-som-vil-koste-700-000-tvangssalg-kan-bli-eneste-utvei/
Her har rådmannen i Arendal skrevet leserinnlegg i avisa som tilsvar, og forsvarer kommunens praksis:
https://www.agderposten.no/meninger/loven-er-klar-forurenser-skal-betale/
Her er en sak om en alenemor som har måttet legge ut huset for salg etter å ha fått krav om tilknytning til kloakk av kommunen:
https://www.agderposten.no/nyheter/kommunens-kloakkrav-alenemor-tvunget-til-a-flytte-og-selge-huset/
Rådmannen er ute igjen og mener at det er lokale entreprenører som meler sin egen kake og tilbyr kunstig høye priser:
https://www.agderposten.no/nyheter/radmannen-mener-innbyggerne-har-fatt-kunstig-hoye-priser-fra-entreprenorene-2/
Dette har vært en lang føljetong i hele høsten 2019, og er absolutt ikke oppblåst tabloidjournalistikk. Dette er reelle familier i gamle hus som har fått reelle påkoblingskrav fra kommunen.
Omtalte hus i Engelundveien som er lagt ut for salg på grunn av tilkoblingskravet ligger fremdeles til salgs på finn.no, med informasjon om tilkoblingskrav, om det skulle herske tvil om journalistikken.
Det er slik at kommunen har ikke bare rett, men også plikt å kreve tilkobling til hovedledning i henhold til plan- og bygningsloven (pbl. 27-2). Det vil si hvis hovedledning går over eiendom, tilstøtende vei eller nærliggende areal. Dersom påkobling fører til en uforholdsmessig stor kostnad, så kan andre løsninger tillates (minirenseanlegg). Dette er en skjønnsmessig vurdering kommunen gjør. I andre kommuner er jeg kjent med at dette beløpet er på rundt 1-2 G (grunnbeløpet) altså 100.000 - 200.000 kr.
Nå vet jeg ikke hva praksis er i Arendal kommune, men jeg finner det vanskelig å tro at kommunen ikke syns at 800.000 kr er en uforholdsmessig stor kostnad. I så fall må det være veldig tungtveiende grunner for å sende et slikt pålegg.
Tilbake til trådstarter, hvis du får pålegg om å knytte deg til offentlig hovedledning så ville jeg prøvd å svare at siden ledningen er 1 km unna så er det ikke et nærliggende areal og de har derfor ikke hjemmel til å sende pålegg. Vær klar over at da vil mest sannsynlig utløse et pålegg om at du etablerer minirenseanlegg e.l.
Jeg setter pris på at du sender link, men jeg får dessverre ikke tilgang til å lese artiklene.
Hvafornoe??? Er du virkelig ikke villig til å tenger deg som abonnent på en lokalavis du ellers ikke har noe forhold til, med X månderds bindingstid, for å kunne se grunnlaget for en debatt???
Seriøst:
Myndighetene burde, for å støtte norske nettaviser, pålegge alle nettaviser å tilby stykkrpris-tilgang til deres artikler. Når avisene sier: Her må du tegne et fullverdig abonnement til hundrevis av kroner. med bindingstid og hele pakka, da sier jeg: Farvel, Agderposten! Du har meldt meg ut!
Hvis det hadde eksistert et nasjonalt system for "løssalg" av nettavis-artikler, som alle norske nettviser ved lov var forpliktet til å tilby, slik at jeg kune få tilgang til disse fire artiklene for f.eks. 2 kr pr stykk, da ville jeg trolig betalt det. Neste gang det var en referanse til Agderposten kunne jeg igjen ha betalt et par kroner pr. artikkel, og Agderposten ville hatt inntekter på min lesing. Hvis det ble mange nok interessante artikler, kanskje jeg ville konkludere med at et fast abonnement er billigere enn å betale løssalgspri for hver enkelt artikkel. Slik det er i dag har jeg ingen realistisk mulighet for å oppdage Agderpostens kvaliteter - den er lukket for meg.
Kunne jeg få vilkårlig norsk nettavis-artikkel for en fast pris på 2 kr pr artikkel, betalt gjennom en felles, landsomfattende orndning, ville jeg trolig brukt langt mer penger på nettaviser enn det jeg gjør i dag (som er så godt som ingenting - jeg leser overskriftene og ser pluss-merket, og det er det). Antagelig ville jeg hatt mange med meg.
Det ville naturligvis legge et press på avisene: De må produsere artikler som er gode til at mange nok er villige til å betale 2 kr/stk for. Kort sagt: De må konkurrere på kvalitet. Med mange nok kvailtets-artikler finner mange nok brukere ut at det er billigere å abonnere enn å betale stykkpris, og avisa får et mer stabilt inntektsgrunnlag. I papir-alderen fantes så å si alle aviser i løssalg. Hvorfor er det forlatt?
Sant nok: Dette er fullstendig off-topic for hva som er emnet for denne debatten. Betrakt det som en trykkventil som bare måtte åpne seg for å slippe ut litt gass... Skal vi diskutere dette videre, så la oss starte en egen tråd.