@oblygre. Eter din tankerekke, vil enhver avtale mellom to skli over i hevd etter 20 års bruk?
I nevnte båtsak var det snakk om å rive brygger som hadde stått i tiår, ikke at grunneier ikke reagerte pga ingen spor etter bruk.
Her kan synes som om en tinglyst avtale om rett til å anlegge veg til eget bruk (ingen flere utskilte tomter) på anvist sted og ingen parkering kan være en løsning. På anvist sted for "å få trafikken ut av tunet" og ingen parkering fordi det er plass på hyttetomta. Ev leie for parkeringsplass og da såpass dyr eller tidsbegrenset, at det på sikt er et insitament til å flytte "hjem.".
Forholdet til senere erververe av eiendommen. Utgangspunkt: • Rettighet over en eiendom er bindende også for dem som – erverver eiendommen senere, og – kjente eller burde kjent til rettigheten • Dersom erververen ikke kjente eller burde ha kjent til den • må rettigheten være tinglyst. Tinglysingsloven av 07.06.1935 § 21. . Hvis ikke tinglyst, ikke bindende for erverver. • NB! Ikke ugyldig. Fortsatt bindende mellom de opprinnelige partene og i forhold til senere erververe som kjenner eller burde kjent til den. Unntak: Rettigheter med grunnlag i hevd. • Disse er beskyttet uten tinglysing, men rettighetshaveren kan kreve tinglysing.
"Hvis ikke tinglyst, ikke bindende for erverver. • NB! Ikke ugyldig. Fortsatt bindende mellom de opprinnelige partene og i forhold til senere erververe som kjenner eller burde kjent til den. Unntak: Rettigheter med grunnlag i hevd "
Nettopp dette jeg mener. Det finnes en avtale som regulerer bruken men ikke mellon nåværende eier og naboen. Rettigheten er ikke "udokumentert"
Derimot hva gjelder TS så er ikke avtalen kjent for ham , og burde ikke ha vært kjent heller mtp at den ikke er tinglyst. Derimot er han kjent med utbredelsen av bruk og de faktiske forholdene runt eiendomen slik at man kan anta at han ikke går helt fri mtp avtalen som er presentert. MEN hvis dette skall tinglyses så har han sikkert gode muligheter til å endre på ordlyd/bruksrettigheter (iom det ikke er utarbeidet 6 bilplasser per idag...)
Vi vet ingenting om hvilke opplysninger TS fikk før kjøp. Heller ikke hvordan området og bruken så ut ved visning. Fremgikk det tydelig at dette var fremmed bruk og ikke egen "traktorparkering"?
TS kan kritiseres for unnfallenhet ved ikke å undersøke dette over tid når han så bruken.
Hytteeier kan i alle fall ikke påberope seg hevd på plasser som ikke er opparbeidet, når kunne TS sett disse og når kunne hytteeier brukt disse som sitt eget?
.. Nettopp dette jeg mener. Det finnes en avtale som regulerer bruken men ikke mellon nåværende eier og naboen. Rettigheten er ikke "udokumentert"
Derimot hva gjelder TS så er ikke avtalen kjent for ham , og burde ikke ha vært kjent heller mtp at den ikke er tinglyst. Derimot er han kjent med utbredelsen av bruk og de faktiske forholdene runt eiendomen slik at man kan anta at han ikke går helt fri mtp avtalen som er presentert. MEN hvis dette skall tinglyses så har han sikkert gode muligheter til å endre på ordlyd/bruksrettigheter (iom det ikke er utarbeidet 6 bilplasser per idag...)
Eg veit ikkje om brukstida av veien til hyttenaboen, men om me forutsetter at denne er over 20 år. Kva krav til hevd er det du meiner ikkje er tilstades?
Enaste eg kan sjå er at dersom man har rett til tingen/bruket kan man ikkje hevde. Har hyttenaboen veirett gjennom avtale, trenger han ikkje hevde veirett. Har ikkje hyttenaboen veirett, kan han eventuelt hevde veirett. Så intensjonen i loven er vel relativt grei, å ivareta rettigheter til den som har fått denne rettigheten, derfor dette unntaket i tinglysingsloven for hevd.
Når TS eventuelt overdrar eigedommen til neste eigar har han opplysingsplikt om denne avtalen iom. at han kjenner til den i dag, og den blir da gjeldende for neste eigar.
Ja, det kan du si. Men for meg virker det som at hevd trer inn i bildet først når alt annet er glemt. Og det finnes mange unntak. F.eks var det nylig et domslut der gammel sti ikke lenger kunne brukes (på tross av at tiden/forutsettningene for hevd ellers var oppfylt) da det ble bygget en hytte på tomta der stien gikk. Er ikke veldig insatt i rgelverket for hevd, gjengir kun min egen førståelse/prøver å øke kunskapen min gjennom diskusjon. Her foreligger som sagt avtale, vites ikke hvor gammelt dette er. Men alle er klar over forholdene untat TS som kun var (antatt) klar over de praktiske forholdene ved eiendomen. I tillegg virker hytte-eierfamilien være klar over at dette ikke er en tinglyst rettighet da de vil ha dette nå. Så for meg virker det som at dette ikke er bruk "i god tro" uten mere unfallenhet å formalisere bruken tidligere.
Loven om hevd er på en side, boka om hevd med rettspraksis er på 500. En skal ikke tro at vi amatører på et forum med sviktende informasjon kjenner "sannheten" her. Imidlertd kan det likevel være opplysende for TS å få temaet luftet.
Min kommeentar til ovenstående: her forligger en skriftlig avtale, den gjelder og avskjærer enhver hevd så lenge denne avtalen er kjent, her spesielt av fordelshaver, hytteeier. Han vet at han har en avtalt rett, men vil aldri erverve en hevdet rett. Dersom denne avtalen kom bort, ingen visste om den lenger, hytteeier og TS begge levde i aktiv god tro om at slik skulle kjøring og parkering være, så ville en kanskje kunne diskutere hevd.
Det er nok at rettighetshaver er i god tru, begge treng ikkje være det. Og god tru forutsetter ein avtale, skriftlig eller muntlig. Om avtalen ikkje er kjent av TS, og/eller TS bestrider veiretten, meiner eg det eventuelt hevd som kjem inn.
Kva anna er det hevd eventuelt skal gjelde for? Om du ikkje er i aksom god tru, eller det er tålt bruk, eller du har ein ubestridt/tinglyst avtale gjelder jo ikkje hevd uansett.
Og heilt enig med deg, ein kjenner ikkje sannheten her, og det er innfløkt lovmessig. Derfor skriv eg og "kan han påberope seg". Om han har rett er ei anna sak.
I nevnte båtsak var det snakk om å rive brygger som hadde stått i tiår, ikke at grunneier ikke reagerte pga ingen spor etter bruk.
Her kan synes som om en tinglyst avtale om rett til å anlegge veg til eget bruk (ingen flere utskilte tomter) på anvist sted og ingen parkering kan være en løsning. På anvist sted for "å få trafikken ut av tunet" og ingen parkering fordi det er plass på hyttetomta. Ev leie for parkeringsplass og da såpass dyr eller tidsbegrenset, at det på sikt er et insitament til å flytte "hjem.".
Google says:
• NB! Ikke ugyldig. Fortsatt bindende mellom de opprinnelige partene og i forhold til senere erververe som kjenner eller burde kjent til den.
Unntak: Rettigheter med grunnlag i hevd "
Nettopp dette jeg mener. Det finnes en avtale som regulerer bruken men ikke mellon nåværende eier og naboen. Rettigheten er ikke "udokumentert"
Derimot hva gjelder TS så er ikke avtalen kjent for ham , og burde ikke ha vært kjent heller mtp at den ikke er tinglyst. Derimot er han kjent med utbredelsen av bruk og de faktiske forholdene runt eiendomen slik at man kan anta at han ikke går helt fri mtp avtalen som er presentert. MEN hvis dette skall tinglyses så har han sikkert gode muligheter til å endre på ordlyd/bruksrettigheter (iom det ikke er utarbeidet 6 bilplasser per idag...)
MVH
Sakke
TS kan kritiseres for unnfallenhet ved ikke å undersøke dette over tid når han så bruken.
Hytteeier kan i alle fall ikke påberope seg hevd på plasser som ikke er opparbeidet, når kunne TS sett disse og når kunne hytteeier brukt disse som sitt eget?
Men TS har jo også eventuelt 5 års "reklamasjon" ovanfor selgar da denne heilt klart har holdt tilbake informasjon som kunne påvirke prisen.
Eg veit ikkje om brukstida av veien til hyttenaboen, men om me forutsetter at denne er over 20 år.
Kva krav til hevd er det du meiner ikkje er tilstades?
Enaste eg kan sjå er at dersom man har rett til tingen/bruket kan man ikkje hevde.
Har hyttenaboen veirett gjennom avtale, trenger han ikkje hevde veirett.
Har ikkje hyttenaboen veirett, kan han eventuelt hevde veirett.
Så intensjonen i loven er vel relativt grei, å ivareta rettigheter til den som har fått denne rettigheten, derfor dette unntaket i tinglysingsloven for hevd.
Når TS eventuelt overdrar eigedommen til neste eigar har han opplysingsplikt om denne avtalen iom. at han kjenner til den i dag, og den blir da gjeldende for neste eigar.
Er ikke veldig insatt i rgelverket for hevd, gjengir kun min egen førståelse/prøver å øke kunskapen min gjennom diskusjon.
Her foreligger som sagt avtale, vites ikke hvor gammelt dette er. Men alle er klar over forholdene untat TS som kun var (antatt) klar over de praktiske forholdene ved eiendomen. I tillegg virker hytte-eierfamilien være klar over at dette ikke er en tinglyst rettighet da de vil ha dette nå. Så for meg virker det som at dette ikke er bruk "i god tro" uten mere unfallenhet å formalisere bruken tidligere.
MVH
Sakke
Min kommeentar til ovenstående: her forligger en skriftlig avtale, den gjelder og avskjærer enhver hevd så lenge denne avtalen er kjent, her spesielt av fordelshaver, hytteeier. Han vet at han har en avtalt rett, men vil aldri erverve en hevdet rett. Dersom denne avtalen kom bort, ingen visste om den lenger, hytteeier og TS begge levde i aktiv god tro om at slik skulle kjøring og parkering være, så ville en kanskje kunne diskutere hevd.
Og god tru forutsetter ein avtale, skriftlig eller muntlig.
Om avtalen ikkje er kjent av TS, og/eller TS bestrider veiretten, meiner eg det eventuelt hevd som kjem inn.
Kva anna er det hevd eventuelt skal gjelde for?
Om du ikkje er i aksom god tru, eller det er tålt bruk, eller du har ein ubestridt/tinglyst avtale gjelder jo ikkje hevd uansett.
Og heilt enig med deg, ein kjenner ikkje sannheten her, og det er innfløkt lovmessig.
Derfor skriv eg og "kan han påberope seg".
Om han har rett er ei anna sak.