Lov om hevd § 4 sier at den som vet at han ikke eier tingen, hevder ikke. Omskrevet blir det at dersom det foreligger en avtale om en rett, kan denne retten ikke hevdes.
Loven går foran juridisk teori.
Signatur
mvh Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS ) Selger lavenergihus fra Tyskland.
Lov om hevd § 4 sier at den som vet at han ikke eier tingen, hevder ikke. Omskrevet blir det at dersom det foreligger en avtale om en rett, kan denne retten ikke hevdes.
Det var jo en interessant omskrivning, som jeg sliter med å se logikken i. Den korrekte omskrivningen av §4 fra eiendomshevd til brukshevd blir etter mitt (og de fleste andres) syn slik: "den som vet at han ikke har bruksrett til tingen, hevder ikke bruksrett." Her vet imidlertid bruksretthaveren at han nettopp har en bruksrett.
Den som [s]vet at han ikke eier tingen eller[/s] vet at han ikke har rett til å bruke den, hevder ikke rett.
Samme side sier da også følgende:
Bakgrunnen for bruken er ofte at man har hatt rett til det, for eksempel gjennom en muntlig avtale. Hevdsreglene vil da sikre at man kan fortsette å benytte sin rett, selv om avtalen bare var muntlig.
Dette er da i direkte strid med ditt utsagn om at bruksretter ikke kan hevdes når det foreligger en avtale. Jeg sliter med å se reelle muligheter for bruksretthevd om en forutsetning er at det ikke kan finnes en gammel avtale, muntlig eller skriftlig: -tar du deg til rette på annen manns eiendom uten noen av delene, så kan du vel aldri sies å være i aktsom god tro. Muligens med et unntak for tilfelle 3 under, hvor man erverver en eiendom og blir fortalt at en slik (avtalt) bruksrett eksisterer. Prinsippet om "tålt bruk" tilsier da også at man vel knapt kan hevde en bruksrett uten at det finnes en underliggende avtale/forståelse/overenskomst.
1) A har en skriftlig avtale om evigvarende bruksrett med B, og utøver denne i 20/50 år >hevd. 2) A har en muntlig avtale om evigvarende bruksrett med B, og utøver denne i 20/50 år >hevd. 3) A tror eiendommen han overtar har en gammel avtale om bruksrett med B, og A (evt sammen med tidligere eiere) utøver denne retten i 20/50 år >kanskje hevd, spørs om han (og tidligere eiere langt nok tilbake i tid) er i tilstrekkelig aktsom god tro. 4) A har ingen avtale om bruksrett med B, og tar seg til rette i 20/50 år >ingen hevd, A er ikke i aktsom god tro. Dette er i beste fall "tålt bruk".
Den negative troverdigheten "man [kan] ikke gjøre gjeldende rettigheter mot godtroende erververe som det ikke fantes opplysninger om i grunnboka" er absolutt.
Dette er ikke helt korrekt. Hevdede rettigheter har rettsvern uten tinglysing ihht tinglysningsloven §21, 2.ledd. Derimot gjelder det i eksempelvis dansk og tysk rett at hevdede, ikke tinglyste rettigheter kan/vil ekstingveres.
Enkelte erverv har imidlertid rettsvern uten tinglysing, således f.eks. enkelte legale panterettigheter og erverv ved hevd. Den som treffer avtale med hjemmelsinnehaveren, kan således ikke stole på at det ikke hviler andre heftelser på eiendommen enn de som grunnboken gir opplysning om. Grunnboken har derfor etter norsk rett ikke full negativ troverdighet.
Kort kan eg nevne om dette er at vi har og bruker mange andre rettkilder i Norge enn lovene, og i 75% av tilfellene i høyesterett er lovens forarbeidersatt foran lovteksten (referanse Knut Bergo i boken "Høysteretts forarbeidsbruk" s. 583). Reele hensyn tar ein og med.
Så at du kategorisk slår fast og meiner at dette veit du betre enn ein høgsterettdommer, ein professor i jus og ein advokat, synes eg iallefall er i meste laget..
Når ein i tillegg ser den kategoriske fastslåing du kom med i anna tråd som Inge79 linker til , gjer det iallefall at eg ikkje ville tatt dine råd som god fisk.
oblygre. Det fremgår av trådstarters opplysninger at en del av parkeringsplassene ikke engang er opparbeidet. Det innebærer at den absolutte forutsetning om at hevdsretten må være utøvd i hele hevdsperioden ikke er oppfylt.
Det betyr følgelig at ditt syn om at hevd kan legges til grunn uansett vil bli begrenset av den faktiske bruken i hevdsperioden. Har trådstarter i perioden kun opparbeidet 2 parkeringsplasser, er således de 4 andre tapt om man benytter hevd som grunnlag for kravet.
Troller du her? Om ikkje, kan du være venleg å lese alle mine og andre sine innlegga i tråden før du tar den irettesettende tonen med å begynne med mitt brukernavn.
Siste redigering: Monday, January 13, 2014 7:51:53 AM av oblygre
Jeg forholder meg til hovedregel jeg, og jeg har ikke gått inn i noen dyp tolkning av dette problemet.
Når det gjelder min anførseler i denne tråden, og andre tråder som Inge79 har brukt tid på å konfrontere meg med, kan jeg ikke se at jeg har skrevet noe feil.
Lykke til videre.
Signatur
mvh Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS ) Selger lavenergihus fra Tyskland.
Den negative troverdigheten "man ikke gjøre gjeldende rettigheter mot godtroende erververe som det ikke fantes opplysninger om i grunnboka" er absolutt.
men det som alle andre oppfatter er dette:
Enkelte erverv har imidlertid rettsvern uten tinglysing, således f.eks. enkelte legale panterettigheter og erverv ved hevd. Den som treffer avtale med hjemmelsinnehaveren, kan således ikke stole på at det ikke hviler andre heftelser på eiendommen enn de som grunnboken gir opplysning om. Grunnboken har derfor etter norsk rett ikke full negativ troverdighet.
I både denne tråden og tråden referert til over var det hevdproblematikk.
Dette du skriver da er etter mi meining feil.
Men uansett vil eg takke for diskusjonen så langt, eg har iallefall lært ein god del. Om TS er blitt klokere kan vel bare han svare på. Interssant hadde det iallefall vore å få vite utfallet av saka.
Du har tatt fragmenter av det jeg har skrevet ut av en sammenheng, for så å sette det inn i en annen sammenheng for å vinne en diskusjon. Det samme har inge79 gjort.
Når jeg skriver så skriver jeg veldig ofte generelt, fordi det foreligger for lite informasjon til å kunne gi et 100 % korrekt svar. Vanligvis så er det heller ikke mulig å gå i dybden og drøfte alle typer unntak fra en hovedregel.
Jeg kan ikke se at de eksemplene du har trukket fram er relevante for den saken vi har drøftet her.
Du har rett i det at jeg sikkert burde ha skrevet en lang avhandling og tatt med alle unntak, men jeg ser ikke noen grunn til det.
Nok en gang, jeg kan ikke se at noe av det jeg har skrevet er feil, ut i fra den tråden det har vært skrevet i.
Signatur
mvh Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS ) Selger lavenergihus fra Tyskland.
Troller du her? Om ikkje, kan du være venleg å lese alle mine og andre sine innlegga i tråden før du tar den irettesettende tonen med å begynne med mitt brukernavn.
Irettesettende tonen? Du skriver et innlegg nr. 49. Jeg svarer deg i innlegg 50. Jeg starter med ditt navn i stedet for å sitere en masse greier, siden innlegget ditt står rett over.
Så når jeg starter innlegget med ditt navn, så er jeg irettesettende?
Vel, nå valgte jeg å svare på ditt innlegg ved ikke å starte med ditt navn, men med et sitat med ditt navn. Føler du at det er bedre for deg?
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Den korrekte omskrivningen av §4 fra eiendomshevd til brukshevd blir etter mitt (og de fleste andres) syn slik: "den som vet at han ikke har bruksrett til tingen, hevder ikke bruksrett." Her vet imidlertid bruksretthaveren at han nettopp har en bruksrett.
Faktum i denne saken er at avtalen som er inngått er personlig. Følgelig er det springende punkt at bruksretten ikke følger eiendommen, men personen. Kombiner dette med at når man har en avtale, hevder man ikke.
Personlige avtaler er, ja nettopp, personlige. Fordi avtalen gjelder en personlig rettighet, fyller den ikke vilkårene for registrering i grunnboken og kan derav ikke tinglyses som servitutt på trådstarters eiendom. Jfr vilkårene for registrering i grunnboken.
Neste eier, trådstarteren, har ingen slik personlig avtale. Den gamle avtalen er etter hovedregelen ekstingvert, da ny eier ved befaring ikke kunne se disse 6 parkeringsplassene, bare noen av dem. Spørsmålet er videre om trådstarter oppfattet de resterende parkeringsplassene som sine eller ikke. Samtidig har det heller ikke blitt opparbeidet noe hevdsgrunnlag fordi når det finnes en avtale, hevder man ikke. Hva står man da igjen med?
Så kommer eier av nabohytta og vil ha omgjort en personlig avtale med forrige eier av eiendommen til en avtale med ny eier, trådstarteren. En avtale som nå skal følge eiendommen og han vil ha dette tinglyst som servitutt på ny eiers eiendom. Følgelig er det ikke den eksisterende avtale som ønskes tinglyst, men en ny avtale med en ny eier og som til alt overmål ikke lenger skal være personlig. Den nye avtalen følger dermed vilkårene for registrering i grunnboken.
På hvilket juridisk grunnlag skulle naboen ha en slik rett? Er det ikke bare å si tvert nei til dette ønsket?
Siste redigering: Monday, January 13, 2014 8:17:01 PM av Tom
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Troller du her? Om ikkje, kan du være venleg å lese alle mine og andre sine innlegga i tråden før du tar den irettesettende tonen med å begynne med mitt brukernavn.
Irettesettende tonen? Du skriver et innlegg nr. 49. Jeg svarer deg i innlegg 50. Jeg starter med ditt navn i stedet for å sitere en masse greier, siden innlegget ditt står rett over.
Så når jeg starter innlegget med ditt navn, så er jeg irettesettende?
Vel, nå valgte jeg å svare på ditt innlegg ved ikke å starte med ditt navn, men med et sitat med ditt navn. Føler du at det er bedre for deg?
oblygre. Det fremgår av trådstarters opplysninger at en del av parkeringsplassene ikke engang er opparbeidet. Det innebærer at den absolutte forutsetning om at hevdsretten må være utøvd i hele hevdsperioden ikke er oppfylt.
Det betyr følgelig at ditt syn om at hevd kan legges til grunn uansett vil bli begrenset av den faktiske bruken i hevdsperioden. Har trådstarter i perioden kun opparbeidet 2 parkeringsplasser, er således de 4 andre tapt om man benytter hevd som grunnlag for kravet.
Da eg har skreve dette tidlegare i tråden
For å kreve hevd må det være jevnlig bruk, så ikkje-opparbeide plasser får ein ikkje hevd på nei.
oppfatter eg ditt innlegg som enten som trolling eller at du ikkje har lese innlegga. Når du da adresserer meg direkte som om du skal belære meg noko eg har skreve før, føler eg at du er irettesettende ja.
Men du hadde vel ikkje lese innlegg mitt? Å ikkje lese innlegge i tråden før ein poster vitnar vel ikkje om god debattskikk?
Loven går foran juridisk teori.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Det var jo en interessant omskrivning, som jeg sliter med å se logikken i. Den korrekte omskrivningen av §4 fra eiendomshevd til brukshevd blir etter mitt (og de fleste andres) syn slik: "den som vet at han ikke har bruksrett til tingen, hevder ikke bruksrett." Her vet imidlertid bruksretthaveren at han nettopp har en bruksrett.
Den samme omskrivningen/tolkningen (dvs min, ikke din) går også igjen her:
http://www.bolig-advokat.no/Typiske/Hevd_veirett-vegrett-og-bruksrett-148/
Samme side sier da også følgende:
Dette er da i direkte strid med ditt utsagn om at bruksretter ikke kan hevdes når det foreligger en avtale.
Jeg sliter med å se reelle muligheter for bruksretthevd om en forutsetning er at det ikke kan finnes en gammel avtale, muntlig eller skriftlig: -tar du deg til rette på annen manns eiendom uten noen av delene, så kan du vel aldri sies å være i aktsom god tro. Muligens med et unntak for tilfelle 3 under, hvor man erverver en eiendom og blir fortalt at en slik (avtalt) bruksrett eksisterer. Prinsippet om "tålt bruk" tilsier da også at man vel knapt kan hevde en bruksrett uten at det finnes en underliggende avtale/forståelse/overenskomst.
1) A har en skriftlig avtale om evigvarende bruksrett med B, og utøver denne i 20/50 år >hevd.
2) A har en muntlig avtale om evigvarende bruksrett med B, og utøver denne i 20/50 år >hevd.
3) A tror eiendommen han overtar har en gammel avtale om bruksrett med B, og A (evt sammen med tidligere eiere) utøver denne retten i 20/50 år >kanskje hevd, spørs om han (og tidligere eiere langt nok tilbake i tid) er i tilstrekkelig aktsom god tro.
4) A har ingen avtale om bruksrett med B, og tar seg til rette i 20/50 år >ingen hevd, A er ikke i aktsom god tro. Dette er i beste fall "tålt bruk".
Forøvrig ser jeg at du i flere tråder, eksempelvis her: http://www.byggebolig.no/nabokonflikter/bruksrett-uten-tinglysning/, skriver at: Dette er ikke helt korrekt. Hevdede rettigheter har rettsvern uten tinglysing ihht tinglysningsloven §21, 2.ledd. Derimot gjelder det i eksempelvis dansk og tysk rett at hevdede, ikke tinglyste rettigheter kan/vil ekstingveres.
*) Se f.eks. side 134-135 i denne NOU'en (som ikke ledet fram til noen ny tinglysningslov) for en beskrivelse av gjeldende rett: http://www.nb.no/nbsok/nb/8621e4b344b8b7ac7815431b2d872095;jsessionid=86C1666D4E76B5AE6F3AE59256DA5890?lang=no#135
Se også Store Norske Leksikon: http://snl.no/grunnbok:
Kort kan eg nevne om dette er at vi har og bruker mange andre rettkilder i Norge enn lovene, og i 75% av tilfellene i høyesterett er lovens forarbeidersatt foran lovteksten (referanse Knut Bergo i boken "Høysteretts forarbeidsbruk" s. 583).
Reele hensyn tar ein og med.
Så at du kategorisk slår fast og meiner at dette veit du betre enn ein høgsterettdommer, ein professor i jus og ein advokat, synes eg iallefall er i meste laget..
Når ein i tillegg ser den kategoriske fastslåing du kom med i anna tråd som Inge79 linker til , gjer det iallefall at eg ikkje ville tatt dine råd som god fisk.
Troller du her?
Om ikkje, kan du være venleg å lese alle mine og andre sine innlegga i tråden før du tar den irettesettende tonen med å begynne med mitt brukernavn.
Når det gjelder min anførseler i denne tråden, og andre tråder som Inge79 har brukt tid på å konfrontere meg med, kan jeg ikke se at jeg har skrevet noe feil.
Lykke til videre.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
men det som alle andre oppfatter er dette:
fra: http://snl.no/grunnbok
I både denne tråden og tråden referert til over var det hevdproblematikk.
Dette du skriver da er etter mi meining feil.
Men uansett vil eg takke for diskusjonen så langt, eg har iallefall lært ein god del.
Om TS er blitt klokere kan vel bare han svare på.
Interssant hadde det iallefall vore å få vite utfallet av saka.
Når jeg skriver så skriver jeg veldig ofte generelt, fordi det foreligger for lite informasjon til å kunne gi et 100 % korrekt svar. Vanligvis så er det heller ikke mulig å gå i dybden og drøfte alle typer unntak fra en hovedregel.
Jeg kan ikke se at de eksemplene du har trukket fram er relevante for den saken vi har drøftet her.
Du har rett i det at jeg sikkert burde ha skrevet en lang avhandling og tatt med alle unntak, men jeg ser ikke noen grunn til det.
Nok en gang, jeg kan ikke se at noe av det jeg har skrevet er feil, ut i fra den tråden det har vært skrevet i.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Irettesettende tonen?
Du skriver et innlegg nr. 49.
Jeg svarer deg i innlegg 50.
Jeg starter med ditt navn i stedet for å sitere en masse greier, siden innlegget ditt står rett over.
Så når jeg starter innlegget med ditt navn, så er jeg irettesettende?
Vel, nå valgte jeg å svare på ditt innlegg ved ikke å starte med ditt navn, men med et sitat med ditt navn. Føler du at det er bedre for deg?
Faktum i denne saken er at avtalen som er inngått er personlig. Følgelig er det springende punkt at bruksretten ikke følger eiendommen, men personen. Kombiner dette med at når man har en avtale, hevder man ikke.
Personlige avtaler er, ja nettopp, personlige.
Fordi avtalen gjelder en personlig rettighet, fyller den ikke vilkårene for registrering i grunnboken og kan derav ikke tinglyses som servitutt på trådstarters eiendom. Jfr vilkårene for registrering i grunnboken.
Neste eier, trådstarteren, har ingen slik personlig avtale. Den gamle avtalen er etter hovedregelen ekstingvert, da ny eier ved befaring ikke kunne se disse 6 parkeringsplassene, bare noen av dem. Spørsmålet er videre om trådstarter oppfattet de resterende parkeringsplassene som sine eller ikke. Samtidig har det heller ikke blitt opparbeidet noe hevdsgrunnlag fordi når det finnes en avtale, hevder man ikke. Hva står man da igjen med?
Så kommer eier av nabohytta og vil ha omgjort en personlig avtale med forrige eier av eiendommen til en avtale med ny eier, trådstarteren. En avtale som nå skal følge eiendommen og han vil ha dette tinglyst som servitutt på ny eiers eiendom. Følgelig er det ikke den eksisterende avtale som ønskes tinglyst, men en ny avtale med en ny eier og som til alt overmål ikke lenger skal være personlig. Den nye avtalen følger dermed vilkårene for registrering i grunnboken.
På hvilket juridisk grunnlag skulle naboen ha en slik rett? Er det ikke bare å si tvert nei til dette ønsket?
Du misforstår.
Du skriv til meg dette:
Da eg har skreve dette tidlegare i tråden
oppfatter eg ditt innlegg som enten som trolling eller at du ikkje har lese innlegga.
Når du da adresserer meg direkte som om du skal belære meg noko eg har skreve før, føler eg at du er irettesettende ja.
Men du hadde vel ikkje lese innlegg mitt?
Å ikkje lese innlegge i tråden før ein poster vitnar vel ikkje om god debattskikk?