På hytte har vi veirett samme som tomten hytte ble skilt ut i fra. At denne var fra 1900 tallet og at den da ikke var knyttet til noen kjørbar vei hadde ikke noe å si. Når det senere kom vei inn til det som benyttet som kjerrevei for å få ned tømmer til båtbygging var det derfor uproblematisk å oppgradere vei til fast dekke og litt endring på kurvatur / stigning. De som satt på deler der veien gikk var ikke spesielt interesserte for å si det slik men hadde absolutt ingen ting de kunne si grunnet rettighetene. Det var denne veien som gjorde at vi har fått parkering på egen grunn men vi gir jo ikke fra oss rett til parkering på gammel plass, i dag har en jo ofte to biler / besøkende mm. Men en krangel over flere år var det siden rettighetene på parkering var så klare at ingen advokat ville ta saken siden den var opplagt unntatt for eier av grunnen til parkeringen.

I TS sin sak er det rart at kjeller er inkludert i hver del og ikke som et fellesareal. Men kanskje det ikke er noe fellesareal overhode og at en derfor bare har lagt det inn i hver enhet og at det er regulert gjennom bruksrett. Det har som sagt ikke noe å si hvem som eier noe hvis en bare har bruksrett til dette.
Hvordan er eier brøker regnet ut ? Er kjeller areal regnet med her? De som har fått gjort om har de endret på sine eierbrøker ? Når jeg kjøpte leilighet i hus som skulle seksjoneres spurte vi megler om hva som var bevis på hva vi eide ? Det hadde de ikke tenkt på men vi fikk plantegning der leilighet var tydelig markert og hvor bod i loft / kjeller i fellesarealet var tegnet inn.

Jeg tror det er verdt å sjekke dette med folk som kan det, dvs advokat som har erfaring med feltet. Jeg ville trodd ts har en god sak, siden det ikke er tinglyst. Retten kan også være trukket tilbake da de fikk garasjer. Da kan man tenke seg at man finner papirer på at nabo har rett til bod, mens man kanskje ikke finner den avtalen der det står at nabo gir fra seg retten - fordi han nå får garasje. Det er derfor man tinglyst - så alt er på ett sted og tilgjengelig for alle.

Jeg tror det er verdt å sjekke dette med folk som kan det, dvs advokat som har erfaring med feltet. Jeg ville trodd ts har en god sak, siden det ikke er tinglyst. Retten kan også være trukket tilbake da de fikk garasjer. Da kan man tenke seg at man finner papirer på at nabo har rett til bod, mens man kanskje ikke finner den avtalen der det står at nabo gir fra seg retten - fordi han nå får garasje. Det er derfor man tinglyst - så alt er på ett sted og tilgjengelig for alle.

Det eneste som er sikkert er at en iallefall ikke skal trekke inn det at det er kommet til garasjer senere. Det har ingen ting med saken å gjøre.
Hvis alle kjellere har vært fellesareal med boder har det bare vært organisert på en dum måte med bruksretten. Da er det sameiet som ikke har vært våkne nok når andre har begynt å gjøre noe. Vil tro at en normalt sett ikke tinglyser ting innenfor et sameie. Men veiretten til kjørevei ut over naboens eiendom som jeg hadde mens jeg bodde i Trondheim var tinglyst og gjorde at denne tomtedelen hadde akkurat samme verdi som om vi hadde eid den selv. (Naboeiendommen brukte ikke veien selv)

Klart garasjene kan ha noe å si. Hvis det ble gjort en avtale om at da falt retten til bod bort.

Ja men da hadde alle vist om dette og dette hadde ikke hadde vært noe tema. De som evt har betalt for og frigi boder tidligere ville nok sørget for at en hadde hørt om dette også.

Nope. Boligene skifter eier og ting blir glemt. Det er nettopp derfor man tinglyser.

I et sameie står bruksbetingingelser i vedtektene jeg har aldri sett det tinglyst

Hvis det stemmer at tinglysing ikke blir brukt i sameier, faller mitt argument bort.

Jeg gjetter på at hvis sameier normalt hadde tingslyst vedtektene, ville det skjedd altfor ofte at vedtektene blir endret og man glemmer å tinglyse endringene. Det kunne lett oppstå konflikter om hvilke vedtekter som gjelder: De tinglyste, eller de endringer som generalforsamlingen vedtok for tre måneder siden men som enda ikke har blitt tinglyst.

Hvis vedtektsendringer skjer ofte, og styret er uryddige med umiddelbar tinglysing, kan tinglysing bli <i>kilden</i> til mange konflikter, istedetfor hjelp til å løse dem. Uten tinglysing er generalforsamlingens siste vedtak det som gjelder, uten diskusjon.