Har du den klausulen som heter noe sånt som at denne avtalen kan brukes som utkastelsesgrunnlag så burde det være en smal sak. Spesielt siden den et tidsbestemt på 3 år (Under 3år er i utgangspunktet ulovlig, men kan avtales bed til 1år) og utløper. Du har varslet og den 1/4 må du ha sendt flytteoppfordring. Dersom de prøver å hale ut tiden med advokatmat kan du be tingretten om midlertidig forføyning og kontakte namsmann.
Før det har kommet så langt bør de ha flyttet elller du bør ha kontaktet advokat.
Har vært i AKKURAT samme situasjon som deg. Riktignok med en tidsubestemt kontrakt, men forholdene er mye av de samme. Hjalp svigerforeldrene mine med dette i fjor. NAVer som hadde "lurt" seg inn. Forrige leieboer var saksbehandler hos NAV og hadde anbefalt denne karen(!). Blåøyde som de var hadde svigers godtatt dette uten referanser. Så noen år senere skulle de bruke leiligheten, på et plan, selv pga dårlig helse. Leieboer var uten inntekt, fikk fri rettshjelp og hadde ingenting på å tape på å engasjere advokat. Argumentet til leieboeren var at han ikke trodde på at de skulle bruke leiligheten selv, og at han ikke hadde råd til å bo noen andre steder (han hadde latterlig lav husleie). Etter MYE eposter frem og tilbake, først med leieboer så etter hvert med advokaten, hold de på å gi opp på grunn av advokatens formuleringer og lovteksthenvisninger. De hadde null erfaring med dette.
Heldigvis fikk jeg nyss om dette og derfra var veien rimelig kort. Etter en par eposter og telefoner skjønte jeg at jeg ikke kom noen vei med dialog, så jeg dro dem inn for husleietvistutvalget, som er neste instans før rettsvesenet. Fikk et tilnærmet see you in court-svar så jeg brukte derfor mye tid på å lese meg opp på tidligere avgjørelser i saksregisteret til HTU. Leieboer troppet så opp med sin advokat, jeg møtte alene.
Det skulle vise seg at alle forberedelsene mine var bortkastet. Advokaten var selvfølgelig ikke dum, og skjønte at når alle triksene i boka var brukt opp så hadde de selvfølgelig ingen sak. De nevnte ikke noen av de tidligere uenighetene, men var nå bare opptatt av å få utsatt utflyttingsdatoen lengst mulig så leieboeren skulle få tid å flytte ut samt at de ville redusere kostnadene for alle skadene som visstnok var påført leiligheten (det så ut som en lightversjon av hoarders der inne). Jeg hadde lyst å tuppe han på hue og ræva ut, med maks erstatning, men svigerforeldrene mine var så lei og ville bare ha saken ut av verden så de gikk med på ytterligere to måneder og alt for lite dekning av skadene etter min mening. Det hele endte med at det tok 10 måneder fra leieboeren skulle vært ute til de ble kvitt han. Og ytterligere to mnd å bytte gulv og reparere vegger og diverse.
Det som var interessant i mange av sakene jeg leste meg opp på var hvor sykt stort oppsigelsesvern leietakere har. Det var på ingen måte så rett fram som jeg trodde. Man må ha en saklig oppsigelse OG den kan ikke være urimelig. Partenes interesser skal veies opp mot hverandre. Leierens behov for fortsatt å beholde leieretten til husrommet, skal veies opp mot utleierens behov for annen bruk. Var masse saker hvor det enten ikke var sannsynliggjort at utleier skulle bruke boenheten selv, f.eks. at barn skulle flytte inn, eller at leieboeren f.eks. hadde dårlig helse eller hadde spesielle behov i forhold til nærmiljøet som gjorde at hensynet til leieboeren sto sterkere.
Nå gjelder mange av disse sakene som sagt tidsubestemte leieforhold. Du står nok litt sterkere med en tidsbestemt kontrakt. Hvis du er bekymret kan du søke på saker i Husleietvistutvalget, som dekker Oslo, Akershus, Hordaland og Trøndelag, her:
Dette ligner litt på advokaten jeg hørte om, han var også ikke interessert i hvordan ting formelt skulle gjøres før en banket formalismen i hode på han. I denne saken hadde utleier sagt opp leieboer (melding om at de hadde å pelle seg ut innen en dato) og leieboer hadde etter å funnet et nytt sted bekreftet at de ville gjøre dette. I følge advokaten skulle de etter å ha bli kastet ut fortsette å betale i 3mnd (nå var utleier her «gal” så de valgte å flykte for de kunne tatt kampen om å bli boende). Når de sendte krav til banken om utbetaling av depositum så kom det inn på konto siste dagen av fristen.
Før det har kommet så langt bør de ha flyttet elller du bør ha kontaktet advokat.
Har vært i AKKURAT samme situasjon som deg. Riktignok med en tidsubestemt kontrakt, men forholdene er mye av de samme. Hjalp svigerforeldrene mine med dette i fjor. NAVer som hadde "lurt" seg inn. Forrige leieboer var saksbehandler hos NAV og hadde anbefalt denne karen(!). Blåøyde som de var hadde svigers godtatt dette uten referanser. Så noen år senere skulle de bruke leiligheten, på et plan, selv pga dårlig helse. Leieboer var uten inntekt, fikk fri rettshjelp og hadde ingenting på å tape på å engasjere advokat. Argumentet til leieboeren var at han ikke trodde på at de skulle bruke leiligheten selv, og at han ikke hadde råd til å bo noen andre steder (han hadde latterlig lav husleie). Etter MYE eposter frem og tilbake, først med leieboer så etter hvert med advokaten, hold de på å gi opp på grunn av advokatens formuleringer og lovteksthenvisninger. De hadde null erfaring med dette.
Heldigvis fikk jeg nyss om dette og derfra var veien rimelig kort. Etter en par eposter og telefoner skjønte jeg at jeg ikke kom noen vei med dialog, så jeg dro dem inn for husleietvistutvalget, som er neste instans før rettsvesenet. Fikk et tilnærmet see you in court-svar så jeg brukte derfor mye tid på å lese meg opp på tidligere avgjørelser i saksregisteret til HTU. Leieboer troppet så opp med sin advokat, jeg møtte alene.
Det skulle vise seg at alle forberedelsene mine var bortkastet. Advokaten var selvfølgelig ikke dum, og skjønte at når alle triksene i boka var brukt opp så hadde de selvfølgelig ingen sak. De nevnte ikke noen av de tidligere uenighetene, men var nå bare opptatt av å få utsatt utflyttingsdatoen lengst mulig så leieboeren skulle få tid å flytte ut samt at de ville redusere kostnadene for alle skadene som visstnok var påført leiligheten (det så ut som en lightversjon av hoarders der inne). Jeg hadde lyst å tuppe han på hue og ræva ut, med maks erstatning, men svigerforeldrene mine var så lei og ville bare ha saken ut av verden så de gikk med på ytterligere to måneder og alt for lite dekning av skadene etter min mening. Det hele endte med at det tok 10 måneder fra leieboeren skulle vært ute til de ble kvitt han. Og ytterligere to mnd å bytte gulv og reparere vegger og diverse.
Det som var interessant i mange av sakene jeg leste meg opp på var hvor sykt stort oppsigelsesvern leietakere har. Det var på ingen måte så rett fram som jeg trodde. Man må ha en saklig oppsigelse OG den kan ikke være urimelig. Partenes interesser skal veies opp mot hverandre. Leierens behov for fortsatt å beholde leieretten til husrommet, skal veies opp mot utleierens behov for annen bruk. Var masse saker hvor det enten ikke var sannsynliggjort at utleier skulle bruke boenheten selv, f.eks. at barn skulle flytte inn, eller at leieboeren f.eks. hadde dårlig helse eller hadde spesielle behov i forhold til nærmiljøet som gjorde at hensynet til leieboeren sto sterkere.
Nå gjelder mange av disse sakene som sagt tidsubestemte leieforhold. Du står nok litt sterkere med en tidsbestemt kontrakt. Hvis du er bekymret kan du søke på saker i Husleietvistutvalget, som dekker Oslo, Akershus, Hordaland og Trøndelag, her:
https://www.htu.no/kunder/htu/htu.nsf/Search?ReadForm&script=SearchAvansert