Vil noen inngå et veddemål på om du får innfridd dine krav uten noen rettssak (med tilhørende advokat- og andre kostnader), satser jeg ikke én eneste krone på at du lykkes i å få tilbakebetalt noen nevneverdig andel av husleia bare fordi du ber om det.
Ender saken opp i retten vil jeg fortsatt ikke sette formuen min i et veddemål på at du vinner saken. Og definitivt ikke på at motparten blir dømt til å betale dine saksomkostninger; de er det vel svært stor risiko for at du selv må dekke. Det er større sjanse for at du taper saken, og ikke bare får null husleie refundert og må betale egne omkostninger, men kanskje også må betale motpartens omkostninger.
Du sier ikke hvor stor andel av husleia du vil kreve tilbake. Har du i halvannet år betalt fjorten tusen i måneden er det en kvart million kroner. Kanskje de for å få fred vil si 'Slutter du å bråke om dette hvis du får fem tusen kroner?' så bevarer du ansikt: Du fikk tilbake litt husleie - men det er bare en reduksjon på 2%. Bare symbolsk, ingen reell reduksjon som uttrykker en anerkjennelse av at du ikke har fått det du betaler for; det er bare for å slippe mer bråk.
Du har gjort en strategisk bommert ved å aldri ha kontakte polititet, selv med halvannet års stadig bråk (og fortsatt synes uvillig til det). Så det er bare ditt utsagn om at det har vært mye bråk, hvor ofte, hvor langt utpå natta og hvor sterkt.
Noen mennesker er mer følsomme på lyd enn andre: Da jeg var smågutt bodde vi ovenpå i en firemannsbolig, der hovedoppvarmingen var en ved/koksovn. Fru B. nedenunder kom og klaget på av ovnsdøra vår knirket! Hvis hun hadde klaget til borettslaget og forlangt oss kastet ut på det grunnlag, ville neppe styret tatt det alvorlig - selv ikke om fru B. på halvannet år hadde sendt fem skriftlige henvendelser om saken, og vist til at vi også langt utpå på natta hadde åpnet den knirkene ovnsdøra for å etterfylle koks. (Det var hypotetisk sett! Problemet ble løst på en enklere måte, med smørefett på hengslene.)
Fru B. var et spesielt tilfelle. Likevel: Hvis du ikke får tilslutning fra andre naboer på klagen, og du ikke har villet kontakte politiet, da kan du i en juridisk konflikt lett bli stående som en som som forventer et adskillig lavere støynivå enn det man realistisk kan forvente i en flermannsbolig. Noe støy må man påregene når man bor vegg i vegg (/golv i tak) med andre. Når du er den eneste som "har hørt" støyen, verken andre naboer eller tilkalt politi, da kan du ikke ta for gitt at verken styret eller en eventuell dommer stoler blindt og ukritisk på at støyen er så uutholdelig som du hevder.
Dessverre: Jeg er ikke spesielt optimistisk på dine vegne. Men for all del: Se å få saken avsluttet på den ene eller den andre måten. Selv om du forteller at du ønsker å bli boende er jo det under forutsetning om at forholdene er annerledes enn hva de faktisk er. Så det er nok stor risiko for at en avslutning på saken, løsing av problemene, kan inkludere at du finner deg et annet sted å bo. Du kan ikke ta for gitt at du får forandret virkeligheten til å passe dine ønsker.
Ender saken opp i retten vil jeg fortsatt ikke sette formuen min i et veddemål på at du vinner saken. Og definitivt ikke på at motparten blir dømt til å betale dine saksomkostninger; de er det vel svært stor risiko for at du selv må dekke. Det er større sjanse for at du taper saken, og ikke bare får null husleie refundert og må betale egne omkostninger, men kanskje også må betale motpartens omkostninger.
Du sier ikke hvor stor andel av husleia du vil kreve tilbake. Har du i halvannet år betalt fjorten tusen i måneden er det en kvart million kroner. Kanskje de for å få fred vil si 'Slutter du å bråke om dette hvis du får fem tusen kroner?' så bevarer du ansikt: Du fikk tilbake litt husleie - men det er bare en reduksjon på 2%. Bare symbolsk, ingen reell reduksjon som uttrykker en anerkjennelse av at du ikke har fått det du betaler for; det er bare for å slippe mer bråk.
Du har gjort en strategisk bommert ved å aldri ha kontakte polititet, selv med halvannet års stadig bråk (og fortsatt synes uvillig til det). Så det er bare ditt utsagn om at det har vært mye bråk, hvor ofte, hvor langt utpå natta og hvor sterkt.
Noen mennesker er mer følsomme på lyd enn andre: Da jeg var smågutt bodde vi ovenpå i en firemannsbolig, der hovedoppvarmingen var en ved/koksovn. Fru B. nedenunder kom og klaget på av ovnsdøra vår knirket! Hvis hun hadde klaget til borettslaget og forlangt oss kastet ut på det grunnlag, ville neppe styret tatt det alvorlig - selv ikke om fru B. på halvannet år hadde sendt fem skriftlige henvendelser om saken, og vist til at vi også langt utpå på natta hadde åpnet den knirkene ovnsdøra for å etterfylle koks. (Det var hypotetisk sett! Problemet ble løst på en enklere måte, med smørefett på hengslene.)
Fru B. var et spesielt tilfelle. Likevel: Hvis du ikke får tilslutning fra andre naboer på klagen, og du ikke har villet kontakte politiet, da kan du i en juridisk konflikt lett bli stående som en som som forventer et adskillig lavere støynivå enn det man realistisk kan forvente i en flermannsbolig. Noe støy må man påregene når man bor vegg i vegg (/golv i tak) med andre. Når du er den eneste som "har hørt" støyen, verken andre naboer eller tilkalt politi, da kan du ikke ta for gitt at verken styret eller en eventuell dommer stoler blindt og ukritisk på at støyen er så uutholdelig som du hevder.
Dessverre: Jeg er ikke spesielt optimistisk på dine vegne. Men for all del: Se å få saken avsluttet på den ene eller den andre måten. Selv om du forteller at du ønsker å bli boende er jo det under forutsetning om at forholdene er annerledes enn hva de faktisk er. Så det er nok stor risiko for at en avslutning på saken, løsing av problemene, kan inkludere at du finner deg et annet sted å bo. Du kan ikke ta for gitt at du får forandret virkeligheten til å passe dine ønsker.
(Eller ring politiet som alle andre har sagt)