Jeg bor ikke i passivhus selv, men mine foreldre har nettopp bygget nytt hus med tilsvarende spesifikasjoner som et passivhus. Der har de har ca. 23-24 grader i alle rom (utenom soverom), som er en del høyere enn de hadde i det forrige huset, så det virker å stemme for deres del i det minste.

Men de har bra varmegjenvinning, vannbåren varme i gulv + luft/vann varmepumpe, i tillegg til at det nye huset er noe mindre, så samlet sett er strømregningen en del lavere enn før.

Er det normalt å skru varmen opp når det blir kaldere? Her prøver vi å holde omtrentlig lik temperatur uansett hvor kaldt det er ute. Må riktignok fyre mer, men.

I den andre enden av skalaen: Da jeg bodde i USA og sommerheten fikk ute-temperaturen langt opp på 30-tallet, var et av statussymbolene som var av stor betydning at man kunne ha det kjølig inne hos seg selv! Jeg gikk og frøs hele sommeren gjennom - hjemme hos min vertsfamilie (jeg var utvekslings-student) var det 17-18 grader i stua. Jeg måtte gå opp på soverommet, uten air-condition, for å varme meg opp!

Hjemme i Norge vokste jeg opp med en "sparsommelig" mor som sørget for at vi ikke brukte unødig strøm til å varme opp f.eks. barnerom. Resultat var at når jeg kom inn på stua satte jeg meg gjerne foran utblåsingsventilen til oljefyren i stua for å varme meg opp. Antagelig ville det vært bedre varmeøkonomi å senke temperaturen i stua med 3-4 grader og heve den med 2 grader i de andre rommene, for å slippe kaldgufset fra de andre rommene, men det var ikke i min mors energi-filosofi.

Da hun fikk seg varmepumpe og det ble så billig å varme opp huset, slapp hun unna kaldgufset fra de andre rommene ved å vamre hele huset til 24-25 grader, også midtvinters.

Hun holdt vel aldri særlig god oversikt over økonomien; hun betalte strømregningene når de kom, uten noen sinne å lese av strømmåleren og sammenligne med tidligere år. Hun bare "visste" at med LL-varmepumpe ble det så mye billigere.

Ja, jeg tror det er ganske vanlig å skru opp varmen på stua når det blir kaldere, for å motvirke kaldgufset fra vindfang og gang, som du ikke er villig til å gi en mellom-temperatur fordi det koster altfor mye å varme opp slike rom.

Først må jeg klargjøre at jeg ikke bor i noe passivhus men har grublet litt på dette.

Jeg mener man må skille mellom hvorvidt passivhus filosofien faktisk fungere enten man tar ut fordelen som lavt energibruk eller økt komfort eller om det er rett og slett er noe galt med forutsetningene.

Slik jeg har forstått det utføres energiberegningene med utgangspunkt i huset som en helhet; Hvor mye varme må tilføres for å holde en minimums temperatur.

Brukerne har et annet utgangspunkt; De ønsker en minimumstemperatur i hele huset samt at baderoms, vaskeroms og entregulv skal være varme slik at for eksempel badet tørker opp, at små vannsøl påvaskerommet tørker opp, at sko og jakker tørker i entreen osv.

På kalde dager gir ikke dette noe økt forbruk da varme uansett må tilføres og mesteparten av denne varmen gjennvinnes og omfordeles.
På varmere dager blir dette derimot overskuddsvarme som dumpes i ventilasjonsanlegget for at huset ikke skal bli for varmt.

For å se om husene virker som de skal må man dermed skille mellom energiforbruk påkalde dager og energiforbruk på varme dager. Man kan gjerne korrelere varmekabelbruk opp mot når varmeveksler gjennvinner maks. Jeg tror man her vil se at man ofte tilfører varme samtidig som man dumper varme.

Dersom resultatet av en slik analyse er at energibruk på kalde dager er omtrent som forventet men at ekstra forbruk skjer på varme dager må man igjen spørre seg om dette er et problem. Bruk av energi på sommeren er på ingen måte noen flaskehals i energisystemet vårt og er på alle måter billig.

Dersom husene bruker mer energi enn forventet (korrigert for faktisk ønsket inne temperatur) på kalde dager har man jo et større problem..

Gitt at første scenario stemmer mener jeg man kunne bedre situasjonen om man flytter luftespalten på dører til overkant av døren slik at man ikke spyler kald luft innover et gulv man ønsker skal være varmt men som ikke skal avgi varme.

Siste to innlegg oppsummerer godt både hvorfor det er viktig med godt isolerte hus, men samtidig hvorfor dette ikke nødvendigvis gir et lavere forbruk totalt sett. Den store forskjellen er følt varmekomfort og et flatere forbruk.

Passivhus bruker ofte både dobbelt og tredobbelt så mye energi til oppvarming enn beregnet. Ikke fordi det er bygget så feil, men fordi teori og virkelighet krasjer totalt på to vesentlige punkt i Kalkylene.

Vi er vant til billig energi, skrur ikke av lyset, og ikke varmen heller når vi føler det er både praktisk og komfortabelt at den står på. Reodor nevner disse eksemplene godt på bad, vaskerom og inngangsparti. Det er beregnet 0 kwt, null(!!) varmebehov fra april-oktober i passivhus. Den som prøver å gjennomføre denne teorien vil hvertfall ikke beholde kona særlig lenge i huset...

Varmegjenvinning i ventilasjon er beregnet til 85%. Dette stemmer kanskje ved optimal installasjon, innregulering og drift fra november-mars. Men hele den perioden da bad, vaskerom og inngangsparti bruker like mye varme uten at resten av huset trenger det så blåses dette ut til kråkene. Reell årsvarmegjenvinning ender derfor i praksis med å kun bli 85% x 5/12 = 35% Vi vet i tillegg at det for bolighus i utgangspunktet oftere ligger på 50-70% (= 20-30%), så balansert ventilasjon er et tiltak for frisk luft, ikke energisparing slik Enova innbiller seg selv og andre.

Den siste store sprekken i energibudsjettet skyldes oss som prosjekterer og installerer alle gode tiltak i boligene.

Når vi tar utgangspunkt i de samme energiberegningene, og selvfølgelig kundene selv som tror på dette, så blir løsningene og valgene deretter.

Nye boliger med vannbåren gulvvarme bruker i mange tilfeller 50% mer energi enn boliger med elektriske panelovner. Dette skyldes at vi leverer løsninger som er så trege å regulere at varmen i praksis alltid står på, kombinert med at billig varme gir økt forbruk.

Det er vi som leverandører som derfor må ta halve ansvaret for at vi i det minste hvertfall ikke prosjekterer løsninger som garanterer høyere forbruk. I dag får kundene all skyld for merforbruket pga "komfortbehov" eller "dårlige vaner". Det er delvis feil! Det er alle oss som profesjonelle parter som må ta mye av skylda pga manglende kunnskap, vilje eller evne til å se helheten godt nok. At alle løsninger jobber på lag med de som bor og bruker huset i det virkelige liv.

Sola kunne alene dekket hele merforbruket disse 7 vår-sommer-høst-månedene gratis, og en andel av vinteren hadde det blitt valgt vannbåren varme. Dette blir valgt bort fordi beregnet behov tilsier at det ville vært idioti, og kundene blir ofte fortalt hvor bortreiste de er med slike tanker av de som bygger dagens boliger også.

Når Enova er innblandet blir idiotiet komplett. For større tiltak kreves energirådgiver som bruker samme kalkulator og finner da ut at solvarme kan dekke 2-3000kwt/år av et totalbehov på 7-8000kwt til varme og varmtvann. I praksis har det reelle forbruket i mange tilfeller blitt ca 100-110kwt/m2/år. Det betyr altså 15-20.000kwt/år hvor sola kunne dekket halvparten og burde vært dimensjonert til 8-10.000kwt/år.

Da blir det et absolutt hyggelig regnestykke, men aller billigst hadde vært å skru av varmen, kjøpe nye tøfler og varmedress

Bettum Thursday, February 11, 2016

Nye boliger med vannbåren gulvvarme bruker i mange tilfeller 50% mer energi enn boliger med elektriske panelovner. Dette skyldes at vi leverer løsninger som er så trege å regulere at varmen i praksis alltid står på, kombinert med at billig varme gir økt forbruk.

Jeg er ikke ubetinget enig og skulle ønske du kunne dokumentere denne påstanden. Om den holder stikk, må det være noe riv ruskende galt med reguleringen.

For å holde meg til tråden; i tillegg til økt komfort er også energisparing i elektrisk utstyr (LED osv) en årsak til at det trenges mer varme enn utregningene viser.

Varmetema Thursday, February 11, 2016

i tillegg til økt komfort er også energisparing i elektrisk utstyr (LED osv) en årsak til at det trenges mer varme enn utregningene viser.

Dette med et signifikant varmetilskudd fra lyskildene er noe som hevdes fra enkelte. Jeg stiller meg moderat tvilende til hvor mye hold det er i det. Nå viser du til konsulentenes utregninger - de fleste som lar seg høre mener at forbudet mot glødelapmer er idiotisk, men argumentene blir vel ganske like.

For det første: Det skal mange lyspunkter til for å konkurrere med en varmeovn. Du slår på en 2000W vifteovn fordi du synes det er litt kjølig, du tenner 33 lamper med en 60W glødelampe i hver fordi du synes det er lit skumt .... Nei. Naturligvis gjør du ikke det. Du tenner lamper enkeltvis, og det er snakk om noen få prosent av hva du bruker til å varme opp huset med, hvis vi snakker om en tradisjonell, "pre-LED" bolig.

For det andre: De fleste lyspunkter er høyt plassert. De fleste "pre-LED" boliger er relativt vindstille; du skifter ikke ut lufta to ganger i minuttet. Varm luft stiger opp, og legger seg oppunder taket. Boliger fra glødelampe-tiden hadde sjelden kontinuerlig utsuging av luft i takhøyde, og energien i den varme lufta oppunder taket ble ikke gjenvunnet. Men den bidro heller ikke til varmekomfort i sittehøyde, og langt fra i golvhøyde. Temperaturforskjellen fra golv til tak kunne være diverse grader - naturligvis ekstremt avhengig av både antall og plassering av lyspunkter, isolasjon, varmeløsning og aktivitet i rommet. Uansett: Massevis av varmen fra lyspærene kom ikke til nytte. (Tilfeldig avlesing i stua der jeg sitter nå: 5,5 grader fra golv til tak. Lite ventilasjon, men stort sett "moderne" lyskilder.)

For det tredje: Det er lenge siden glødelamper var enerådende. Da mine foreldre bygde i 1968 hadde vi fra dag 1 et 36W lysrør (dengang: 40W) over hvert stuevindu - 3 rør ga svært god grunnbelysning. De få tilleggspunktene vi hadde var rene pyntelampetter med 15 eller 25W pære, lampe på pianoet, takampe over spisebordet (brukt kun mens vi satt der, og ikke skulle ha det "koselig", les: skumt). Arbeidslys på kjøkkenet ble også lysrør på 60-tallet. Over vinduet på barnerommene hadde vi lysrør: Leksepulten sto mot vinduet, så når det ikke var dagslys, hadde vi fullgodt leselys (og lekelys) med 36W forbruk. (Panelovnen på mitt rom var på 600W.) Lys på badet var lysrør. Arbeidslys i garasje og hobbykjeller var lysrør, for 45-50 år siden. (Selvsagt ikke overalt; jeg snakker om nyinstallasjoner.) Varmetilskuddet fra lyspærene var langt mindre enn dagens diskusjoner synes å antyde.

For det fjerde: Dagens luksusen med å flombelyse våre hjem er et ganske nytt fenomen. Har du en gammel bestemor eller bestefar som bor slik de har gjort de siste førti år, sjekk tak- og vegglampene deres: Rett nok står lyset i gangen på hele tiden, men det er bare en 40W pære, som den alltid har hatt. Kanskje vegglampettenedet har 15W pærer. Når mine foreldre hadde selskap ble alle lysrør slått av, det var "dempet belysning" i stua når vi hadde besøk.

Skal du lete etter energitilskudd fra annet en panelovner i gamle hus, er det lett å finne - men bare i beskjeden grad fra lyspærene! Med all matlagingen gjort fra grunnen av på kjøkkenet, kokeplater og stekeovner med masse varmetap og masse ettervarme etter bruk: Panelovn på kjøkkenet var aldri nødvendig, selv i ekstrem sprengkulde. De ved/koks-ovnene som var helt standard i stua til ihvertfall starten av 1970-tallet hadde varmeutbytte på ganske mange kilowatt, og det var vanlig å fylle dem breddfulle med koks for natta så de holdt stua varm til neste morgen. Hvor mange kW oljefyren i vårt nye 1968-hus kunne levere aner jeg ikke, det var ikke få! Og slett ikke å ignorere: Når det bor 4-5 mennesker i en leilighet på 60 kvm (våre pre-1968 naboer bodde to voksne og fire tenåringer på 60 kvm), med hjemme-aktiviteter av langt mer fysisk slag enn typisk i dag, genererer det betydelig med varme.

Øket energibehov i dag er nok dramatisk mye mer styrt av et aktivt ønske om mer varne, Vi godtar ikke å gå i ullgenser på stua fordi det er vinter. Skolenormen fra 1950-60-tall på minimum 16 grader i rom med fysisk aktivitet, 19 grader ved stillesittende aktivitet, holder ikke for oss. Vi vil gå i T-skjorte i en flombelyst stue. Vi nøyer oss ikke med en 19" TV, vi vil ha minimum en på 42" - selv om det er en LED-belyst LCD-skjerm trekker den mer strøm enn 19" CRT-røret. Vi har ikke en 40W pære i lampa over salongbordet slik at alle kan se Monopol-spillet; de fire ungene sitter med hver sin gaming PC som trekker 4-500W, eller kanskje det dobbelte for eldstegutten som har kommet i tenårene og må ha skikkelig utstyr

Uansett: Å bruke overgangen fra glødelamper til LED som forklaring på øket energiforbruk til oppvarming er et så marginalt argument at det grenser til å være søkt.

keal Thursday, February 11, 2016

Uansett: Å bruke overgangen fra glødelamper til LED som forklaring på øket energiforbruk til oppvarming er et så marginalt argument at det grenser til å være søkt.

......LED er nok ikke forklaring til økt forbruk, men ofte heller ikke noe innsparing!
Telte 18 spotter på huset til en i nærheten pluss garasjen, om de bruker 10 watt hver så blir det over 200 watt......Tidligere var det en lyspære på trappa og kanskje en på garasjen.......

Varmetema Thursday, February 11, 2016

Bettum Thursday, February 11, 2016

Nye boliger med vannbåren gulvvarme bruker i mange tilfeller 50% mer energi enn boliger med elektriske panelovner. Dette skyldes at vi leverer løsninger som er så trege å regulere at varmen i praksis alltid står på, kombinert med at billig varme gir økt forbruk.

Jeg er ikke ubetinget enig og skulle ønske du kunne dokumentere denne påstanden. Om den holder stikk, må det være noe riv ruskende galt med reguleringen.

For å holde meg til tråden; i tillegg til økt komfort er også energisparing i elektrisk utstyr (LED osv) en årsak til at det trenges mer varme enn utregningene vise

Hovedårsak er som du nevner regulering, ofte totalt manglende sådan da 10cm betonggulv i praksis avgir like mye varme uavhengig av om den mest sofistikerte styring slår selve varmetilførselen av i perioder. Det er altså ikke vannbåren gulvvarme i seg selv, men hvordan dette er integrert i bygget. Vi sover 1/3, arbeider 1/3, så huset blir brukt maks 1/3 av døgnet. Da er det ren sløsing at betongklossen holder huset like varmt 24/7

Vannbåren varme kan være svært hurtigregulert, langt raskere enn elektrisk normalt er, og samtidig gi både høyest komfort og lavest forbruk, men da må det velges løsninger som er mest effektivt og regulerbart i drift også.

Jeg snakker her om brutto varmeforbruk, ikke strømforbruk eller andre energikilders bidrag. Også boliger med luft/luft varmepumper bruker langt mer energi enn de uten. Strømforbruket er derimot nokså likt fordi gevinsten er vekslet inn i høyere forbruk; høyere og jevnere temperaturer, hele døgnet, i hele huset.

Samme årsaksammenheng også med vannbåren varme; billig varme blir vekslet inn i økt komfort.

Jeg gir aldri mine kunder noe regnestykke på hvor fort de vil tjene det inn. Det ville vært ren løgn overfor de fleste. De fleste øker bare forbruket fordi varmtvannet er gratis, de kan bygge basseng fordi det blir behagelig å bade med liten eller ingen ekstrakostnad, og et varmeanlegg er jo installert nettopp for å gi økt komfort i huset fremfor å måtte hente ullteppe og tøfler.

Beregningene bruker fortsatt gammel belysning som standard, og dermed beregner høyere enn hva reelt blir. Typisk beregnet er 2-3.000kwt/år. Med LED blir dette langt lavere, men hvor mye av lysvarmetapet/-sløsingen som må erstattes er nokså begrenset. Da anbefaler jeg heller folk å tenne et stearinlys eller to på bordet om de fryser av å bytte til LED.

finnmark4ever Thursday, February 11, 2016

Telte 18 spotter på huset til en i nærheten pluss garasjen, om de bruker 10 watt hver så blir det over 200 watt

En kamerat av meg kjøpte et hus utstyrt med femten (!) utelamper, hver utstyrt med 100W glødlampe ... Han fjernet halvparten, satte inn sparepærer i resten, og gradvis har han fjernet flere og flere av de gjenværende.

Dette er rundt 30 år siden. Det er ikke helt nytt at folk flotter seg med å flombelyse huset sitt.

Men: Tidligere var det en lyspære på trappa og kanskje en på garasjen. Hvis de var 60W pærer, sammenligner vi 120W mot 180W (18 stk 10W LED) - det er ikke noen super-dramatisk forskjell i effektforbruk. Forskjellen i lysmengde er adskillig større! (10W LED-lys er ganske mye, og hvis du har 18 av dem, da er det ikke vanskelig å oppdage huset, for å si det sånn!)