98,560
140
2
Tanker om nattesenking, ENØK og noen ideer
678
Bergen
0
Nattesenking:
Dersom man kunne bygd et hus uten varmetap ville nattesenking ikke ha noen hensikt.
Varmetap inkluderer da varmeledning (u-verdi), (ut) stråling og ved massetransport (ventilasjon og utettheter).
Dette huset finnes ikke og husets varmetap vil da alltid avhenge av forskjell i utetemperatur og innetemperatur.
For å minimere varmetapet må man da minimere denne temperaturforskjellen og det vi da kan kontrollere er innetemperatur.
Dersom hele huset brukes likt hele døgnet vil vi ønske å ha konstant temperatur i hvert rom tilpasset rommets bruk.
For de fleste av oss er dette ikke tilfelle. Stuen trenger ikke å være varm når vi sover, soverommet trenger ikke varmt når vi er på jobb etc.
Da blir det åpenbart en innsparingsmulighet dersom vi kan redusere inntemperaturen når vi ikke trenger den.
Ideellt set hadde vi hatt varme med tilstrekklig effekt til at vi kunne slå på varmen med umiddelbar komfort temperatur idet vi gikk inn i rommet.
Vi ser da at rask oppvarming - rommet kan stå kaldt frem til kort tid før bruk - blir viktig får å minimere varmetapet.
Videre har vi at dersom jeg har 20 grader i stua før vi går til sengs vil det fortsatt være "varmt" der i flere timer. Dette er timer med høy temperatur med tilhørende høyt varmetap. Dersom dette utelukkende skyldes lavt varmetap til omgivelsene skal jeg vel ikke fortvile men dersom temperaturen holder seg høy fordi jeg tidligere har varmet opp store magasiner som avgir varme når den ikke trengs og som må fylles opp igjen neste gang jeg skal bruke rommet så er dette langt fra ideellt. Magasineringen blir langt på vei fyring for kråka.
Problemet med magasineringen er altså at varme avgis når vi ikke trenger den og fører til unødig varmetap.
Siden ethvert hus vil ha endel magasinering ma vi prøve å adressere denne.
Løsningen kan være å stoppe varmeavgivelsen og ta vare på varmen til vi senere trenger den. Jeg kan komme på noen ideer som forhåpentligvis blir forbedret eller overgått av nye i diskusjonen jeg håper kommer etter dette.
Dekke til brannmurer etc når man ikke trenger varmen. Ullpledd med reflekterende folie bak?
Ventilasjon må vi ha. Ventilasjonsluker og enkel avtrekks ventilasjon dumper varmen og er således ikke noe enøk vinner.
Ventilasjon med passiv varmegjennvinning fører varmen tilbake til rommet. Vi dumper den ikke umiddelbart men anleggets og rommets varmetap vedvarer og fører til at varmen går tapt over noe tid.
Løsningen ser da ut til å være aktiv gjennvinning med varmepumpe på avtrekksluften. Varmen i romluften vil først tappes og deretter vil magasinert varme
i rommet som brannmurer og støpte gulv avgis til inneluften og videre til avtrekksluften for så å lagres i tanken.
Vannbåren varme:
Idet varmebehovet bortfaller i et rom eller hele huset sirkuleres kaldt vann i varmesløyfene for å senke temperaturen i magasinerende gulv. Varmen lagres i lavtemp akkumulatortank.
Varmen her er lavttemp og kan brukes til initiell oppvarming av de samme gulvene senere og forvarming av varmt vann.
Handsken er nå kastet og jeg håper på både kommentarer og ideer.
Signatur
Behovsstyrt ventilasjon er enkelt å sette opp, er huset tomt kan det stå på minimum, sparer rundt 1000kWh i året, koster ein brøkdel av avtrekksvarmepumpe.
Kjøling av rom med vbv. kan gje kondensproblemer og det kjølevatnet er såpass kaldt det kan ikkje brukes til å varme opp romma igjen da det nødvendigvis må være kaldere for å oppta varme fra romma, kun forvarming av vatn slik eg ser det.
Noen tanker:
- har lest om enkelte som har isolerte utvendige skodder som de setter for ved leggetid. Kan også være et poeng å dekke til (utvendig) vinduer i rom en ikke benyttet.
- redusere antall oppvarmede rom i den kaldeste perioden. Jfr gamle dagers stasstue som stod kald frem til Jul.
- Kjepphet: dør mellom kjøkken og stue. Ser ingen grunn til å fyre opp hele stua for en rask frokost før alle mann stormer ut.
For eksemplets skyld ser vi for oss et to etasjes hus med vbv støpt i såle nede, soverom osv, og lette gulv oppe med kjøkken, stue etc.. Videre antar vi at hastigheten på temperaturendringen i rommene avhenger av magasinert varme og at varmeavgivelse til omgivelsene er den samme eller lavere oppe sammenlignet med nede.
Jeg senker oppe og nede samtidig fra 20 grader komfort temp til 16 grader nattetemp.
Termostat med fast turtemp:
Alle kretsene vil lukke inntill temperaturen i hvert rom faller til nattetemp. Temperaturen i de lette rommene oppe faller raskest og kursen åpner for å opprettholde nattetemp. Da tilføres varme fra energi kilden. Samtidig har de trege gulvene nede har fortsatt magasinert varme som avgis til rommene og omgivelsene.
Shunt regulert turtemp:
Shunt ventil stenger av sirkulasjonskretsen for ny varme frem til sirkulasjonskretsen har fallt til nattetemp. Sirkulasjonen opprettholdes i både lette og trege rom. Temperaturen i de lette rommene faller raskest men holdes oppe da lavere temp i sirkulasjonskkretsen henter ut varme fra støpte gulv. Gevinsten er at vi henter tilbake varme fra trege gulv og reduserer varmetap til omgivelsene. Varmetilførsel fra energikilden starter først når også gulvene nede har fallt til nattetemp.
Konklusjon:
1. I dette eksemplet ville shuntregulert turtemp spart energi sammenlignet med romtermostater.
2. Trege gulv kan kjøles raskere i sammvirke med andre gulv.
Er det hold i resonementet?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Nå kan kjeller og 1.etg ha såpass ulikt varme- og turtempbehov at det også normalt er en fordel å bruke to shunter med hver sin tidsinnstilling og varmekurve. Da vil kanskje kjellergulvet senkes noen timer før 1.etg og opprettholde også komfortempen i stua frem til dette også senkes. Såfremt det er høyere temperaturer i kjellergulvet da riktignok, men det kan det ofte være om det er støpt i betong.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Trege gulv er mindre effektive med tanke på nattesenking siden de tar lengre tid å varme opp og ikke minst at de beholder varmen og tilhørende varmetap når man skal senke temperaturen.
At å senke temperaturen for mye kan gi kondens problematikk.
At temperaturen i trege gulv kan senkes raskere ved at de samkjøres med raske gulv.
Ser videre at en mulighet for fremskyndet senking av temperatur kan være forvarming av forbruksvann.
Dersom man på tur ledning i gulvvarmekrets setter en varmeveksler kan man hente ut varme til enten forvarming av varmtvann før bereder og/eller forvarming av kaldt vann til dusj og badekar.
Eksempel:
Gulvene settes til nattesenking før man dusjer om kvelden. Varmetilførsel stoppes og varmelagret tappes ned til forvarming av vann.
Besparelsen vil være størst for anlegg fyrt med El-kolbe da disse ellers har det dyreste varmvannet!
For annlegg med vp tilsier det at varmeveksler bør flyttes eller supleres med en varmeveksler på gulvsiden av shunt ventil?
Regulering av el-kolbe eventuellt shunt ventil må være slik at den ikke kobler inn på kortvarige fall i gulvvarmekretsens temperatur.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Ift shuntenvil det gå helt utmerket, og er i tilfelle kun en enkel justeringssak på kontrolleren:)
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Jeg veit hverken hvor lang en hyssing er eller hvor stor tank man trenger for å kjøle et gulv, men forestiller meg at et gulv kan avgi 200L vann på 25-35 grader uten for stor kondensfare. Tank størrelsen tror jeg bør dimensjoneres etter varmtvanns behov for boligen per døgn slik at man kun varmer den mengeden man nyttiggjør seg og får denne mengden på maks temperatur.
Er man så heldig å ha en teknikktank kan vel dette veksles inn mot nedre del av tanken i solspiral?
Edit: endret tempanslag på forvarmingstank.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Hvorfor ikke bare la være å bruke betong i første omgang så er "problemet" løst..
Synes det blir for avansert, og kostnadene vil sannsynligvis overstige enhver potensiell gevinst.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)