Da ser det ut til at første ideen om å trekke varme ut av uhensikstmessig tregt konstruerte betong gulv kan ha noe for seg i hus hvor det er ønskelig med nattesenking. To metoder ble diskutert:
1. La varmen trekkes ut for å bli distribuert i andre gulv på samme eller fortrinnsvis annen krets med forsinket og/eller lavere temperatur behov. Et raskt gulv/viftekonvektor sett i sammenheng med tungt gulv kan således adressere noe av uønsket treghet i gulv. 2. Videre at nedtapping av varmen til forvarming av varmtvann kan virke som en farbar vei dersom vannbruk samsvarer med nattesenking men mer uklart om det er hensiktsmessig å forsøke å lagre denne varmen i egen tank for forvarming senere.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Neste ide gjelder forvarming av vann på kaldtvannsside i blandebatteri på dusj og badekar.
Fordelen med dette er at mengden varmt vann reduseres. Det er det varmeste varmtvannet som er dyrest å produsere ved vp og sol.
Dette blir ofte skutt ned direkte da man frykter omfattende rørføring, legionella osv.
Ideen er da at man kan sette en varmeveksler mellom gulv retur og kaldtvann til nevnte batterier i fordelerskapet. Ulike hus har ulike løsninger men der man har felles skap for vbv og forbruksvann vil jeg tror dette en enkel sak. Fordelene ved denne løsningen er: 1. Lite eller ingen ekstra rørføring.
2. Mengden mellomtemperert stående og dermed legionella utsatt vann øker ikke. Kaldtvannsrøret fra fordelerskap til dusj går sannsynligvis i oppvarmet rom allerede.
3. Skoldingssikkert da gulvretur sjelden er over 40 grader. Ingen skoldingsventil nødvendig.
4. Uttaket skjer ved lav temperatur og bedrer dermed virknigsgrad for VP og Sol.
Funker resonementet? Er det gjennomførbart?
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Men om man skal ha rørene over betong i underetasje så bør man vel legge isolasjon først for å hindre at for mye av varmen går ned i betongen igjen ?
Noen som har noen teori om hvor mye som trengs ?
bettum : husleverandøren vår leverer bare forestia thermogulv, de har visst bare 17mm rørdia i platene sine. Blir det stor forskjell på dette og 16mm rør ?
Ja, det er alltid en fordel med isolasjon under, og spesielt når det er betong. I EPS-platene er 10mm(av totalt 28mm) under rørene for å hindre at varmen vil nedover. Hvor mye varmetapet er nedover avhenger nok en gang av turtemperaturen i gulvet, men vil være ca 90% mindre enn sponplatene.
Nei, det vil ikke være store forskjellen på 16 eller 17mm, da er det større forskjell på cc15 vs cc20, og ikke minst om det også må gips imellom.
Ja, dette vil sørge for at mengden varmtvann som må blandes inn i dusjen blir nærmest halvert. Redusert gjennomstrømning fra tank der sol og VV varmer vil dermed bli så lav at en ennå større andel av VV vil være sol eller VP-varmet, og el-tilskuddet tilsvarende redusert.
Typen VV-oppvarming du nevner er samme prinsipp det ofte blir gjort i leiligheter med fjernvarme hvor det er en kraftig veksler som gir VV og varme i gulv/radiatorer. Når du dusjer blir det et midlertidig og kraftig fall ut i varmeanlegget, men siden dusjingen er såpass kortvarig vil ikke rommet bli nedkjølt av at varmen er borte en kort stund.
Ja, dette vil sørge for at mengden varmtvann som må blandes inn i dusjen blir nærmest halvert. Redusert gjennomstrømning fra tank der sol og VV varmer vil dermed bli så lav at en ennå større andel av VV vil være sol eller VP-varmet, og el-tilskuddet tilsvarende redusert.
Typen VV-oppvarming du nevner er samme prinsipp det ofte blir gjort i leiligheter med fjernvarme hvor det er en kraftig veksler som gir VV og varme i gulv/radiatorer. Når du dusjer blir det et midlertidig og kraftig fall ut i varmeanlegget, men siden dusjingen er såpass kortvarig vil ikke rommet bli nedkjølt av at varmen er borte en kort stund.
Tanken min her var å legge veksler på retur. Dette vil redusere forvarmingen til vannet noe men gulv varmen oppredtholdes samtidig som vp og sol får gode arbeidsforhold. De lavtemp gulvene dine hadde jo så liten DT at for forvarmingen ville det ikke bety allverden men gulvet hadde jo blitt kaldt iløpet av dusjen!
Videre var tanken at det kan gjøres lokalt ved dusjen slik at man ikke øker legionella faren ved å trekke dedikerte rør fra teknisk rom til badet med tilhørende økt volum.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Ville heller satt veksleren på turen, og dermed sendt kaldt vann i gulvet som pga varmen der kommer delvis varmt tilbake. Kjøler du returen vil shuntmotorikken kompensere med å hente mye mer varme fra tanken og da i verste fall fra den el-varmede delen. Da har du endt opp med at vinningen har gått opp i den berømte spinningen :)
Gulv kan være raske, men tviler på at det rekker å bli kaldt iløpet av 5 minutter. Blir du stående en stund så blir det noe annet, men det er pga tregheten det i større eller mindre grad uansett er i varmesystemet det iblant gjøres slik i leiligheter med sentral-/fjernvarme. Da er det som regel radiatorene som blir iskalde mens du dusjer, men det holder ikke med kalde radiatorer i et kvarter for å få kjølerom i leiligheten
Såvidt eg husker hadde dei raske gulva i Sintefrapport 317 Tau/tidskonstant (tid til 63% av differansetemperatur) på 15-20 minutt, så merkbart kaldare på 10 minutt hadde det blitt, men enig med bettum, varmeveksler på tur.
Men ein bør ha jevn temperatur på kaldsida på dusjbatteriet da dei normalt er trykkstyrt og ikkje temperaturstyrt.
Ja, det er ca 15 minutter opp til full effekt i våre raskeste gulv, så det ville blitt rimelig kjølig på beina etter en lang dusj. Nå var vel utgangspunktet her derimot å gjøre dette i trege betonggulv, og da måtte det ha blitt dusjet svært lenge før det blir kaldt i gulvet.
Temperaturen på dusjbatteriet blir vel jevn nok, det er bare de første sekundene temperaturen er kaldere, og motsatt i vanlige tilfeller da kaldvannet har oppnådd romtemp mens det ikke har blitt tappet.
Tenkte dette egentlig uavhengig av tunge gulv og kanskje og på bare deler av kretsen slik at man tappet kun fra kretsen man lettest hadde tilgang til i nærhet av kaldtvann på bad. Da ville ikke tempfall på shunten vært like dramatisk..
Bettum: Hva er forresten sirkulasjonshastigheten på de raske gulvene dine?
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Ville heller satt veksleren på turen, og dermed sendt kaldt vann i gulvet som pga varmen der kommer delvis varmt tilbake. Kjøler du returen vil shuntmotorikken kompensere med å hente mye mer varme fra tanken og da i verste fall fra den el-varmede delen. Da har du endt opp med at vinningen har gått opp i den berømte spinningen :)
Såvidt eg husker hadde dei raske gulva i Sintefrapport 317 Tau/tidskonstant (tid til 63% av differansetemperatur) på 15-20 minutt, så merkbart kaldare på 10 minutt hadde det blitt, men enig med bettum, varmeveksler på tur.
Dersom man er flere som bruker dusjen etterhverandre høres jo ikke dette ideellt ut. Hva med å sette en varmeveksler på retur fra shunt som går til tank som kan forvarme vannet før det går til veksler på turkrets. Da senker mann vann temp i tanken samtidig som man oppretholder mer varme i gulvene. Shunten vil da gradvis styre mer varme til den første veksleren?
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
1. La varmen trekkes ut for å bli distribuert i andre gulv på samme eller fortrinnsvis annen krets med forsinket og/eller lavere temperatur behov. Et raskt gulv/viftekonvektor sett i sammenheng med tungt gulv kan således adressere noe av uønsket treghet i gulv.
2. Videre at nedtapping av varmen til forvarming av varmtvann kan virke som en farbar vei dersom vannbruk samsvarer med nattesenking men mer uklart om det er hensiktsmessig å forsøke å lagre denne varmen i egen tank for forvarming senere.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Fordelen med dette er at mengden varmt vann reduseres. Det er det varmeste varmtvannet som er dyrest å produsere ved vp og sol.
Dette blir ofte skutt ned direkte da man frykter omfattende rørføring, legionella osv.
Ideen er da at man kan sette en varmeveksler mellom gulv retur og kaldtvann til nevnte batterier i fordelerskapet. Ulike hus har ulike løsninger men der man har felles skap for vbv og forbruksvann vil jeg tror dette en enkel sak. Fordelene ved denne løsningen er:
1. Lite eller ingen ekstra rørføring.
2. Mengden mellomtemperert stående og dermed legionella utsatt vann øker ikke. Kaldtvannsrøret fra fordelerskap til dusj går sannsynligvis i oppvarmet rom allerede.
3. Skoldingssikkert da gulvretur sjelden er over 40 grader. Ingen skoldingsventil nødvendig.
4. Uttaket skjer ved lav temperatur og bedrer dermed virknigsgrad for VP og Sol.
Funker resonementet?
Er det gjennomførbart?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Ja, det er alltid en fordel med isolasjon under, og spesielt når det er betong. I EPS-platene er 10mm(av totalt 28mm) under rørene for å hindre at varmen vil nedover. Hvor mye varmetapet er nedover avhenger nok en gang av turtemperaturen i gulvet, men vil være ca 90% mindre enn sponplatene.
Nei, det vil ikke være store forskjellen på 16 eller 17mm, da er det større forskjell på cc15 vs cc20, og ikke minst om det også må gips imellom.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Typen VV-oppvarming du nevner er samme prinsipp det ofte blir gjort i leiligheter med fjernvarme hvor det er en kraftig veksler som gir VV og varme i gulv/radiatorer. Når du dusjer blir det et midlertidig og kraftig fall ut i varmeanlegget, men siden dusjingen er såpass kortvarig vil ikke rommet bli nedkjølt av at varmen er borte en kort stund.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Bra.
Tanken min her var å legge veksler på retur. Dette vil redusere forvarmingen til vannet noe men gulv varmen oppredtholdes samtidig som vp og sol får gode arbeidsforhold. De lavtemp gulvene dine hadde jo så liten DT at for forvarmingen ville det ikke bety allverden men gulvet hadde jo blitt kaldt iløpet av dusjen!
Videre var tanken at det kan gjøres lokalt ved dusjen slik at man ikke øker legionella faren ved å trekke dedikerte rør fra teknisk rom til badet med tilhørende økt volum.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Gulv kan være raske, men tviler på at det rekker å bli kaldt iløpet av 5 minutter. Blir du stående en stund så blir det noe annet, men det er pga tregheten det i større eller mindre grad uansett er i varmesystemet det iblant gjøres slik i leiligheter med sentral-/fjernvarme. Da er det som regel radiatorene som blir iskalde mens du dusjer, men det holder ikke med kalde radiatorer i et kvarter for å få kjølerom i leiligheten
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Men ein bør ha jevn temperatur på kaldsida på dusjbatteriet da dei normalt er trykkstyrt og ikkje temperaturstyrt.
Temperaturen på dusjbatteriet blir vel jevn nok, det er bare de første sekundene temperaturen er kaldere, og motsatt i vanlige tilfeller da kaldvannet har oppnådd romtemp mens det ikke har blitt tappet.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Tenkte dette egentlig uavhengig av tunge gulv og kanskje og på bare deler av kretsen slik at man tappet kun fra kretsen man lettest hadde tilgang til i nærhet av kaldtvann på bad. Da ville ikke tempfall på shunten vært like dramatisk..
Bettum:
Hva er forresten sirkulasjonshastigheten på de raske gulvene dine?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Dersom man er flere som bruker dusjen etterhverandre høres jo ikke dette ideellt ut.
Hva med å sette en varmeveksler på retur fra shunt som går til tank som kan forvarme vannet før det går til veksler på turkrets. Da senker mann vann temp i tanken samtidig som man oppretholder mer varme i gulvene. Shunten vil da gradvis styre mer varme til den første veksleren?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.