200
6
0
Atkomstrett, bruksrett og veirett - Når gjelder veiretten?
100
Oslo
0
Hei,
vi har i dag en tinglysning som lyder slik:
ATKOMSTVEI:
Gnr. 88 bnr. 446 skal ha bruksrett til kjørbar atkomstvei over gnr. 88 bnr. 447 (gjennom
garasjekjeller) frem til garasjekjeller på egen eiendom.
Gnr. 88 bnr. 448 skal ha bruksrett til kjørbar atkomstvei over gnr. 88 bnr. 447 (gjennom
garasjekjeller) frem til garasjekjeller på egen eiendom.
Vi er i dag 3 borettslag der 2 av borettslagene kjører igjennom vår garasje kjeller for å komme til sine byggs garasjer. Fordelt over antall parkeringsplasser, så står dem for 78% av trafikken og antall plasser.
Grønn: Oss
Lilla: Annet BRL
Rødt: Annet BRL
Orange: Kjørebane
Stiplet: Hvor hvert lag må kjøre
Nå har det gått 20 år og dekket begynner å bli meget slitt, så slitt at armering stikker frem noen steder.
Det ene BRL har snakket med huseierne og de "tror" (de sier tror hele tiden), at dette ikke går under veiloven og at det er servitutter som gjelder. Og siden det ikke er noe betaling lagt til grunn i tinglysningen så skal de andre lagene ikke betale noe.
Jeg synes det er ganske hårreisende. Samtidig så bruker juristen ordet "atkomstrett" og tinglysningen skriver bruksrett. Jeg prøvde å spørre hvorfor han alltid bruker atkomst og ikke bruk, og da svarte han at det er "same same". Dette vet ikke jeg, men jeg får vel tro på dette.
Det jeg ikke forstår rundt dette er at ikke veiretten gjelder (https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/juss/privat-vei-betyr-utgifter/), og at huseierne "tror" at det ikke er grunnlag for dette.
I dag har vi utgifter på Brannalarm i garasje, service på kjøreport, service på branndører, videoovervåkning - Her har vi en fast fordelingsnøkkel og vi fordeler utgiften rettferdig. Så sånnsett så har vi en deling på flere av utgiftene i garasjen, og fler av disse utgiftene er plassert og registrert på oss.
Oss tre BRL er enige om at vi bør lage en avtale om garasjedriften da dette ikke finnes i dag og det er utredet ett utkast. Men det tar ikke for seg veidekket, noe som er viktig for oss.
Vi har vært på tilbudsiden og kommet med mange forslag til fordeling, men det er lite gehør.
Her er forslagene vi har spilt:
Forslag 1
Man definerer opp hva som er kjørebane (gul strek) i hele garasjen og bruker dagens fordelingsnøkkel på dette.
Eks på definert kjørebane er all flate utenfor parkeringsplassene hvor biler kjører frem og tilbake.
Forslag 2
Hele garasjen driftes som ett garasjelag hvor alt fordeles solidarisk etter satt fordelingsnøkkel uavhengig hvor og hva skaden er (gjelder ikke vann/avløp/strøm/varme etc som er spesifikt til hvert BRL).
Forslag 3
Alle drifter hver sitt av veidekket, men det defineres opp hva de andre medlemmene brukes av 28-30 sin flate (se røde og lilla prikker).
24-26 ønsker ikke å dekke vedlikehold der dem ikke kjører og dermed kun være med å dekke vedlikehold der det er røde prikker.
32-36 ønsker ikke å dekke vedlikehold der dem ikke kjører og dermed kun være med å dekke vedlikehold der det er lilla prikker.
Beklager lang post, takker for svar.
vi har i dag en tinglysning som lyder slik:
ATKOMSTVEI:
Gnr. 88 bnr. 446 skal ha bruksrett til kjørbar atkomstvei over gnr. 88 bnr. 447 (gjennom
garasjekjeller) frem til garasjekjeller på egen eiendom.
Gnr. 88 bnr. 448 skal ha bruksrett til kjørbar atkomstvei over gnr. 88 bnr. 447 (gjennom
garasjekjeller) frem til garasjekjeller på egen eiendom.
Vi er i dag 3 borettslag der 2 av borettslagene kjører igjennom vår garasje kjeller for å komme til sine byggs garasjer. Fordelt over antall parkeringsplasser, så står dem for 78% av trafikken og antall plasser.
Grønn: Oss
Lilla: Annet BRL
Rødt: Annet BRL
Orange: Kjørebane
Stiplet: Hvor hvert lag må kjøre
Nå har det gått 20 år og dekket begynner å bli meget slitt, så slitt at armering stikker frem noen steder.
Det ene BRL har snakket med huseierne og de "tror" (de sier tror hele tiden), at dette ikke går under veiloven og at det er servitutter som gjelder. Og siden det ikke er noe betaling lagt til grunn i tinglysningen så skal de andre lagene ikke betale noe.
Jeg synes det er ganske hårreisende. Samtidig så bruker juristen ordet "atkomstrett" og tinglysningen skriver bruksrett. Jeg prøvde å spørre hvorfor han alltid bruker atkomst og ikke bruk, og da svarte han at det er "same same". Dette vet ikke jeg, men jeg får vel tro på dette.
Det jeg ikke forstår rundt dette er at ikke veiretten gjelder (https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/juss/privat-vei-betyr-utgifter/), og at huseierne "tror" at det ikke er grunnlag for dette.
I dag har vi utgifter på Brannalarm i garasje, service på kjøreport, service på branndører, videoovervåkning - Her har vi en fast fordelingsnøkkel og vi fordeler utgiften rettferdig. Så sånnsett så har vi en deling på flere av utgiftene i garasjen, og fler av disse utgiftene er plassert og registrert på oss.
Oss tre BRL er enige om at vi bør lage en avtale om garasjedriften da dette ikke finnes i dag og det er utredet ett utkast. Men det tar ikke for seg veidekket, noe som er viktig for oss.
Vi har vært på tilbudsiden og kommet med mange forslag til fordeling, men det er lite gehør.
Her er forslagene vi har spilt:
Forslag 1
Man definerer opp hva som er kjørebane (gul strek) i hele garasjen og bruker dagens fordelingsnøkkel på dette.
Eks på definert kjørebane er all flate utenfor parkeringsplassene hvor biler kjører frem og tilbake.
Forslag 2
Hele garasjen driftes som ett garasjelag hvor alt fordeles solidarisk etter satt fordelingsnøkkel uavhengig hvor og hva skaden er (gjelder ikke vann/avløp/strøm/varme etc som er spesifikt til hvert BRL).
Forslag 3
Alle drifter hver sitt av veidekket, men det defineres opp hva de andre medlemmene brukes av 28-30 sin flate (se røde og lilla prikker).
24-26 ønsker ikke å dekke vedlikehold der dem ikke kjører og dermed kun være med å dekke vedlikehold der det er røde prikker.
32-36 ønsker ikke å dekke vedlikehold der dem ikke kjører og dermed kun være med å dekke vedlikehold der det er lilla prikker.
Beklager lang post, takker for svar.
Nøyaktig hvordan dette gjøres må man bli enige om, det er mulig å definere egne veistrekninger som egne veilag men du ender opp med ineffektivt vedlikehold.
Litt dit jeg også tenker, men de mener servituttloven gjelder og henviser til:
«Ved hel eller delvis mangel på avtaleregulering vil veiretten reguleres av servituttloven i den utstrekning avtalen er taus. Dersom det eksempelvis ikke er fastsatt noen kostnadsfordeling i avtalen, vil som hovedregel grunneieren bli sittende igjen med regningen, ettersom servituttlova ikke gir grunneieren noen rett til å kreve vederlag eller kostnadsdekning med mindre dette er nærmere avtalt. .
Jeg har da svart med §2 i samme lov, men den velger dem flatt å overse.
«Hverken rettshaver eller eier kan bruke retten sin på en slik måte at det urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe for den andre
Av en eller annen merkelig grunn, så mener han de snakket med hos Huseierne at de kan kjøre gratis (rettere sagt "tror", de snakker veldig upresist med vilje).
Hadde det vært en hovedeier på alle så kunne de kanskje nå frem men siden dere er på lik linje med dem mht eierskap så må jo dette håndteres som hvilken som helst annen privat vei der alle må betale
De bør Betale for portåpne system vedlikehold også
takker for svarene, og det underbygger litt det vi prøver å få til.
I mellomtiden fikk jeg telefon fra vår regnskapsfører som fant et ark fra 2006. Juristen vår der mener at dette arket har definert opp kostnadsfordeling for garasjeanlegg. Og han tolker det dit hen at siden det ikke er definert HVA som er inkludert eller ekskludert, så legger han til grunn at ALLE kostnader tilknyttet garasjeanlegget skal fordeles. (se bildet)
Det eneste som juristen mener at mangler er definisjon av kjørebane da f.eks arealet som er en parkeringsplass ikke bør gå inn under kostnadsfordelingen.
Så han mener da at Forslag 3 (nevnt over) er korrekt. Da dem som kjører kun på første del av kjørebanen, bruker ikke like mye av kjørebanen i forhold til dem som bor innerst.
En slik løsning vil faktisk være til vår fordel som ikke bruker garasjene innover, men vi prøvde å få til en solidarisk løsning der alt fordeles ihht nøkkel.
Dette er helt i henhold til min erfaring fra alle de forbannede veilagene jeg er med i, lengre veistrekninger etc gir større andel. Tinglysninger om bruksrett ser mer eller mindre like ut som i ditt tilfelle, ingen steder har en slik tinglysning ført til gratis bruk av vei.