182
18
2
Nabo har laget parkeringsplass med tilkomst fra vår private vei uten veirett
8
0
Hei!
Som tittelen sier, har vi bygt hus med egen tilkomst, der veien vår går paralelt med nabotomten.
Nabo har benyttet denne ¨muligheten¨ til å lage til ny parkeringsplass ved tilkomst fra våres vei. I utgangspunktet hadde vi ikke noe i mot dette, helt til de begynte å bruke den bratte oppkjørselen vi har som snuplass. Oppkjørselen er nå i så dårlig forfatning, grunnet spinning og snuing, at vi måtte dem om å slutte.
Svaret vi fikk var alt annet enn samarbeidsvilje, da de mente de hadde veirett.
Har sjekket kartverket, og det finnes ingen tinglyste dokumenter som tilsier at de har veirett. De kan heller ikke kreve ¨hevd¨, da de bare har bodd der i 5-6 år, og veien er en gammel traktorvei som ikke har blitt brukt som tilkomst på 50 år.
Vi har prøvd å komme i dialog med nabo to ganger nå, uten hell. Samboer mener vi burde ringe politiet, men vil gjerne gå en litt mere diskre vei for å tvinge dem til å slutte, eventuelt ilegge dem rettslige vedlikeholdskostnader/bøter.
Noen som har tips på hva vi kan gjøre?
Setter stor pris på svar!
Det har vært fristende flere ganger, men vi begge er konfliktsky.
Vi synest det er helt utrolig å måtte ty til rettssystemet for å få en nabo til å slutte å bruke ens egen vei...
Imidlertid, naboen syes å ha tatt seg tilrette uten å drøfte dette med dere. Bruken av plassen synes å være daglig, ikke hensetting av en tilhenger eller for å levere vinterved. Aktiviteten er til genanse for dere ved at deres adkomst jevnlig ødelegges uten vilje ti kompensasjon.
For å sjekke veirett må dere sjekke tinglysning for egen tomt, naboens tomt og ev eiendom som naboen er utskilt fra eller andre eiendommer som en gang kan ha hatt rett til å gi noen veirett til naboen. I dag blir rettigheter gjerne ført både på den som gir og den som får. Tidligere ble det ofte bare frt som en plikt på avgivende part.
Veirett ville gitt naboen rett til å anlegge egen vei for egen kostnad. Hvor mye har naboen betalt for opparbeidelse av veien? Dersom flere bruker veien blir kostnadene fordelt etter nytten den enkelte har.
På meg virker det som om naboen ikke er innstilt på noen minnelig fair ordning.
Å forsøke seg med politiet tror jeg er fånyttes «Privatrettslig, ikke vårt bord . Å trekke inn rettsvesenet kan bli aktuelt, men hvorfor starte der? Det er plunder og kostnad.
En må ha rett til å parkere hvor en vil på egen vei på egen tomt.
Han har bidratt med kr 0,- for opparbeiding av veien. Det var mur med gjerde på mot veien fra hans tomt før vi begynte å bygge.
Etter vi var ferdig å bygge, fjernet han gjerde, knuste muren og laget innkjørsel til ny opparbeid parkering (han laget den selv med minigraver).
Nå sist fikk samboer et svar fra nabo, som taler for at de er særs lite intressert i å bli enige om noe. Da ser jeg ikke noe annen grunn enn å gå rettslig mot de?
Du må ha en klar formening om hva du ønsker å oppnå:
1) Ingen kjøring på deres vei
2) Kjøring mot deltagelse i generelt vedlikehold og prompte utbedring av alle skader.
Jeg går ut fra at grunnen er deres og at veien er opparbeidet av dere.
Da ville jeg først forsøkt parkeringsblokkaden. Det koster deg ingenting og overlater initiativet til naboen. Tauer han bort deres bil fra deres tomt, kan han anmeldelses for hærverk og selvtekt. Om politiet bryr seg er en annen sak.
Hærverk er en mulig reaksjon, så om mulig parker den eldste bilen og ta div foto av den.
Blokade kan også etableres med en kranbil som kommer med noen betonggriser som du bruker til å reetablere muren med.
Det er synd at en må tenke i slike baner, men denne naboen synes å ha lagt lista allerede.
En rettighet/servitutt til eks atkomst hefter på den eiendommen der atkomsten ligger, det vi kaller "tjenende eiendom". Den hefter ikke, og er ikke oppført i grunnboken, på eiendommen som har rettigheten, det vi kaller "herskende eiendom". Du behøver derfor kun å sjekke grunnboksbladet til din egen eiendom.
Så om hevd: Nabotomten din vil hevde veirett uavhengig av hvem som eier tomten. Men hevd kan kun skje gjennom bruk, og med en mur som skille mellom eiendommene kan neppe nabo påstå at vedkommende har brukt veien som atkomst. Jeg antar nabo har annen atkomst fra vei?
Det du bør være obs på, er at atkomst kan etableres også på et annet vis. Og det er gjennom vedtatt reguleringsplan. Sjekk eventuell reguleringsplan for området ditt, og se at det ikke er regulert felles atkomt via denne veien.
Søknadsplikt: Etablering av veg er søknadspliktig, jfr plan- og bygningsloven § 20-1 bokstav l. Unntaket fra søknadsplikten er etter byggesaksforskriften intern veg på tomt, jfr § 4-1. Det betyr at etableringen av ny atkomst til nabotomten skulle vært omsøkt, er den ikke det er veien bygget ulovlig. Du kan derfor vurdere å varsle kommunen om den nye atkomsten hans.
Som KjellG sier, er dette et privatrettslig anliggende (med unntak av søknadsplikten). Det er derfor ikke noe poeng i å ringe politiet for bistand. Hvis du mener du har retten på din side, og du ikke kan leve med at naboen kjører etter din vei, kan du vurdere å lage en sperre akkurat inenfor tomtegrensen deres. Eks et gjerde, mur, osv. For min del tror jeg nok jeg ville prøvd dialog enda en gang først.
Så har vi også opplevd hvilke problemer dette kan medføre men dette var en sovende rett som dukket opp i forbindelse med vei utbygging så ved kjøp så en ikke dette mulige problemet komme
Grunnboken ble opprettet, såvidt jeg husker, i 1936. Før dette het det "panteregisteret", hvilket etter min mening er et mer lettforståelig begrep. Panteregisteret, og grunnboken, inneholder rett og slett oversikt over pant eller heftelser på en eiendom. Da forstås skjøte (eiendomsrett) som en pant også.
Det er også viktig å være klar over undersøkelsesplikten ved kjøp av eiendom. Normalt skal det være tilstrekkelig å sjekke grunnboksbladet for eiendommen som omsettes, for å avklare heftelser. Det er dette som jeg mener med grunnbokens "negative troverdighet". Finner du ikke en heftelse i grunnboken på din eiendom, har rettighetshaver ikke rettsvern for sin rett overfor deg når du har fått tinglyst hjemmel. Da har din eiendomshjemmel rettsvern overfor heftelser som presenteres i ettertid. Unntaket fra den generelle regelen er hvis du visste, eller burde visst, at det lå en ikke tinglyst servitutt på eiendommen, eller hvis det er hevd på rettigheten (sammenhengende brukstid på 20/50 år).
Men det står som sagt en merknad nederst på
en tom side over heftelser at en må sjekke avgivende eiendom
I dag skjer overføring av heftelser digitalt og automatisk. Før 1991 var grunnboken manuell, og ved opprettelse av nye eiendommer ble heftelser overført fra hovedbruket av saksbehandlere med skrivemaskin. Og inntil 2004 skjedde all tinglysing hos sorenskriverembetene rundt om i landet, før kartverket overtok ansvaret.
For ordens skyld, det jeg mener med "overføring av heftelser": -Når en ny eiendom skilles ut fra en eksisterende eiendom (hovedbruket/hovedbølet), arver den nye eiendommen alle heftelser som ligger tinglyst på hovedbruket. Før 1991 hendte det at saksbehandlere utelot heftelser som de ikke fant relevante, samt at de også glemte å føre over heftelser. Og ved overgangen fra panteregister til grunnbok i 1936, ble haugevis med gamle beiteretter, boretter, hogstretter mv utelatt.
Det er derfor ikke uvanlig at heftelser ikke finnes tinglyst i grunnboken, eller at heftelser ikke har blitt overført ved opprettelse av ny eiendom. Men som kjøper av eiendom er du ikke pliktig til å respektere heftelser som ikke er ført på ditt grunnboksblad.
Har du en rettighet på en annen eiendom, og rettigheten er tinglyst feil eller ikke er ført på riktig eiendom, retter du en henvendelse til kartverket der du ber om at heftelsen blir registrert på riktig grunnboksblad. Kartverket vil da sjekke stiftelsesdokumentet for å se om påstanden din medfører riktighet, og vil rette grunnboken hvis din påstand stemmer. Men dessverre får rettigheten først rettsvern fra den datoen den er ført inn i rett grunnboksblad.