Skjøte gir oss veirett men veigrunnen er seinere adskilt på et annet GNR/BNR (sammen med annen grunn)

På det aktuelle nye Gnr/BNr fremkommer ikke veirett eksplisitt i heftelser men det står denne merknaden at det kan være rettigheter på hovebruket som omfatter dette GNr/Bnr

Grunnboken er her veldig lang så det er en kjempe jobb å gå gjennom den

volcanic Monday, August 11, 2025

For ordens skyld, det jeg mener med "overføring av heftelser": -Når en ny eiendom skilles ut fra en eksisterende eiendom (hovedbruket/hovedbølet), arver den nye eiendommen alle heftelser som ligger tinglyst på hovedbruket. Før 1991 hendte det at saksbehandlere utelot heftelser som de ikke fant relevante, samt at de også glemte å føre over heftelser. Og ved overgangen fra panteregister til grunnbok i 1936, ble haugevis med gamle beiteretter, boretter, hogstretter mv utelatt.

Det er derfor ikke uvanlig at heftelser ikke finnes tinglyst i grunnboken, eller at heftelser ikke har blitt overført ved opprettelse av ny eiendom. Men som kjøper av eiendom er du ikke pliktig til å respektere heftelser som ikke er ført på ditt grunnboksblad.

Det han mener er at om den tjenende eiendommen er delt opp i flere etter at rettigheten er tinglyst på det opprinnelige bruksnummeret, så er det på de nye eiendommene bare standard-ordlyden "Servitutter tinglyst på hovedbruket/avgivereiendommen før fradelingsdatoen, eller før eventuelle arealoverføringer, er heller ikke overført. Disse finner du på grunnboksutskriften til hovedbruket/avgivereiendommen." som forteller at det kanskje kan ligge noen flere servitutter/heftelser der. Detaljene må man altså sjekke avgivereiendommen (evt. flere ledd tilbake, helt tilbake til bruksnummer 1 på det aktuelle gårdsnummeret) for å finne, men rettighetene/pliktene gjelder formodentlig fortsatt, ettersom du både er opplyst om at flere heftelser kan finnes, og hvor du finner dem.

Dette er en standardformulering jeg har sett haugevis av ganger, og det er garantert ikke bare fordi noen verken utelot det de fant irrelevant eller glemte å overføre noe relevant, praksisen var slik over hele linja, fram til lenge etter 1991, jeg tror også det fungerte likedan ganske lenge etter 2004.

Ok. Du har selvsagt helt rett i det du sier. Frem til 2017 ble ikke servitutter automatisk overført til ny eiendom ved fradeling, kun de rene pengeheftelsene (pant for bank eller lignende). Her har jeg dessverre kommet med feil opplysninger.

Praksis har ikke vært entydig på dette området, i svært mange tilfeller fulgte servitutter også med. Men altså ikke automatisk.

Dette betyr at for eiendommer tinglyst opprettet før 2017, kan det ligge servitutter på avgivereiendommen som kan få betydning for den nye eiendommen. For eiendommer tinglyst opprettet etter 2017, er ikke dette et tema.

I Trondheim måtte vi i Statsarkivet for å finne veirett over naboeiendom. Opprettet omkring 1930. Her var det heldigvis ikke noe konflikt men vi ønsket å vite det før den ble utbedret. Her var det bare vi som benyttet veien, nabotomt som den gikk over benyttet den ikke selv. Veirett var gjort slik det skulle vært gjort i alle tilfeller. Angitt at det var syd på eiendom og bredde på veien så vi fikk bekreftet at det ikke kunne oppstå noe diskusjon når vi oppgraderte veien. Om dette senere er digitalisert på noen måte vet jeg ikke.

Nesten alle tinglyste dokumenter fra før ca 1951 ligger åpent på Digitalarkivet.no. Utfordringen er at arkivnøkkelen finnes i de gamle panteregistre, og går oftest kun på enten sidenummer i panteboken eller tinglysingsdato. Og da blir det å sitte og bla i de gamle (digitaliserte) pantebøkene for å lete etter selve innholdet i tinglysingen. Og eldre patebøker er håndskrevne, med tilhørende utfordringer i skrifttyding.

Arkivverket leverer ut maskinskrevne transkripsjoner av oppføringene, selvsagt mot et gebyr. Antar det var dette du fikk gjort vedrørende veiretten din. For dokumenter tinglyst etter 1951 eller deromkring, bestilles utskrift hos kartverket.

Så parkeringsplassen han har opparbeidet har blitt oppført ulovlig?



Vår tomt markert i rødt, tilkomstvei med pil fra kommunal vei som slutter til dit det er asfaltert.
Nabotomt i gult med ny parkering i svart. De har garasje med parkering nede i venstre hjørne.

Finner ingenting om tinglysing av parkeringsplass heller på kartverket.

Parkeringsplassen er ikke nødvendigvis ulovlig, etter byggesaksforskriften (SAK10) § 4-1 er biloppstillingsplass for tomtens bruk unntatt søknadsplikt så lenge det ikke må foretas terrenginngrep. Men atkomsten inn på tomten er søknadspliktig, jfr plan- og bygningsloven § 20-1 bokstav l. Unntaket for søknadsplikt etter SAK10 for vei internt på tomt, forutsetter at intern vei ikke kommer nærmere tomtegrene enn 1 meter. Det vil da være umulig å etablere ny kjøreatkomst til tomten som et ikke-søknadspliktig tiltak.

Tilkomstveien vår er paralell med tomtegrensen til nabo, og ikke 1 meter fra. Er det unnlatt søknadsplikt da?

Jeg tror du misforstår. Det jeg sier, er at naboens nye atkomst via din vei er søknadspliktig. Naboen din har etablert vei inn på sin tomt via din atkomstvei, og vei er søknadspliktig etter § 20-1 i plan- og bygningsloven. Unntaket fra regelen om søknadsplikt som er gjort i byggteknisk forskrift § 4-1, om intern vei på egen tomt, vil ikke komme til anvendelse siden atkomsten nødvendigvis kommer nærmere tomtegrense enn 1 meter.