Hvis naboen uansett må søke om adkomst, så kan han jo henvises til å søke adkomst via offentlig vei, ikke ta seg tilrette over deres eiendom.
Skjønner.
Skal høre med kommunen.
Har også fått vite i dag at han mener han har veirett her på grunn av en gammel traktor/gårdsvei som gikk gjennom tunet (nå huset vårt) på midten av 1900-tallet. Det finnes en gammel tinglysing fra 1960 (huset til nabo ble bygget) som sier de hadde veirett der, men nå er jo 40-50 år siden veien ble brukt, og i tillegg er det jo boliger her nå... Har han liksom rett til å kjøre gjennom hagen min? Den veien er uansett ikke primær adkomst da han har en garasje med parkering til kommunal vei (bilde)...
Sørg for å få klarhet i om og når veiretten ble tinglyst, og formuleringen i dokumentet. Siden den skal være tinglyst i 1960, er det kartverket som har dette dokumentet.
Du bør avklare hva grunnen var til at den evt veiretten ble gitt. Jeg forstår det slik at garasjen hans ligger til gate/vei som er atkomst til eiendommene deres, da skjønner jeg ikke helt hva den andre evt tinglyste veiretten gjaldt? Fantes ikke gate/vei der i 1960? Eller ble det gitt en spesifikk veirett etter traktorveien slik at naboen din skulle ha atkomst også til øvre del av tomten? Dette kan gå frem av erklæringen som evt ble tinglyst.
Vær også klar over en ting til: Siden eiendommer arver heftelser og servitutter (og som Inge79 riktig påpekte, servitutter ofte som en generell erklæring) ved fradeling, kan det hende naboen din viser til en arvet servitutt der det egentlig var en rett hovedbruket for hans eidendom hadde fått over den eiendom som din eiendom i sin tid ble fradelt fra. Eller sagt på en annen måte: -Det kan hende veiretten gjaldt nabogårdens rett til å komme seg opp i skogen overfor boligene.
Så til forholdet til kommunen: Når ble din tomt fradelt? Hvis det er etter 2010, skal kommunen ha avklart om det fantes rettigheter for andre eiendommer over denne tomten før fradeling. Dette skulle skje under oppmålingsforretningen, og er et krav etter matrikkelloven. Hvis tomten ble fradelt før 2010, var dette temaet ikke et krav men kun en anbefaling. Hvis tomten er fradelt etter 2010, ber du kommunen om å sende deg all dokumentasjon fra delingssaken.
Sørg for å få klarhet i om og når veiretten ble tinglyst, og formuleringen i dokumentet. Siden den skal være tinglyst i 1960, er det kartverket som har dette dokumentet.
Du bør avklare hva grunnen var til at den evt veiretten ble gitt. Jeg forstår det slik at garasjen hans ligger til gate/vei som er atkomst til eiendommene deres, da skjønner jeg ikke helt hva den andre evt tinglyste veiretten gjaldt? Fantes ikke gate/vei der i 1960? Eller ble det gitt en spesifikk veirett etter traktorveien slik at naboen din skulle ha atkomst også til øvre del av tomten? Dette kan gå frem av erklæringen som evt ble tinglyst.
Det er rett som du skriver her. Garasjen mot vest var ikke der når veiretten for framkomst til eigendom ble gitt ved eigendomsalg i 1963. Tinglysingen sier: ¨Eigendomen har vegrett etter hovudbruket om gardsveg til ein kjem fram til XXXX (adresse)¨. Etter garasjen kom og ny kommunal vei til eiendommen, ble denne brukt for parkering.
Når vi bygget hus her virket det aldri som det har vært en parkering der han nå har laget ny, veien var også rimelig gjengrodd (man såg konturene av en gammel vei). Der var også plen før han laget ny parkering. Men ifølge et flyfoto fra 1965 var der en tidligere parkeringen da.
Veiretten gjaldt da ikke traktorveien som gikk gjennom vår tomt, men ¨gårdsveien¨ eller ¨vanlig vei¨ som det var på den tiden til fremme ved adresse.
Slik jeg ser det nå, og tolker tinglysingens makt, har han nå fått gratis opparbeiding/oppgradering av tilkomstvei uten å legge ut en eneste krone, og i tillegg bruksrett selv om veien ikke har vært for tilkomst siste 40-50 år.
Han må i utgangspunktet være med og dele kostnader (etter nytte/bruk) hvis han vil bruke veien, men når en annen oppgraderer veien uten at han ble konsultert så er det ikke like åpenbart at han i ettertid må betale for oppgraderingen. Hvis han er lite medgjørlig så må man til jordskifteretten, og de må vurdere blant annet hvor stor nytte han har av veien og nødvendigheten av oppgraderingen. Det kan hende at du kan få tvunget frem en avgjørelse om han vil være med og bruke veien og betale eller ikke.
(Jeg er ingen advokat og alt jeg skriver er utelukkende basert på egen erfaring med ymse formelle og uformelle veilag som jeg er med i)
Når du skriver "til XXXX (adresse)", er det da adressen til naboens boligtomt? Og gardsveg er da ikke den veien som går gjennom tomten din? Slik at traktorveien er en avstikker fra gardsvegen?
Servitutten skal forståes slik den ble inngått i 1963, men likevel i samsvar med utviklingen i samfunnet. Ble det gitt en rett til atkomst over "gardsvegen", og denne er en annen vei enn veien inn på tomten din, skal det mye til før naboen kan kreve bruk av denne. Ordlyden i servitutten begrenser naboens rett over eiendommen, idet den spesifiserer at atkomstretten gjelder gardsvegen.
At han i 1965 og utover har brukt traktorveien, behøver ikke ha noen betydning. Det er ikke slik at man hevder bruksrett automatisk ved bruk, det er flere vilkår som må være oppfylt:
- Han må ha vært i god tro, dvs han må ha trodd at han hadde rett til å bruke traktorveien - Bruken må ha vært av en slik art at grunneier på gården ville hatt grunn til å reagere hvis grunneier mente han tok seg til rette. - Bruken må ha vært sammenhengende i 20 eller 50 år, avhengig av om bruken vises av "fast tilstelning", jfr hevdslova § 8. Det kan argumenteres med at parkeringen er "fast tilstelning".
Det hadde stilt seg noe annerledes hvis dette hadde vært eneste mulige atkomst til hans tomt.
Som Eremitten skriver er samtlige brukere av en vei pliktige til å bidra til vedlikeholdet av veien, dette reguleres av Veglova § 54 og 55. Men her er ikke dette så langt et tema, her er det snakk om hvorvidt naboen faktisk har rett til å bruke veien.
Du blir nødt til å gjøre en vurdering på hvordan du vil naboskapet ditt skal være. Du kan godta hans bruk av veien, og kreve han for bidrag til vedlikehold med hjemmel i Veglova § 54. Eller du kan stenge passasjen mellom dere fysisk, og varsle kommunen om en ulovlighet etter plan- og bygningsloven. Det siste alternativet gjør nok ikke at du blir invitert på egglikør når Grevinnen og Hovmesteren vises på lillejulaften.
Det er jordskifteretten som avklarer omfanget av servitutter, jfr servituttlova § 18 og 19. Stenger du veien, er naboen nødt til å henvende seg dit for en rettslig avklaring.
Når du skriver "til XXXX (adresse)", er det da adressen til naboens boligtomt? Og gardsveg er da ikke den veien som går gjennom tomten din? Slik at traktorveien er en avstikker fra gardsvegen?
Servitutten skal forståes slik den ble inngått i 1963, men likevel i samsvar med utviklingen i samfunnet. Ble det gitt en rett til atkomst over "gardsvegen", og denne er en annen vei enn veien inn på tomten din, skal det mye til før naboen kan kreve bruk av denne. Ordlyden i servitutten begrenser naboens rett over eiendommen, idet den spesifiserer at atkomstretten gjelder gardsvegen.
At han i 1965 og utover har brukt traktorveien, behøver ikke ha noen betydning. Det er ikke slik at man hevder bruksrett automatisk ved bruk, det er flere vilkår som må være oppfylt:
- Han må ha vært i god tro, dvs han må ha trodd at han hadde rett til å bruke traktorveien - Bruken må ha vært av en slik art at grunneier på gården ville hatt grunn til å reagere hvis grunneier mente han tok seg til rette. - Bruken må ha vært sammenhengende i 20 eller 50 år, avhengig av om bruken vises av "fast tilstelning", jfr hevdslova § 8. Det kan argumenteres med at parkeringen er "fast tilstelning".
Det hadde stilt seg noe annerledes hvis dette hadde vært eneste mulige atkomst til hans tomt.
Som Eremitten skriver er samtlige brukere av en vei pliktige til å bidra til vedlikeholdet av veien, dette reguleres av Veglova § 54 og 55. Men her er ikke dette så langt et tema, her er det snakk om hvorvidt naboen faktisk har rett til å bruke veien.
Du blir nødt til å gjøre en vurdering på hvordan du vil naboskapet ditt skal være. Du kan godta hans bruk av veien, og kreve han for bidrag til vedlikehold med hjemmel i Veglova § 54. Eller du kan stenge passasjen mellom dere fysisk, og varsle kommunen om en ulovlighet etter plan- og bygningsloven. Det siste alternativet gjør nok ikke at du blir invitert på egglikør når Grevinnen og Hovmesteren vises på lillejulaften.
Det er jordskifteretten som avklarer omfanget av servitutter, jfr servituttlova § 18 og 19. Stenger du veien, er naboen nødt til å henvende seg dit for en rettslig avklaring.
Stemmer, naboens boligtomt.
Jeg sliter med å tolke hva tinglysingen mener. Gardsvegen som gikk gjennom tomten min endte opp i en blindgate, så tilkomst måtte komme nedenfra. Da regner jeg med at ¨gardsvegen¨ som er beskrevet i tinglysingen er en annen vei enn den som gikk gjennom min tomt.
Nå har vi måttet ty til advokat for å tolke tinglysingen/servitutt og lovverket.
Når det gjelder naboskap og Grevinnen og Hovmesteren med egglikør, var nok dette long gone når de begynte å drive hærverk på vår oppkjørsel, til og med etter vi sa i fra. Så at vi har gjort eller gjør en sosial feil her gir ikke mening.
Denne tråden har utviklet seg i samme retning som jeg på amatørspråkmomtalpe i post #3. En må sjekke egen tom, naboens tomt og alle som kan tenkes å å ha avgitt noen form for veirett.
Her vises til en traktorvei som har eksistert i 50 år og som fortsetter i en kommunal vei. Når skogen igjen skal drives om 40 - 100 år, risikerer du tømmerbiler og skogsmaskiner opp «din vei?
Denne tråden har utviklet seg i samme retning som jeg på amatørspråkmomtalpe i post #3. En må sjekke egen tom, naboens tomt og alle som kan tenkes å å ha avgitt noen form for veirett.
Her vises til en traktorvei som har eksistert i 50 år og som fortsetter i en kommunal vei. Når skogen igjen skal drives om 40 - 100 år, risikerer du tømmerbiler og skogsmaskiner opp «din vei?
Det er jo nettopp det som må legges til grunne, å tolke rett veiretten/servitutten. Jeg har liten kompetanse på det så derfor opprettet jeg denne tråden. Jeg velger dog å legge ut begrenset med informasjon for å bevare anonymitet til både oss og nabo.
Veien du beskriver eksisterer ikke lengre, som jeg forklarte i første innlegg. Hadde veien vert her i dag, hadde den gått rett gjennom stuen vår. Siste rest av der veien sto ble fraskilt og solgt til oss der vi nå har bygt et hus. Vi har fått privat tilkomst på 15 meter, av engang 500 meter gardsvei på et jorde som har har forvitret, skilt ut ved salg av boligformål og ikke vært i bruk på 40-50 år.
Beklager hvis jeg formulerte meg som at du gjorde noe feil ved å hevde din rett her. Det var slett ikke meningen. Jeg mente bare at det bør være en viss terskel før man biter seg ut med naboen sin, men det ser ut til at naboskapet er ødelagt allerede.
Beklager hvis jeg formulerte meg som at du gjorde noe feil ved å hevde din rett her. Det var slett ikke meningen. Jeg mente bare at det bør være en viss terskel før man biter seg ut med naboen sin, men det ser ut til at naboskapet er ødelagt allerede.
Lykke til med saken, håper det går bra for deg.
Helt i orden!
Er takknemlig for råd fra menigheten! Vi kjemper bare vår sak og lar oss ikke trakasseres av naboen! Er det noen som har ødelagt naboskapet er det vår kjære nabo, desverre for oss begge.
Skjønner.
Skal høre med kommunen.
Har også fått vite i dag at han mener han har veirett her på grunn av en gammel traktor/gårdsvei som gikk gjennom tunet (nå huset vårt) på midten av 1900-tallet. Det finnes en gammel tinglysing fra 1960 (huset til nabo ble bygget) som sier de hadde veirett der, men nå er jo 40-50 år siden veien ble brukt, og i tillegg er det jo boliger her nå... Har han liksom rett til å kjøre gjennom hagen min?
Den veien er uansett ikke primær adkomst da han har en garasje med parkering til kommunal vei (bilde)...
Du bør avklare hva grunnen var til at den evt veiretten ble gitt. Jeg forstår det slik at garasjen hans ligger til gate/vei som er atkomst til eiendommene deres, da skjønner jeg ikke helt hva den andre evt tinglyste veiretten gjaldt? Fantes ikke gate/vei der i 1960? Eller ble det gitt en spesifikk veirett etter traktorveien slik at naboen din skulle ha atkomst også til øvre del av tomten? Dette kan gå frem av erklæringen som evt ble tinglyst.
Vær også klar over en ting til: Siden eiendommer arver heftelser og servitutter (og som Inge79 riktig påpekte, servitutter ofte som en generell erklæring) ved fradeling, kan det hende naboen din viser til en arvet servitutt der det egentlig var en rett hovedbruket for hans eidendom hadde fått over den eiendom som din eiendom i sin tid ble fradelt fra. Eller sagt på en annen måte: -Det kan hende veiretten gjaldt nabogårdens rett til å komme seg opp i skogen overfor boligene.
Så til forholdet til kommunen: Når ble din tomt fradelt? Hvis det er etter 2010, skal kommunen ha avklart om det fantes rettigheter for andre eiendommer over denne tomten før fradeling. Dette skulle skje under oppmålingsforretningen, og er et krav etter matrikkelloven. Hvis tomten ble fradelt før 2010, var dette temaet ikke et krav men kun en anbefaling. Hvis tomten er fradelt etter 2010, ber du kommunen om å sende deg all dokumentasjon fra delingssaken.
Det er rett som du skriver her. Garasjen mot vest var ikke der når veiretten for framkomst til eigendom ble gitt ved eigendomsalg i 1963. Tinglysingen sier:
¨Eigendomen har vegrett etter hovudbruket om gardsveg til ein kjem fram til XXXX (adresse)¨.
Etter garasjen kom og ny kommunal vei til eiendommen, ble denne brukt for parkering.
Når vi bygget hus her virket det aldri som det har vært en parkering der han nå har laget ny, veien var også rimelig gjengrodd (man såg konturene av en gammel vei). Der var også plen før han laget ny parkering. Men ifølge et flyfoto fra 1965 var der en tidligere parkeringen da.
Veiretten gjaldt da ikke traktorveien som gikk gjennom vår tomt, men ¨gårdsveien¨ eller ¨vanlig vei¨ som det var på den tiden til fremme ved adresse.
Slik jeg ser det nå, og tolker tinglysingens makt, har han nå fått gratis opparbeiding/oppgradering av tilkomstvei uten å legge ut en eneste krone, og i tillegg bruksrett selv om veien ikke har vært for tilkomst siste 40-50 år.
Tolker jeg det rett?
(Jeg er ingen advokat og alt jeg skriver er utelukkende basert på egen erfaring med ymse formelle og uformelle veilag som jeg er med i)
Servitutten skal forståes slik den ble inngått i 1963, men likevel i samsvar med utviklingen i samfunnet. Ble det gitt en rett til atkomst over "gardsvegen", og denne er en annen vei enn veien inn på tomten din, skal det mye til før naboen kan kreve bruk av denne. Ordlyden i servitutten begrenser naboens rett over eiendommen, idet den spesifiserer at atkomstretten gjelder gardsvegen.
At han i 1965 og utover har brukt traktorveien, behøver ikke ha noen betydning. Det er ikke slik at man hevder bruksrett automatisk ved bruk, det er flere vilkår som må være oppfylt:
- Han må ha vært i god tro, dvs han må ha trodd at han hadde rett til å bruke traktorveien
- Bruken må ha vært av en slik art at grunneier på gården ville hatt grunn til å reagere hvis grunneier mente han tok seg til rette.
- Bruken må ha vært sammenhengende i 20 eller 50 år, avhengig av om bruken vises av "fast tilstelning", jfr hevdslova § 8. Det kan argumenteres med at parkeringen er "fast tilstelning".
Det hadde stilt seg noe annerledes hvis dette hadde vært eneste mulige atkomst til hans tomt.
Som Eremitten skriver er samtlige brukere av en vei pliktige til å bidra til vedlikeholdet av veien, dette reguleres av Veglova § 54 og 55. Men her er ikke dette så langt et tema, her er det snakk om hvorvidt naboen faktisk har rett til å bruke veien.
Du blir nødt til å gjøre en vurdering på hvordan du vil naboskapet ditt skal være. Du kan godta hans bruk av veien, og kreve han for bidrag til vedlikehold med hjemmel i Veglova § 54. Eller du kan stenge passasjen mellom dere fysisk, og varsle kommunen om en ulovlighet etter plan- og bygningsloven. Det siste alternativet gjør nok ikke at du blir invitert på egglikør når Grevinnen og Hovmesteren vises på lillejulaften.
Det er jordskifteretten som avklarer omfanget av servitutter, jfr servituttlova § 18 og 19. Stenger du veien, er naboen nødt til å henvende seg dit for en rettslig avklaring.
Stemmer, naboens boligtomt.
Jeg sliter med å tolke hva tinglysingen mener. Gardsvegen som gikk gjennom tomten min endte opp i en blindgate, så tilkomst måtte komme nedenfra. Da regner jeg med at ¨gardsvegen¨ som er beskrevet i tinglysingen er en annen vei enn den som gikk gjennom min tomt.
Nå har vi måttet ty til advokat for å tolke tinglysingen/servitutt og lovverket.
Når det gjelder naboskap og Grevinnen og Hovmesteren med egglikør, var nok dette long gone når de begynte å drive hærverk på vår oppkjørsel, til og med etter vi sa i fra. Så at vi har gjort eller gjør en sosial feil her gir ikke mening.
Her vises til en traktorvei som har eksistert i 50 år og som fortsetter i en kommunal vei. Når skogen igjen skal drives om 40 - 100 år, risikerer du tømmerbiler og skogsmaskiner opp «din vei?
Det er jo nettopp det som må legges til grunne, å tolke rett veiretten/servitutten. Jeg har liten kompetanse på det så derfor opprettet jeg denne tråden. Jeg velger dog å legge ut begrenset med informasjon for å bevare anonymitet til både oss og nabo.
Veien du beskriver eksisterer ikke lengre, som jeg forklarte i første innlegg. Hadde veien vert her i dag, hadde den gått rett gjennom stuen vår. Siste rest av der veien sto ble fraskilt og solgt til oss der vi nå har bygt et hus. Vi har fått privat tilkomst på 15 meter, av engang 500 meter gardsvei på et jorde som har har forvitret, skilt ut ved salg av boligformål og ikke vært i bruk på 40-50 år.
Lykke til med saken, håper det går bra for deg.
Helt i orden!
Er takknemlig for råd fra menigheten! Vi kjemper bare vår sak og lar oss ikke trakasseres av naboen! Er det noen som har ødelagt naboskapet er det vår kjære nabo, desverre for oss begge.