Vi har hytteeiere som bor på hytta hele sesongen at de har bilen stående er derfor helt innenfor
Hvis du går inn i dette med piggene ute så får du ikke til noe samarbeid og da taper du. Hos oss hvis hovedbølet kan gå tilhenger parkert (det har jeg jo hjemme) så kan alle gå det
Men med samarbeid kan du f.eks klare å få tilhengere i.l til å stå spesielle steder når de sjelden er i bruk
Ad hensetting av uregistrerte kjøretøy og annet søppel, så er det rimelig å forvente at en må holde orden som på en offentlig parkeringsplass. Dersom søppel hensettes er forsøpleren forpliktet til å rydde opp. Er søppelmannen ukjent, faller plikten på grunneier til å rydde opp. Hytteeierne kan ikke forvente å få bruke din grunn som fylling.
Ad veivedlikehold og parkeringsplassvedlikehold, så tilligger dette ansvaret brukeren dersom ikke annet er avtalt. Gitt at du selv ikke bruker adkomstvei og parkering, så er det helt urimelig at du skal holde gratis traktor, arbeidstid, grus og diesel i hundredevis av år for en vei du ikke bruker. Dersom du selv også er bruker av veien, så går du inn og dekker din bruk av veien, ikke mer. Med flere hytter kan det være aktuelt å danne et veilag som står for vedlikehold og oppfølging.
Som oftest er ikke servitutter stedfestet. Da er det et tolkingsspørsmål hvor eksempelvis atkomstretten med parkering ligger. Men som nevnt kan en slik rettighet endres med hjemmel i servituttlova, om endringen ikke er til skade for rettighetshaver (servituttlova §5-§6). Helt konkret kan du flytte parkeringen for den bestemte hytta, så lenge den nye løsningen ikke er dårligere for rettighetshaver og du bærer kostnaden med flyttingen selv (etablerer ny parkeringsplass osv). Uenighet om flytting/endring av rettighet avgjøres av jordskifteretten.
Som nevnt tidligere kan ikke rettighetshaver bruke rettigheten på en slik måte at det er til skade eller ulempe for deg (servituttlova § 2). Etableres det søppelfylling på parkeringen vil det trolig kunne argumenteres for at dette er til ulempe for deg.
Jeg er helt enig med HSt i at det beste er en minnelig løsing, nabokrangler utvikler seg ofte til en stygg affære. Og servituttlova er i hovedsak en privatrettslig lov, hvilket betyr at du ikke har en myndighet du kan kontakte for å få hevdet din rett. Da er det forliksråd og domstol som gjelder, med tilhørende kostnader.
KjellG: Saken gjelder vel ikke en offentlig parkeringsplass, men en avtalefestet privat parkering for atkomst til hytte. En offentlig parkeringsplass er parkering som vedlikeholdes og skiltes av offentlig veimyndighet. Ellers er jeg i hovedsak enig med deg. Det er veglova § 54 som regulerer vedlikehold av private veier, og fordelingen av kostnader. § 55 regulerer drift av veglaget, altså brukerne av veien.
Men avtale, i form av en servitutt, vil gå foran lovens paragraf hvis avtalen inneholder bestemmelser om evt fri bruk av veien eller en annen kostnadsfordeling enn veglova legger opp til.
Jeg mente selvfølgelig ikke at plassen er offentlig, men at en med rimelighet kunne forvente et tilsvarende regime. Det er f.eks vanligvis ikke akseptert å hensette avskiltede kjøretøy. Tilsvarende burde det ikke være akseptabelt å hensette slikt på annen manns grunn. En har endog eksempler på at folk er blitt pålagt å rydde opp på egen hustomt.
Jeg har fått tinglysning om parkeringsrett for spørsmålet mitt. Det inneholder i beskrivelsen bare to linjer om 1. "...har veirett over..." 2. "...har rett til parkering på..." og parkeringsplassen er inntegnet på kartet (merkert med penn).
så det er uklart for meg da. Betyr det at 1. parkering må være gratis? 2. inneholder det muligheter for å holde der tilhenger eller noen andre i tillegg? 3. hvor mange biler kan stå der? 4. hvor lenge kan en bil stå på plassen?
eller alle ting som disse skal man diskutere med hyttaeier? Hvordan kan man gjøre hvis stå eier på posisjon: "jeg har rett og fortsetter å bruke det som før", i.e. parker avregistret bil, holder tilhenger etc?
1: Parkeringen er gratis. Servitutten gir hyttetomten rett til å parkere på din eiendom, som om parkeringen lå på hyttetomten. Det eneste unntaket fra dette, ville vært om avtalen inneholdt bestemmelser som betaling. 2: Parkeringen skal dekke behovet til hyttetomten. Slik jeg forstår det, er det i avtalen ikke spesifisert omfang. Det vil da bero på en fortolkning om parkering for henger er et behov for hyttetomten. Vi kan anta at det i en del tilfeller vil være behov for det, eks ved frakt av materialer, møbler, osv til hytta. Men parkeringen skal dekke behovet som knyttes til bruk av hytta, den skal ikke tjene som opplagsplass for skrot og utrangerte kjøretøy. 3: Igjen; parkering skal dekke behovet til hyttetomten. Behovet som skal dekkes gjelder eier av hytta, ikke eventuelle besøkende. Det er rom for tolkning også her, men du kan påstå at parkering for 1 bil er nok. 4: Bil kan stå på plassen all den stund hyttetomten har behov for dette. Med andre ord bør du egentlig akseptere 1 parkert bil 24/7.
Selv om avtalen inneholder et kart som viser parkeringsplassen, kommer likevel bestemmelsene om omskiping i servituttlova til anvendelse. Det vil si at du kan tildele en annen parkeringsplass, så lenge ny parkering ikke gir hytteeier en dårligere løsning enn han har i dag. Om du eks ønsker å lage en felles parkering til alle hytter, står du fritt til å gjøre dette så lenge den nye plassen er like hensiktsmessig for hytteeier. Men hvorvidt hytteeier er enig i at ny løsning er like bra, er en helt annen sak. Og da kan neste skritt bli jordskifteretten.
Merk ellers at bestemmelsene i veglova om privat veg og vedlikehold av denne kommer til anvendelse her. Servitutten gir vedkommende rett til å parkere gratis, men den gir ikke fritak fra bestemmelsene i veglova om felles veldikehold av vei. Og etter veglova omfatter begrepet vei også sideanlegg som parkeringsplass, slik at grusing og brøyting av vei og parkering er en felles oppgave. Det motsatte ville vært tilfelle om avtalen inneholdt bestemmelser om fri bruk av vei og parkering.
Jeg har på vegne av det offentlige deltatt i svært mange nabokrangler, også helt konkret slike situasjoner som dette. Min oppriktige mening er at du ikke tjener noe på å gå altfor hardt ut. Hvis du ønsker å få satt helt klare rammer for retten til parkering, mener jeg muntlig dialog bør være første skritt. Deretter en skriftlig henvendelse, der din forståelse kommer krystallklart fram.
Ha også i bakhodet følgende setning som min unge fremadstormende foreleser innen eiendomsrett ofte ytret til oss studenter: "Det er dessverre stor forskjell på å ha rett, og å få rett!"
Hvis du går inn i dette med piggene ute så får du ikke til noe samarbeid og da taper du. Hos oss hvis hovedbølet kan gå tilhenger parkert (det har jeg jo hjemme) så kan alle gå det
Men med samarbeid kan du f.eks klare å få tilhengere i.l til å stå spesielle steder når de sjelden er i bruk
Ad veivedlikehold og parkeringsplassvedlikehold, så tilligger dette ansvaret brukeren dersom ikke annet er avtalt. Gitt at du selv ikke bruker adkomstvei og parkering, så er det helt urimelig at du skal holde gratis traktor, arbeidstid, grus og diesel i hundredevis av år for en vei du ikke bruker. Dersom du selv også er bruker av veien, så går du inn og dekker din bruk av veien, ikke mer.
Med flere hytter kan det være aktuelt å danne et veilag som står for vedlikehold og oppfølging.
@KjellG: det du skriver er sunn fornuft, men dessverre, stemmer det ikke alltid overens med lovens bokstav.
Som nevnt tidligere kan ikke rettighetshaver bruke rettigheten på en slik måte at det er til skade eller ulempe for deg (servituttlova § 2). Etableres det søppelfylling på parkeringen vil det trolig kunne argumenteres for at dette er til ulempe for deg.
Jeg er helt enig med HSt i at det beste er en minnelig løsing, nabokrangler utvikler seg ofte til en stygg affære. Og servituttlova er i hovedsak en privatrettslig lov, hvilket betyr at du ikke har en myndighet du kan kontakte for å få hevdet din rett. Da er det forliksråd og domstol som gjelder, med tilhørende kostnader.
KjellG: Saken gjelder vel ikke en offentlig parkeringsplass, men en avtalefestet privat parkering for atkomst til hytte. En offentlig parkeringsplass er parkering som vedlikeholdes og skiltes av offentlig veimyndighet. Ellers er jeg i hovedsak enig med deg. Det er veglova § 54 som regulerer vedlikehold av private veier, og fordelingen av kostnader. § 55 regulerer drift av veglaget, altså brukerne av veien.
Men avtale, i form av en servitutt, vil gå foran lovens paragraf hvis avtalen inneholder bestemmelser om evt fri bruk av veien eller en annen kostnadsfordeling enn veglova legger opp til.
1. "...har veirett over..."
2. "...har rett til parkering på..." og parkeringsplassen er inntegnet på kartet (merkert med penn).
så det er uklart for meg da. Betyr det at
1. parkering må være gratis?
2. inneholder det muligheter for å holde der tilhenger eller noen andre i tillegg?
3. hvor mange biler kan stå der?
4. hvor lenge kan en bil stå på plassen?
eller alle ting som disse skal man diskutere med hyttaeier?
Hvordan kan man gjøre hvis stå eier på posisjon: "jeg har rett og fortsetter å bruke det som før", i.e. parker avregistret bil, holder tilhenger etc?
2-4 er fritt frem du har for dårlig avtale, ved samarbeid kan du prøve å påvirke dette
2: Parkeringen skal dekke behovet til hyttetomten. Slik jeg forstår det, er det i avtalen ikke spesifisert omfang. Det vil da bero på en fortolkning om parkering for henger er et behov for hyttetomten. Vi kan anta at det i en del tilfeller vil være behov for det, eks ved frakt av materialer, møbler, osv til hytta. Men parkeringen skal dekke behovet som knyttes til bruk av hytta, den skal ikke tjene som opplagsplass for skrot og utrangerte kjøretøy.
3: Igjen; parkering skal dekke behovet til hyttetomten. Behovet som skal dekkes gjelder eier av hytta, ikke eventuelle besøkende. Det er rom for tolkning også her, men du kan påstå at parkering for 1 bil er nok.
4: Bil kan stå på plassen all den stund hyttetomten har behov for dette. Med andre ord bør du egentlig akseptere 1 parkert bil 24/7.
Selv om avtalen inneholder et kart som viser parkeringsplassen, kommer likevel bestemmelsene om omskiping i servituttlova til anvendelse. Det vil si at du kan tildele en annen parkeringsplass, så lenge ny parkering ikke gir hytteeier en dårligere løsning enn han har i dag. Om du eks ønsker å lage en felles parkering til alle hytter, står du fritt til å gjøre dette så lenge den nye plassen er like hensiktsmessig for hytteeier. Men hvorvidt hytteeier er enig i at ny løsning er like bra, er en helt annen sak. Og da kan neste skritt bli jordskifteretten.
Merk ellers at bestemmelsene i veglova om privat veg og vedlikehold av denne kommer til anvendelse her. Servitutten gir vedkommende rett til å parkere gratis, men den gir ikke fritak fra bestemmelsene i veglova om felles veldikehold av vei. Og etter veglova omfatter begrepet vei også sideanlegg som parkeringsplass, slik at grusing og brøyting av vei og parkering er en felles oppgave. Det motsatte ville vært tilfelle om avtalen inneholdt bestemmelser om fri bruk av vei og parkering.
Jeg har på vegne av det offentlige deltatt i svært mange nabokrangler, også helt konkret slike situasjoner som dette. Min oppriktige mening er at du ikke tjener noe på å gå altfor hardt ut. Hvis du ønsker å få satt helt klare rammer for retten til parkering, mener jeg muntlig dialog bør være første skritt. Deretter en skriftlig henvendelse, der din forståelse kommer krystallklart fram.
Ha også i bakhodet følgende setning som min unge fremadstormende foreleser innen eiendomsrett ofte ytret til oss studenter: "Det er dessverre stor forskjell på å ha rett, og å få rett!"
Tusen takk til alle.