Har det samme selv. Men siden jeg også får 750.000kr ekstra i bunnfradrag på eiendomsskatten, så "sparer" jeg fort 2.000-3.000kr på det i året. Tror det går nesten opp i opp.

Det er matrikkelen som styrer det tror jeg.

Du bør i alle fall sjekke før endring!

Å endre fra bolig 112 (med utleiedel) til bolig 111 kan gøres med "et pennestrøk". Motsatt er "umulig", du risikerer å måtte oppfylle dagens TEK. En bekjent har etter råd fra saksbehandler, valgt å betale dobbelt, selv om enheten pt ikke leies ut.

For tiden er det slik at en dør, ev låst, mellom boenhetene gjør at hybelen er "del av egen bolig" og kan leies ut uten doble kommunale avgifter og dobbelt sett med strømabonnement. Dette er synes imidlertid å være en fortolkning og myndighetene kan finne på å endre dette.

Så er det eiendomsskatt. Noen kommuner ønsker flere innbyggere og gir deg rabatt ved utleie, andre mener du har et ekstra stort og fint hus, til og med med ekstra boenhet!

Jo dette med skatten er forsåvidt ikke noe jeg har vurdert, her hentes vel noe inn igjen. Men jeg har nå rundt 13.000,- i ekstra gebyrer årlig for denne leiligheten, det er betydelig mer enn jeg kan spare på eiendomsskatten.
Nå tolker jeg det dithen at regelverket er endret nettopp for å forenkle utleie, da med å presisere tydelig at det ikke skal være mulig å bevege seg mellom boenhetene innvendig. En låst dør er vel ganske eksakt hva man har hatt i tankene, da dette normalt er det som skille en omgjort kjeller fra en boenhet bygget med utleieformål. Jeg ser ikke helt hvorfor eller hvordan kommunen skulle kunne finne en vei rundt denne definisjonen uten å endre forskriften på nytt, som antagelig vil medføre et nytt pennestrøk?

Jeg ville ikke endret. Betaler du 13000 i året i kommunale utgifter for denne delen av boligen må du bo i Norges dyreste kommune eller har Norges største hybel. (eller en kombinasjon). Jeg hadde sett på mulighet til å montere vannmåler og benytte seg av en felles søppeldunk. Det er mulig i flere kommuner mot redusert avgift.

Her har vi fastpris på vann så måler er ikke hensiktsmessig. 4500 vare her, Per enhet.
Renovasjonsgebyr er fast per boenhet uansett, og samtidig er antall søppelspann begrenset til 1 per BOLIG! I dag betaler jeg dobbel renovasjon grunnet 2 enheter (med 1 spann), og i tillegg betaler jeg ekstra for større søppelspann da 1 blir knapt. Dobbelt opp for ingenting, 2x4140,lettere provoserende!
Også kloakk går på fast forbruk, 2x4140.
Eneste jeg er usikker på er de er så Dumme at de tar egen feieravgift også selv om enheten ikke har egen pipe. Det skulle ikke overraske meg når de tar dobbel renovasjon for samme søppelspann. Også her er det definert som feieravgift per boenhet, og pipe har vel inntil nylig vært påbudt så hvorfor gi unntak..

Skal du selge noen gang så er nok bolig med matrikkel godkjent utleie priset høyere enn uten.

Blir en avveining da, 10k/året vs verdi langt frem i tid (ingen planer om salg). Om bare kommunen kunne grave frem noen med skikkelig kunnskap på lokalt regelverk kunne jeg nok kranglet frem en mellomting, krysser fingrene for det.

HSt Saturday, January 30, 2016

Skal du selge noen gang så er nok bolig med matrikkel godkjent utleie priset høyere enn uten.

Nå åpner jo den regelen med (låst) dør mellom deler av egen bolig for at en fint kan leie ut, gitt at regelen videreføres.

Det som kan bli et problem med en 111-bolig er ev seksjonering, uten at jeg vet noe her.

Jeg tenker jo da at kjelleren vil være godkjent for utleie etter dagens krav (bad, kjøkken, egen inngang etc). At den ikke er seksjonert har vel mindre innvirkning, iallefall om jeg var kjøperen. Eneste risikoen er vel om de går tilbake på endringen og ikke lar meg oppdelt i fremtiden og dermed forhindrer utleie. Usikker på hvor stor den risikoen er, skal vel litt til?

Blander du kortene litt nå?

Hybelen er i dag godkjent som selvstendig boenhet. Sjekk seeiendom.no og se om det står 111 eller 112 i matrikkelen.

Du betaler avgifter for to boenheter, begge eiet av deg.

Dersom du forteller kommunen at "kjøkkenbenken er kastet ut og toalettet støpt igjen og det er dør mellom boenhetene", så endres dette til en 111 bolig og du slipper doble avgifter. De delene av hybelen som var og er godkjent for varig opphold, kan du forsatt leie ut, lovlig, som del av egen bolig så lenge det er (låst) gjennomgang mellom "delene av din bolig".

Dersom du ønsker å seksjonere og selge hybelen, må den igjen etableres som en selvstendig boenhet. Da må trolig dagens TEK med isolasjonskrav, lydkrav, brannkrav, sportsbod, parkering.... oppfylles.

Det er jo mulig at når de nye reglene blir bedre kjent at prisene på et 211 og et 111 hus (matrikkel kode) vil jevne seg ut. Men p t. tror jeg fortsatt at et 211 hus selges til en høyere pris

Nja blander kort, kanskje? Men dette er da akkurat slik jeg oppfatter situasjonen.
Min bolig er i dag 112, men jeg har ingen anelse om hvorvidt definisjonene 111/112 er bundet til antall boenheter eller ikke.
Det som har endret seg nå er at man ikke lenger må definere utleiedelen som separat boenhet for å leie ut hybel. Faktisk ville jeg ikke få lov til å dele opp min boenhet dersom hybelen ble klargjort i dag grunnet det nye kravet.
Jeg har ingen intensjoner om å selge hverken huset eller noen av boenhetene, men det er godt tenkelig at status 112 vil kunne heve verdien sammenlignet med 111. Dermed virker det på som om eneste bakside ved å slå sammen er et lite verditap som må veies mot reduserte avgifter. Samtidig er det godt tenkelig at når man blir kjent og vant til den nye standarden, vil foretrekke 111 fremfor 112 nettopp fordi avgiftene er betydelig lavere, kanskje det ikke blir noe verditap når markedet justerer seg etter forskriften? Men jeg vil også ha risikoen for at ved fremtidig reversering av forskriften, vil jeg kunne miste rett til utleie da jeg ikke vil få innvilget 112 etter tek 10.
Men jeg forstår ikke helt hva du referer til med å hive ut kjøkkenbenk og plombere toalettet, det er hverken nødvendig eller hensiktsmessig? Døren alene står i veien for å kunne definere hybelen som egen boenhet. Det nye er at jeg i dag hadde fått godkjent hybelen til utleie uten å omgjøre huset fra 111 til 112, og dermed sluppet 13000 ekstra i året, riktignok med en liten motvekt i form av dette fratrekket på eiendomsskatten som ble nevnt (ikke satt meg inn i det).

Å støpe igjen toa var en spøk i betydningen å sikre at boenheten ikke er selvstendig. Låst dør er kriteriet jfr skriv fra departementet.

Med dagens innrykk av imigranter er det trolig lite sannsynliig at det kommer innstramming her i overskuelig fremtid.

KjellG Saturday, January 30, 2016

Blander du kortene litt nå?

Hybelen er i dag godkjent som selvstendig boenhet. Sjekk seeiendom.no og se om det står 111 eller 112 i matrikkelen.

Du betaler avgifter for to boenheter, begge eiet av deg.

Dersom du forteller kommunen at "kjøkkenbenken er kastet ut og toalettet støpt igjen og det er dør mellom boenhetene", så endres dette til en 111 bolig og du slipper doble avgifter. De delene av hybelen som var og er godkjent for varig opphold, kan du forsatt leie ut, lovlig, som del av egen bolig så lenge det er (låst) gjennomgang mellom "delene av din bolig".

Dersom du ønsker å seksjonere og selge hybelen, må den igjen etableres som en selvstendig boenhet. Da må trolig dagens TEK med isolasjonskrav, lydkrav, brannkrav, sportsbod, parkering.... oppfylles.

Nå er det du som blander korta tror jeg. Hva som står i matrikkelen har ingen betydning for hva bygget er godkjent som. Det er kun vedtak fra byggesak som bestemmer hva bygget er godkjent som.

Kan du utdype det litt? Hva betyr det når det står 111 eller 112 i matrikkelen på en bolig? Hvilke konsekvenser har tallene?

Jeg ser at jeg har mye å lære her, flott å få så mange innspill! En utdypning hadde vært velkomment; om mitt hus var en enkelt samlet boenhet med utleiedel i kjelleren godkjent etter dagens forskrift, ville det da i matrikkelen bli endret fra 112 til 111? Opplyser matrikkelen om godkjent bruksområde,  eller viser den antall boenheter i bygget? Om førstnevnte er riktig, er det lite som taler imot sammenslåing, det ville forenkle ting!

Regjeringens formulering i "sundvold-platformen" er ganske betryggende:

"Enkelte kommuner har praktisert regelverket på en slik måte at det å legge til rette for utleie i egen bolig er blitt likestilt med at boligeier etablerer en ny selvstendig boenhet, noe som utløser andre krav.

Det har vært mye ulik behandling og uforutsigbarhet knyttet til forståelsen av regelverket. Regjeringen foreslår derfor en ny bestemmelse i byggesaksforskriften som gjør det tydelig at det å tilpasse boligen for utleie ikke betyr at det oppstår en selvstendig boenhet. For at det skal foreligge en ny selvstendig boenhet må tre vilkår være oppfylt:

- boenheten må være fysisk adskilt fra øvrig boligareal i den eksisterende boligen, dvs. det kan ikke være en intern dør mellom boenhetene,

- boenheten må ha egen inngang , dvs. at det må være mulig å komme til boenheten uten å måtte gå gjennom andre boenheter og

- boenheten må inneholde alle hovedfunksjoner, dvs. soverom/soveplass, stue, bad, kjøkken.

Hvis ikke disse vilkårene er oppfylt - er det ikke en ny boenhet, og boligeier trenger ikke å oppfylle alle kravene i TEK10 når han tar i bruk kjeller/loft til boligareal. Boligeier står helt fritt til å leie det ut eller bruke det selv.

Min erfaring:

1) Hadde en godkjent 112. Ble redusert til 111 ved at "kjøkkenbenken ble satt i garasjen". Kommunale avgifter redusert fra to til én. Stått tom i mange år. Tenkte å leie ut igjen før rundskrivet fra dept kom om dør (det har det alltid vært her) og jeg og kommunen trodde at den måtte godkjennes igjen som 112. Krav om full pakke: ansvarlig søker, TEK10, parkering, nabovarsel....

2) Slektning med en 112 som tenkte å bære ut kjøkkenbenken. Ble advart av sin kommune jfr argumenter over og har i mange år betalt dobbelt. (Dog ikke så gæli i hans tilfelle: ett strømab. vann/kloakk etter bebygd areal, slipper renovasjon mens ikke utleid)

Jfr brevet fra dept ser det for meg ut til at det pt er godkjent å leie ut igjen i en 111, basert på "døra".

KjellG Saturday, January 30, 2016

Kan du utdype det litt? Hva betyr det når det står 111 eller 112 i matrikkelen på en bolig? Hvilke konsekvenser har tallene?

Det er plan- og bygningsloven som styrer hva et bygg er godkjent som, både det fysiske ved bygget og bruken. Det er den enkelte kommune som er vedtaks- og forvaltningsmyndighet i pbl. Det er med andre ord kun det kommunen har vedtatt med hjemmel i pbl som er juridisk gjeldende for ethvert bygg.

Matrikkelen oppdateres blant annet etter vedtak i pbl, men ikke motsatt vei. Altså dersom matrikkelen endres av andre grunner enn kommenen sine pbl-vedtak, så påvirker ikke det hva bygget er godkjent som. Matrikkelen fungerer altså i praksis som et register for eiendommer, men den mates bare med informasjon fra andre kilder og har ingen juridisk avgjørelse for bruken av et bygg.

Det finnes kommuner som har oppdatert matrikkelen med antall boenheter etter hvor mange postkasser hver bolig har hatt på husveggen. Andre har krevd en ny matrikkelenhet så fort deler av boligen ble brukt til utleie.

Jeg bor som sagt selv i en enebolig som har mateikkelregistrert to boenheter. Det finnes ikke noe vedtak som godkjenner to enheter. Jeg aner ikke hvor den ene enheten kommer i fra, men den har aldri vært godkjent etter plan- og bygningsloven.

Når det gjelder selve betydningen av tallene i matrikkelen, så kjenner jeg ikke dem godt nok til å uttale meg.

Det er i alle fall slik vår kommune ser på mateikkelen. Om andre kommuner legger andre praksiser til grunn vet jeg ikke, men det kan jo tenkes.

Men jeg klarer ikke å se hvordan en endring i matrikkelen kan juridisk endre den godkjente bruken/oppdelingen av et bygg.

Og jeg må få presisere at jeg snakker generelt. Det er jo fult mulig at TS har et vedtak som sier to godkjente boenheter, og ønsker å søke tillatelse til én boenhet.

Da er jeg enig med deg, det ville jeg ikke gjort. Da kan det være vanskelig å få den tilbake igjen dersom den nye presiseringen i loven ikke gjelder for TS sitt hus.

Men Direktoratet har uttalt at det er slik loven er nå de egentlig alltid har ment at den skal tolkes. 

TS=trådstarter? Om det referer til meg (?) så ja, jeg har i dag 2 godkjente boenheter, og ønsker dette endret til 1 fordi jeg har årlige ekstrautgifter bare fra kommunen på svimlende 13 000, - på kjellerleiligheten. Egen strømmer dekker han heldigvis selv kostnader med, men vann/kloakk/renovasjon svir i lommeboka. Om jeg kan leie ut som i dag uten separat boenhet, har jeg vanskelig å for se en grunn til ikke å slå det sammen. Når jeg evt gjør noe med dette vil det naturligvis forutsettes at kommunen er kjent med og sier seg enig i tolkning om at dette er uproblematisk mtp utleie.

Det virker som om de fleste er uenige med meg, er det noe jeg ikke har fått med meg? Jeg ser at det kan bli vanskelig å omgjøre dette, men hvilken grunn skulle jeg ha til å ønske det oppdelt igjen? Det er her snakk om halve kjelleren min, som jeg godt tenkelig vil benytte selv når ungene blir eldre. Det eneste som tilsier at det ikke er en del av resten av huset er en liten kjøkkenkrok.

Det er riktig som ebe sier at matrikkelen er kun et register som skal være så presist som mulig, men som i seg selv ikke innebærer noen godkjenninger.

Det er også riktig som KjellG sier at tidligere burde man nok være varsom ved å endre fra 112 m hybel til 111 u hybel fordi det slår inn full TEK dersom man skal endre tilbake igjen.

Nå er imidlertid reglene myknet opp, og man kan ha to velfungerende boenheter med låst dør imellom uten at dette er to boenheter i lovens forstand. Man slipper ekstra avgifter etc. På bakgrunn av dette ville jeg ikke vært redd for å endre huset til en boenhet.

112 skal ikke kunne forekomme uten godkjent enhet. Jeg var hos en teknisk etat i en nabokommune og spurte om en 111 registrering på hus med utleieenhet, de ble enig med seg selv at de hadde godkjent enheten men tydeligvis glemt å oppdatere matrikkelen.

Jeg anser matrikkelen som en bokføring av vedtak. Mao en bør ut fra boligkodene 111 og 112 kunne se fra matrikkelen om det finnes en godkjenning for enebolig eller enebolig med utleiedel.
Andre her antyder at en ikke kan stole på en slik fortolkning. Om det er riktig, fremstår matrikkelen uryddig i mine øyne.

KjellG. Du har helt rett i at matrikkelen bokføres etter vedtak. Og den skal derfor være så riktig som mulig. Men matrikkelen er full av feil, særlig på gamle eiendommer/bygg. endringer i f. Eks gamle våningshus som har huset flere generasjoner kan det være høyst uklart med antall boenheter. Endringer som ikke meldes/søkes blir aldri registrert. Når folk ringer oss og spør om 'hybelen' er godkjent sjekker vi alltid kommunens arkiv for eiendommen og ikke bare matrikkelen. Gamle vedtak er "kilden" for hva som skal stå i matrikkelen.
Kartverket har en uttalt praksis på at matrikkelen skal prioritere fullstendighet fremfor presisjon, særlig på gamle bygg er det prioritert å ha noe info fremfor ingen, selv om feil kan oppstå.
Så ja, matrikkelen kan dessverre være upresis. Dog skal det sies at hus hvertfall fra 80-tallet og fremoveer har vært gjenstand for skikkelig byggesaksbehandling og matrikkelføring og feil på antall boenherer bør ikke skje.

Nå har jeg mottatt et grundig svar fra kommunen på dette, og det kan se ut til at antall boenheter er irrelevant for min problemstilling. Luringene har helgardert seg mot pengelekkasje, jeg er nok dømt til å betale mine 12-13000 ekstra så lenge jeg leier ut de 40 kvadratmeterne i enden av kjelleren min. Jeg mener som sagt at dette er brutalt, men de virker å ha sitt på det rene her, prisen er den samme for alle private abonnenter uavhengig av boligtype. Siste håp er om noen her vet noe mer, er argumentasjonen under så vanntett som den ser ut? Er det bestemt og avklart at boenhet og bruksenhet ikke henger sammen?

• I min kommune sin forskrift om vann- og avløpsgebyr er det presisert at hvert HUSNUMMER skal betale gebyr som selvstendig abonnent.
  


• Min kjellerleilighet må visst ha eget husnummer uavhengig av 111/112 status:
  I bygning med flere boliger der disse har adkomst fra forskjellig ytre inngang, skal hver enkelt inngang tildeles egen veiadresse
  (matrikkelforskriften § 50 3. ledd)
  


• Dette fordi kjellerleiligheten per definisjon er en bolig:
  Med bolig menes en bruksenhet som består av ett eller flere rom, og er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen atkomst til rommet eller rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. En leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig. Bolig er fellesbegrep for leilighet og hybler.
  (Jf. Kommunal og moderniseringsdepartmentets sine kommentarer til matrikkelforskriften § 3 bokstav c)
  


• Med 111-status ville ikke kjellerleilighet vært å anse som boenhet, men likevel oppfylle definisjonen bruksenhet, og dermed kunne anses som bolig:
  Med bruksenhetmenes bygning eller del av bygning (lokale), f.eks. bolig, kontorenhet, verksted og lager, dvs. et rom eller en samling rom og åpne deler som sammen anvendes i en bestemt hensikt av en bruker, som kan være eier, leier eller annen bruksrettshaver.
  


• I følge min kontakt i kommunen skal dette tolkes dithen at begrepene bruksenhet og boenhet er forskjellige termer med forskjellige formål. Forenklingen i forskriften jeg trodde ville hjelpe meg, er visstnok bare ment å forenkle de tekniske/praktiske sidene ved å leie ut deler av bolig, men er uten betydning for regelverket rundt gebyrer.

Tror den kommunen må ha visse briller mens de leser Bibelen.

Som nevnt over, løft ut kjøkkenbenken og mur igjen toa, ingen mulighet for å bo der.

Hva gjør kommunen med villaer der det er peisestue ev med te-kjøkken i kjelleren og egen skyvedør ut til haven?

Ser for meg ut til at kommunen er inne i gamle tanker om definisjon av selvstendig boenhet for å tillate utleie. Det er bortfalt med "skrivet".

Edit: matrikkelloven §50/3:

(3) Har bygning flere hovedinnganger, kan hver inngang gis egen vegadresse. I bygning med flere boliger der disse har atkomst fra forskjellig ytre inngang, skal hver enkelt inngang tildeles egen vegadresse. En (stor forretnings)gård kan ha flere innganger, altså flere adresser og flere husnummer, men det er fortsatt konsernets éne, felles hovedkontor.  Du har én bolig, delt med en dør og med flere hovedinganger: fra garasjesiden, fra hagesiden... det er fortsatt din éne bolig, ikke flere.  Ser ikke at dette nødvendigvis holder for kommunen.

 Edit:
"En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig. Bolig er fellesbegrep for leilighet og hybler.(Jf. Kommunal og moderniseringsdepartmentets sine kommentarer til matrikkelforskriften § 3 bokstav c)"

Dette henger ikke på greip. Folk flest vil oppfatte "hybel" som at jeg leier ut et soverom inne i min egen bolig. Etter teksten over synes "bolig" også å gjelde for nevnte hybel?

Videre, etter min oppfatning mangler enhver sammenheng mellom boligtype 111 og at det likevel er flere (selvstendige) boenheter i huset. Her setter kommunen seg ut over matrikkelen imo.

Ellers, her ble kjøkkenbenken båret ut, vips så ble huset 111 og doble avgifter bortfalt. Her er inngang, bad, oppholdsrom og "døra" i kjellerleiligheten der som før. 

Edit:
Matrikkelloven definerer ikke hva de mener med "bruksenhet". Kan de da referere til noe som ikke "finnes"?

Nå er min situasjon den at jeg ønsker å fortsette utleie, ellers hadde jeg gjort som du foreslår her Kanskje det virker urimelig, men hadde jeg hatt 1 barn mer enn jeg har i dag, og plassert dette i soverommet jeg nå leier ut, hadde jeg med samme forbruk fått halve gebyret. Denne vesle leiligheten kan ikke sammenlignes med en enebolig og burde ikke gebyrbelegges på linje.

Men argumentet deres her er at det eksisterer egne definisjoner knyttet til bruksenhet og boenhet som åpner for at man kan behandle disse forskjellig. Videre påstås det at man er pålagt å gi separate husnummer gitt at det finnes mer enn én hovedinngang, til forskjellige boliger i samme bygning. Da med "tilrettelagt for varig opphold" som tilstrekkelig forutsetning. Og når dette er på plass, følger automatisk gebyrene i og med at komuneloven spesifiserer "fullt gebyr for hvert husnummer".

Denne var interessant, fikk bare såvidt skummet litt over men deler av dommen er kanskje relevant for problemstilling rundt terminologi her:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/-6---kan-en-boligseksjon-inneholde-to-bo/id640304/

Dette utdraget handler vel om noe i samme gate?

Når § 6 syvende ledd stiller krav om at kjøkken, bad og wc skal befinne seg innenfor hoveddelen av bruksenheten, må dette ses som minstekrav til hva bruksenheten skal inneholde. Det er ikke noe forbud mot å installere mer enn ett kjøkken eller flere bad/wc innenfor en enkelt bruksenhet. Avhengig av den bygningsmessige utforming vil slike installasjoner kunne gi grunnlag for etablering av to seksjoner etter reseksjonering – noe som vil kunne skje etter loven § 13. At man i stedet lar delene forbli innen samme seksjon kan vanskelig ses som en omgåelse av lovens system

Interessant diskusjon sette her. Noe av problemet er at kommunene tolker regelverket ulikt. Staten har gjort en dårlig jobb med definisjoner og avklaringer.

Og nå skal jeg sjokkere litt: paragrafen lekesnekker henviser til om søknadspliktige boenheter, er nettopp bare det: hva slags boenhet man må SØKE om. Det er IKKE en definisjon av hva som ER en boenhet. Dette har jeg fått sort på hvitt fra direktoratet for byggkvalitet.

Strengt tatt kan du søke om å sette inn en dør mellom boenhetene, men du har fortsatt to boenheter...

Men jeg vil tro byggesak i de fleste kommuner ikke tolker det slik.

Interessant diskusjon sette her. Noe av problemet er at kommunene tolker regelverket ulikt. Staten har gjort en dårlig jobb med definisjoner og avklaringer.

Og nå skal jeg sjokkere litt: paragrafen lekesnekker henviser til om søknadspliktige boenheter, er nettopp bare det: hva slags boenhet man må SØKE om. Det er IKKE en definisjon av hva som ER en boenhet. Dette har jeg fått sort på hvitt fra direktoratet for byggkvalitet.

Strengt tatt kan du søke om å sette inn en dør mellom boenhetene, men du har fortsatt to boenheter...

Men jeg vil tro byggesak i de fleste kommuner ikke tolker det slik.

Her kommer en liten men kanskje avgjørende oppdatering etter masse nettsøk:

Kommunen baserer gebyrkravet på følgende fra lokal kommunelov:
Dersom abonnenten òg eig husvære som etter regelverket i matrikkelen er eller skulle vore registrert med eige bustadnummer, skal og slikt husvære betale gebyr som ein abonnent, men huseigar er ansvarleg for at pålagde gebyr vert betalt.

Dermed virket saken vanntett ved første overblikk i og med at kommunen samtidig er forpliktet til å tildele veiadresse for hver enkelt boenhet (bruksenhet tilrettelagt for varig opphold med egen inngang).

MEN! Nå er jeg veldig fornøyd med meg selv, og håper jeg har tolket det riktig: "Bustadnummer" er IKKE det samme som "veiadresse" ifølge skatteetaten:

http://www.skatteetaten.no/nn/Person/Folkeregister/Flytte/Flytte-i-Noreg/Bustadnummer/

Her er det presisert at en boenhet i et "flerbolighus" som allerede har egne husnummer (evt. bokstav som her, A/B), IKKE HAR EGET BOLIGNUMMER!

Ergo: Min leilighet har eget husnummer/bokstav, og dermed ikke eget bolignummer. Heller ikke og skal dermed ikke gebyrbelegges som egen abonnent. Kan dette stemme, er det så enkelt? Har kommunen urettmessig krevd inn gebyr i 20 år?! Eller har jeg oversett/misforstått noe her?

Hvis leiligheten har egen adresse taler vel det heller i retning av egen abonnement. Bolignr er de H0102 eller U0101, altså kun en presisering av adressen. Hvor denne er for generell.

Nå er kommunen ganske pertentlige i sine egne tolkninger, ved blant annet å skille mellom bolig og boenhet. Da må det være rimelig at også jeg forholder meg ordrett til forskriftene de selv har lagt frem. Her er grunnlag for innkreving detaljert presisert, og om rett skal være rett; min kjellerleilighet oppfyller ingen av punktene som kan utløse gebyrplikt.

PS: "solbrillesmileyen" i posten over skulle være "A / B"

Du får satse på at de ikke sender deg gebyr for gateadresse B på egen faktura. Jeg ser ikke hvorfor du skulle slippe med dem begrunnelse du har angitt. Poenget der er vel at manglende utskilling ikke har gebyrmessig betydning.

Nå har jeg allerede betalt dobbelt i en årrekke, så den hele store risikoen ser jeg ikke. Hvert år får jeg de samme regningene to ganger med noen måneders mellomrom (forskjellige ferdigstillingstidspunkt antar jeg). Jeg har antatt at kommunale gebyrer er knyttet til boenhet eller seksjon. Kommunen avviste dette, og presiserte at gebyrplikt er knyttet til bruksenhet type "bolig", noe som visstnok ikke er det samme boenhet. For å være eksakt er det ordrett knyttet til bolignummer, og mitt hus har ikke to bolignummer, det samme gjelder for både min bruksdel og utleiedel. Skulle ikke det være en ganske klar sak da?

Hva skal du med to bolignr når du har to adresser a og b? Det er da to enheter?

Man må skille mellom adresse og boenhet. Du har antagelig bare en adresse, men to boenheter, i matrikkelen. Dette er i alle det mest vanlige. Boenhetene har da hvert sitt bolignr, eks H0101 og U0101. Dette sjekker du lett i seeiendom.no. Har man to veiadresser (eks a og b), skal det likevel være to bolignr, hver knyttet til sin adresse. Ofte H0101 og H0101 (hvis begge ligger i første etasje).

Naboen vår har eks en ekstra boenhet. Denne har egen ytre inngang. Da skal den egentlig ha egen gateadresse (eks b) og bolignr H0101 den og, men det går jo ikke for den adressen bruker noen andre. Fordi kommunen ikke gadd å omadressere naboen for å få inn en adresse til, har de latt den stå uten adresse men gitt bolignr H0102. Dette er svært typisk.

Slik ser eksempelet ut i matrikkelen (klikk "vis mer informasjon om eiendommen"). To bruksenheter, type bolig.

Adresse	Postnummerområde	Tilleggsnavn	Grunnkrets	Kirkesogn	Valgkrets	Bruksenheter med adresse
Hamreheia 13	4631 Kristiansand S		Hamreheia	Lund	Lund Syd	H0101 H0102

Men en bolig kan likevel ha koden 112, enebolig med hybel/sokkelleilighet, mens den bare har en boenhet. Nettopp hvis det dreier seg om en hybel, som ikke er en selvstendig boenhet, og som ikke skal ha eget bolignr.

Hvordan dette slår ut på gebyrer, vet jeg ikke. Mulig det skaper krøll, ettersom gebyravdelingen kanskje ikke har tatt høyde for dette. Det bør slik jeg ser det ikke gi konsekvenser for gebyret siden det litt hipp som happ om man har folk på hybel eller ei. Dette bør ene og alene styres av hvor mange boenheter som er registrert i matrikkelen, ikke kode 111 vs 112.

Jeg vet at noen kommuner belaster gebyr per boenhet, men dette er lokale bestemmelser, men i min kommune er det bolignummer som er presisert. Antagelig har man ment å gardere seg mot noe, men sånn er nå en gang forskriften her.

På min adresse står feltet under "bruksenheter med adresse" tomt. Muligens har kommunen bolignummer i sine registre som ikke er oppdatert i matrikkelen, men da stiller jeg spørsmål ved om det er i tråd med folkeregisteret sin definisjon av bolignummer:

Din bolig har ikke bolignummer dersom…

• …du bor i flerbolighus der hver boenhet allerede har sin unike adresse (for eksempel hvert sitt husnummer eller felles husnummer, men hver sin bokstav).

Dette burde vel overstyre lokale tolkninger? Jeg ser at adressen du oppgav er registrert både som 13, 13A og 13B (er det vanlig??). Min adresse er bare oppgitt som enten A eller B, husnummeret mitt uten bokstav finnes ikke tydeligvis.

EDIT: 112 = enebolig med hybelleilighet (selvstendig boenhet i motsetning til hybel som er et utleid soverom slik jeg har forstått det). Man kan dermed ikke ha status 112 om man bare har en hybel (ikke egen inngang), blir det korrekt? Frem til nyttår ville dette mer eller mindre automatisk blitt definert som 2 boenheter med egne adresser ELLER bolignumre. Nå kvalifiserer dette bare som to boliger/bruksenheter med mindre de er fysisk adskilt innvendig/uten dør. 

Derav utgangspunktet for min nysgjerrighet her; begrepene er vage og mange, og om kommunen kan vri dem til sin fordel, kan ikke da jeg gjøre det samme? Her er ikke snakk om en boligblokk med svære leiligheter, eller et hus nummer to på plenen, men en krok i kjelleren som jeg velger å ikke benytte som kjellerstue/gjesterom inntil videre. Å sidestille det med en hvilken som helst enebolig gebyrmessig virker absurd på meg.

Interessant diskusjon dette. Synes Leo i Kristiansand sier mye klokt og man må jammen holde tunga rett i munnen. Problemet er jo at det ikke finnes noen fasit. Man har PBL, eierseksjonsloven, matrikkelloven, veileder om adressering, folkeregisterets definisjon og Gud vet hva.

Bare det at vi måtte skrive 2016 før det ble klart at ny boenhet ikke er søknadspliktig hvis det er dør imellom, forteller at dette er komplisert. Lovgivers problem er jo at uansett definisjon så kan man alltids bygge noe i en gråsone.

Gebyrbestemmelsene som lekesenter sikter til er en lokal forskrift vedtatt i kommunen, slik jeg forstår det. Kommunene har anledning til slikt. Juridisk sett så går vel gjerne særbestemmelser foran generelle bestemmelser, så det er nok ikke enkelt å underkjenne den lokale forskriften. Da må du i tilfelle bruke masse ressurser i verste fall i retten og det gidder man ikke.

Nå har jeg ærlig talt glemt hva som utløste gebyr hos lekesnekker men det virker jo åpenbart urimelig. Kan du ikke bare endre bolig til 111 og be om fjerning av matrikulert boenhet u0101? Og ellers vise til/søke om bruksendring slik at det blir en boenhet på alle måter? Vil du leie ut senere ble det uansett enkelt fra 010116

lekesnekker Tuesday, February 2, 2016

Jeg vet at noen kommuner belaster gebyr per boenhet, men dette er lokale bestemmelser, men i min kommune er det bolignummer som er presisert. Antagelig har man ment å gardere seg mot noe, men sånn er nå en gang forskriften her.

På min adresse står feltet under "bruksenheter med adresse" tomt. Muligens har kommunen bolignummer i sine registre som ikke er oppdatert i matrikkelen, men da stiller jeg spørsmål ved om det er i tråd med folkeregisteret sin definisjon av bolignummer:

Da har du nok bare EN boenhet. Det eksisterer strengt tatt en H0101, men siden du bare har EN boenhet har dette bolignr ingen funksjon, og det vises ikke her. (Komisk nok spør alltid folkeregisteret likevel etter et bolignr...)

Din bolig har ikke bolignummer dersom…

• …du bor i flerbolighus der hver boenhet allerede har sin unike adresse (for eksempel hvert sitt husnummer eller felles husnummer, men hver sin bokstav).

Dette burde vel overstyre lokale tolkninger? Jeg ser at adressen du oppgav er registrert både som 13, 13A og 13B (er det vanlig??). Min adresse er bare oppgitt som enten A eller B, husnummeret mitt uten bokstav finnes ikke tydeligvis.

Det finnes både nr 13, 13A og 13B, på hver sin eiendom. Dette er ikke helt etter forskriftene, men likevel ganske vanlig. Boligen med 13 har to boenheter. 13B er faktisk ikke bygget.

EDIT: 112 = enebolig med hybelleilighet (selvstendig boenhet i motsetning til hybel som er et utleid soverom slik jeg har forstått det). Man kan dermed ikke ha status 112 om man bare har en hybel (ikke egen inngang), blir det korrekt?

Tja. 112 heter "Enebolig m/hybel/sokkelleilighet" i føringsinstruksen for matrikkelen. Altså den kan også inneholde en hybel, som ikke gir en ekstra boenhet. Eller menes det hybelleilighet? Noen steder har jeg sett denne ordlyden. Det er kanskje noe annet. Jeg tror kommunene tolker dette ulik, men jeg har tolket det som en hybel.

Derav utgangspunktet for min nysgjerrighet her; begrepene er vage og mange, og om kommunen kan vri dem til sin fordel, kan ikke da jeg gjøre det samme? Her er ikke snakk om en boligblokk med svære leiligheter, eller et hus nummer to på plenen, men en krok i kjelleren som jeg velger å ikke benytte som kjellerstue/gjesterom inntil videre. Å sidestille det med en hvilken som helst enebolig gebyrmessig virker absurd på meg.

Ja, det kan du si Men man må sette strek en plass, og i noen tilfeller kommer det skjevt ut.

Her kommer enda en oppdatering for de nysgjerrige:

Adresse vs. bolignummer: Skatteetaten krever minimum førstnevnte, men det er visst ikke noe i veien for å ha begge deler. Ved registrering av boenhet/112 ble det ifølge kommunen tildelt bolignummer, selv om dette ikke er oppgitt i matrikkelen. Dermed ser det ut til at kommunen har gardert seg god nok og kan gi kjellerleiligheten eget abonnement basert på bolignummer.

Endring fra 112 til 111 til ifølge kommunens kommentar ikke gjøre noen forskjell:
Lovens ordning er imidlertid at verken den faktiske bruken av husets ulike deler eller bygningens formelt registrerte status er avgjørende for abonnements- og gebyrplikten, da det er den faktiske utformingen av bygningen med hensyn til innganger, planløsning og romfordeling som i utgangspunktet skal legges til grunn. Dette er en løsning lovgiver har valgt for at det skal være praktisk mulig for myndighetene å håndheve regelverket på forsvarlig vis.

Problemet med dette er jo at det finnes ingen vei ut igjen av denne fellen. Dette tilsier at det er irrelevant om man leier ut eller ikke, så fremt utforming av huset muliggjør langvarig opphold i deler av huset. Dette gjelder langt flere hus enn de som i dag er registrert med utleie, og jeg tror ikke mange ville akseptert å bli pålagt dette uten å faktisk drive utleie. Nå er det lite sannsynlig at kommunen vil undersøke enkeltboliger for å håndheve dette, men for meg som en gang har hatt leietaker (og har i dag), er man dømt til dobbelt gebyr for all ettertid, med mindre man gjør det ulevelig i kjelleren. Kanskje det beste svaret så langt likevel er forslaget om å plombere dassen og sette kjøkkenbenken i garasjen?

Jeg kan alltids syte og klage over hvor urettferdig det føles å betale fullt gebyr for en liten del av huset, når denne ikke gir kommunen merkostnader. Det strider mot selvkostprinsippet og oppleves generelt urimelig når noen rom i kjelleren likestilles med naboens enebolig på 300 kvadrat. Nå er har kommunen frihet til å velge utregningsmetode for selvkost, og total/snitt benyttes gjerne, så dette har det ingen hensikt å ta opp.

Det som imidlertid er relevant, er å se på hvordan dette hadde utartet seg i dag, i motsetning til for 20 år siden, da grovkjelleren i mitt da 10 år gamle hus ble innredet:
1.Søknad om bruksendring til oppholdsrom
2.Innredning/byggearbeid
3.Ferdigstillingsattest, større areal men ingen endring i matrikkel eller gebyr
4.Jeg gjør hva jeg vil med arealet uten kommunens innblanding

Dette fordi: Utleie av deler av bolig er ikke søknadspliktig, kommunen har ingenting med det å gjøre, ingen kjennskap til det og dermed ikke grunnlag for å opprette separat abonnent. Sammenligne det gjerne med studenten som investerer i leilighet, og leier ut et rom for å dekke inn lånekostnader. Dette vet ikke kommunen, fordi han ikke plikter å søke om det, det er et privat anliggende mellom utleier og leietaker.

Advokat Annita Magnussen skriver om dette her:
http://www.huseierne.no/boligsporsmal/juridisk-hjelp/husleie/utleie-bolig--nar-er-det-soknadspliktig/

Ja, man kunne etter gammelt regelverk søke om egen boenhet/112 da arealet har det som må til for å oppholde seg der over lengre tid. Etter dagens forskrift vil man ikke ha grunnlag. Men det er uansett ikke noe man var pliktig å gjøre:

«Det er likevel ikke slik at du i din egen bolig ikke kan ha flere kjøkken og flere bad. Installerer du kjøkken nede i kjellerstuen, og en leier benytter badet som er der nede, vil det likevel kunne være en del av din egen bolig, som du kan leie ut uten at kommunen har noe med det å gjøre.
En egen bolig skal ha egen inngang, men det er ikke noe i veien for at man kan gå direkte inn i kjellerstuen fra en dør i underetasjen, og fremdeles leie ut en del av egen bolig

Om jeg innredet denne kjelleren i dag, hadde jeg ikke ønsket, eller hatt grunnlag for, å registrere den som selvstendig boenhet og endre huset fra 111 til 112. Dermed ville det ikke vært relevant for andre enn meg selv hva jeg valgte å benytte denne delen av min bolig til. Skulle jeg velge å leie ut deler av huset slik jeg gjør nå, mot at leietaker holder seg unna resten av boligen som jeg selv benytter (vi har låst en dør), er dette etter min tolkning et privat anliggende.

Spørsmålet nå er: Hvorfor skal ikke jeg kunne nullstille rotet fra 90-tallet, korrigere husets 112-status tilbake til 111 slik at jeg selv kan styre hva som skjer med dette arealet? Slik vil det vel være for en som gjør det samme med huset sitt i dag under dagens regelverk, uten å utløse gebyrer. Og er det ikke da korrekt at dette fjerner kommunens grunnlag for å doble alle gebyrene mine slik de gjør i dag? Kall meg en sytekopp, men dette mener jeg rett og slett er urettferdig og i strid med forskriftens formål, at endringen ikke skal ha tilbakevirkende fordel for meg på linje med en som starter utleie i dag.

Siste ankepunkt er: Kan kommunen kreve at man REGISTRERER utleie selv om det ikke er SØKNADSPLIKTIG? Og kan kommunen da på kort frist opprette og slette korttids-abonnenter basert på når det bor eller ikke bor noen i disse rommene? I dag betaler jeg for 1 år i slengen, uten refundering ved endring eller flytting, så rent praktisk ser jeg ikke for meg at det er mulig. Det ville også kreve bolignummer, og igjen måtte dette i så tilfelle opprettes og fjernes fortløpende etter som jeg hadde leietaker eller ikke i forskjellige perioder. Det kan da umulig være gjennomførbart?

Jeg håper dere som kan dette vil ta dere tid til å gi meg flere gode innspill. Jeg har nå rotet meg så grundig opp i dette at nysgjerrigheten og staheten har overtatt!

Som nevnt leger opp, vi tilbakestilte til 111 og slapp alle avgifter. En slektning har fortsatt 112 og betaler doble avgifter selv om leiligheten ikke har vært leiet ut på mange år.

1) Kan Boligeierne lansforening hjelpe deg?
2) Kan forsikringen stille med noen advokattimer?
3) Kan dept redegjøre for forståelsen av "utleie av del av egen bolig" jfr sitt skriv? Jeg synes kommunen saboterer nevnte skriv.
4) vil det hjelpe om du river så mye at du går fra 112 til 111, men på en slik måte at du ikke behøver å søke kommunen om fasade eller bruksendring av rom for å kunne "leie ut del av egen bolig" senere? En slik bolig trenger selvfølgelig å få "staket opp toalettet", det er vanlig driftsvedlikehold. Bad kan en vel nå pusse opp selv uten melding?

1) Jeg forsøkte Huseierne, og juristen jeg kom i kontakt med falt av lasset ganske tidlig og ba meg komme innom personlig da hun ikke helt forstod hva jeg lurte på.
2) Tja, ikke umulig, men kanskje ikke så relevant for dem å bruke ressurser på det?
3) Hadde absolutt vært interessant, men hvem henvender man seg til for å fremprovosere noe slikt??
4) Jeg har inntrykk av at det egentlig ikke er problematisk å endre fra 112 til 111, men det vil ifølge kommunen ikke gjøre noen forskjell for situasjonen min eller gebyrene. Det skumle er jo at det virker som om det heller ikke gjør noen forskjell om det faktisk leies ut! Men kanskje det er nok å la innerdøren stå ulåst, for å markere at dette bare er "noen av mine rom" heller enn en adskilt enhet..

For nå skulle jeg gjerne visst om det er noen form for opplysningsplikt ovenfor kommunen, når man leier ut deler av bolig som ikke er søknadspliktig. Jeg ser for meg at det ville vært en forutsetning for at kommunen kunne i det hele tatt vurdere om denne "delen av boligen" kan anses som en egen bolig. Det de ikke vet kan de ikke vurdere, trenger de i det hele tatt å vite om utleieforholdet?

Stortinget har publisert noe som kan være relevant:

Hensikten med presiseringen er å gjøre det tydelig at utleie i del av en bolig ikke medfører at den delen av boligen som leies ut må defineres som en selvstendig boenhet etter plan- og bygningsloven, selv om den avgrensede delen har alle hovedfunksjoner. Utleie av del av eksisterende bolig kan således skje uten krav til søknad og nye krav til egen boenhet. Eier kan velge å leie ut de deler av egen bolig som er av dårligst kvalitet. Men arealet skal lovlig kunne brukes som boligareal (hoveddel), og bruken skal være i samsvar med de krav som gjaldt på godkjenningstidspunktet.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2013-2014/inns-201314-270/13/

Det har gått i lås hos kommunen, så jeg avventer tilbakemelding fra huseierne. Påstand nå er at kommunen står mer eller mindre fritt til å definere som man vil, både hvem som skal gebyrlegges og innhold i begreper.

Men jeg lurer da på; vil ikke "Lov om kommunale vann- og avløpsgebyrer" overstyre enhver lokal kreativitet? I §2, §3 og §4 er det formulert som følger for både tilknytnings- og årsavgift:
"Gebyret skal beregnes for den enkelte faste eiendom ellerfor den enkelte boenhet på eiendommen"
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/t-1157_forskrift_om_kommunale_vann-og/id260653/

Og "boenhet" har vi jo brukt rikelig med tid på å avklare definisjonen av allerede, også regjeringen er tydelig:

• "boenheten må være fysisk adskilt fra øvrig boligareal i den eksisterende boligen, dvs. det kan ikke være en intern forbindelse mellom boenhetene.

Hvis ikke disse vilkårene er oppfylt, er det ikke en ny boenhet. Boligeier står fritt til å leie ut arealet eller bruke det selv. "
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/dep/kmd/pressemeldinger/2015/enklere-a-bygge-om-og-leie-ut-egen-bolig-fra-nyttar/enklere-krav-ved-endring-og-utleie-av-boliger/id2465670/

Denne definisjonen oppfyller ikke min leilighet, hverken i dag eller for 20 år siden.

Basert på dette, vil det ikke være en selvfølge at gebyrgrunnlag bortfaller ved endring fra 112 til 111? Denne endringen er så langt jeg vet en enkel formalitet, og muligens til og med en pålagt korreksjon da krav om søknad ble stilt på grunnlag av feiltolket regelverk (jeg fant en kjekk og relevant lenke på forumet her):
http://www.oyene.no/nyheter/far-dekket-saksomkostningene/s/1-504524-7257185

En kan jo håpe at kommunen får kalde føtter.

Dersom gebyr er ilagt på feil grunnlag, så kan det kanskje være mulihet for tilbakebaetalingskrav, i alle fall for tre år?

Du må være obs på at samme ordlyd i forskjellig lovverk ikke uten videre kan brukes i direkte sammenheng. Dette gjelder også innad i samme lovverk.

For eksempel er ordlyden "mindre tiltak" brukt flere steder i plan- og bygningsloven, og de kan ha forskjellig mening ettersom i hvilken paragraf du leser.

Jeg vet ikke om det er tilfelle her, men jeg ville vært forsiktig med å bruke en definisjon på boenhet fra pbl på en ordlyd fra "lov om gebyrer". Boenhet trenger ikke nødvendigvis å defineres likt i begge lovene.

Bare et lite obs

Hei,

Veldig relevant og interessant tråd for min del. Vi har et 112 hus som ved overtakelse for noen år siden hadde en dør mellom "godkjent" utleie og hoveddel. Andre hovedfunksjoner var på plass. Vi kjøpte huset for å bo i hele (vi trenger plassen), og planla derfor å slå sammen utleiedelens bad med hoveddelens vaskerom, og å flytte dørplasseringen til et mer egnet sted slik at det ble en bedre inngang inn i ny tv-stue fra gangen "utenfor". Utleiens kjøkken ble også tenkt fjernet til fordel for nytt soverom. Jeg sjekket med byggesak pr. telefon om dette var søknadspliktig, og svaret var NEI fordi selve bruken var den samme før og etter prosjektet, og at jeg stod fritt til å bruke mitt eget hus innenfor samme bruk. Eventuell endring i matrikkelen var bare nødvendig dersom jeg trengte det på grunn av gebyrer. Det viste seg at jeg ikke trengte dette.

Prosjektet er nå tilnærmet ferdig, og nå har jeg ikke lenger noe som i praksis kan kalles en godkjent utleiedel (i den grad jeg egentlig hadde det i første omgang, mtp. forbindelsen mellom "enhetene").

Så er det vel litt typisk at man begynner å se seg tilbake av og til, og i mitt tilfelle startet dette med å ta en titt på skatteseddel for eiendomsskatten. Der ser jeg at jeg har to "boenheter" (ikke "bruksenheter"), og at jeg derfor høster inn et fordelaktig bunnfradrag. Når jeg søker videre etter svar, blant annet på denne siden, finner jeg at tiltaket mitt kanskje likevel var/er søknadspliktig fordi det er "sammenføyning av bruksenheter"? Det har jeg ikke tenkt på, eller blitt gjort oppmerksom på....

Så nå er jeg passelig stresset og bekymret og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg vil ikke snylte på skatt, og jeg vil ikke ha bygget noe som ikke er lovlig (selv om jo skjønner at det som er bygget er helt kurant, det er bare prinsippet og formalitetene jeg tenker på). For min del er det helt uproblematisk å endre status fra 112 til 111, da vi skal bo i huset lenge, og i tillegg er det jo fortsatt mulig å "tilbakeføre" og leie ut som en 111 med relativt enkle grep. Seksjonering er uaktuelt. Og, jeg tenker at huset er såpass kurant, med glimrende beliggenhet, størrelse tilpasset å være enebolig uten utleie, at jeg ikke tror jeg mister noe særlig markedsverdi av å stryke matrikkelen ved (som noen har skrevet her tidligere) et pennestrøk. Kanskje det blir hipp som happ, og kanskje til og med huset blir mer attraktivt som ren enebolig. Det synes ihvertfall vi, for det var virkelig en trang planløsning før åpnet mer opp.

Men hvordan går jeg frem? Må jeg henvende meg til byggesak for å søke om tiltaket i ettertid? Er det det som er et "pennestrøk", eller kan jeg gå enklere frem? Direkte til kemner?

Poenget er altså at jeg ikke vil bli "tatt" for å betale for lite skatt, nå som utleien er borte, og nå som jeg ved god gammel ærlighet kjenner at jeg har blitt klar over problemstillingen. Vel å merke fikk jeg vite at det ikke var søknadspliktig å gjøre som tenkt, og vel å merke er det kanskje bare matrikkelens status ene og alene (og ikke virkeligheten) kemneren forholder seg til, men dog...

Jeg vil heller ikke havne i trøbbel for å ha oversett at prosjektet eventuelt var en søknadspliktig sammenføyning av bruksenheter.

Som sagt var det allerede en dør mellom utleiedel og hoveddel når vi overtok huset, sånn sett er det nok allerede en del år siden utleiedelen tilfredsstilte alle krav til å i praksis kunne bli karakterisert som en "godkjent utleiedel" jfr. matrikkelstatus 112. Så, bekymrer jeg meg derfor for mye?..

Dere som gir innspill - På forhånd mange takk!

For vår del er dette lenge siden. Vi endret fra «hobbyrom til hybelleilighet i løpet av byggeprosessen for å få ekstra arealtilskudd og huset ble registrert som 112 med innvendig dør! Tror ingen la så mye vekt på den detaljen dengangen. Etter ca 10 år bar vi ut kjøkkeninnredningen og omdøpte et soverom med kjellervinduer til «bod for å redusere bebodd areal mhp vannavgift. Deretter sende vi bare et brev til teknisk etat om dette og ba om matrikkelendring fra 112 til 111. Dett var dett, dengang. Skatt etc vil trolig justere seg selv ut fra matrikkelen uten at du behøver å bidra.

KjellG,

Hvordan gikk du frem for å søke om endring fra 112 til 111? Har hørt noen snakke om at dette må gjøres ved søknad om bruksendring? Men det rimer ikke helt, for selve bruken er jo den samme som før. Jeg har kladdet et kort brev som jeg ser for meg å sende til kommunen, og som forklarer at utleiedelen nå mangler hovedfunksjoner og at det således er riktig (mtp. eiendomsskatt) å gjøre en permanent enkel endring fra 112 til 111. Får ikke håpe de krever søknad, med tilhørende gebyr...

Beklager, men dette er lenge siden så jeg husker ikke detaljene lenger ut over at det var såre enkelt. Er ikke engang sikker på om jeg skrev brev eller tok det pr telefon.

Vær obs på at dersom du endrer, kan det være vanskelig å gå motsatt vei. Pt er det kurrant å leie ut «del av egen bolig med dør . I fremtiden kan myndighetene finne på kludring, men egentlig tror jeg det er greit.

Glimrende, takk for svar. Jeg får rett og slett undersøke med kommunen. Jeg tror det jeg frykter bare er at de vil kreve en del papirarbeid, behandlingsgebyrer etc.

Ja, har hørt at motsatt veg er verre. Men, jeg liker ikke "snylte-følelsen" ift. eiendomsskatten, og vet også at det p.t. er kurant å leie ut uten at enheten er godkjent som egen enhet.

Vi søkte og innredet en liten leilighet med egen inngang (men uten soverom), men kommunen har aldri krevd kommunale avgifter for den ekstra boenheten. Er det forskjeller kommuner i mellom?

Ja, noen er nok snille på kommunale avgifter mens andre er helt firkantet.  Regner med at du mener at det ikke er separat soverom. Da er det en 1 roms mener jeg. Kan jo være at de har regler som sier at 1 roms ikke skal belastes ekstra også.  Finnes det en dør (som kan være låst) mellom din og utlele enhet er den heller ikkke separate selv om den har egen inngang.

Da var det fikset for min del! Jeg bare ringte kemneren, forklarte situasjonen, og de skulle ordne med matrikkelendring og riktig skattegrunnlag. Noe mer var ikke nødvendig. Så da bor jeg i en 111 fra nå av, og kan bo godt med god samvittighet!

Kjekt med sånne forum som dette der man kan lufte problemstillinger!

Kemneren? Det var kanskje et snedig trekk! Det er kommunen som er matrikkelfører. Kemner oppfatter jeg mer som en skatteklerk, hos oss i felleskontor i annen kommune, enn som en kommuneansatt. Ved å sende kemneren i ilden får du en medspiller, mer skatt, ved å gå på teknisk etat får du en fiende: her taper vi et ekstra sett med kommunale avgifter.

Hei,

Litt digresjon. Lurer bare på om det er søknadspliktig å ta bort en vegg mellom hybelen og hovedboenhet i Oslo. Har ett rekkehus med hybel, egen inngang og separat boenhet. Hybelen vil vi ta bort.

Takk for svar

Definitivt søknadspliktig. se på kartløsningen så
Har dere trolig status enebolig med hybelleilighet (er en tall kode for dette)

Merk at ønsker dere en gang å reversere dette igjen så er det Tek17 krav (eller nyere) som gjelder

Av nysgjertighet betaler dere nå da doble sett med kommunale avgifter ? Mange kommuner en må gjøre det i.

Dere har forøvrig 2 bunnfradrag ved beregning av eiendomsskatt så den kan øke 

Vi hadde en 112-bolig.
Sendte et kort brev til kommunen om at kjøkken var kastet ut og et rom innerst var gjort om fra soverom til bod. Dett var dett, omgjort til 111-bolig. Husker ikke hva som ble sagt om at det er dør imellom, det har det alltid vært, men usikker på om den offisielt var der i 112-tiden. Dette er en landsens kommune og lenge siden. Som HSt skriver, reversering kan være omstendelig om en vil til 112. En kan sette opp veggen med tett, låst lyddør og i stedet leie ut «del av egen bolig .

Status 112 utleie vs 111 ren enebolig kan en finne på norgeskart.no

Gitt at det lar seg ordne, vegg mello to oppholdsrom kan tas ned uten søknad mener jeg, gitt at den ikke er bærevegg. Er det bærevegg, er jeg usikker.

Takk. Det er ihvertfall ikke bærevegg. Sjekket type bolig står det 133. Kjedet atriumhus.

Jeg er usikker på ha som gjelder Boligtype
Dette synes å være et forslag fra 2011. Hverken ny eller gammel brtydning synes å definere dette som to boenheter. Kanskje lettveggen er satt opp av tidligere eier? Sjekk hvordan naboleiligheter er delt opp.

Gitt ay veggen er en lettvegg mellom flater som er registrert som boligrom og boligen ikke er delt, da mener jeg at du kan rive veggen uten ytterligere søknad.

Du kan også ta en tur på kommunen og se gjennom byggemappa. (Er det nyere bygg kan det finnes på nettet også). Gjør avtale på forhånd, så slipper du å vente eller måtte komme igjen.

Hei,

Bygget er slik siden oppbygging i 1973. De 2 andre rekkehusene har også hybeldel. Jeg kan legge ved tegninger som finnes i kommunen.

Ifølge lovdata er det ikke søknadsplikt hvis...

c)	Varig og tidsbestemt bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en bruksenhet

Det er vel en bruksenhet når det er ett rekkehus og ikke seksjonert?

Vil helst unngå å søke unødvendig. Høres dyrt ut men må man det så må man det.

Her er tegningen til hele rekke

Er ike hele rekkehus en branncelle?

Nei, hver seksjon må jo være adskilt med brannvegger

Så utifra tegninger kan man ikke lemme inn hybelen på noen måtte?

Jeg svarte generelt på dette om brancelle, i en rekke så skal midtseksjonen teoretisk kunne brenne uten at naboseksjonene brenner, jeg skriver teoretisk for ikke sikkert at det går bra, men naboene skal i alle fall få tid til å rømme

Hybelen er i helhet under din enhet ?

Når jeg fant frem på tegningen så tror jeg det er brannskille utenfor hybel dvs er det tilfredsstilt at hybel er under din enhet så vil jeg tro at det kan lages åpning i veggen. Men at en 15 cm tykk vegg ikke bærer noe er jeg usikker på, det kan være gulvbjelker i din etasje

Søknadsplikt vil jeg tro at det er fortsatt

Takk. Skal høre med kommunen.

Takk. Skal høre med kommunen.

Bare å glemme matrikkelen i slike tilfeller. Den har ingen virkning på hva et hus er godkjent som. Det er kun vedtak etter plan og bygningsloven som gjelder. Så hør med kommunen din, og sjekk arkivet

Er det godkjent to boenheter er det søknadspliktig. Er det én så kan det være unntatt søknad.



NB. Matrikkelen kan brukes som grunnlag for en vurdering av lovlig bruk for eldre hus, der det ikke finnes tegninger og før pbl ble laget. Men matrikkelen gir aldri noen rettskrav for statusen til et hus.