4,327
9
4
Uthus fra 1960 som ikke er byggesøkt - Hva gjør vi?
774
Bærum
1
Vi har et uthus på tomten vår som er bygget på 60-tallet. Dette er ifølge Bærum kommune ikke blitt søkt om oppføring av dette uthuset som er på ca. 26m2. Men det er ingen som kan svare meg på hva slags regelverk som gjaldt i denne perioden for oppføring av slike uthus og boder. I dag er det ikke søknadspliktig å sette opp uthus inntil 15m2 som står mer enn 4 meter fra nabogrensen. Men er det noen som vet hva dette var i Bærum på 1960 tallet?
Kommunen vil at dette skal søkes om og det medfører et gebyr på rundt 10 000,- og snakker om ulovlighetsoppfølging osv. Fra og med 1/7 i år kan man jo sette opp 50m2 inntil 1 meter fra nabogrensen uten å søke.
Hjelp og tips mottas med stor takk!
Kommunen vil at dette skal søkes om og det medfører et gebyr på rundt 10 000,- og snakker om ulovlighetsoppfølging osv. Fra og med 1/7 i år kan man jo sette opp 50m2 inntil 1 meter fra nabogrensen uten å søke.
Hjelp og tips mottas med stor takk!
Jo eldre et hus er, jo større sjanse er det for at det er papirer eller matrikkelføring som mangler, om det nå er brukstillatelse, ferdigattest, byggetillatelse, tegninger eller noe annet. Det er ikke alle som bryr seg om formalitetene rundt hus når de har stått der en generasjon eller to...
Hvis dette blir fritatt for søknadsplikt fra 1. juli er det vel naturlig å trenere saken fram til da. Kanskje det går an å sende brev til kommunen? De har veiledningsplikt. De bruker sikkert en stund på å svare. Hver gang du får svar kan du vente en stund og så sende inn et oppfølgingsspørsmål. Et halvt år forsvinner "fort" i kommunal saksbehandling. Men vis litt aktivitet, ellers kan kommuner finne på masse tøv, som å gi dagbøter på 500 kroner per dag for teite ting. Å bryte en tidsfrist fra kommunen kan fort straffes med en mye større bot enn en ganske grov forbrytelse.
Ofte ender en opp med brudd på utnyttelsesgrad hvis det er trange tomter. Da må det også søkes dispensasjon.
Siden det alt er en sak så er det kanskje ikke så lett, men for hytte lagde vi bare en tegning merket "ajurført" datert et 1/2 år tildigere og la ved den sammen med den oppdaterte versjonen som viste tilbygg. Vi fikk aldri noen merknader/spørsmål om dette (Nå var ikke avvikene så veldig store, men det var jo mulig å se noen forskjeller).
Endringene var fra tidlig '70-tallet vil jeg tro, mens hytta var bygd i '67 og tegningene var sikkert fra den tiden.
Så: Det kom ei bygningslov i 1965, med ny byggeforskrift i 1969. Før 1965 galdt Byggeforskrifter 1949, med heimel i Lov om bygningsvesenet 1924.
Denne lova - og dermed forskriftene - galdt berre byane + "byggebeltet" utanfor bygrensa, t.d. Bærum. Byggebeltet vart definert for kvart tilfelle (kommune) og endra seg over tid.
I tillegg kjem lokale reglar og reguleringsplanar. Dei vil du finne i kommunearkivet og/eller teknisk etat. Den gjeldande reguleringsplanen for området ditt inneheld sannsynlegvis opplysningar om når han vart vedteken og evt. seinare endringar.
Så må jeg se om jeg får en klarhet i hva regelverket i den perioden sa om slike uthus...
Tja.. dette vert noko anna. Kven som eig kvar, er det ikkje kommunen som skal ha oversikt over, men Tinglysinga (som no ligg til Statens Kartverk). Er du interessert i å kjøpe, er det din jobb å finne ut kven som eig (dvs. spørje Tinglysinga).
Byggesaker og regulering, derimot, er det kommunen som skal halde styr på.