Hei Jørgensen, fra pumpens innedel gå vannet til berederens akkumulatordel. Gjennom akkumulatoren går det spiral tappevannet forvarmes i, før det går i berederen.
Vannet går fra akkumulatoren til shuntventilen på fordeleren. Shunten er motordrevet og blander det svale vannet fra returen fra fordeleren, med det varme vannet fra akkumulatoren. Blandet vann holder max 30 grader, for du blir sliten i benene når du går på noe varmere enn 26 grader. I kjelleren varmer dette vannet opp 4 kubikk betonggulv, så det er formidabelt varmelager. Gulvvarmen er enn så lenge på 146 kvm.
Pumpen holder til godt 70 % av årets varmebehov, og det er bra. Det ville ikke være optimalt med større pumpe. For tilleggsvarme tir jeg en gml 5-6 kw luft til luftpumpe, slik at jeg også kan ha aircond i kosestuen når sommeren er på det mest rause.
Fikk jeg min vilje, hadde vi byttet ut den vakre Godin ovnen med en vannkappeovn fra Selmac, så kunne jeg boltret meg med 100% vannbåren varme. Ser du den her på 29 Kw, hvorav 23 går i vannet? Den vil de ha 8.720 SEK for, pluss kr 1000 i frakt, og så må du momse mil Norge. Til sammenlign er det neppe noen ordinær vedovn (Jøtul / Dovre) å få kjøpt på Coop til under den prisen. http://selmac.se/produkt/cream-23/
Dersom du tenker kritisk på hvor mye varme du trenger til enhver tid, f.o.m. høst t.o.m. vår, så er det skjeldent du trenger så mye som 6 kw til å tilfredsstille behovet. Den enkle pumpen ifra jula varmer ikke tappevannet ditt, det er akkumulatoren som forvarmer det, du drar det lett opp fra 5 grader til 20, og for meg gir det, med 150 ltr beredertank, nok til husstand på 5, hvorav 3 er tenåringer! Med vilje har jeg unnlatt koble til direkte el el me til akkumulatortanken, og med vilje har jeg ikke mer enn ett eneste 2kw element på berederen.
Det er en hemmelighet i livet, 80-20 regelen. Med 20% av innsatsen kan du nå 80% av resultatet. Spør deg så om de siste 20% av max resultat, virkelig er verdt de 80% av kostnaden du ville måtte betale for maximalt. Optimalt er optimalt spør du meg. Det er en slektning av regelen "jeg skal til enhver tid gjøre det som er mest mulig produktivt.
Det neste store enøk tiltaket jeg ville truffet her, er å legge vannbåren varme i badegulvet, for det er det som i regelen trekker mest strøm i hele huset.
Deretter ville jeg gått for ventilasjonssystem. Lede all uttrekksluft gjennom varmeveksler så jeg fikk ut 50% av varmen gratis. Dertil ville jeg, etter ledet uttrekksluften til utedel av varmepumpe og der gjenvunnet restvarmen for en billig penge. Jeg ville brukt en liten og billige pumpe til det.
-dersom jeg ikke kunne lede nevnte avtrekksluft til eksisterende utedel varmepumpe jeg allerede har ibruk.
Neste enøktiltakville være å blåseisolere etasjeskille mellom øverste etg og kaldloft.
Jeg har alltid slitt med å få kona med på slike enøktiltak, men etter å ha sett hva julapumpen luft til vann gjorde med fyringsutgiftene da den bare var koblett rett til gulvvarmen de første 90kvm, så kom hun på glid.
-faktisk var det hun som insisterte vi la fortsettelse vannbårent da hun skulle ha nytt gulv i kosestuen.
Samtidig monterte vi nevnte kombibereder ifra Høiax, var det vel? Og da hun så hva det gjorde med strømregningen (den stupte) så godtet godtet hun seg.
Hun ble bitter da jeg fant ut jeg kunne spart nevnte monteringskostnad på 40.000 kr. Nå har hun tatt ut separasjon, og jeg vurderer begynne utvikle enøkprodukter....
Men hvis man har 6kW varmeeffekt og man på de kaldeste dagene trenger f.eks. 8kW, hvor mye koster det ekstra å bruke 2kW elektrisk varme på en slik dag? Det vil vel også sannsynligvis være de dagene da strømmen er dyrest?
Åja, Jørgensen, glemte si, at fra returen fra fordeleren går det returvann til innedelen til varmepumpen, som arbeider optimalt med 4 grader lavere temp på inntaksvannet enn den temperaturen pumpen skal varme vannet opp til.
Jeg justerer villet temp ned i sommerhalvåret, for at pumpen skal gå jevnt, det er da den er billigst i drift, driver den å jager og slapper av, trekker den mer strøm enn om den går jevnt. Utpå høsten setter jeg tempen opp, og når det blir godt med frost, setter jeg tempen opp nærmere max.
Som sagt Rostopher, jeg har en ekstra varmepumpe på 5-6 Kw for slike dager. Jeg holder for sikkerhets skyld en vedovn på 5 Kw i kosestuen, i tilfelke verden går under, eller strømmen blir sykt dyr. Men da skal den være veldig dyr, for med COP på 4 og mer, skal det mye til jeg kan fyre billigere med ved, men nå kommer vi inn på tema fyringstabell, hva som koster minst å fyre med. Uansett akter jeg vannbårent anlegg mest optimalt, for det kan jeg fyre med hva som helst😁
Tusen takk for utfyllende svar - og leit å høre om separasjonen!
80-20 regelen er ganske fin å ha med seg. Det er det som er "problemet" mitt nå når jeg ser meg rundt - en myriade av ulike produkter som skal spare masse penger...men de koster da også vanvittig mye å investere i.
Jeg har et hus fra 1916 - alle vegger er etterisolert (bortsett fra halvparten av kjeller) og alle vinduer er byttet. Loft er isolert (bortsett fra 1/3 som jeg foreløpig bare har teppebelagt med isolasjon på gulv). Varmepumpe i 1. etasje holder godt på varmen i tillegg til vedfyrt ovn. Totalt strømforbruk ca 35' Kw + ca 5K i vedutgifter ila året....så ikke noe passivhus akkurat
Har snusa på solceller - kan plante ca 30 på taket men siden det er øst/vestvendt får jeg ikke max utnyttelse og tilbakebetalingstiden er 14-18 år...alt for mye. Så dette venter jeg med til kostnadene går ned, myndigheten får ut fingeren og gir fullt momsfritak eller IKEA kommer på banen å rokker markedet.
Jeg har i utgangspunktet ikke sett på vannbårne systemer da det er null infrastuktur for dette i huset. Har kaldtrekk fra kjeller og hadde tenkt å sette inn en ekstra varmepumpe her...det var i denne prosessen jeg begynte å se på vannsystemer. Mest fordi jeg kom inn på produktet tappevannsvarmepumpe (ja sukk det fins også!). Luft/vann pumper er jo svindyre - bortsett fra denne pumpen fra jula da...og om den er "god nok" (les 80/20) så kanskje det! Jeg bygger nå et gutterom i kjelleren - det blir på ca 14kvm. Da tenker jeg å legge vannrør i støpen å gjøre det klart for vannbåren.
Neste prosjekt er å ta resten av kjelleren som fortsatt er "rå" - ca 25kvm å pigge opp gulv/øke takhøyde og legge ny iso+støp. Da kan jeg bygge et skikkelig teknisk rom for et vannbårent system....varmtvannsberederen er på 16 året så på tide å bytte ut uansett.
Så...foreløpig plan: 1. Når teknisk rom i kjeller er klart - installere luft/vann pumpe fra jula (eller lignende "god nok") + varmtvannsbereder m/akkumulatortank 2. Vannbåren varme i 14kvm rom i kjelleren 3. Vannbåren vegghengt eller gulv viftekonvektor i kjelleren som varmer opp rom + trappeløp 4. Så etterhvert fortsette vannbårent system i 1. etasje når rom skal oppgraderes der (eller viftekonvektorer)
Det jeg håper i korte trekk er å kunne installere et system som en kan koble mer på etterhvert - men at starten (punkt 1-3 over) er godt nok til å svare seg økonomisk i seg selv.
Så til Rosstopher over - spørsmålet er vel også hvor mye det koster i ekstra infrastruktur å dekke opp de ekstra 2kw i den kaldeste tiden...om dette koster 100K ekstra i utstyr er det kanskje greit noen dager i året å betale noen kroner ekstra i strøm? Men kjør gjerne debatt
Som sagt Rostopher, jeg har en ekstra varmepumpe på 5-6 Kw for slike dager. Jeg holder for sikkerhets skyld en vedovn på 5 Kw i kosestuen, i tilfelke verden går under, eller strømmen blir sykt dyr. Men da skal den være veldig dyr, for med COP på 4 og mer, skal det mye til jeg kan fyre billigere med ved, men nå kommer vi inn på tema fyringstabell, hva som koster minst å fyre med. Uansett akter jeg vannbårent anlegg mest optimalt, for det kan jeg fyre med hva som helst😁
Jada, jeg har lest innlegget og fått med meg at du har bra opplegg. Jeg mente ikke hvordan du løser det, det var mer av akademisk interesse. Om man bevisst underdimensjonerer anlegget sitt for å spare penger, hvor mye taper man i ekstra strømutgifter (altså hvor mye bør man spare på en billigere varmepumpe for at det skal lønne seg å underdimensjonere).
KjellErik - hadde forresten satt stor pris på om du delte noen bilder av oppsettet ditt, dvs fra innerdel av pumpe til akkumulator etc
Enig Rosstopher at dette er interessant. Prishoppet opp til mer kostbare og kraftigere pumper er signifikant, er vel fort trippel pris eller mer. Med tanke på at levetiden på en pumpe er 15år-ish skal det gi bra mer-effekt for å lønne seg om ikke det er noe jeg har misforstått helt her.
Vannet går fra akkumulatoren til shuntventilen på fordeleren. Shunten er motordrevet og blander det svale vannet fra returen fra fordeleren, med det varme vannet fra akkumulatoren. Blandet vann holder max 30 grader, for du blir sliten i benene når du går på noe varmere enn 26 grader. I kjelleren varmer dette vannet opp 4 kubikk betonggulv, så det er formidabelt varmelager. Gulvvarmen er enn så lenge på 146 kvm.
Pumpen holder til godt 70 % av årets varmebehov, og det er bra. Det ville ikke være optimalt med større pumpe. For tilleggsvarme tir jeg en gml 5-6 kw luft til luftpumpe, slik at jeg også kan ha aircond i kosestuen når sommeren er på det mest rause.
Fikk jeg min vilje, hadde vi byttet ut den vakre Godin ovnen med en vannkappeovn fra Selmac, så kunne jeg boltret meg med 100% vannbåren varme. Ser du den her på 29 Kw, hvorav 23 går i vannet? Den vil de ha 8.720 SEK for, pluss kr 1000 i frakt, og så må du momse mil Norge. Til sammenlign er det neppe noen ordinær vedovn (Jøtul / Dovre) å få kjøpt på Coop til under den prisen. http://selmac.se/produkt/cream-23/
Det neste store enøk tiltaket jeg ville truffet her, er å legge vannbåren varme i badegulvet, for det er det som i regelen trekker mest strøm i hele huset.
Deretter ville jeg gått for ventilasjonssystem. Lede all uttrekksluft gjennom varmeveksler så jeg fikk ut 50% av varmen gratis. Dertil ville jeg, etter ledet uttrekksluften til utedel av varmepumpe og der gjenvunnet restvarmen for en billig penge. Jeg ville brukt en liten og billige pumpe til det.
Denne tildømes
https://www.jula.no/catalog/bygg-og-maling/oppvarming-og-ventilasjon/oppvarming/varmepumper-luft-luft/luftvarmepumpe-008299/
-dersom jeg ikke kunne lede nevnte avtrekksluft til eksisterende utedel varmepumpe jeg allerede har ibruk.
Neste enøktiltakville være å blåseisolere etasjeskille mellom øverste etg og kaldloft.
Jeg har alltid slitt med å få kona med på slike enøktiltak, men etter å ha sett hva julapumpen luft til vann gjorde med fyringsutgiftene da den bare var koblett rett til gulvvarmen de første 90kvm, så kom hun på glid.
-faktisk var det hun som insisterte vi la fortsettelse vannbårent da hun skulle ha nytt gulv i kosestuen.
Samtidig monterte vi nevnte kombibereder ifra Høiax, var det vel? Og da hun så hva det gjorde med strømregningen (den stupte) så godtet godtet hun seg.
Hun ble bitter da jeg fant ut jeg kunne spart nevnte monteringskostnad på 40.000 kr. Nå har hun tatt ut separasjon, og jeg vurderer begynne utvikle enøkprodukter....
Jeg justerer villet temp ned i sommerhalvåret, for at pumpen skal gå jevnt, det er da den er billigst i drift, driver den å jager og slapper av, trekker den mer strøm enn om den går jevnt. Utpå høsten setter jeg tempen opp, og når det blir godt med frost, setter jeg tempen opp nærmere max.
Tusen takk for utfyllende svar - og leit å høre om separasjonen!
80-20 regelen er ganske fin å ha med seg. Det er det som er "problemet" mitt nå når jeg ser meg rundt - en myriade av ulike produkter som skal spare masse penger...men de koster da også vanvittig mye å investere i.
Jeg har et hus fra 1916 - alle vegger er etterisolert (bortsett fra halvparten av kjeller) og alle vinduer er byttet. Loft er isolert (bortsett fra 1/3 som jeg foreløpig bare har teppebelagt med isolasjon på gulv). Varmepumpe i 1. etasje holder godt på varmen i tillegg til vedfyrt ovn. Totalt strømforbruk ca 35' Kw + ca 5K i vedutgifter ila året....så ikke noe passivhus akkurat
Har snusa på solceller - kan plante ca 30 på taket men siden det er øst/vestvendt får jeg ikke max utnyttelse og tilbakebetalingstiden er 14-18 år...alt for mye. Så dette venter jeg med til kostnadene går ned, myndigheten får ut fingeren og gir fullt momsfritak eller IKEA kommer på banen å rokker markedet.
Jeg har i utgangspunktet ikke sett på vannbårne systemer da det er null infrastuktur for dette i huset. Har kaldtrekk fra kjeller og hadde tenkt å sette inn en ekstra varmepumpe her...det var i denne prosessen jeg begynte å se på vannsystemer. Mest fordi jeg kom inn på produktet tappevannsvarmepumpe (ja sukk det fins også!). Luft/vann pumper er jo svindyre - bortsett fra denne pumpen fra jula da...og om den er "god nok" (les 80/20) så kanskje det! Jeg bygger nå et gutterom i kjelleren - det blir på ca 14kvm. Da tenker jeg å legge vannrør i støpen å gjøre det klart for vannbåren.
Neste prosjekt er å ta resten av kjelleren som fortsatt er "rå" - ca 25kvm å pigge opp gulv/øke takhøyde og legge ny iso+støp. Da kan jeg bygge et skikkelig teknisk rom for et vannbårent system....varmtvannsberederen er på 16 året så på tide å bytte ut uansett.
Så...foreløpig plan:
1. Når teknisk rom i kjeller er klart - installere luft/vann pumpe fra jula (eller lignende "god nok") + varmtvannsbereder m/akkumulatortank
2. Vannbåren varme i 14kvm rom i kjelleren
3. Vannbåren vegghengt eller gulv viftekonvektor i kjelleren som varmer opp rom + trappeløp
4. Så etterhvert fortsette vannbårent system i 1. etasje når rom skal oppgraderes der (eller viftekonvektorer)
Det jeg håper i korte trekk er å kunne installere et system som en kan koble mer på etterhvert - men at starten (punkt 1-3 over) er godt nok til å svare seg økonomisk i seg selv.
Så til Rosstopher over - spørsmålet er vel også hvor mye det koster i ekstra infrastruktur å dekke opp de ekstra 2kw i den kaldeste tiden...om dette koster 100K ekstra i utstyr er det kanskje greit noen dager i året å betale noen kroner ekstra i strøm? Men kjør gjerne debatt
Mvh
Christian
Jada, jeg har lest innlegget og fått med meg at du har bra opplegg. Jeg mente ikke hvordan du løser det, det var mer av akademisk interesse. Om man bevisst underdimensjonerer anlegget sitt for å spare penger, hvor mye taper man i ekstra strømutgifter (altså hvor mye bør man spare på en billigere varmepumpe for at det skal lønne seg å underdimensjonere).
Enig Rosstopher at dette er interessant. Prishoppet opp til mer kostbare og kraftigere pumper er signifikant, er vel fort trippel pris eller mer. Med tanke på at levetiden på en pumpe er 15år-ish skal det gi bra mer-effekt for å lønne seg om ikke det er noe jeg har misforstått helt her.