Ser poengene, men du smører vel litt tjukt på, enkelte steder.
Etter 1 minutt kjenner du varmen fra panelovnen, men rommet er jo ikke oppvarmet før en god stund etterpå! Skal du ha romtemperaturen raskt opp, er en vifteovn og/eller propanovn langt mer effektive som "booster".
Installerer du en VV-VP til en kostnad på 360 knok og må skifte én komponent etter 18 år, når anlegget er nedbetalt ("nedbespart"?), sitter du stadig med en betydelig kapital i form av borehull, varmefordeling etc. Så de neste atten år får du adskillig billigere! - men naturligvis er vedlikeholdskostnader vesentlige.
Forøvrig: Inntil for to år siden smilte jeg overbærende av de som investerte i kjøling av huset - i Trøndelag! Hah! Har dere aldri vært i Trøndlag om sommeren? Så hadde vi sommeren 2018. Og fikk sommeren 2019. Og nå har jeg ikke noe som helst problem med å argumentere for ikke bare jord/fjell-varme, men også jord/fjell-kulde, til frikjøling om sommeren. Det er langt mer effektivt med et VV-VP-system enn med en LL-VP. Jada, mange LL-VP har kjølefunksjon også, men et borehull eller ei jordsløyfe har langt større kapasitet og koster praktisk talt ingenting i drift.
Forøvrig, fra den linken din, "#3: Stabil regulering ved veldig lave effektbehov", det er jo et problem som har manifestert seg skikkelig for enkelte deltakere på BB. Satser du på VV-VP til å dekke spissbehovet selv i de mest ekstreme fimbulvintre, da fungerer de ikke optimalt med en "vinter" som den vi har hatt i år, med ti varmegrader i februar! Jeg vil nok dimensjonere "grunnvarme" på et så høyt nivå at den alene er tilstrekkelig for årets vinter, men å ta topper med andre alternativer (peis, vedovn, propan, el). Jeg bruker ved også for hygge-effekten, propan som høyeffektiv booster.
Skal jeg ha det raskt varmt i lesekroken, eller i en fimbulvinter vil ha temperaturen litt opp på soverommet før sengetid, er en el-vifte grei - men etterpå vil jeg rydde den vekk. Jeg vil ikke ha noe hengende rundt på veggene, som dertil krever en stikkontakt på passende sted og har minst en halv meter for lang kabel, som bruker lang tid på å varme opp rommet, og derfor ikke gir meg varmen der jeg vil ha den, når jeg vil ha den der.
Dessuten vil jeg ha reserveløsninger som fungerer ved strømbrudd. "Ja" til ved og propan, "Nei" til både panelovner og vifteovner. Men uansett: Fordel oppvarmingen på flere alternativer.
Det mest lønnsomme kan fort vekk være en elkolbe dersom du ikke velger jula pumpe eller noe. Strøm er billig som fy nå. 20 år på en LV-pumpe er nok helt mot slutten av levetiden.
Det sagt er egeninnsats liten del av en installasjon av denne størrelsen tenker nå jeg. Totalt var det her 55k. Og det var 3 etasjer, vbv i alle rom. Ca 1,3km rør+.
Det mest lønnsomme kan fort vekk være en elkolbe dersom du ikke velger jula pumpe eller noe. Strøm er billig som fy nå.
Og denne vinteren har vi 10-års-jubileum for 2010-vinteren ... Da var energiprisen over 10 kr/kWt i perioder (i 2010-kroner - i dag ville det vært 12,25 kr/kWt). Det var ikke over lange perioder, men ganske lenge lå prisen på flere kroner pr kWt. Vinteren 2010 hadde du behov for ganske mange kWt, om du kun hadde el-oppvarming.
Ved å spre deg på flere ulike varmekilder kan du redusere bruken av den som gjør et dramatisk byks oppover i en periode. Strøm kan heller ikke lagres, men du kan ha en stabel på et par favner ved å spise av hvis det er vedprisen som gjør et hopp. Du kan ha 2-3 propanflasker i garasjen hvis den prisen går i taket en periode. Strøm lar seg ikke kjøpe inn på lavpris og lagres på samme måte.
Investerer du i en VV-VP for å holde strømutgiftene på tredelen selv i sprengkulda, da er sjansene store for at du også har en elkolbe i den, som du kan bruke når stømmen er nær gratis. Det du sparer er slitasje på kompressoren. Antagelig er det så lite at du like gjerne kunne latt kompressoren gå istedet, selv om du da ikke ville fått utnyttet mer enn tredelen så mye superbillig strøm.
Smører litt tykt på. Men det er for å illustrere at for eksempel 2,5m3 betong/avretningsmasse i begge etasje inneholder så mye varme , at en ikke klarer å regulere ned temperatur når det er varmt om dagen eller opp om natten. Det er en "ketchup" effekt som lett drøyer i 6 timer før endring av temperatur. 200m2 dekt med 2,5cm avrettingsmasse er vel 2,5m3 som igjen består av 6,25 tonn sand, singel og kalk ?. Hvis jeg har regnet rett. Tenker at panelovner kan regulere temperatur lett mellom 15-25 grater. Hvis gulv varme er for eksempel 17 grader. Når solen kommer inn i stuen, så kan hver 1m3 vindu gi 1kw varme. Men det er bare et sommer problem. Med for eksempel 10m2 vindu i stuen, kan det bli mye varme. Huset jeg bodde i som var så varmt var i trøndelag. Målte over 50 grader på det svarte metall taket i sola, på det varmeste. Men det var et hus med 10cm isolasjon. Dårlig isolerte hus er varme om sommeren og kalde om vinteren. Et hus med 25cm isolasjon er helt forskjellig.
Man kan da lagre energi. Ikke over år, men kortere til middels perioder. Jeg vet om fler som f.eks bruker utendørs svømmebasseng som lager. Tre-fire grader opp på 60 000 liter vann kan gi litt batteri det. Men akkurat nå betaler jeg -20 øre per kw/h, som gir ca 30kw/h ink nettleie.
Ja, du kan lagre varme. Men du kan ikke lagre det som elektrisitet til støvsugeren og mikrobølgeovnen og kompressoren til varmepumpa. Du får bare brukt det til varme. Også det kan være noe begrenset.
Det skal mye vann til for å lagre noe særlig enegi. Røfft regnet lagrer 1 kbm vann 1 kWt pr grad oppvarming, så 60.000 liter vann varmet fire grader lagrer 240 kWt - kanskje en tre-fire dagers forbruk i sprengkulda.
Du kan eventuelt varme vannet mer, hvis du f.eks. har termiske solfangere, og flislimet i bassenget tåler høyere temperatur. Så kan du kjøle det mer ned ved å bruke det som kald side for en VV-VP. Kanskje du kan oppnå en temperaturforskjell på 30 grader, før du må begynne å være varsom for å unngå nedfrysing av svømmebassenget, med risiko for frostspenging. Starter du på 35-40 grader på høsten bør det være godt isolert, om du ikke skal tape altfor stor andel av energien til vinternatt og gressplen, før du får utnyttet den til oppvarming.
Å bruke billig strøm til å varme opp et utendørsbasseng, i et håp om å kunne hente tilbake energien til oppvarming senere, er nok ganske dårlig økonomi: Du har sannsynligvis et adskillig større varmetap før du får hentet varmen tilbake enn prisvariasjonen på strømmen. Ikke glem at nettleie og avgifter ikke varierer slik som energiprisen; selv om du i øyeblikket betaler negativ energipris betaler du slett ikke negative avgifter og negativ nettleie!
Og, hvis du i dine investeringskalkyler har antatt at negativ strømpris er "bærekraftig" for energi-leverandøren på lang sikt, da har han klart å lure deg så grundig som han aldri kunne drømme om!
For ordens skyld: De fleste her på BB skjønner vel "sånn rimelig godt" COP-begrepet i forbindelse med varmepumper. Blant "folk på gata" er det mange som bare har forstått at COP=3 betyr at du får ut tre ganger så mye varme som du dytter inn - uten å ha noe forhold til hvor varmen kommer fra. De tror at duuansett kan få tredobbelt så mye energi ut av bassenget bare du bruker en VP. Men skal du med 1 kWt strøm få ut 3 kWt, da må de 2 kWt du henter fra basseng-batteriet være lade opp, f.eks. med 2 kWt billig strøm. I et utendørs-basseng (selv med overdekking) kan det godt hende at du bruker 4 kWt for å lade det opp så mye at det (etter varmetap) er 2 kWt igjen den dagen du henter det ut. Da har du kjøpt 4+1 kWt strøm for å få 3 kWt varme ut fra VPen. Selv om du fikk 4 av 5 kWt strøm "billig", også når du har regnet inn avgifter og nettleie, gir det neppe noe vesentlig bidrag til å dekke investeringene.
I praksis betinger lagring i et vann-batteri at du henter energien ut med en VP, for å kunne utnytte en større temperaturdifferanse. (Alternativet er å lade batteriet til så høy temperatur at du kan utnytte det direkte f.eks. som golvvarme, men det betinger en laveste temperatur på rundt 35 grader, og det krever svært god isolasjon om ikke varmetapet skal bli altfor høyt.) Uansett bør et vannbatteri ikke ligge ute på plenen der alt varmetap går ut i gresset og vinternatta. Har batteriet vegger mot kjellerstua og trimrommet, og tak mot spisestua, er "tap" i langt mindre grad reelle tap. Helst burde batteriet stått som en kjerne midt i bygningskroppen. Det kan være vanskelig å få til, men om én eller to vegger (pluss golv!) er yttervegger, kan lecamur med EPS på utsiden gi tolerable tapstall.
En annen fordel med et vann-batteri "innomhus" er at at du ikke har problem med frostsprenging. På plenen vil vinternatta kunne fryse vannet i overflaten, og gi sprenging. Har du kjølerør i bunnen av et innendørs-batteri kan det også danne seg isnåler, som ved frysingen utvider seg, blir lettere, flyter oppover og legger seg i overflaten. Men da er de allerede ferdig utvidet og gir ingen videre sprenging. Ingen kald vinterluft gir mer frysing (slik du kan oppleve ute på plenen). Frysing av vann frigjør like mye varme som nedkjøling av vannet med rundt 80 grader, så det kan utgjøre en betydelig energireserve - men jeg ville ikke våge å foreslå å basere seg på det i et svømmebasseng ute på plenen!
Kan du lade batteriet med "gratis" energi, f.eks. fra termiske solfangere, kan det hende at regnskapet kan vise at det var verd investeringene. Hvis du må betale nettleie og avgifter på ladingen, vil jeg bli forbauset om selv negativ energipris kan redde deg økonomisk på dette - ihvertfall ikke etter at lokkepris-perioden på el-energi har utløpt. Investeringen din i varmeløsning for huset bør ha betydelig lenger tidshorisont.
Hei! Vi er i planleggingsfasen av nytt hus, og har gått oss helt bort i jungelen med løsninger på vannbåren varme. Dette er noe vi virkelig ønsker oss, men vi har et begrenset budsjett. Vi er derfor ute etter hjelp til hva som vil være mest lønnsomt for oss.
Huset vi skal bygge er 200 kvm fordelt på 2 etasjer. Vi ønsker vannbåren gulvvarme i begge etasjer i de fleste rom. Vi ønsker også at varmekilden skal ha følgende egenskaper: oppvarming, varmtvann og kjøling på sommerstid.
Hvilken løsning vil gi best mulig effekt til lavest mulig pris? Estimert energibehov årlig (uten vbv) er ca. 28500kWh.
Jeg ville iallefall lagt vannbåren varme på alle rom. Også ville jeg brukt noen kroner på ordentlige romtermostater med følere både i gulv og i luften, romtermostater er noe du kan velge bort men sørg for at det ligger klart rør til slike termostater og gulvfølere så kan du ettermontere. Jeg kan nevne at smarthusbrytere ofte har denne funksjonen innebygget.
Ellers ville jeg sjekket pris på bergvarmepumper og borring av brønn. Det trenger ikke å være så mye dyrere enn alternative løsninger. Her også kan du avvente kosten, men du kan klargjøre teknisk rom med trekkerør slik at man kan ettermonere slike varmepumper.
Jeg ser det er noen som påpeker at mange sliter med vannbåren varme på varme dager. Det er nok riktig, men det er ikke noe annerledes for de som har varmekabler i de samme gulvene. Det som er utfordringen til gulvvarme er å regulere det fornuftig. For eksempel at man ikke pøser på med varme gjennom natten når det er sol hver dag. Den store forskjellen på vbv og varmekabler er at vbv i høy grad er selvregulerende. Her varmes gulvet opp til en viss temperatur og blir ikke varmere enn vannet. Hvis man foreksempel varmer gulvet til 27 grader vil avgikk effekt påvirkes av temperaturen i rommet. En varmekabel derimot varmer med samme effekten uavhengig av temperaturen i rommet.
Det som ofte er utfordringen i nye boliger i dag er at man installerer balansert ventilasjon som sirkulerer luft uavhengig av behovet. Dette fører til at varme fordeles rundt i boligen og soverom får samme temperatur som stuen. Når man så legger seg og tilfører rommet energi i form av kroppsvarme øker temperaturen ytterligere og det blir for varmt. Løsningen på dette kan være kjøling, eller ventilasjon med variabel luftmengde per rom. Men ikke legg skylden på vannbåren varme, det er ventilasjon som ofte er den skyldige.
Jeg ville iallefall lagt vannbåren varme på alle rom. Også ville jeg brukt noen kroner på ordentlige romtermostater med følere både i gulv og i luften, romtermostater er noe du kan velge bort men sørg for at det ligger klart rør til slike termostater og gulvfølere så kan du ettermontere. Jeg kan nevne at smarthusbrytere ofte har denne funksjonen innebygget.
Hei.
Håper ikke jeg ødelegger tråden nå. Jeg skal snart kle vegger og må gjøre opp en mening om rør hit og dit snart. Med vbv og termostat, er det vanlig med både gulv- og romføler? Termostaten vi har sett på har innebygget romføler, men f.eks på badet der termostaten er på utsiden må vi jo ha føler inn til badet. Er det best å føre denne i brysthøyde, eller ha en på gulvet? Eller begge?
Du bør uansettvurdere hvordan gulvene bygges. Dersom en bruker betonggulv, får en en nær uregulerbar oppvarming. Dersom en bygger et lettgulv på samme måte som for varmekabel med vannrørene i varmefordelingsplater rett under parketten, får en et gulv som gjør det vesentlig enklere å øke temperaturen i på kort tid.
Forøvrig er ikke betraktningen over om selvregulerende vvb mot energispyende varmekabel helt rett. Begge kan styres med termostat e.l. og slik sett vare «selvregulerende . Den vesentligste fordelen er at vbv er varme-fordelende. Der det er soloppvarmet gulv tildeles ingen ytterligere oppvarming, bare der gulvet er kaldt. Varmekabler kan lett gi for varmt gulv under salongbordteppet.
Også ville jeg brukt noen kroner på ordentlige romtermostater med følere både i gulv og i luften
Termostaten vi har sett på har innebygget romføler, men f.eks på badet der termostaten er på utsiden må vi jo ha føler inn til badet. Er det best å føre denne i brysthøyde, eller ha en på gulvet? Eller begge?
Jeg oppfordrer deg til å starte ny tråd om dette. Min personlige mening om dette er at man bør få inn gulvføler i alle gulv, i tillegg til luftføler. Det er vanskelig å forutse 100% hva som blir det beste i hver enebolig, men legger du i det minste rør til gulvføler er du forberedt om behovet melder seg. Våtrom har avtrekk og trekker luft fra naborom, det er dermed meningsløst å regulere varmen på bakgrunn av lufttemperatur. I tillegg vil man ikke gå på kalde fliser. Mange lar være å regulere temp i disse gulvene, de bare følger temperaturen til varmepumpen. Skal man regulere temperaturen i slike rom er gulvtemperatur det rette å regulere. Ett annet eksempel på dette kan være inngangsparti som gjerne er åpent mot stue, da risikerer man at termostatene slåss mot hverandre så kanskje er det bedre å regulere inngangspartiet med fast temp og stuen med luft temp. Endel termostater kan også bruke gulvføler for å begrense hvor varm parketten får lov å bli. Kort oppsumert, legg til rette for gulvsensor over alt, bruk alltid gulvsensor på våtrom.
Etter 1 minutt kjenner du varmen fra panelovnen, men rommet er jo ikke oppvarmet før en god stund etterpå! Skal du ha romtemperaturen raskt opp, er en vifteovn og/eller propanovn langt mer effektive som "booster".
Installerer du en VV-VP til en kostnad på 360 knok og må skifte én komponent etter 18 år, når anlegget er nedbetalt ("nedbespart"?), sitter du stadig med en betydelig kapital i form av borehull, varmefordeling etc. Så de neste atten år får du adskillig billigere! - men naturligvis er vedlikeholdskostnader vesentlige.
Forøvrig: Inntil for to år siden smilte jeg overbærende av de som investerte i kjøling av huset - i Trøndelag! Hah! Har dere aldri vært i Trøndlag om sommeren? Så hadde vi sommeren 2018. Og fikk sommeren 2019. Og nå har jeg ikke noe som helst problem med å argumentere for ikke bare jord/fjell-varme, men også jord/fjell-kulde, til frikjøling om sommeren. Det er langt mer effektivt med et VV-VP-system enn med en LL-VP. Jada, mange LL-VP har kjølefunksjon også, men et borehull eller ei jordsløyfe har langt større kapasitet og koster praktisk talt ingenting i drift.
Forøvrig, fra den linken din, "#3: Stabil regulering ved veldig lave effektbehov", det er jo et problem som har manifestert seg skikkelig for enkelte deltakere på BB. Satser du på VV-VP til å dekke spissbehovet selv i de mest ekstreme fimbulvintre, da fungerer de ikke optimalt med en "vinter" som den vi har hatt i år, med ti varmegrader i februar! Jeg vil nok dimensjonere "grunnvarme" på et så høyt nivå at den alene er tilstrekkelig for årets vinter, men å ta topper med andre alternativer (peis, vedovn, propan, el). Jeg bruker ved også for hygge-effekten, propan som høyeffektiv booster.
Skal jeg ha det raskt varmt i lesekroken, eller i en fimbulvinter vil ha temperaturen litt opp på soverommet før sengetid, er en el-vifte grei - men etterpå vil jeg rydde den vekk. Jeg vil ikke ha noe hengende rundt på veggene, som dertil krever en stikkontakt på passende sted og har minst en halv meter for lang kabel, som bruker lang tid på å varme opp rommet, og derfor ikke gir meg varmen der jeg vil ha den, når jeg vil ha den der.
Dessuten vil jeg ha reserveløsninger som fungerer ved strømbrudd. "Ja" til ved og propan, "Nei" til både panelovner og vifteovner. Men uansett: Fordel oppvarmingen på flere alternativer.
Det sagt er egeninnsats liten del av en installasjon av denne størrelsen tenker nå jeg. Totalt var det her 55k. Og det var 3 etasjer, vbv i alle rom. Ca 1,3km rør+.
Og denne vinteren har vi 10-års-jubileum for 2010-vinteren ... Da var energiprisen over 10 kr/kWt i perioder (i 2010-kroner - i dag ville det vært 12,25 kr/kWt). Det var ikke over lange perioder, men ganske lenge lå prisen på flere kroner pr kWt. Vinteren 2010 hadde du behov for ganske mange kWt, om du kun hadde el-oppvarming.
Ved å spre deg på flere ulike varmekilder kan du redusere bruken av den som gjør et dramatisk byks oppover i en periode. Strøm kan heller ikke lagres, men du kan ha en stabel på et par favner ved å spise av hvis det er vedprisen som gjør et hopp. Du kan ha 2-3 propanflasker i garasjen hvis den prisen går i taket en periode. Strøm lar seg ikke kjøpe inn på lavpris og lagres på samme måte.
Investerer du i en VV-VP for å holde strømutgiftene på tredelen selv i sprengkulda, da er sjansene store for at du også har en elkolbe i den, som du kan bruke når stømmen er nær gratis. Det du sparer er slitasje på kompressoren. Antagelig er det så lite at du like gjerne kunne latt kompressoren gå istedet, selv om du da ikke ville fått utnyttet mer enn tredelen så mye superbillig strøm.
Det skal mye vann til for å lagre noe særlig enegi. Røfft regnet lagrer 1 kbm vann 1 kWt pr grad oppvarming, så 60.000 liter vann varmet fire grader lagrer 240 kWt - kanskje en tre-fire dagers forbruk i sprengkulda.
Du kan eventuelt varme vannet mer, hvis du f.eks. har termiske solfangere, og flislimet i bassenget tåler høyere temperatur. Så kan du kjøle det mer ned ved å bruke det som kald side for en VV-VP. Kanskje du kan oppnå en temperaturforskjell på 30 grader, før du må begynne å være varsom for å unngå nedfrysing av svømmebassenget, med risiko for frostspenging. Starter du på 35-40 grader på høsten bør det være godt isolert, om du ikke skal tape altfor stor andel av energien til vinternatt og gressplen, før du får utnyttet den til oppvarming.
Å bruke billig strøm til å varme opp et utendørsbasseng, i et håp om å kunne hente tilbake energien til oppvarming senere, er nok ganske dårlig økonomi: Du har sannsynligvis et adskillig større varmetap før du får hentet varmen tilbake enn prisvariasjonen på strømmen. Ikke glem at nettleie og avgifter ikke varierer slik som energiprisen; selv om du i øyeblikket betaler negativ energipris betaler du slett ikke negative avgifter og negativ nettleie!
Og, hvis du i dine investeringskalkyler har antatt at negativ strømpris er "bærekraftig" for energi-leverandøren på lang sikt, da har han klart å lure deg så grundig som han aldri kunne drømme om!
For ordens skyld: De fleste her på BB skjønner vel "sånn rimelig godt" COP-begrepet i forbindelse med varmepumper. Blant "folk på gata" er det mange som bare har forstått at COP=3 betyr at du får ut tre ganger så mye varme som du dytter inn - uten å ha noe forhold til hvor varmen kommer fra. De tror at duuansett kan få tredobbelt så mye energi ut av bassenget bare du bruker en VP. Men skal du med 1 kWt strøm få ut 3 kWt, da må de 2 kWt du henter fra basseng-batteriet være lade opp, f.eks. med 2 kWt billig strøm. I et utendørs-basseng (selv med overdekking) kan det godt hende at du bruker 4 kWt for å lade det opp så mye at det (etter varmetap) er 2 kWt igjen den dagen du henter det ut. Da har du kjøpt 4+1 kWt strøm for å få 3 kWt varme ut fra VPen. Selv om du fikk 4 av 5 kWt strøm "billig", også når du har regnet inn avgifter og nettleie, gir det neppe noe vesentlig bidrag til å dekke investeringene.
I praksis betinger lagring i et vann-batteri at du henter energien ut med en VP, for å kunne utnytte en større temperaturdifferanse. (Alternativet er å lade batteriet til så høy temperatur at du kan utnytte det direkte f.eks. som golvvarme, men det betinger en laveste temperatur på rundt 35 grader, og det krever svært god isolasjon om ikke varmetapet skal bli altfor høyt.) Uansett bør et vannbatteri ikke ligge ute på plenen der alt varmetap går ut i gresset og vinternatta. Har batteriet vegger mot kjellerstua og trimrommet, og tak mot spisestua, er "tap" i langt mindre grad reelle tap. Helst burde batteriet stått som en kjerne midt i bygningskroppen. Det kan være vanskelig å få til, men om én eller to vegger (pluss golv!) er yttervegger, kan lecamur med EPS på utsiden gi tolerable tapstall.
En annen fordel med et vann-batteri "innomhus" er at at du ikke har problem med frostsprenging. På plenen vil vinternatta kunne fryse vannet i overflaten, og gi sprenging. Har du kjølerør i bunnen av et innendørs-batteri kan det også danne seg isnåler, som ved frysingen utvider seg, blir lettere, flyter oppover og legger seg i overflaten. Men da er de allerede ferdig utvidet og gir ingen videre sprenging. Ingen kald vinterluft gir mer frysing (slik du kan oppleve ute på plenen). Frysing av vann frigjør like mye varme som nedkjøling av vannet med rundt 80 grader, så det kan utgjøre en betydelig energireserve - men jeg ville ikke våge å foreslå å basere seg på det i et svømmebasseng ute på plenen!
Kan du lade batteriet med "gratis" energi, f.eks. fra termiske solfangere, kan det hende at regnskapet kan vise at det var verd investeringene. Hvis du må betale nettleie og avgifter på ladingen, vil jeg bli forbauset om selv negativ energipris kan redde deg økonomisk på dette - ihvertfall ikke etter at lokkepris-perioden på el-energi har utløpt. Investeringen din i varmeløsning for huset bør ha betydelig lenger tidshorisont.
Jeg ville iallefall lagt vannbåren varme på alle rom. Også ville jeg brukt noen kroner på ordentlige romtermostater med følere både i gulv og i luften, romtermostater er noe du kan velge bort men sørg for at det ligger klart rør til slike termostater og gulvfølere så kan du ettermontere. Jeg kan nevne at smarthusbrytere ofte har denne funksjonen innebygget.
Ellers ville jeg sjekket pris på bergvarmepumper og borring av brønn. Det trenger ikke å være så mye dyrere enn alternative løsninger. Her også kan du avvente kosten, men du kan klargjøre teknisk rom med trekkerør slik at man kan ettermonere slike varmepumper.
Jeg ser det er noen som påpeker at mange sliter med vannbåren varme på varme dager. Det er nok riktig, men det er ikke noe annerledes for de som har varmekabler i de samme gulvene. Det som er utfordringen til gulvvarme er å regulere det fornuftig. For eksempel at man ikke pøser på med varme gjennom natten når det er sol hver dag. Den store forskjellen på vbv og varmekabler er at vbv i høy grad er selvregulerende. Her varmes gulvet opp til en viss temperatur og blir ikke varmere enn vannet. Hvis man foreksempel varmer gulvet til 27 grader vil avgikk effekt påvirkes av temperaturen i rommet. En varmekabel derimot varmer med samme effekten uavhengig av temperaturen i rommet.
Det som ofte er utfordringen i nye boliger i dag er at man installerer balansert ventilasjon som sirkulerer luft uavhengig av behovet. Dette fører til at varme fordeles rundt i boligen og soverom får samme temperatur som stuen. Når man så legger seg og tilfører rommet energi i form av kroppsvarme øker temperaturen ytterligere og det blir for varmt.
Løsningen på dette kan være kjøling, eller ventilasjon med variabel luftmengde per rom. Men ikke legg skylden på vannbåren varme, det er ventilasjon som ofte er den skyldige.
Hei.
Håper ikke jeg ødelegger tråden nå. Jeg skal snart kle vegger og må gjøre opp en mening om rør hit og dit snart. Med vbv og termostat, er det vanlig med både gulv- og romføler? Termostaten vi har sett på har innebygget romføler, men f.eks på badet der termostaten er på utsiden må vi jo ha føler inn til badet. Er det best å føre denne i brysthøyde, eller ha en på gulvet? Eller begge?
Forøvrig er ikke betraktningen over om selvregulerende vvb mot energispyende varmekabel helt rett. Begge kan styres med termostat e.l. og slik sett vare «selvregulerende . Den vesentligste fordelen er at vbv er varme-fordelende. Der det er soloppvarmet gulv tildeles ingen ytterligere oppvarming, bare der gulvet er kaldt. Varmekabler kan lett gi for varmt gulv under salongbordteppet.
Jeg oppfordrer deg til å starte ny tråd om dette.
Min personlige mening om dette er at man bør få inn gulvføler i alle gulv, i tillegg til luftføler.
Det er vanskelig å forutse 100% hva som blir det beste i hver enebolig, men legger du i det minste rør til gulvføler er du forberedt om behovet melder seg. Våtrom har avtrekk og trekker luft fra naborom, det er dermed meningsløst å regulere varmen på bakgrunn av lufttemperatur. I tillegg vil man ikke gå på kalde fliser. Mange lar være å regulere temp i disse gulvene, de bare følger temperaturen til varmepumpen. Skal man regulere temperaturen i slike rom er gulvtemperatur det rette å regulere. Ett annet eksempel på dette kan være inngangsparti som gjerne er åpent mot stue, da risikerer man at termostatene slåss mot hverandre så kanskje er det bedre å regulere inngangspartiet med fast temp og stuen med luft temp. Endel termostater kan også bruke gulvføler for å begrense hvor varm parketten får lov å bli. Kort oppsumert, legg til rette for gulvsensor over alt, bruk alltid gulvsensor på våtrom.