Har du i det hele tatt lest hva jeg skriver før du poster?? Det virker ikke slik!
Har til og med tatt meg tid til å regne ut pris på 2 anlegg over 30 og 60år. Med egen utregning for varmepumpen alene (30.000kWh) og solfanger + VP (5000 + 25.000kWh)!
Når man tar med ALLE kostnadene, ikke bare sier at "jeg har tilbakebetalt borehullet", så kommer sol+vp bedre ut, ikke mye, men bedre. Noe som knuser påstandene dine om at VP+solfangere = økonomisk ruin! Det vil i såfall si at du inntill du installerte solfangere har betalt 2krkWh for energien fra varmpeumpen, eller deromkring. Når man regner på alle kostnader sett under ett, så får du fortsatt billigere energi fra VP + solvarme, enn VP alene.
Nei, man får ikke billigere energi fra VP+ solvarme enn fra VP alene. Det er en umulighet!
Når jeg har investert i VP for å varme opp huset mitt er lista lagt når anlegget er installert. Hvor mye jeg sparer eller ikke sparer er kun et spørsmål om hvor mye jeg bruker varmepumpa. Er det vanskelig å forstå eller er du uenig i at det er slik?
La meg ta et eksempel fra min egen installasjon. Den har netto kostet meg 100.000 kroner etter at jeg har trukket fra støtten fra Enova.
Hvis jeg ikke bruker varmepumpa en eneste time etter at jeg har installert den, vil den langsomt stå seg i hjel. Jeg har med andre ord tapt alle mine 100.000 kroner.
Faktum er at jo mer jeg bruker varmepumpa, jo fortere betaler den seg ned. Dette faktum er også årsak til at man må ha et visst oppvarmings- og tappevannsbehov for å få en vettug inntjeningshorisont i sitt varmepumpeprosjekt.
Så jo større oppvarmingsbehov man har, jo mer lønnsomt blir varmepumpeinvesteringen og jo raskere tjener den seg inn.
Dette er ikke noe jeg henter sånn ut av lufta. Dette er de fakta enhver leverandør kalkulerer etter for å finne ut når varmepumpeinstallesjonen har gått i balanse.
Enhver ting som reduserer behovet for varmtvann fra varmepumpa er med på å gjøre installasjonen mindre lønnsom. Det være seg etterisolering, solfangere, eller annet.
Hvis jeg etterisolerer huset slik at varmebehovet blir det halve, tar det dobbelt så lang tid før varmepumpa er tjent inn igjen. Jeg har totalt sett mindre kostnader til oppvarming, men investeringen i nye vinduer og glava på loftet skal også betale seg. De innsparte kWh må regnes etter prisen varmepumpa kunne produsere dem, ikke etter prisen på strøm i markedet generelt.
Da er vi igjen inne på grensekostnad, marginalkost eller hva man kaller det. Varmepumpa varer ikke dobbelt så lenge hvis man bruker den halvparten så mye. Grensekostnad er det magiske ordet. Grensekostkalkulasjon brukes på alle områder: Er det lønnsomt å ha denne Boeng 737-800 ytterligere 10.000 flytimer eller bør vi selge nå og investere i et nytt fly? Hva er grensekostnaden for de 10.000 ekstra flytimene?
Når skal gravemaskinen byttes ut i en ny? Hvilke vedlikeholdskostnader påløper?
Samme greier med varmepumpa. Når bør den byttes i en ny? Hvordan har teknologien utviklet seg i pumpens levetid? Hvor kostnadseffektiv er en ny varmepumpe sammenlignet med den gamle?
Har man brukt varmepumpa så mye at den nærmer seg varmepumpekirkegården, er saken grei. Da skiftes den. Har den imidlertid blitt brukt lite fordi solfangere har gjort en del av jobben, blir regnestykket mye vanskeligere.
Poenget er at jo mer man klarer å utnytte sin varmepumpeinvestering, jo mer avkastning får man. Investeringskostnaden ble gjort på dag 1. Det gjelder å få mest mulig igjen for investeringen. Da kan man ikke etterpå gå hen og investere i et solfangeranlegg og la varmepumpa jobbe i hvilehjemstempo! Verre er det ikke.
Man regner rett og slett ikke på alle kostneder under ett. Man regner kun på grensekostnader fordi disse kostnadene er det eneste som betyr noe i denne sammenhengen.
Hva er prisen for å bytte ut den gamle haugen av en bil i en ny i dag fremfor å kjøre den et år til? grensekostnad? Hva bilen kostet som ny spiller nada rolle. Det eneste som spiller noen rolle er hva det koster å kjøre 15.000 km til før bilen skrotes.
Er det noen andre her som kan forklare hvorfor bilens opprinnelige investeringskost ikke spiller noen rolle når man vurderer å kjøre den et år til før den skrotes og man kjøper en ny?
Dette er grunnkurs i økonomi for bedriftsøkonomer. Enten fatter man det eller så fatter man det ikke.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Så hva koster en ny kompressor? Under 10.000 kroner med dagens priser for en ny Copeland Scroll. Siden disse er stipulert til å holde omlag 240.000 timer og at produsenten angir at den skal starte færre enn 10 starter pr. TIME!, betyr dette at merkostnaden er mikroskopisk. Man kan diskutere om merkostnaden skal være 1 øre, 5 øre eller 10 øre pr. kWh, men at den er svært liten er hevet over enhver tvil.
med din stipulerte 240.000timer levetid på kompessoren trenger ikke du bekymre deg mye for hva det koster å bytte den 3500-4000timr/år =60-70år :D
Hvordan får du byttet kompressor for under 10.000kr
Mye krangling her, men er ikke poenget kort og godt:
-Hvis du allerede HAR varmepumpe blir en investering i solfanger mindre lønnsom, og
-Hvis du allerede HAR solfanger blir en investering i varmepumpe mindre lønnsom
Hvorfor? Fordi besparelse på et evt. nytt anlegg måles i forhold til det du har. Har du allerede en god løsning skal det godt gjøres at en litt bedre løsning skal lønne seg.
Tom, er du ikke litt for opptatt av nedbetalingstid på eksisterende anlegg. Det er jo egentlig uinteressant da det er "sunk cost", allerede påløpt. Et solfangeranlegg vil jo aldri ødelegge vp-investeringen, det vil i så fall kun gjøre solfanger til et enda dårligere prosjekt.
Forøvrig synes jeg solfanger høres interessant ut, dog mest for moro. Prismessig er det alt for dyrt til å lønne seg. Jeg blir veldig skeptisk når man må regne med 30+ år for at noe skal lønne seg. Mye endrer seg på så lang tid.
Forøvrig synes jeg solfanger høres interessant ut, dog mest for moro. Prismessig er det alt for dyrt til å lønne seg. Jeg blir veldig skeptisk når man må regne med 30+ år for at noe skal lønne seg. Mye endrer seg på så lang tid.
Investeringskostnad ca 30.000, utbytte ca 5000kWh, pris eletrisitet 1kr/kWh, levetid ca 30år. 5000kWh x 30år = 150.000kWh = 150.000kr
30.000kr/5000kWh = 6år nedbetalingstid.
Ser ikke at det er for dyrt til å lønne seg. Du klarer sikkert bygge opp et skikkleig dyrt system som ikke vil lønne seg om du virklig går inn for det.
Forøvrig synes jeg solfanger høres interessant ut, dog mest for moro. Prismessig er det alt for dyrt til å lønne seg. Jeg blir veldig skeptisk når man må regne med 30+ år for at noe skal lønne seg. Mye endrer seg på så lang tid.
Investeringskostnad ca 30.000, utbytte ca 5000kWh, pris eletrisitet 1kr/kWh, levetid ca 30år. 5000kWh x 30år = 150.000kWh = 150.000kr
30.000kr/5000kWh = 6år nedbetalingstid.
Ser ikke at det er for dyrt til å lønne seg.
Solfangere kan vel være lønnsomt i den settingen - satt opp mot at du ellers varmer vannet med ren el.
Men her snakker du jo om at du har et VP-anlegg som du bygger ut med en solfanger? En VP varmer ikke vannet til en 1kr/kWh, men til ~25 øre/kWh. Da er du plutselig på 24 år nedbetalingstid på solfangeren, før du legger til rentekost osv osv?
Det virker ikke slik!
Har til og med tatt meg tid til å regne ut pris på 2 anlegg over 30 og 60år.
Med egen utregning for varmepumpen alene (30.000kWh) og solfanger + VP (5000 + 25.000kWh)!
Når man tar med ALLE kostnadene, ikke bare sier at
"jeg har tilbakebetalt borehullet", så kommer sol+vp bedre ut, ikke mye, men bedre.
Noe som knuser påstandene dine om at VP+solfangere = økonomisk ruin!
Det vil i såfall si at du inntill du installerte solfangere har betalt 2krkWh for energien fra varmpeumpen, eller deromkring.
Når man regner på alle kostnader sett under ett, så får du fortsatt billigere energi fra VP + solvarme, enn VP alene.
Når jeg har investert i VP for å varme opp huset mitt er lista lagt når anlegget er installert. Hvor mye jeg sparer eller ikke sparer er kun et spørsmål om hvor mye jeg bruker varmepumpa. Er det vanskelig å forstå eller er du uenig i at det er slik?
La meg ta et eksempel fra min egen installasjon. Den har netto kostet meg 100.000 kroner etter at jeg har trukket fra støtten fra Enova.
Hvis jeg ikke bruker varmepumpa en eneste time etter at jeg har installert den, vil den langsomt stå seg i hjel. Jeg har med andre ord tapt alle mine 100.000 kroner.
Faktum er at jo mer jeg bruker varmepumpa, jo fortere betaler den seg ned. Dette faktum er også årsak til at man må ha et visst oppvarmings- og tappevannsbehov for å få en vettug inntjeningshorisont i sitt varmepumpeprosjekt.
Så jo større oppvarmingsbehov man har, jo mer lønnsomt blir varmepumpeinvesteringen og jo raskere tjener den seg inn.
Dette er ikke noe jeg henter sånn ut av lufta. Dette er de fakta enhver leverandør kalkulerer etter for å finne ut når varmepumpeinstallesjonen har gått i balanse.
Enhver ting som reduserer behovet for varmtvann fra varmepumpa er med på å gjøre installasjonen mindre lønnsom. Det være seg etterisolering, solfangere, eller annet.
Hvis jeg etterisolerer huset slik at varmebehovet blir det halve, tar det dobbelt så lang tid før varmepumpa er tjent inn igjen. Jeg har totalt sett mindre kostnader til oppvarming, men investeringen i nye vinduer og glava på loftet skal også betale seg. De innsparte kWh må regnes etter prisen varmepumpa kunne produsere dem, ikke etter prisen på strøm i markedet generelt.
Da er vi igjen inne på grensekostnad, marginalkost eller hva man kaller det. Varmepumpa varer ikke dobbelt så lenge hvis man bruker den halvparten så mye. Grensekostnad er det magiske ordet. Grensekostkalkulasjon brukes på alle områder: Er det lønnsomt å ha denne Boeng 737-800 ytterligere 10.000 flytimer eller bør vi selge nå og investere i et nytt fly? Hva er grensekostnaden for de 10.000 ekstra flytimene?
Når skal gravemaskinen byttes ut i en ny? Hvilke vedlikeholdskostnader påløper?
Samme greier med varmepumpa. Når bør den byttes i en ny? Hvordan har teknologien utviklet seg i pumpens levetid? Hvor kostnadseffektiv er en ny varmepumpe sammenlignet med den gamle?
Har man brukt varmepumpa så mye at den nærmer seg varmepumpekirkegården, er saken grei. Da skiftes den. Har den imidlertid blitt brukt lite fordi solfangere har gjort en del av jobben, blir regnestykket mye vanskeligere.
Poenget er at jo mer man klarer å utnytte sin varmepumpeinvestering, jo mer avkastning får man. Investeringskostnaden ble gjort på dag 1. Det gjelder å få mest mulig igjen for investeringen. Da kan man ikke etterpå gå hen og investere i et solfangeranlegg og la varmepumpa jobbe i hvilehjemstempo! Verre er det ikke.
Man regner rett og slett ikke på alle kostneder under ett. Man regner kun på grensekostnader fordi disse kostnadene er det eneste som betyr noe i denne sammenhengen.
Hva er prisen for å bytte ut den gamle haugen av en bil i en ny i dag fremfor å kjøre den et år til? grensekostnad? Hva bilen kostet som ny spiller nada rolle. Det eneste som spiller noen rolle er hva det koster å kjøre 15.000 km til før bilen skrotes.
Er det noen andre her som kan forklare hvorfor bilens opprinnelige investeringskost ikke spiller noen rolle når man vurderer å kjøre den et år til før den skrotes og man kjøper en ny?
Dette er grunnkurs i økonomi for bedriftsøkonomer. Enten fatter man det eller så fatter man det ikke.
Arne
2007: Nordbohus Espira spesial m/sokkel, 320m2
2010: Lekestueprosjekt
med din stipulerte 240.000timer levetid på kompessoren trenger ikke du bekymre deg mye for hva det koster å bytte den
Hvordan får du byttet kompressor for under 10.000kr
-Hvis du allerede HAR varmepumpe blir en investering i solfanger mindre lønnsom, og
-Hvis du allerede HAR solfanger blir en investering i varmepumpe mindre lønnsom
Hvorfor? Fordi besparelse på et evt. nytt anlegg måles i forhold til det du har.
Har du allerede en god løsning skal det godt gjøres at en litt bedre løsning skal lønne seg.
Tom, er du ikke litt for opptatt av nedbetalingstid på eksisterende anlegg. Det er jo egentlig uinteressant da det er "sunk cost", allerede påløpt. Et solfangeranlegg vil jo aldri ødelegge vp-investeringen, det vil i så fall kun gjøre solfanger til et enda dårligere prosjekt.
Forøvrig synes jeg solfanger høres interessant ut, dog mest for moro. Prismessig er det alt for dyrt til å lønne seg. Jeg blir veldig skeptisk når man må regne med 30+ år for at noe skal lønne seg. Mye endrer seg på så lang tid.
Investeringskostnad ca 30.000, utbytte ca 5000kWh, pris eletrisitet 1kr/kWh, levetid ca 30år.
5000kWh x 30år = 150.000kWh = 150.000kr
30.000kr/5000kWh = 6år nedbetalingstid.
Ser ikke at det er for dyrt til å lønne seg.
Du klarer sikkert bygge opp et skikkleig dyrt system som ikke vil lønne seg om du virklig går inn for det.
Men her snakker du jo om at du har et VP-anlegg som du bygger ut med en solfanger?
En VP varmer ikke vannet til en 1kr/kWh, men til ~25 øre/kWh. Da er du plutselig på 24 år nedbetalingstid på solfangeren, før du legger til rentekost osv osv?
Forklar meg hva jeg tenker feil her?
Arne
2007: Nordbohus Espira spesial m/sokkel, 320m2
2010: Lekestueprosjekt
Du må regne alle kostnader sammen!
jeg har regnet det ut flere ganger, gå gjennom den og si hvor jeg tar feil.
Der er det kostnadsberegning for 30.000kWh/år fra pumpen alene, og beregninger med 25.000kWh fra VP og 5000kWh fra solfangerene (totalt 30.000kWh).
Prisene pr kWh fra varmepumpen ble da 50øre/kWh om den produserer 30.000kWh/år over 20år, og 55øre/kWh om den produserer 25.000kWh/år over 20år.
100% korrekt!