#42
 1,421     Bærum     0
Hvor har du det fra? Jeg har ikke fått det inntrykket fra dokumentasjonen jeg har sjekket. De fleste varmepumper bruker dessuten platevarmevekslere internt.
Signatur
   #43
 3,997     Oppland     0
Om du kan strupe ned flow kan du jo få mindre temperaturforskjell, men det er jo veldig vanskelig med varmtvann.
Jeg har bare sett på data for forskjellige oppsett, og lagt merke til dette.

Edit:
Du kan jo se det på tillegget Oblygre har vedlagt.

Solvistanken har regulator som ikke gir mer enn 45grader varmtvann uansett, men så snart temperaturen i tanken synker til under 55grader, synker temperaturen på varmtvannet likt, med en DT på 10grader.
Det gjeler også for de andre tankene ser det ut til.

Eneste som ikke gjør det var den med innebygget tank, eller de vil si intill du har tappet 200L, ikke mange bruker mer enn dette uansett.
Tom
   #44
 1,545     Sørlandet     0
Jeg er på villspor? Nei, dette er økonomiske realiteter.

La oss ta meg selv som eksempel:
jeg har en energibrønn som koster 50.000 kroner. Den er der, den slites ikke og den høyner verdien på min bolig. Den har null i driftskostnader og varer 100 år.


Jeg har en varmepumpe som koster 60.000. Den har en anslått levetid på 20 år. Driftskostnadene er i det store og hele strøm. Intet annet tilkommer. De eneste mekaniske delene er selve kompressoren og til sammen 3 sirkulasjonspumper. Sirkulasjonspumpene koster omlag 1500 kroner stykket og forrige pumpe holdt ca 33 år.


Hva skjer om jeg bruker 40.000 på å installere et solfangeranlegg? Jo, solfangeranlegget produserer varmtvann fra tidlig vår til sen høst. I praksis produserer den varmtvann så lenge det er plussgrader ute, men når det ikke er sol, er effekten kun 25% av oppgitt effekt pr. kvadratmerer. Normalt regner man 500kWh pr. kvadratmeter pr. år.

4 kvadratmeter solfangere gir meg 2000 kWh pr. år. Uten varmepumpe har dette en verdi på 2000 kroner ved strømpris 1 krone pr. kWh.

Hva koster det å forrente 40.000 kroner med 4% rente over 30 år?
Jo, det koster 2340 kroner pr. år, altså 340 kroner mer enn solfangerne sparer i strøm.

Over tid vil strømprisen øke, men det akkumulerte tapet de 5 første år bruker man de 5 neste på å ta inn igjen. Dernest øker overskuddet med sakte men sikkert, men etter 30 år har det likevel ikke blitt annet enn småpenger utav det.


Hva hvis varmepumpa mi hadde produsert de samme 2000 kilowatttimene? Hvilken kostnad hadde den da hatt?

Vel, energibrønnen får ingen merkostnad. Den er der i utgangspunktet og om man bruker den mer eller mindre såer det fortsatt ingen merkostnad ved dette.

Hva med varmepumpa. Hvilken kostnad er det å la den produsere disse 2000 kilowattimene? Tja, det strides vi tydeligvis om.

Et faktum er at varmepumpa skal produsere dette i samme tidsrom som solpanelene. Det betyr at det ikke finnes et kapasitetsmessig hinder, da varmepumpa gjerne spinner rundt på noe nær tomgang i den aktuelle perioden.

Fint. Det betyr at jeg får en bedre utnyttelse av min varmepumpeinvestering ved å la varmepumpa gå litt ekstra i stille perioder fremfor å la den stå der nærmest uvirksom. Det medfører at den nedbetaler seg raskere fordi den produserer mer vann.

Er det noen som er uenig så langt? Antageligvis ikke.

Så ok. varmepumpa mi begynner å produsere vannet so9m solfangerne egentlig kunne ha produsert. Hva koster dette ekstra? 

Strøm til varmepumpa, naturlig nok. 1 kWh for hver fjerde kWh produsert varmtvann. Eller la meg være enda mer striks å si 1 kWh for hver 3. kWh med varmtvann.

Hva annet tilkommer? Slitasje på varmepumpa? Service? Ja, begge deler, men intet annet.

Så hvor mye utgjør slitasje og service på en vann-vann varmepumpe for de ekstra 2000 kWh i året? Ikke veldig mye. Faktisk er det slik at hvis varmepumpen står stille, varer den heller ikke evig. Den slites rett og slett av tidens tann uansett om den går eller ikke. Tiden tærer på pakninger, kompressoroljen, ventiler og andre kjekke ting som finnes uansett. Det betyr at man må finne ut en kostnad for merslitasjen ved å produsere disse ekstra 2000 kWh hvert eneste år.


Så hva blir kostnaden? Siden vann-vann varmepumper ikke krever noen form for årlig vedlikehold, er kostnaden begrenset til å erstatte ting som feiler i løpet av pumpens levetid. I praksis snakker vi da om kompressoren og intet annet.

Så hva koster en ny kompressor? Under 10.000 kroner med dagens priser for en ny Copeland Scroll.  Siden disse er stipulert til å holde omlag 240.000 timer og at produsenten angir at den skal starte færre enn 10 starter pr. TIME!, betyr dette at merkostnaden er mikroskopisk. Man kan diskutere om merkostnaden skal være 1 øre, 5 øre eller 10 øre pr. kWh, men at den er svært liten er hevet over enhver tvil.

Jeg påstår at den er tilnærmet null, all den tid et kompressorbytte koster såpass lite som det gjør. Og ved et eventuelt kompressorbytte, så har oppvarmingen generelt stått for 30.000 kWh og de 2000 ekstra kWh fra solfangeren blir som en dråpe i havet til sammenligning. Ergo må kostnadene ved et kompressorbytte fordeles med samme forholdsmessighet. Det betyr at de 10.000 kronen er som en dråpe i havet sett i lys av 2000 ekstra kWh pr. år.


Så hva ender vi opp med? Jo vi ender opp med at å produsere de 2000 ekstra kWh som mine solfangere kunne ha produsert i praksis bare koster den ekstra strømmen som forbrukes.

Sånn er det. Investeringskostnader og andre kostnader for varmepumpa er i praksis akkurat de samme uansett om min varmepumpe produserer 2000 ekstra kWh eller ikke.

Med dette som utgangspunkt blir solfangere den rene katastrofen for meg. Jeg får 2000 kWh pr år til en kostnad av 30 øre pr. kWh, noe som gir meg 600 kroner i verdi, mens de årlige kostnadene på solfangerne fortsatt er 2340 kroner pr. år. Et gedigent tapssluk med andre ord.


Dere ser ikke ut til å fatte at grensekostnaden ved å produsere en ekstra kWh, med et anlegg man alt har, er tilnærmet lik driftskostnaden for den ekstra strømmen. Dette er ikke revolusjonerende nytt. Samme gjelder for en bil, en båt eller hva det måtte være. Kjører man en ekstra km med bilen sin, er merkostnaden minimal. Det er avskrivningskost og de faste utgiftene som teller!

Solfangere for folk med varmepumpe er og blir en gedigen katastrofe!
Vil dere se dette i praksis? Her er en fyr som har både solfangere og varmepumpe. Han ligger absolutt alt som skjer og hvor mye energi han får.  Han gir også varmen fra solfangerene vekting avhengig om temperaturen er over eller under 50 grader. Pisslunka vann her begrenset verdi er filosofien.

http://melectro.com
Signatur
   #45
 3,997     Oppland     0
installasjon kostnad 150.000kr
forbruk 25000kWh/år (+5000 varmtvann fra solfangere)
20år levetid
cop 4

25.000x 20år = 500.000kWh
500.000/cop4 = 125.000kWh (125.000kr i strømutgifter)

150.000 + 125.000 = 275.000kr
275.000kr/500.000kWh = 0.55kr/kWh

Så får vi legge alt sammen:
kun varmepumpe: 0,5kr/kwh (30.000kWh/år)
varmepumpe og solfangere:
0,55 x 25.000kwh = 13750kr
0,2 x 5000kWh = 1000kr
totalt 14750kr

14750/30.000kwh = 0,49kr/kWh

Gedigen katastrofe!!

Du er på villspor mann!!
Tom
   #46
 1,545     Sørlandet     0
Britax, installasjonskostnaden er der allerede. Spørsmålet er hva det koster å produsere noen ekstra kWh med varmepumpa!!!

Jeg har varmepumpa og har betalt investeringskostnaden på den.
Jeg har derimot ikke solfangeranlegget og spørsmålet er om det vil lønne seg å investere 40.000 kroner for noe som gir meg 500kWh pr. kvadratmeter solfanger i en tid der jeg trenger det som minst!

Regnestykket ditt holder ikke vann.
Du sier 150.000 fordelt over 20 år.
Hvorfor sier du det? Du vet da utmerket godt at energibrønnen holder i 100 år?
Det eneste som ikke varer mer en 20 år er varmepumpa og da kun selve kompressoren med pumper.

Så tallet blir ikke 150.000 det blir snarer prisen av en byttekompressor, noen nye sirkulasjonspumper og jobben med å bytte.

Kan du fortelle meg hva som skulle være feil i den betraktningen?
Nei, det kan du helt sikkert ikke, fordi det finnes ikke noe som er feil. Dette er virkeligheten!
Signatur
   #47
 3,997     Oppland     0
Nå er du i allefall på villspor!

Du kan ikke bare ta utgangspunkt i at installasjonen bare er der, så du slipper betale for denne!!
Du må se alt under ett!
Total kostnad pr kWh!

Som jeg regnet ut over ble kostnaden pr. kWh 0,5kr@30.000kwh, og 0,55kr@25.000kr fra varmepumpen.

Og da hadde vi ikke regnet inn noen serviceutgifter, ikke tatt utgangspunkt i økte energipriser med årene osv.

jeg sier 150.000kr fordi det er hva du må betale (og her synes jeg at jeg er snill, mange betaler vesentlig mer) når du installerer systemet.

Du trenger ikke bytte hele solfangerinstallasjonen etter 30år heller!
Sannsynligvis er det bare småting som må fornyes i de fleste tilfeller.


Du skriver at solfangre er økonomisk ruin med varmepumpe, men det stemmer ikke!
Ja, det er mindre å spare, men ruin? ikke tale om.

Tom
   #48
 1,545     Sørlandet     0
Hvorfor kan jeg ikke regne med at installasjonen bare er der? Det er er jo faktisk akkurat dette som er tilfelle! Installasjonen er der allerede og det eneste valget jeg har er om jeg vil bruke den mye eller lite.

Jo mer jeg utnytter installasjonen, jo raskere betaler den seg ned.

Hvorfor i alle dager skulle jeg da velge å tilleggsinstallere solfangere som medfører at jeg får utnyttet min eksisterende installasjon mindre???

Signatur
   #49
 3,997     Oppland     0
Ok, sofangerene bare er der..
5000kr spart hvert år!

Fordi du får ikke borrehullet og varmepumpen gratis!
Den betales ned over levetiden.

over 60år:

Varmepumpe
150.000 i førstegangs installering senere 60.000 x 2 = 120.000.
Totalt 270.000kr
forbruk over 60år 375.000

totalt 645.000kr

Solfangere
30000 i førstegangsinstallering, service på 15.000 etter 30år.
Totalt 45.000kr

total for varmepumpe og solfangere
690.000kr/1.800.000kWh = 0,38kr/kWh

Varmepumpe alene=
270.000 + (1.800.000/4)=720.000kr

720.000/1.800.000kWh = 0,4kr/kWh
Tom
   #50
 1,545     Sørlandet     0
Du forstår tydeligvis ikke prinsippet med marginalkostnad.

Hva er skatten på den siste krona man tjener?
Hva er kostnaden for den siste km kjørt med bilen?
Hva er kostnaden for å kjøre varmepumpa en ekstra time?

Poenget med prinsippet om marginalkostnad er basert på at en del ting har en kostnad uansett hvor mye eller lite det brukes. faktisk kan man regne slik med solfangere også:

Hvis et gitt solfangeranlegg produserer 5000 kWh pr. får man en viss kostnad pr. produsert kWh. Hvis den produserer 100 ekstra kWh et år med mer sol, er marginalkostnaden ved å produsere disse 100 ekstra kWh kun kostnaden til å drive pumpa. Anlegget er der allerede og de årlige kostnadene er kun marginalt forskjellig om anlegget produserer mye eller lite.

Poenget er at marginalkostprinsippet gjør det gunstig å bruke de ting mye som har en høy investeringskostnad og høy avskrivningskostnad uansett bruk.

Jo flere timer en gravemaskin kan grave i året, jo billigere blir den å ha fordi marginalkostnaden synker ved øket bruk.

Dette prinsippet er ikke noe jeg har funnet på i farten, men det er grunnlaget for de fleste bedriftsøkonomiske vurderinger rundt investeringskostnader og total livsløpkostnad.
Signatur