hakostra,, Jeg har som sagt noen kunder som benytter sin eksisterende OSO 300 sammen med varmepumpe. En kjører med "varmeoverføringen" mellom overdel og underdel, og en annen med stort varmtvannbehov har koblet ut strømmen til bereder delen og satt inn enn 300 liter VVB, som får forvarmet vann inn. Han har stilt termostaten i OSO bunndelen slik at den fungerer som elkolbe, hvis varmepumpen ikke klarer å levere nok. Kanskje en ide å ringe OSO og sjekke om de faktisk har gjort noen endring, jeg ville ha lagt en luftspalte der fra starten av hadde det vært opp til meg. Uansett ville jeg ikke ha koblet inn varmepumpen slik OSO viser det i manualen til den versjonen jeg har sett. Selv om jeg ikke har så mye til overs for dette konseptet, så er det allikevel en grei løsning budsjettmessig.
Det er mange "myter" og misforståelser rundt dette med varmepumper og akkumulatortanker. Hvis man vil spare penger på tappevann oppvarming, så må man ha en tank å magasinere varme i. Akkurat som man gjør med en varmtvannsbereder. Og man bør dimensjonere i overkant. Har man 300 liter VVB (ca.75C) i en familie på 5 med tenåringer som dusjer mye å lenge. Så behøver man 3-400 liter vann og akkumulere varme i, alt ettersom hvor varmt man kan varme vannet. Ved å forvarme vannet i en spiral i akkumulator tanken til ca. 35 grader kan man klare seg med 300 liter tank hvis man har en 100 liter VVB etter spiralen. Har man to separate tanker og tappevann varming fra varmepumpen (ca.60C) må varmtvann tanken være ca. 400 liter for å akkumulere like mye varme. Dette gjelder uansett om det er on-off eller inverter. Har man stort forbruk av varmtvann, så er det få som klarer seg vinterstid med det varmepumpen klarer å levere, samtidig som den må varme boligen. Det er heller ikke ønskelig å ha en for stor akkumulator tank, hverken for en on-off eller inverter. Har man ikke stort varmtvann behov, kan man klare seg med en langt mindre tank. Også på en on-off varmepumpe. Start og stopp opptil 6 ganger i timen, har ingen negativ innvirkning på 40 års levetid for kompressoren. Dette i følge hva Emerson Copeland skriver på nettsiden sin om levetids forutsetninger for kompressorene deres.
Jeg har en del egne tanker rundt dette emnet, og hvordan det kan løses på en elegantere måte. Mere om det senere. Tok med dette fra nettsiden min om akkumulatortanker:
En akkumulatortank / teknikktank er en stor vanntank, som fungerer som et varme-magasin for en vannbasert varmepumpe. Grunnen til at du bør benytte en akkumulatortank sammen med varmepumpen, er delvis for å oppnå tappevann besparelser og delvis for at ikke pumpen skal starte og stoppe så ofte. Det siste gjelder særlig on/off varmepumper. For en "riktig dimensjonert" inverter pumpe vil ikke dette være noe problem da den kan regulere ned hastigheten sin selv, og normalt ikke behøver å stoppe særlig ofte, selv om den ikke har noen tank å balansere varmeanlegget med. Men den har samme behov for tank, med tanke på forvarming av tappevann. Ved å forvarme vannet til den temperaturen en benytter i varmesystemet, normalt fra ca. 35 til 45 grader for gulvvarme, før det går inn i varmtvannsberederen, sparer man en stor del av varmtvannskostnadene. Størrelsen på akkumulatortanken bør være tilpasset varmtvannsbehovet, på samme måte som man tilpasser en varmtvannsbereder etter behov. Hvis ikke går det unødig mye strøm til å varme vann i varmtvannsberederen. Varmepumpen må også være kraftig nok til å holde noenlunde tritt med oppvarming av boligen og varmtvann på samme tid. Her er det mange som underdimensjonerer, ved valg av varmepumpe. Man er helt enkelt ikke klar over hvor energikrevende det er å varme opp vann.
XLvarme, nå må du ikke glemme at mange varmepumper kan tappevannsprioritere. Altså at den kan kan jobbe med tappevann når det er behov for det. Hvis man da forvarmer tappevann med akkumulatortank vil man bruke av vannet som skulle holde boligen varm mens varmepumpen jobber med tappevann. Derfor kan man like godt kutte ut forvarming når man har tappevannsprioritering. Akkumulatortanken vil da fungere som ett lager som tømmes under tappevannsproduksjon. Men trege gulv akkumulerer bedre enn en liten tank på noen hundre liter. Det er mange forskjellige måter å løse dette på, med tank, tanker, forvarming, bruk av elkoble, klare seg uten elkoble osv. For å kunne anbefalle noe bør man vite mer om prosjektet, varmebehov, type oppvarming og valg av varmepumpe.
Tappevanns prioritering er egentlig en grunnleggende dårlig ide.
Siden tappevann skal være mye varmere enn de fleste vbv-systemer så blir COP vesentlig dårligere. Ved lite kapasitet vil man altså bruke vp på tappevann og eltilskudd på vbv, mens man burde gjort stikk motsatt.
Dette blir enda verre når vp ikke vet noe om behovet for tappevann, feks er det veldig få husholdninger som har behov for rask oppvarming av tappevann etter kveldsdusjen. Da sover beboerne, mens varmebehovet er størst i den kalde natta.
Hvordan kommer du frem til at man må bruke elkolbe på vbv? Cop på varmtvann hos meg er cirka 3 og da brukes elkolbe kun hver 14. dag i forbindelse med legionella. Hvis man først skal sette vbv på vent er det neppe mange som reagerer på det om natten. Utfordringen med tappevannsprioritering kan være om man har radiatorer som blir kalde. Med gulvvarme merker man lite til det.
TappevannsPRIORITERING = prioritere vv fremfor oppvarming av huset.
Når det ikke er nok varme til begge deler så vil man måtte bruke elkolbe på huset med prioritet på vv.
De fleste systemer er dimensjonert slik at man ikke greier seg uten tilskudd når behovet er størst, dette er selvsagt ikke noe problem med perfekt regulering og nok kapasitet.
Dette kan løses fint ved at varmtvannsproduksjonen kjøres når det er natt eller når man er på jobb. Hos meg begynner produksjonen av varmtvann ved midnatt, da kobles varmen i gulvene ut. Hvis dette tar 2-3 timer, så synker temperaturen i huset noe, men grunnet tregheten til betonggulvene - ikke betydelig. Så i 3-tiden om natten, når tappevannet er varmet opp, starter gulvvarmen igjen. Da bruker jeg mest strøm når strømprisen er lavest, og huset er behagelig og varmt når jeg står opp om morgenen. Det samme på ettermiddagen. Varmtvannsproduksjonen er slik:
Hver natt klokken 00:00 – Heve temperaturen til 50 grader
Hver dag klokken 12:00 – Heve temperaturen til 45 grader
Hver uke – Heve temperaturen til ca 65 grader (Legionella)
El-kolben er programmet til å tre i kraft kun når det er under -10 grader ute, og ved Legionella-program. Normalt sett, kjøres altså kolben kun et fåtall timer per år.
Jeg har ingen akkumulator eller shunt – og ser ikke behovet for dette med mitt oppsett. Har kjørt det slik i 7 år nå. Daikin split luft/vann med innebygget 260 liters tank, inverter og utekompensering. Maskinen har nedbetalt seg for lengst og har ikke hatt et eneste problem eller behov for service.
Siste redigering: Monday, May 20, 2019 9:58:18 AM av olechrd
Så i 3-tiden om natten, når tappevannet er varmet opp, starter gulvvarmen igjen. Da bruker jeg mest strøm når strømprisen er lavest, og huset er behagelig og varmt når jeg står opp om morgenen.
Det burde jo være standard-løsningen, slik du beskriver. Skjønner ikke at det for noen er et problem (Det eneste er at for enkelte vaskejobber er 45 grader i laveste laget, så da blir det vel behov for å sette en spiss på det hele med en kanne 100 gader fra vannkokeren.)
Men: Det er langt mindre prisvariasjoner over døgnet enn folk flest tror, ihvertfall pr idag. Selv om media lager store overskrifter når det er negativ pris på vindkraft importert fra Danmark, utgjør det en så liten andel av helheten at virknngen på markedsprisen på strømmen er svært beskjeden. Den kan bli større i framtiden, men foreløpig er det ikke noe vesentlig å forholde seg til. (Antagelig blir effekt-tariffer langt mer vesentlig: Du vil varme vann når du ikke har annet stort el-forbruk, for å unngå at nettleia hopper opp til neste trinn.)
Dessuten, pris avhenger av forhold mellom tilbud og etterspørsel. Kontinental-Europa bruker en vesentlig større andel av elektrisiteten i næringslivet - mellom 07:00 of 17:00, romslig regnet. Hvis vi henger oss på kontinentale variasjoner over døgnet, er timene etter 12:00 i perioden med maksimalt (kontinentalt) strømforbruk, og det blir neppe de "billige" timene.
Her i Norge er vi nærmest motsatt: Når europeerne går hjem fra jobben og reduserer el-forbruket vesentlig, da går vi nordmenn hjem og slår på varmeovner og lys, begynner å steke og koke, slår på all slags elektronikk, plugger inn bil-laderne vår. Da er det jo kjempefint at vi kan kjøpe billig strøm fra Europa, når de ikke får brukt den selv, så vi kan spare på vannmagasinene våre og heller selge kraften dyrt til Europa midt på dagen, når de går i manko.
Angående varmtvannn: Jeg minner igjen om at de fleste steder i Norge koster vannet en god del mer enn strømmen for å varme vannet opp til dusj-temperatur, selv med direkte el-varming i en bereder. Bruker du en varmepumpe med COP=3, koster vannet tre ganger så mye som oppvarmingen. (Prisen på vanner skifter fra kommune til kommune, og noen ligger langt over prisen på oppvarmingen, andre kan kanskje krype under.)
TappevannsPRIORITERING = prioritere vv fremfor oppvarming av huset.
Når det ikke er nok varme til begge deler så vil man måtte bruke elkolbe på huset med prioritet på vv.
De fleste systemer er dimensjonert slik at man ikke greier seg uten tilskudd når behovet er størst, dette er selvsagt ikke noe problem med perfekt regulering og nok kapasitet.
Jeg vet ikke hvilket system du omtaler, en varmepumpe kan normalt varme en ting om gangen og veksler mellom flere. Så må man velge å redusere tiden den får jobbe med varmtvann hvis man ikke tåler at vbv synker i temperatur. Eventuellt bruke akkumulatortank. Med nedstøpte rør merker man lite til en pause på 30 minutter. Man burde klare seg fint uten bruk av elkolbe om man handler rett.
Har hatt Inverter Monoblokk i 10 år direkte varmekrets uten frostproblemer. På Sørvestlandet er det jo knapt under 0 lenger. En alternativ split løsning er ala Thermia Atria. Vann/vann men tørrkjøler ute (mulig litt dyrt da) men det fungerer.
Jeg har som sagt noen kunder som benytter sin eksisterende OSO 300 sammen med varmepumpe.
En kjører med "varmeoverføringen" mellom overdel og underdel, og en annen med stort varmtvannbehov har koblet ut strømmen til bereder delen og satt inn enn 300 liter VVB, som får forvarmet vann inn. Han har stilt termostaten i OSO bunndelen slik at den fungerer som elkolbe, hvis varmepumpen ikke klarer å levere nok.
Kanskje en ide å ringe OSO og sjekke om de faktisk har gjort noen endring, jeg ville ha lagt en luftspalte der fra starten av hadde det vært opp til meg.
Uansett ville jeg ikke ha koblet inn varmepumpen slik OSO viser det i manualen til den versjonen jeg har sett.
Selv om jeg ikke har så mye til overs for dette konseptet, så er det allikevel en grei løsning budsjettmessig.
Det er mange "myter" og misforståelser rundt dette med varmepumper og akkumulatortanker.
Hvis man vil spare penger på tappevann oppvarming, så må man ha en tank å magasinere varme i. Akkurat som man gjør med en varmtvannsbereder. Og man bør dimensjonere i overkant. Har man 300 liter VVB (ca.75C) i en familie på 5 med tenåringer som dusjer mye å lenge. Så behøver man 3-400 liter vann og akkumulere varme i, alt ettersom hvor varmt man kan varme vannet.
Ved å forvarme vannet i en spiral i akkumulator tanken til ca. 35 grader kan man klare seg med 300 liter tank hvis man har en 100 liter VVB etter spiralen.
Har man to separate tanker og tappevann varming fra varmepumpen (ca.60C) må varmtvann tanken være ca. 400 liter for å akkumulere like mye varme.
Dette gjelder uansett om det er on-off eller inverter.
Har man stort forbruk av varmtvann, så er det få som klarer seg vinterstid med det varmepumpen klarer å levere, samtidig som den må varme boligen.
Det er heller ikke ønskelig å ha en for stor akkumulator tank, hverken for en on-off eller inverter. Har man ikke stort varmtvann behov, kan man klare seg med en langt mindre tank. Også på en on-off varmepumpe.
Start og stopp opptil 6 ganger i timen, har ingen negativ innvirkning på 40 års levetid for kompressoren. Dette i følge hva Emerson Copeland skriver på nettsiden sin om levetids forutsetninger for kompressorene deres.
Jeg har en del egne tanker rundt dette emnet, og hvordan det kan løses på en elegantere måte. Mere om det senere.
Tok med dette fra nettsiden min om akkumulatortanker:
En akkumulatortank / teknikktank er en stor vanntank, som fungerer som et varme-magasin for en vannbasert varmepumpe. Grunnen til at du bør benytte en akkumulatortank sammen med varmepumpen, er delvis for å oppnå tappevann besparelser og delvis for at ikke pumpen skal starte og stoppe så ofte. Det siste gjelder særlig on/off varmepumper. For en "riktig dimensjonert" inverter pumpe vil ikke dette være noe problem da den kan regulere ned hastigheten sin selv, og normalt ikke behøver å stoppe særlig ofte, selv om den ikke har noen tank å balansere varmeanlegget med. Men den har samme behov for tank, med tanke på forvarming av tappevann.
Ved å forvarme vannet til den temperaturen en benytter i varmesystemet, normalt fra ca. 35 til 45 grader for gulvvarme, før det går inn i varmtvannsberederen, sparer man en stor del av varmtvannskostnadene. Størrelsen på akkumulatortanken bør være tilpasset varmtvannsbehovet, på samme måte som man tilpasser en varmtvannsbereder etter behov. Hvis ikke går det unødig mye strøm til å varme vann i varmtvannsberederen. Varmepumpen må også være kraftig nok til å holde noenlunde tritt med oppvarming av boligen og varmtvann på samme tid. Her er det mange som underdimensjonerer, ved valg av varmepumpe. Man er helt enkelt ikke klar over hvor energikrevende det er å varme opp vann.
Akkumulatortanken vil da fungere som ett lager som tømmes under tappevannsproduksjon. Men trege gulv akkumulerer bedre enn en liten tank på noen hundre liter.
Det er mange forskjellige måter å løse dette på, med tank, tanker, forvarming, bruk av elkoble, klare seg uten elkoble osv. For å kunne anbefalle noe bør man vite mer om prosjektet, varmebehov, type oppvarming og valg av varmepumpe.
Siden tappevann skal være mye varmere enn de fleste vbv-systemer så blir COP vesentlig dårligere. Ved lite kapasitet vil man altså bruke vp på tappevann og eltilskudd på vbv, mens man burde gjort stikk motsatt.
Dette blir enda verre når vp ikke vet noe om behovet for tappevann, feks er det veldig få husholdninger som har behov for rask oppvarming av tappevann etter kveldsdusjen. Da sover beboerne, mens varmebehovet er størst i den kalde natta.
Hvis man først skal sette vbv på vent er det neppe mange som reagerer på det om natten. Utfordringen med tappevannsprioritering kan være om man har radiatorer som blir kalde. Med gulvvarme merker man lite til det.
Når det ikke er nok varme til begge deler så vil man måtte bruke elkolbe på huset med prioritet på vv.
De fleste systemer er dimensjonert slik at man ikke greier seg uten tilskudd når behovet er størst, dette er selvsagt ikke noe problem med perfekt regulering og nok kapasitet.
Hos meg begynner produksjonen av varmtvann ved midnatt, da kobles varmen i gulvene ut. Hvis dette tar 2-3 timer, så synker temperaturen i huset noe, men grunnet tregheten til betonggulvene - ikke betydelig. Så i 3-tiden om natten, når tappevannet er varmet opp, starter gulvvarmen igjen. Da bruker jeg mest strøm når strømprisen er lavest, og huset er behagelig og varmt når jeg står opp om morgenen. Det samme på ettermiddagen.
Varmtvannsproduksjonen er slik:
El-kolben er programmet til å tre i kraft kun når det er under -10 grader ute, og ved Legionella-program. Normalt sett, kjøres altså kolben kun et fåtall timer per år.
Jeg har ingen akkumulator eller shunt – og ser ikke behovet for dette med mitt oppsett. Har kjørt det slik i 7 år nå. Daikin split luft/vann med innebygget 260 liters tank, inverter og utekompensering. Maskinen har nedbetalt seg for lengst og har ikke hatt et eneste problem eller behov for service.
Når du gjør noe du ikke kan, gjør det skikkelig!
Det burde jo være standard-løsningen, slik du beskriver. Skjønner ikke at det for noen er et problem
Men: Det er langt mindre prisvariasjoner over døgnet enn folk flest tror, ihvertfall pr idag. Selv om media lager store overskrifter når det er negativ pris på vindkraft importert fra Danmark, utgjør det en så liten andel av helheten at virknngen på markedsprisen på strømmen er svært beskjeden. Den kan bli større i framtiden, men foreløpig er det ikke noe vesentlig å forholde seg til. (Antagelig blir effekt-tariffer langt mer vesentlig: Du vil varme vann når du ikke har annet stort el-forbruk, for å unngå at nettleia hopper opp til neste trinn.)
Dessuten, pris avhenger av forhold mellom tilbud og etterspørsel. Kontinental-Europa bruker en vesentlig større andel av elektrisiteten i næringslivet - mellom 07:00 of 17:00, romslig regnet. Hvis vi henger oss på kontinentale variasjoner over døgnet, er timene etter 12:00 i perioden med maksimalt (kontinentalt) strømforbruk, og det blir neppe de "billige" timene.
Her i Norge er vi nærmest motsatt: Når europeerne går hjem fra jobben og reduserer el-forbruket vesentlig, da går vi nordmenn hjem og slår på varmeovner og lys, begynner å steke og koke, slår på all slags elektronikk, plugger inn bil-laderne vår. Da er det jo kjempefint at vi kan kjøpe billig strøm fra Europa, når de ikke får brukt den selv, så vi kan spare på vannmagasinene våre og heller selge kraften dyrt til Europa midt på dagen, når de går i manko.
Angående varmtvannn: Jeg minner igjen om at de fleste steder i Norge koster vannet en god del mer enn strømmen for å varme vannet opp til dusj-temperatur, selv med direkte el-varming i en bereder. Bruker du en varmepumpe med COP=3, koster vannet tre ganger så mye som oppvarmingen. (Prisen på vanner skifter fra kommune til kommune, og noen ligger langt over prisen på oppvarmingen, andre kan kanskje krype under.)
Jeg vet ikke hvilket system du omtaler, en varmepumpe kan normalt varme en ting om gangen og veksler mellom flere. Så må man velge å redusere tiden den får jobbe med varmtvann hvis man ikke tåler at vbv synker i temperatur. Eventuellt bruke akkumulatortank. Med nedstøpte rør merker man lite til en pause på 30 minutter. Man burde klare seg fint uten bruk av elkolbe om man handler rett.