Et relativt rimelig alternativ kan være en el-kassett, så lenge du har nok strøm i huset. Tilnærmet vedlikeholdsfritt5og rimeligere i drift enn bio-olje.

For ikke så mange år siden vurderte jeg å grave ned en stor propan-tank i hagen, men kuttet det ut. Hadde jeg satset på det, ville jeg i dag hatt store problemer med å finne noen som var villige til å komme og fylle opp tanken. Ihvertfall ville konkurransen være minimal. Jeg har inntrykk av at de som satset på pellets til en viss grad er i samme situasjon - det ble ikke den universelle gigant-suksessen de venter eller var forespeilet.

Det kan hende du kommer i en tilsvarende situasjon med bioolje: Om fem år er du eneste kunden i tjue mils omkrets. Antall konkurrerende leverandører og antall mil å kjøre for leverandøren kan bli merkbart. Bioolje kan være en måte å pisse i buksa for å holde varmen (sic!), men det er ikke en permanent løsning.

I kaldt innlandsklima er ikke LL-VP eller LV-VP ideelt: Virkningsgraden (COP) går ned når du mest trenger det. (Pluss at LL-VP har andre problemer, som støy og "trekk".)

De fleste 1980-hus kunne godt trenge en del mer isolasjon. Det er den kjappeste måten å redusere oppvarmings-kostnadene. Uansett er bedre isolasjon av det gode, også i den perioden der du pisser bioolje i buksene for å holde varmen Isolasjon omfatter også dører og vinduer - selv om 1980-hus hadde gått et stykke på veien mot bede isolasjon, er det et godt stykke igjen til TEK17! Ikke minst rundt vinduer og dører har du ofte lekkasjer som bør tettes. Ihvertfall hvis det ikke er gjort noen vesentlig renovering av huset siden det ble satt opp.

Du nevner radiatorer i huset: De krever såpass stort temperaturløft at det også går ut over COP. Du bør på sikt vurdere å kvitte deg med dem, og tenke nste steg: Vannbåren golvvarme (VBV) - det reduserer det nødvendige temperaturløftet for en VP betydelig, og COP blir langt bedre. Dessuten: Med lune golv kan du redusere romteperaturen med 3-4 grader for samme varmekomfort. Den lavere romtemperaturen reduserer varmetap gjennom yttervegger. Det er ikke gratis å legge nye golv, men du kan trolig gjøre en betydelig del av arbeidet selv, hvis du er rimelig netthendt.

Hvis du bor f.eks. på Tynset eller annet sted med tresifrede kuldegrader (eller ihvertfall ned mot 15-20 blå) kan det hende at prisforskjellen fra en VV-VP (som beholder høy virkningsgrad vinteren gjennom ) og en LV-VP likevel ikke er så avskrekkende, at prisforskjellen er inntjent etter relativt få år med høyere virkningsgrad.

De aller fleste som snakker om VV-VP tenker borehull. Avhengig av grunnforhold kan hullet utgjøre en vesentlig del av kostnadene. (Brønn gjennom løsmasser, der avstiving er påkrevet, er langt mer kostbart enn å drille i fast fjell!) Har du mye løsmasser, og har en rimelig måte å flytte på dem, bør du ikke utelukke (som alternativ til brønnboring) å legge horisontale kjølesløyfer, en meter eller så under plen-nivå. Skal du likevel flytte om på masser i hagen, eller gjøre annen graving, kan merkostnaden ved å legge ned jordsløyfer være relativt beskjeden, sammenlignet med brønnboring i løsmasser.

Ellers vil jeg anbefale å ikke satse alt på en hest. I innlandsklima er det ofte lett å få tak i god ved. Det kan være en god investering å sette inn en moderne, effektiv vedovn, eller støpejernsinnsats i en gammel åpen peis. En av de billigste investeringene du kan gjøre for å ta ekstreme kuldetopper er en portabel propan stråleovn (typisk effekt: 4-4,5 kW) som kan flyttes til det rommet som trenger oppvarming. Pris: typisk under tusenlappen. Propan koster noe mer enn strøm pr kWt, men for ekstreme kuldebølger (og for kortvarig boost når du kommer hjem til et nedkjølt hus) vil det ikke ruinere deg. Vedovn/peis og propan fungerer også i tilfelle strømbrudd.

Tusen takk for gode innspill!

El-kassett er et godt tips. Men jeg har en dobbel el-kolbe i oljefyren, så i teorien kan jeg vel kanskje bare fortsette å bruke den?

Ellers er poengene om at bioolje kan bli en kostbar og sær greie med få leverandører gode. Det hadde ikke jeg tenkt på. Om det blir i overkant smalt, kan det vise seg å være en dårlig ide.

Etterisolering synes også å være et veldig godt tips. Det er i hvert fall garantert å gi en god gevinst.

Jeg skal undersøke litt mer angående bergvarme. Kanskje det er mulig å få dette til en lavere pris. Bor forøvrig på Gjøvik. Er lett 10-15 minus her i ganske lange perioder om vinteren.

Oljefyren burde kobles fra anlegget etter min mening. Kan selvfølgelig være backup men er redd at en slipper nye varme ut pipe hvis varmingen fortsetter og skje her.

keal Wednesday, October 9, 2019

De fleste 1980-hus kunne godt trenge en del mer isolasjon. Det er den kjappeste måten å redusere oppvarmings-kostnadene.

Var dette ment som en spøk?
Å etterisolere et hus på 400 m2 er slett ikke noen kjapp måte på noe som helst. Antakelig koster det fort like mye som en skikkelig varmepumpe også, og man vil fortsatt trenge en god del varme.

Både etterisolering og vannbåren gulvvarme kan være fine tiltak det, men det er verken billig eller fort gjort.



JEG ville bygget et vedfyringsanlegg inn på radiatorkretsene, men ved er ikke for alle. Skal man kjøpe ved, så blir det fort dyrt pr. kwh. Installasjon utført av firma koster mye, men her er det store muligheter for å lese seg opp, handle pent brukt fyr, tanker osv, og gjøre en installasjon selv. Man bør ha et eget rom for sånt, god tilgang på ved, og effektiv distribusjon hvis det skal fyres en god del.

Jeg ville også sjekket nøye opp i mulighetene for pellets. Det skal være mulig å få tak i pellets til fornuftig pris, men da må man handle i litt større kvanta enn 2-kg på felleskjøpet. Pellets kan bruke eksisterende radiatorer, og trenger ikke i like stor grad akkumulatortanker. Behagelig måte å fyre på, da man bare fyller oppi en tank, og så ordner ovnen resten selv.

Bioolje er enkelt og rimelig å ta i bruk, men det er svært dyre kwh. Det ser ut som man må ut med MINST 15,- pr. liter om ikke enda mye mer. Du får i teorien 10 kwh ut av en liter, men i praksis går en del av det opp pipa, så dette er i stor grad dyrere enn å bruke strøm direkte.

Varmepumper, uansett type, funker dårlig med radiatorer. Nyere radiatorer kan funke noe bedre, men fortsatt ikke veldig god løsning. Varmepumpe med utedel mot luft får dårlig virkningsgrad når det er kaldt.


Jeg tror ikke du får noen god løsning, som er både billig i investering, billig i drift og gir god komfort.

Kanskje kan en grei løsning være å sette inn et par L/L varmepumper, og fylle bioolje på fyren du har. Da har du mulighet til å sjonglere litt med varmepumper, panelovner og olje etter pris og behov.

tkorsvold Thursday, October 10, 2019

Etterisolering synes også å være et veldig godt tips. Det er i hvert fall garantert å gi en god gevinst.

Ikke noe galt med etterisolering. Det gir definitivt mindre varmetap og ikke minst bedre komfort, men (økonomisk) gevinst er ikke sikret for det. Det kommer helt an på besparelse (som igjen kommer an på hvordan du varmer opp), og hva det koster å isolere mer. Noe isolasjon er enkelt og rimelig, annet er dyrt.

frodes Thursday, October 10, 2019

keal Wednesday, October 9, 2019

De fleste 1980-hus kunne godt trenge en del mer isolasjon. Det er den kjappeste måten å redusere oppvarmings-kostnadene.

Var dette ment som en spøk?
Å etterisolere et hus på 400 m2 er slett ikke noen kjapp måte på noe som helst. Antakelig koster det fort like mye som en skikkelig varmepumpe også, og man vil fortsatt trenge en god del varme.

Både etterisolering og vannbåren gulvvarme kan være fine tiltak det, men det er verken billig eller fort gjort.



JEG ville bygget et vedfyringsanlegg inn på radiatorkretsene, men ved er ikke for alle. Skal man kjøpe ved, så blir det fort dyrt pr. kwh. Installasjon utført av firma koster mye, men her er det store muligheter for å lese seg opp, handle pent brukt fyr, tanker osv, og gjøre en installasjon selv. Man bør ha et eget rom for sånt, god tilgang på ved, og effektiv distribusjon hvis det skal fyres en god del.

Jeg ville også sjekket nøye opp i mulighetene for pellets. Det skal være mulig å få tak i pellets til fornuftig pris, men da må man handle i litt større kvanta enn 2-kg på felleskjøpet. Pellets kan bruke eksisterende radiatorer, og trenger ikke i like stor grad akkumulatortanker. Behagelig måte å fyre på, da man bare fyller oppi en tank, og så ordner ovnen resten selv.

Bioolje er enkelt og rimelig å ta i bruk, men det er svært dyre kwh. Det ser ut som man må ut med MINST 15,- pr. liter om ikke enda mye mer. Du får i teorien 10 kwh ut av en liter, men i praksis går en del av det opp pipa, så dette er i stor grad dyrere enn å bruke strøm direkte.

Varmepumper, uansett type, funker dårlig med radiatorer. Nyere radiatorer kan funke noe bedre, men fortsatt ikke veldig god løsning. Varmepumpe med utedel mot luft får dårlig virkningsgrad når det er kaldt.


Jeg tror ikke du får noen god løsning, som er både billig i investering, billig i drift og gir god komfort.

Kanskje kan en grei løsning være å sette inn et par L/L varmepumper, og fylle bioolje på fyren du har. Da har du mulighet til å sjonglere litt med varmepumper, panelovner og olje etter pris og behov.

Radiatorer dårlig løsning? Ja hvis man prøver å bruke de gamle.
Er noe overrasket over diskusjonen her i norge rundt vannbåren varme/LV-VP/VV-VP.
Gulvvarme er klart det beste men arbeidskrevende og kan bli dyrt i store hus. Radiatorer i kombinasjon med noen strategisk plasserte viftekonvektorer er så absolutt en fungerende løsning, har selv gulvvarme i kjeller og i 1:e etg, innså at varmebehovet i 2:e etg er ikke kontinuerlig og la da radiatorer fra PURMO beregnet for lavtempsystem. Jeg må si at varmeavgivelsen er imponerende.
Har også en onkel i Finland som har kun radiatorer som varmekilde (bergvarmeanlegg) og dette fungerer ypperlig. Helsinki er vel ikke så langt unna gjøvik klimamessig.
En fordel hvis huset er noenlunde isolert selvfølgelig.
Så radiatorer kan helt klart fungere fint å være en relativt sett mye rimeligere måte å fordele varmen på hvis man allerede har vannbårent radiatorsystem- man bytter til moderne radiatorer. Også komplett installasjon er nok mye rimeligere og raskere å montere. Kompromisset er da at man har disse synlig her og der men at det fungerer er det ingen tvil på
Mvh
Sakke

frodes Thursday, October 10, 2019

keal Wednesday, October 9, 2019

De fleste 1980-hus kunne godt trenge en del mer isolasjon. Det er den kjappeste måten å redusere oppvarmings-kostnadene.

Var dette ment som en spøk?
Å etterisolere et hus på 400 m2 er slett ikke noen kjapp måte på noe som helst. Antakelig koster det fort like mye som en skikkelig varmepumpe også, og man vil fortsatt trenge en god del varme.

Nei, det var ikke ment som noen spøk, men kanskje litt enkelt formulert, for å si det sånn. Ambisjonsnivå og vurderingskriterier kan påvikre mye, og hva du sammenligner det med.

For de aller fleste er det vesentlig mindre forstyrrende på dagliglivet å vegg for vegg ta av ytterpanel, lekte ut, legge isolasjonsmatter og sette opp ytterpanelet igjen. Det krever ingen planlegging av evakuering av oppholdsrom, ihvordan dagens gjøremål skal kunne utføres under oppssingen, slik det vil være om du bryter opp samtlige golv for å legge VBV. Du kan sette igang med det samme, og bit for bit - veggene rundt stue og andre "varme" rom først. Enkelt og isolert, sammenlignet med f.eks. å gå over til VBV i golvene: Bore brønn, installere VP, bryte opp samtlige golv for å legge ned rør, ...

Skal du opp på TEK17-nivå, er det kanskje ikke nok å legge på et ekstra lag isolasjonsmatter utenpå ytterveggene. Men det vil likevel kunne gi en betydelig reduksjon i varmetap. Ikke la det beste bli det godes fiende!

Du kan naturligvis også isolere på innsiden, men vær obs på kondens i veggen.

Også handtering av vinduer/dører er en "lokal" sak: Hvis de er dårlige kan du i prinsipp skifte dem ut en av gangen; du kan starte i morgen. Er det lekkasjer rundt vinduene kan du også starte i morgen, ta dem ett etter ett og stappe glassvatt i lekkasjene, for å si det enkelt. Du kan gjøre mye selv; er du netthendt er materialkostnaden det vesentlige, og glassvatt er ikke så dyrt. (Men sant nok: Vinduer kan være en del dyrere.)

Selv om glassvatt og eventuelt nye vinduer skulle koste en del kroner: Er det noe du aktivt ville velge bort, og si at "Vi kan da pøse på med varme innefra, og da gjør det ikke så mye"? Jeg får asossiasjoner til da jeg var utvekslingstudent i USA, i Minnesota: Vertsfamilien min hadde en enorm sentralfyr som pøste ut varme i sprengkulda. Men det sto så kaldt fra ytterveggene (totalt uten isolasjon? Det kunne nesten virke sånn!) at vinterstid ble sofaer og lenestoler trukket en meter ut på golvet, vekk fra de kalde veggene. ... Det har på en måte blitt vinter-skrekk-scenarioet mitt, at du kan fryse i stua uansett hvor mye varme sentralfyren spyr ut.

"Den kjappeste måten" har vel i seg litt av "Det du bør gjøre først, i alle fall". Uansett hva som blir den endelige varmeløsningen vil du ha gevinst av å bedre isolasjonen der den er dårlig. Innen rimelighetens grenser, naturligvis. Vi har ikke noe godt norsk uttrykk for "the law of dimishing returns", men jeg foreslår å kalle den "TEK17-loven" . Ikke la det ta overhånd. Med et fornuftig nivå isolasjon kan du på kort sikt klare deg lengre med hva du har, og på lengre sikt nedskalere kravene til de framtidige løsningene.

Det er forøvrig ganske mange år siden sist jeg hørte noen mer eller mindre fraråde bedring av isolasjonen i et førti år gammelt hus! (Det er slik jeg tolker frodes - jeg kan ha misforstått hans intensjoner.)

Støtter siste taler (keal) fullt og helt.

DrSakke Thursday, October 10, 2019

Radiatorer dårlig løsning? Ja hvis man prøver å bruke de gamle.

Ja, radiatorer og varmepumpe er ikke noen god løsning. Som jeg skriver, nye radiatorer er bedre enn gamle. Kanskje kan det være et greit kompromiss, men da er vi uansett over på kostnadene skissert over bare for å få varmt vann til dem. Det er noen år siden jeg leste spec på radiatorer, men det var stort sett snakk om å måtte opp i rundt 50C for å få noe særlig guff ut av dem. Når gulvvarme greier seg med rundt halvparten, så er det ganske vesentlig forskjell.

keal Thursday, October 10, 2019

For de aller fleste er det vesentlig mindre forstyrrende på dagliglivet å vegg for vegg ta av ytterpanel, lekte ut, legge isolasjonsmatter og sette opp ytterpanelet igjen.


Det er forøvrig ganske mange år siden sist jeg hørte noen mer eller mindre fraråde bedring av isolasjonen i et førti år gammelt hus! (Det er slik jeg tolker frodes - jeg kan ha misforstått hans intensjoner.)

Jeg er enig i at det normalt er vesentlig enklere med (utvendig) etterisolering enn å legge vannrør i gulvene, men begge deler er uansett mye jobb, og hjelper ikke TS innen fyringsforbudet han får fra nyttår.

At du mener jeg fraråder isolering får stå for din sak. Overhode ikke det jeg sa.