Dessuten mister man kontroll over den potensielle fukten. Det er slettes ikke sikkert at den luftingen som er skissert vil lufte bakomliggende vegg tilstrekkelig- som f.eks i hjørner. Så når man i tillegg ikke oppnår enøkfordel, taper plass, slipper en del jobb ++, er det beste kanskje det å kun pusse veggen? ;)
Hvorfor skulle det ikke fungere? Hva tenker du kan gå galt og hvorfor?
Slik det er skissert, er det lagt en ventil nede i den ene veggen. Det er et godt strykke til motstående hjørne. Problemet er kapilæroppsug iflg trådstarter, fuktproblemet er mao størst nede. Med denne løsingen er det komplisert å tørke ut overgangen golv/ vegg, eller skal han ha en glippe under denne veggen også? Det estetiske argumentet får etterhvert en slagside her.. Innfestingen av lettveggen kan også by på en del utfordringer, for å unngå fuktilslag mot stenderverk.
Effektiv lufting tilsier lik temp på begge sider av denne veggen, ellers er det strengt tatt en indikasjon på at luftingen er for dårlig. Det kan jo nevnes at oppbyggingen av veggvarme er tilnærmet lik som denne ideen. Her ønskes mest mulig varmeoverføring ..
Nå må det ikke forveksles hvor ventilasjonesluften hentes fra og føres tilbake, som linken du viser til.
Xps/ eps ansees så tett at det i praksis ikke tørker opp en vegg utsatt for kapilæroppsug. Av den grunn er det neppe en god løsning her.
Slik det er skissert, er det lagt en ventil nede i den ene veggen. Det er et godt strykke til motstående hjørne. Problemet er kapilæroppsug iflg trådstarter, fuktproblemet er mao størst nede. Med denne løsingen er det komplisert å tørke ut overgangen golv/ vegg, eller skal han ha en glippe under denne veggen også? Det estetiske argumentet får etterhvert en slagside her.. Innfestingen av lettveggen kan også by på en del utfordringer, for å unngå fuktilslag mot stenderverk.
Effektiv lufting tilsier lik temp på begge sider av denne veggen, ellers er det strengt tatt en indikasjon på at luftingen er for dårlig. Det kan jo nevnes at oppbyggingen av veggvarme er tilnærmet lik som denne ideen. Her ønskes mest mulig varmeoverføring ..
Nå må det ikke forveksles hvor ventilasjonesluften hentes fra og føres tilbake, som linken du viser til.
Xps/ eps ansees så tett at det i praksis ikke tørker opp en vegg utsatt for kapilæroppsug. Av den grunn er det neppe en god løsning her.
Det er veldig greit om de som deltar i diskusjonen leser hele tråden. Men jeg tar en oppsummering på de punktene du nevner. Overgang vegg/gulv må tettes. Det bør inn flere åpninger i veggen for gjevnere luftføring langs muren.
Jeg ser ikke helt hvorfor innfesting skal være et problem. Det kan gjøres med en svill oppe og en nede som kiles fast med stenderene. Eller det kan gjøres enkelt med stålstendere og stålsviller.
Hvorfor må det være lik temp på begge sider av lettvegg? Om det er 22 grader i rommet kan det være 16 grader i luftspalten så lenge luften er i bevegelse.
"Nå må det ikke forveksles hvor ventilasjonesluften hentes fra og føres tilbake, som linken du viser til." Denne må du forklare, forstår ikke konklusjonen din.
Hvorfor må det være lik temp på begge sider av lettvegg? Om det er 22 grader i rommet kan det være 16 grader i luftspalten så lenge luften er i bevegelse.
La oss anta baksida holder 10 grader hvis man ikke har noe lufting, og 22 grader i rommet. Ved trådstarter sin løsning og nesten ingen luftmengde i ventilasjonsanlegget vil temperaturen bak lettveggen være bittelitt over 10 grader. Ved maks kjøring av ventilasjonsanlegget vil temperaturen bli 22 grader minus bittelitt.
Kvantifisering av "bittelitt" trenger vi enten målinger (erfaring) eller beregninger til.
Jeg tipper minimal kjøring av ventilasjonsanlegget (trolig mindre enn "lav"-innstillingen) vil være nok til å tørke trådstarter sin vegg med trådstarter sin løsning. Derfor fraråder jeg løsningen pga. fyringsøkonomi.
Jeg har lest tråden. Den ventileringen du linker til, tilfører vel ingen varme fra huset- til kald sone- og tilbake igjen? Videre har platon klare begrensinger når det gjelder kontinuerlig tilført fukt, som ved kapilæroppsug (det var vel det som var problemet?). Ved kapilæroppsug kan du neppe feste stenderverket slik du har foreslått. Risikoen for fukttilslag i svillen vil være betydelig (problemet er ikke ukjent i tilsvarende konstruksjoner)- og heller ikke enkelt å oppdage.
Trådstarter ønsker å tørke opp en vegg- og samtidig beholde varmen. Flere har argumentert for at dette ikke vil fuingere i praksis- dersom man samtidig skal sikre at ventileringen er tilstrekkelig.
Jeg kjenner den løsningen som brukes i Sverige. Det brukes relativ små vifter og det skal lite luftgjennomgang til for at systemet skal fungere. Det er ikke mer behov for å kvantifisere det enn at det er trekk gjennom. Det kan han sjekke ut ved å legge et tynt papir mot åpningene i veggen, blir papiret dradd mot spalten er det godt nok. Om det er snakk om større areal feks hel kjeller på 10 meter vil mengden luft måtte økes.
Isolasjonen misser isolasjonseffekt propsjonalt med mengden oppvarma luft du fører bak den da deltaT blir mindre. Når temp. i lufta bak isolasjonen i snitt er lik temperatur i rommet, er effekten av isolasjonen null, dvs deltaT er lik null.
For meg betyr ikke fyringsøkonomi noe i denne sammenheng. Jeg vil ha tørr vegg. Jeg vil også ha ventilasjon og tenkte da å slå to fluer i ett smekk. Fukt i stenderverk unngår jeg på følgende måte : Toppsvill festes i tak. Det monteres klosser på veggen Med svillemembran som mellomlegg , stendere monteres så på klossene. Bunnsvvill blir hengende i stenderverk slik at denne ikke har bakkekontakt , ca 2cm glipe mellom Bunnsvvill og gulv.
Et tips kan være å installere flere stengbare avtrekk til hulrommet bak isolasjon, også ett helt opp med det endelige avtrekkspunktet for å kunne kortslutte hulromventilasjonen. Du kan stikke inn en fuktighetsmåler i avtrekkshullene for å sjekke tilstand, og lufte ved behov (dvs. justere åpningene på avtrekkene).
Da får du en robust løsning både med tanke på fyringsøkonomi og like sikker tørr vegg.
Slik det er skissert, er det lagt en ventil nede i den ene veggen. Det er et godt strykke til motstående hjørne. Problemet er kapilæroppsug iflg trådstarter, fuktproblemet er mao størst nede. Med denne løsingen er det komplisert å tørke ut overgangen golv/ vegg, eller skal han ha en glippe under denne veggen også? Det estetiske argumentet får etterhvert en slagside her..
Innfestingen av lettveggen kan også by på en del utfordringer, for å unngå fuktilslag mot stenderverk.
Effektiv lufting tilsier lik temp på begge sider av denne veggen, ellers er det strengt tatt en indikasjon på at luftingen er for dårlig. Det kan jo nevnes at oppbyggingen av veggvarme er tilnærmet lik som denne ideen. Her ønskes mest mulig varmeoverføring ..
Nå må det ikke forveksles hvor ventilasjonesluften hentes fra og føres tilbake, som linken du viser til.
Xps/ eps ansees så tett at det i praksis ikke tørker opp en vegg utsatt for kapilæroppsug. Av den grunn er det neppe en god løsning her.
Det er veldig greit om de som deltar i diskusjonen leser hele tråden. Men jeg tar en oppsummering på de punktene du nevner. Overgang vegg/gulv må tettes.
Det bør inn flere åpninger i veggen for gjevnere luftføring langs muren.
Jeg ser ikke helt hvorfor innfesting skal være et problem. Det kan gjøres med en svill oppe og en nede som kiles fast med stenderene. Eller det kan gjøres enkelt med stålstendere og stålsviller.
Hvorfor må det være lik temp på begge sider av lettvegg? Om det er 22 grader i rommet kan det være 16 grader i luftspalten så lenge luften er i bevegelse.
"Nå må det ikke forveksles hvor ventilasjonesluften hentes fra og føres tilbake, som linken du viser til." Denne må du forklare, forstår ikke konklusjonen din.
La oss anta baksida holder 10 grader hvis man ikke har noe lufting, og 22 grader i rommet. Ved trådstarter sin løsning og nesten ingen luftmengde i ventilasjonsanlegget vil temperaturen bak lettveggen være bittelitt over 10 grader. Ved maks kjøring av ventilasjonsanlegget vil temperaturen bli 22 grader minus bittelitt.
Kvantifisering av "bittelitt" trenger vi enten målinger (erfaring) eller beregninger til.
Jeg tipper minimal kjøring av ventilasjonsanlegget (trolig mindre enn "lav"-innstillingen) vil være nok til å tørke trådstarter sin vegg med trådstarter sin løsning. Derfor fraråder jeg løsningen pga. fyringsøkonomi.
Den ventileringen du linker til, tilfører vel ingen varme fra huset- til kald sone- og tilbake igjen? Videre har platon klare begrensinger når det gjelder kontinuerlig tilført fukt, som ved kapilæroppsug (det var vel det som var problemet?).
Ved kapilæroppsug kan du neppe feste stenderverket slik du har foreslått. Risikoen for fukttilslag i svillen vil være betydelig (problemet er ikke ukjent i tilsvarende konstruksjoner)- og heller ikke enkelt å oppdage.
Trådstarter ønsker å tørke opp en vegg- og samtidig beholde varmen. Flere har argumentert for at dette ikke vil fuingere i praksis- dersom man samtidig skal sikre at ventileringen er tilstrekkelig.
Så da har jeg ikke mer å tilføre.
Flere har sagt isolasjonen ikke vil ha effekt ja, men ingen teori på hvorfor.
Når temp. i lufta bak isolasjonen i snitt er lik temperatur i rommet, er effekten av isolasjonen null, dvs deltaT er lik null.
Jeg vil også ha ventilasjon og tenkte da å slå to fluer i ett smekk.
Fukt i stenderverk unngår jeg på følgende måte : Toppsvill festes i tak. Det monteres klosser på veggen
Med svillemembran som mellomlegg , stendere monteres så på klossene.
Bunnsvvill blir hengende i stenderverk slik at denne ikke har bakkekontakt , ca 2cm glipe mellom Bunnsvvill og gulv.
Da får du en robust løsning både med tanke på fyringsøkonomi og like sikker tørr vegg.