Hvis kontrakten går mellom nabo og tidligere eier, vil jeg etter mitt vett si at avtalen er ugyldig, da tidligere eier ikke har noen rettigheter til din eiendom lenger. Men jeg er ikke jurist, så jeg bare prøver å tenke logisk Siden det ikke er tinglyst skulle man ikke tro det kan være gyldig. Ble du opplyst om dette når du kjøpte eiendommen forresten? Dette kan muligens ha noe å si..

Takk for svaret. Når jeg signerte kjøpekontrakt, vi med megleren gått over alle tinglyste avtaler.
Men ikke denne. Nå naboen sier at har disponere en del av min eiendom, og nekter meg å sette gjere på grense. Der vokse masse bringebær og solbær, og når mine barn plukke de, han sier at de er hans. Jeg foreslo at han fjerne de, han bare nekter.

Da er det bare å sette opp gjerde, hadde ikke vært i tvil. Du har jo skjøtet på eiendommen din :)

Hadde satt opp et ekstra stygt gjerde mot naboen bare for å provosere..

Man kommer liten veg med å provosere.

Så lenge avtale ikke er tinglyst så binder den ikke deg, selv om den er skriftlig med tidligere eier.

Hele poenget med tinglysing er å offentliggjøre dette for tredjemann, deg, og er det ikke gjort trenger du IKKE ta hensyn til det.

Du har mulighet til å benytte din eiendom som du vil.

Det Incongnito sier er korrekt hvis du ikke var klar over avtalen før du kjøpte.

Men man har ikke automatisk overtatt en slik avtale selv om man hadde kunnskap om den. Det må i tilfelle foreligge en bekreftelse på at man erkjenner avtalen og det foreligger ikke, siden det nå er en konflikt.

For å bli helt ærlig, jeg tror at jeg hadde originalen når jeg kjøpte hus. Huset er 60 år gammelt, og når jeg kjøpte den jeg fikk en stor sekken med gamle tegninger or papirer.  :)
Men jeg husker ganske sikkert at når jeg skrivet kjøpekontrakten, vi gikk med megleren bare på tinglyste avtaler.

Som sagt, det tinlyste er det eneste som er gyldig, DERSOM du ikke har godtatt denne avtalen. Og siden du er en konflikt nå oppfatter jeg det slik at du IKKE har godtatt denne avtalen på noen måte.

incognito Friday, June 8, 2012

Som sagt, det tinlyste er det eneste som er gyldig, DERSOM du ikke har godtatt denne avtalen. Og siden du er en konflikt nå oppfatter jeg det slik at du IKKE har godtatt denne avtalen på noen måte.

Takk for svaret. Jeg er på best møte vil unngå konflikter. De første to årene jeg renovere huset, så var ikke bekymret hva skjer på eiendommen min. Overraskelsen kom når mine barn fikk skjeft når de plukket bær på bringebærbusker. Jeg trodde alltid at jeg fikk de med kjøpet. (de ligger ca. 2-3 m. fra grensa på min eiendom)

Det kan lønne seg å få en grensoppmåling da, slik at det ikke oppstår flere konflikter.

arvid1976 Friday, June 8, 2012

Huset er 60 år gammelt,

Noe som kan skape hevdproblematikk...

Det er ikke snakk om hevd siden det foreligger en avtale. Skal det hevdes må man være i god tro om at dette er egen eiendom. Man er ikke i god tro så lenge det foreligger en avtale.

Ser ut til at incognito har rett her.

Imidlertid - det er alltid utrivelig med "krig". Er det noen mulighet for at naboen kan få ha disse bringbærbuskene?

Det jeg mener er, kan en tenke seg en eller annen løsning der dere får slått fast at dere eier grunnen, at dere kan "ta" den om det skulle være nødvendig for garasje e.l., men at naboen kan bruke arealet "inntil videre" eller et fast antall år, eller at den bortfaller når naboen dør eller flytter.

incognito Friday, June 8, 2012

Det er ikke snakk om hevd siden det foreligger en avtale. Skal det hevdes må man være i god tro om at dette er egen eiendom. Man er ikke i god tro så lenge det foreligger en avtale.

De var derfor jeg sa "hevdproblematikk". Jeg har problem med noen naboer hevder hevd der de har tatt seg til rette. Advokaten deres har laget en del styr og er helt borti natta. Problemet med slikt er at de kan dra det retten, og da taper alle.

En ting er å ha rett, en annen er å få rett. Hvis denne retten var så viktig for naboen, hvorfor tinglyste han den ikke?

incognito Friday, June 8, 2012

Det kan lønne seg å få en grensoppmåling da, slik at det ikke oppstår flere konflikter.

Det er ingen problem med grensa. Han aksepterer de. Jeg har eiendom kart som viser tydelig hvor ligger grensa.
Problemer at han står fast at han har fremdeles bruksrett, og tinglysning spiller ingen rolle.
Det som mest rarest at i den avtalen stå bare navn, men ikke gårds nr.
I tilleg vi har våre eiendommene på skrå tomt. Min eiendom ligger ca. 1-2 m høyere enn hans. Og det ganske løye å se på han når han krabbe opp med klippemaskin for å klippe grass på min eiendom.

avtale mellom personer og ikke gårdsnr og bruksnr?

da kan han jo bare dra til dit tidligere eier bor å klippe gresset der og plukke bær

Tinglysing av en avtale er aldri noe vilkår for at den skal være gyldig og bindende mellom partene.  En avtale er gyldig selv om den er tinglyst eller ikke.  Man må se hvem avtalen er mellom. Avtalepartene.

Slik jeg oppfatter det er avtalen om bruksrett mellom nabo og tidligere eier. Den gjelder derfor ikke ovenfor deg. I en slik avtale burde det vært tatt med en bestemmelse som gjelder salg av eiendommen. For øvrig så burde du snakke med tidligere eier og høre med han om avtalen. For øvrig så kan jo en slik avtale sies opp, siden det kun går på velvilje fra den ene parten. Eller foreligger det andre motytelser?

Hva om du gir noen en bruksrett, og så selger tingen? Da vil denne avtalen berøre tredjemann slik som i dette tilfellet. Da er tinglysning essensielt.

http://no.wikipedia.org/wiki/Tinglysing#Gyldighet_overfor_tredjemann les om tinglysing her.

Det burde jo også stå noe om opphør eller oppsigelse av bruksrett i avtalen?

For øvrig gjelder kanskje servituttloven.  Kan jo være en ide å ta dette opp med megler. De er jo ofte advokater og vet hva som gjelder.

Jeg skjønner ikke hvorfor man gnager videre på dette. Den negative troverdigheten "man ikke gjøre gjeldende rettigheter mot godtroende erververe som det ikke fantes opplysninger om i grunnboka" er absolutt og ikke en gang brukerne av byggebolig kan endre på det.

Gjelder dette selv om TS har fått papirer om avtalen? Han er jo da gjort kjent med avtalen, men har unnlatt å lese dokumentasjonen han har fått?

transam Saturday, June 9, 2012

avtale mellom personer og ikke gårdsnr og bruksnr?

da kan han jo bare dra til dit tidligere eier bor å klippe gresset der og plukke bær 8)

Jeg tenkte akkurat det samme

frodes Sunday, June 10, 2012

Gjelder dette selv om TS har fått papirer om avtalen? Han er jo da gjort kjent med avtalen, men har unnlatt å lese dokumentasjonen han har fått?

Den negative troverdigheten "man ikke gjøre gjeldende rettigheter mot godtroende erververe som det ikke fantes opplysninger om i grunnboka" er absolutt.

Man overtar ikke avtaler andre har inngått. Skal det gjøre må det foreligge en aksept, enten i form av skriftlig avtale eller en tinglysning.

Vi har normalt ikke regler inne avtaleretten som tilsier at passivitet binder, selv om det innimellom kanskje.

I denne saken er det tinglysning som gjelder, uansett om man er uenig eller vil prøve å finne smutthull som ikke finnes.

Vet jeg drar opp igjen en gammel tråd her, men dette syntes jeg ikke kan bli stående usagt. For det er ikke et absolutt svar på dette, dessverre.

Dersom ny eier visste eller burde visst om avtalen, så kan avtalen gjelde videre. Dersom kjøper har blitt forelagt papirer på en slik avtale, tror jeg det kan diskuteres om den fortsatt gjelder eller ikke. Tror ikke ny eier uten videre kan bare oppheve avtalen, om han har godtatt avtalen ved kjøpet. 

Kilde:
https://jussformidlingen.no/tjenester/rettslig-info/tingsrett/

"Mer usikkert er det hvor servitutten ikke er tinglyst, for da oppstår spørsmålet om den nye eieren visste eller burde ha visst om at eiendommen var beheftet med en servitutt. Dersom den nye eieren ikke visste eller burde ha visst om dette, kan ny eier ha ekstingvert (utslukket) servitutten, og servitutten faller da bort. Dette er likevel gjenstand for en konkret skjønnsmessig vurdering. I et tilfelle hvor servitutten viser seg i form av en fast tilstelning, vil det imidlertid sjeldent bli spørsmål om ekstinksjon. Dersom for eksempel servitutthaver har rett til å ha nøst på den tjenende eiendom, skal det lite til før den nye eieren burde visst om at eiendommen var beheftet med en slik rett fordi nøstet er synlig ved befaring av eiendommen."

Det du skriv her er naturligvis heilt korrekt; den mest påståelige debattanten i tråden er lite nyansert, denne tråden er et av fleire eksempel på like einsidige absolutte påstander fra den sida.

I dette tilfelle kan hevd også være aktuelt;
Hevdede rettigheter har rettsvern uten tinglysing ihht tinglysningsloven §21, 2.ledd.

Grunnboken har etter norsk rett ikkje full negativ troverdighet, bl.a. hevd og enkelt panterettigheter,

Hevd kan vel ikke komme inn her? Det foreligger jo en avtale, mao begge parter har visst hvor grensa går og at bringbærbuskene stod på naboens grunn.

Avtalen i seg selv synes å være en avtale mellom to personer. Vil den da kunne ligge som et servitutt på eiendommen, uansett hvem som visste hva, når? Ev om en «visste ved at dette lå skult ii en stor dokumenthaug?

Men det har vært noen merkelige parter her, hvis naboen skulle få lov å plukke bær på tomten min så hadde det nok aldri blitt noen skriftlig avtale. Så begge parter har vært litt merkelige. Men kan dere gå sammen om å plante noen fine bærbusker hos naboen så han heller kan få noe bær selv der. Ofte vil vriene personer kunne lures til å gå med på det en vil hvis en bruker litt positive virkemidler.

Ei slik tilnærming er nok både billigast & best ja.

KjellG Wednesday, July 1, 2020

Hevd kan vel ikke komme inn her? Det foreligger jo en avtale, mao begge parter har visst hvor grensa går og at bringbærbuskene stod på naboens grunn.

Avtalen i seg selv synes å være en avtale mellom to personer. Vil den da kunne ligge som et servitutt på eiendommen, uansett hvem som visste hva, når? Ev om en «visste ved at dette lå skult ii en stor dokumenthaug?

Poenget med hevd er jo å sikre etablerte rettar & avtalar som ikkje er tinglyste.
Det jo ingen tvil om at nabo har avtale og at det gjeld denne eigedommen, spørsmålet er jo om bruksretten kan gjerast gjeldande ovanfor for ny eigar da denne ikkje er part i avtalen.
Nabo kan hevde ein bruksrett ja; nabo er i god aktsom tro til å bruke eigedommen, han har brukt den regelmessig(bær & plen er vedlikeholdt), da er det hevdstid som gjenstår.

TS kan med eit brev avbryte hevdopparbeidinga (da er ikkje nabo lengre i aktsom god tro), og da har nabo utspelet om å gjere avtalen gjeldande ovanfor ny eigar eller å få tinglyst bruksretten.

Tenk om dette hadde vore ein skjult avløpsleding som naboen hadde fått lagt over eigedommen med ein ikkje-tinglyst avtale (med gammal eigar), en slik rett hevder ein (ikkje synleg bruk er 50 år, ellers 20 år) og denne saka blir tilsvarende.

Men på ingen måte rett fram nei. Men å tru at grunnboka er fasit er like lite rett fram til tross for alle påståelige debattanter.

Tinglysningslova: § 21 andre ledd: "For andre lovbestemte rettigheter enn pant har tinglysing ingen betydning, hvor ikke annet er særlig bestemt. Det samme gjelder rettserverv ved hevd."

Enig i at hevd er et omfattende og vanskelig emne og rettens avgjørelser kan komme som en overraskelse begge veier.

Her har TS kjøpt en eiendom med et målebrev og ev ikke blitt opplyst om at en vesentlig del er «gitt bort til evig tid ved avtale eller opparbeidet hevd. Ved kjøpet fremstod hagen som hans pr målebrev. Dersom han ikke har bruksrett til egen hage og ikke ble opplyst om dette av selger eller via tinglysning, må dette ansees som en mangel ved eiendommen som kanskje kan forfølges. Jeg stiller meg uforstående til at en opparbeider hevd ved å låne litt av naboens villahage til egne bærbusker.

En minnelig ordning kunne være at en får fastslått at arealet eies av TS og kun er til låns så lenge det ikke kommer i veien for TS’ planer, at naboen kan dyrke sine bær og at han lar ungene plukke fra 1-2 utpekte busker. Avtalen utgår dersom TS selger eller bærdyrkingen opphører.

Hevd er ikke aktuelt her, ettersom det finnes en avtale. Dersom det finnes en avtale, kan ikke naboen hevde han har vært i god tro om at dette var hans busker. Han visste klart at buskene ikke var hans, og kan da ikke hevde. Bruken er heller ikke «nødvendig , og da er vel hevdetiden 50 år?

Her er det vel ev lån av land som hevdes, buskene kan jo naboen ha plantet selv.

Hevd her er også vanskelig ved at området og buskene av kjøper kunne oppfattes som del av kjøpt eiendom.

En vinkling for å løse dette kan være å lese avtalen med lupe, kanskje kan TS begynne å kreve grunnleie, en grunnleie som overstiger verdien av bærhøsten?

KjellG Thursday, July 2, 2020

Hevd her er også vanskelig ved at området og buskene av kjøper kunne oppfattes som del av kjøpt eiendom.

Området er jo uten tvil kjøpt av kjøper, men det påvirker ikkje nødvendigvis bruksretten til naboen.
Men dette ville vel blitt reknet som ikkje-fast tilstelling så hevdtida er da 50 år, så kjøper er sikkert innanfor den sjølv om huset var 60 år.
Lurer på korleis det gjekk med saka?