Interessant Kjell. I vår vei er det nemlig huseiernes tomter som går til midt på den kommunale veien.
Så om reguleringsplanen viser at det er vei, kan kommunen gi dem lov å grave - selv om huseierne i gata "eier" veien? Jeg forstår jo selvsagt at det må være slik, ellers ville det blitt kinkig mtp infrastruktur.
Hvorfor er ikke disse stubbene man eier på kommunal vei blitt ekspropriert. Eier man egentlig den delen av tomta si annet enn på papiret? Veien er vel en del av BYA også, og således blitt verdiløs for tomteeier.
Der vi bor (Oslo) eies veien privat ved at tomtene går ut til midt på veien. Vi fikk lov å grave over veien (V/A) uten å spørre andre enn kommunen, mens graving i naboens hage måtte godkjennes av grunneier. Areal som er disponert til vei trekkes fra totalt tomteareal før man beregner andel BYA. Videre har vi en klausul i grunnboken som sier at kommunen kan ta en ekstra bit av tomta om veien skal utvides med eksempelvis sykkelsti eller fortau.
Husk at vei og eiendom er to forskjellige ting. En vei ligger på en eiendom som et «byggverk , så samme måte som bygg står på eiendommer. Så man har en eier av veien og en annen eier ev grunnen (eiendommen).
Det spesielle med kommunal og statlig veg er praksis viser at råderetten til vei-eier trumfer eiendoms-eier, slik at den som eier eiendommen faktisk ikke har så mye man skulle sagt.
Det samme gjelder ved legging av VA-rør i kommunal vei. Det er kommunen som gir tillatelse til dette, ikke den som nødvendigvis eier eiendommen.
Interessant. Hypotetisk spørsmål: om man har brukt maks bya på eiendommen sin og så kommer kommunen og anlegger fortau inn på din eiendom. Må de selv endre utnyttelsesgrad på eiendommen?
Det er ikke noe problem når fortauet blir bygd men når en evt ønsker å bygge en bod eller garasje kan en oppleve at BYA er brukt opp siden totalen har blitt mindre.
Interessant. Hypotetisk spørsmål: om man har brukt maks bya på eiendommen sin og så kommer kommunen og anlegger fortau inn på din eiendom. Må de selv endre utnyttelsesgrad på eiendommen?
Max BYA / utnyttelsesgrad beregnes vel ut fra tinglyst tomteareal og tomtegrenser. Om kommunen benytter seg av sin rett til å legge infrastruktur i eller på eiendommen endrer jo ikke dette på tomtearealet om de da ikke eksproprierer deler av en eiendom. Ofte tilby en kommune om mulig et makeskifte.
Nei, vei o.l. er ikke lov å ta med i BYA beregninger. Dette er for tomter der en eier ut til midt av vei. Da står det ofte en tinglyst rett til vei som også omfatter evt fortau.
Der vi bor (Oslo) eies veien privat ved at tomtene går ut til midt på veien. Vi fikk lov å grave over veien (V/A) uten å spørre andre enn kommunen, mens graving i naboens hage måtte godkjennes av grunneier.
Areal som er disponert til vei trekkes fra totalt tomteareal før man beregner andel BYA.
Videre har vi en klausul i grunnboken som sier at kommunen kan ta en ekstra bit av tomta om veien skal utvides med eksempelvis sykkelsti eller fortau.
Det spesielle med kommunal og statlig veg er praksis viser at råderetten til vei-eier trumfer eiendoms-eier, slik at den som eier eiendommen faktisk ikke har så mye man skulle sagt.
Det samme gjelder ved legging av VA-rør i kommunal vei. Det er kommunen som gir tillatelse til dette, ikke den som nødvendigvis eier eiendommen.
Max BYA / utnyttelsesgrad beregnes vel ut fra tinglyst tomteareal og tomtegrenser. Om kommunen benytter seg av sin rett til å legge infrastruktur i eller på eiendommen endrer jo ikke dette på tomtearealet om de da ikke eksproprierer deler av en eiendom. Ofte tilby en kommune om mulig et makeskifte.