Vi hadde jo en sak i Jordskifteretten og det var egentlig veldig greit.

Man krever at det opprettes en sak og da blir alle parter informert. Du alene kan kreve grensegang selv om naboen synes det er unødvendig. Da blir dere innkalt begge parter til et rettsmøte hvor dere legger frem deres syn på saken og hvor hver av dere mener grensa skal gå.
Så er det en dag med befaring der dere går grensa, begge naboer og dommeren. Da kan dere også begge få ordet og legge frem deres sak.
Så hører dommeren om dere kan komme til en enighet - et forlik - og da er det forliket som blir stående og tinglyses. Ellers så avsier han en dom og da er det hans mening som gjelder. I et forlik kan dere mao kanskje påvirke litt - men hvis dere overlater avgjørelsen til dommeren så er det bare hans mening som blir stående.
Ofte mangler dokumentasjon og det står masse ord mot ord. Det kan være umulig å finne ut hva som opprinnelig var grensa men da tar dommeren en avgjørelse og så er det den som blir stående.

Anbefaler at du prøver den veien. Da får du en dom på det som naboen ikke kan krangle på - selv om vår nabo nå prøver så vet vi nå fasiten. Hvis du taper så vet du at du iallefall har fått lagt frem saken for en upartisk dommer som har sett på alle fakta i saken.

Hvis jeg hadde kjøpt 2,5 mål tomt og det viser seg at den kanskje bare er halvparten hadde jeg sporensstreks tatt kontakt med selger og bedt ham rydde opp. Skjønner ikke helt hvorfor du setter i gang på egenhånd.