Naboforholdet har vel egentlig deres nye nabo allerede (basert på de opplysninger gitt i tråden) allerede vist at dem egentlig ikke bryr seg så mye om...? Slik oppførsel som her kommer frem viser jo at naboene egentlig bryr ikke bryr seg om skikk og bruk, og selv om de mot formodning skulle vise seg å trekke det lengste strået i juridisk forstand er ikke slik oppførel noe å bygge et nært og godt naboskap på.
Hadde det vært noe tak i disse juristene så hadde de stilt sin ekspertise til rådighet for dere begge for å overføre kostnaden til opparbeidelse av veilegeme til grunneier. 8)
Ville forsatt forfulgt tanken om at "rett til vei" ikke nødvendigvis innebærer "rett til ferdig opparbeidet veilegeme uten ytterligere kostnader".
Det har i lang tid vært vanlig på skjøte å skrive "rett til vei" i betydningen: kjøper har rett til selv eller sammen med andre, å opparbeide vei uten ytterliger godtgjøring til grunneier.
Naboforholdet har vel egentlig deres nye nabo allerede (basert på de opplysninger gitt i tråden) allerede vist at dem egentlig ikke bryr seg så mye om...? Slik oppførsel som her kommer frem viser jo at naboene egentlig bryr ikke bryr seg om skikk og bruk, og selv om de mot formodning skulle vise seg å trekke det lengste strået i juridisk forstand er ikke slik oppførel noe å bygge et nært og godt naboskap på.
Har ikke holdt tilbake noen opplysninger her,slik er saken. Ser at både vi og selger har gjort noen feil,iforhold til blant annet tinglysning som vi ser no i ettertid vi burde gjort med en gang og ellers fått alt skriftlig. Ender det med at vi drar det korteste strået grunnet juridiske formuleringer,vil vi iallefall kunne gå med hodet hevet..og vi skal no dele historien til naboer og bekjente,er en liten bygd.
Ville forsatt forfulgt tanken om at "rett til vei" ikke nødvendigvis innebærer "rett til ferdig opparbeidet veilegeme uten ytterligere kostnader".
Det har i lang tid vært vanlig på skjøte å skrive "rett til vei" i betydningen: kjøper har rett til selv eller sammen med andre, å opparbeide vei uten ytterliger godtgjøring til grunneier.
Ja har merket oss dette,så skal ta det opp med de og se hva for svar de har til dette...
Ellers må vi bare takke alle som har kommet med gode råd. Ett fantastisk flott forum dette ,der det er så mange dyktige mennesker som faktisk tar seg tid til å dele sin kunnskap,så takk for det.
Spørsmålet er som du skriver om veien var inkludert i tomteprisen eller ikke. Svaret på dette spørsmålet avhenger av hva som er avtalt.
Muntlig og skriftlig er like bra, men ved muntlige avtaler er det en utfordring å bevise hva som ble avtalt. Jeg tror imidlertid juristene skal får betydelig vanskligheter med å sannsynliggjøre at det eksisterer en avtale med grunneier om at de kjøpte rett til å bruke en vei som du har bekostet og de var fullt klar over dette ved kjøpet. Slik jeg forstår deg kan også grunneier bekrefte dette.
Jeg tipper det er plan og bygningsloven § 27-4 de viser til. Bestemmelsen sier at alle tomter skal ha lovlig atkomst, men som nevnt over, bare rett til adkomst ikke fysisk adkomst i form av vei. Når det gjelder spørsmålet om den fysiske veien din var inkludert i tomteprisen vil denne bestemmelsen ha mindre betydning. Den er i beste fall et moment som tilsier at veien fulgte med tomta, men jeg tror ikke det har særlig vekt.
Da naboen kjøpte, da visste de at veien var bekostet av dere, ikke grunneier? Da visste de at det lå en ferdig felles vei til som ikke var tinglyst?
Som jurister burde de ha visst at dette burde det vært ordnet opp i. Slik det er nå ser det for meg ut til at de var klar over situasjonen og forutsetningene, men nå ønsker de å sette både sitt renome og naboskap på prøve? Sancta simplicitas!
Har bygget hus,der vi flyttet inn desember 2011. For å komme til tomten vår måtte vi bygge en vei på ca 60 meter,denne veien krysset da to tomter. Første tomt var grunneier (som vi kjøpte tomten av) og den andre var en tomt som også var lagt ut for salg. Vi tok kostnadene for veien (siden vi begynnte bygging først),og hadde en muntlig avtale om at de som skulle bygge på nabotomten i fremtiden skulle kjøpe seg inn når det ble aktuelt. Vi tinglyste derfor ingenting. Nå nærmer det seg innflyttning for naboene,og nå er de plutselig ikke villig til å betale for veien. (Det de tapte arealmessig på tomten ved at veien krysset tomten fikk de igjen ved at grunneier utvidet tomten deres i bredden i ettertid.) Vi bruker ca 2 meter mer enn veien av de. Argumtentet de bruker er at veien går over tomten deres og den var der når de kjøpte tomten og at grunneier ikke kan selge uten veirett til hus. Våre nye naboer er forøvrig jurister.
Håper noen kan gi oss noen gode råd eller har erfaringer angående dette. Har ikke lyst å ødelegge naboforholdet før det har begynnt,men akkurat i denne saken føler vi det ikke er opp til oss.
Tja, prøv å se det fra juristenes side: De er på visning og ser en tomt hvor det ligger en vei. De kjøper tomten - men blir så møtt med krav fra en nabo om betaling for å bruke veien. Jeg ville også ha protestert på dette: Har jeg kjøpt en tomt med vei har jeg rett til å bruke veien. Vil noen ha penger for dette må de ha et godt grunnlag for det. Men nå er jeg jurist.
Dere har altså avtalt med grunneier at dere skal få lov til å legge veien på hans eiendom, og videre at kjøperne av hans tomt nr. 2 skulle betale dere vederlag for å bruke veien. En slik avtale er selvsagt ikke bindende for kjøperne, her juristene. A og B kan ikke avtale hva tredjepart C skal gjøre eller betale. Da må C - altså juristene - ha sluttet seg til avtalen og akseptert at de måtte betale dere dersom de kjøpte tomten.
Spørsmålet er altså om det er noe som helst grunnlag for at de har akseptert dette. Hvis det ikke er noe eksplisitt utsagn om at de har godtatt avtalen e.l., blir dette komplisert. Det er ikke tilstrekkelig at de var klar over avtalen, men det vil ha stor betydning. Hvis selgeren (altså grunneier) hadde som en forutsetning for salget at de kom til å kjøpe seg inn, og juristene var klar over dette, kan det fort være at de anses å ha akseptert denne forutsetningen. Ville de ha en annen ordning måtte de protestere.
Argumentet om at man ikke kan selge tomt uten veirett, er merkelig. Selvsagt kan man selge en tomt uten veirett - det er bare svært upraktisk. Uansett er jo situasjonen her at det fulgte med veirett; å få denne veiretten var imidlertid betinget av en betaling til de som hadde laget veien, altså dere. Jeg ser ikke noe rettslig problematisk i dette.
Ja det synest vi også,trist. :-/ Skal ta oss en tur på kommunen på mandag,har også god dialog med grunneier så håper å finne en løsning på dette. Er vel gjerne en mulighet å tinglyse veien nå,med bruksrett og vedlikeholdsplikt for alle 3 eiendomene,og da kan det vel stå i tinglysningen at alle må betale sin del av opparbeidelsen. Som dere gjerne forstår har vi ikke veldig stor juridisk kompetanse,hadde håpet vi skulle sluppet det i denne saken..
Jeg skjønner ikke hva tinglysning skal ha å si i dette. Tinglysning kan ha betydning for om dere har rett til å bruke naboens vei: Hvis A har rett til å bruke vei over Bs grunn, og B selger til C, vil C etter omstendighetene kunne se helt bort fra As rett hvis A har latt være å tinglyse den. Det er betinget av at C hverkjen kjente eller burde kjenne til As rett.
Er ikke spørsmålet i deres sak om dere kan kreve betaling for at naboene bruker vei over sin tomt? Jeg tviler sterkt på at et slikt betalingskrav lar seg tinglyse.
Og hvis du skal få tinglyst en passus om at opparbeidelse skal deles med 1/3 på hver av partene: Da må du jo ha et grunnlag for denne ordningen - f.eks. avtale. Man kan ikke gripe pennen og skrive inn de rettigheter man vil i grunnboken...
Når det er sagt:
Veiloven § 54 gir dere i det minste krav på at naboene dekker sin andel av vedlikeholdet, regnet etter bruken. Bestemmelsen gir dere også krav på en andel ved "utbetring" av veien. Loven dekker (dessverre for dere) ikke utgifter til opparbeidelse av vei.
Til slutt:
Hvis dere har avtalt med grunneieren at de nye eierne (juristene) skal være med på opparbeidelseskostnadene, kan det være at han hadde plikt til å påse at de bandt seg til en slik betaling. Hvis han ikke så har gjort, står han i mislighold: Da må han ta den andelen han skulle overføre til kjøperne.
Grunneier vil ha lidt et tap, juristene sitter med gevinsten - og dere vil være der dere skal være. Men forholdet til grunneier vil fort bli ødelagt om dere går på ham.
Ja ting har nok blitt gjort litt klønete ja... :-\
Nei,kjenner situasjonen er rimelig håpløs...
Ville forsatt forfulgt tanken om at "rett til vei" ikke nødvendigvis innebærer "rett til ferdig opparbeidet veilegeme uten ytterligere kostnader".
Det har i lang tid vært vanlig på skjøte å skrive "rett til vei" i betydningen: kjøper har rett til selv eller sammen med andre, å opparbeide vei uten ytterliger godtgjøring til grunneier.
Har ikke holdt tilbake noen opplysninger her,slik er saken. Ser at både vi og selger har gjort noen feil,iforhold til blant annet tinglysning som vi ser no i ettertid vi burde gjort med en gang og ellers fått alt skriftlig. Ender det med at vi drar det korteste strået grunnet juridiske formuleringer,vil vi iallefall kunne gå med hodet hevet..og vi skal no dele historien til naboer og bekjente,er en liten bygd.
Ja har merket oss dette,så skal ta det opp med de og se hva for svar de har til dette...
Ellers må vi bare takke alle som har kommet med gode råd. Ett fantastisk flott forum dette ,der det er så mange dyktige mennesker som faktisk tar seg tid til å dele sin kunnskap,så takk for det.
Skal ikke skryte på meg noen juskunnskaper av noe slag, men at dette argumentet er ubrukelig er jeg ihvertfall veldig sikker på.
Muntlig og skriftlig er like bra, men ved muntlige avtaler er det en utfordring å bevise hva som ble avtalt. Jeg tror imidlertid juristene skal får betydelig vanskligheter med å sannsynliggjøre at det eksisterer en avtale med grunneier om at de kjøpte rett til å bruke en vei som du har bekostet og de var fullt klar over dette ved kjøpet. Slik jeg forstår deg kan også grunneier bekrefte dette.
Jeg tipper det er plan og bygningsloven § 27-4 de viser til. Bestemmelsen sier at alle tomter skal ha lovlig atkomst, men som nevnt over, bare rett til adkomst ikke fysisk adkomst i form av vei. Når det gjelder spørsmålet om den fysiske veien din var inkludert i tomteprisen vil denne bestemmelsen ha mindre betydning. Den er i beste fall et moment som tilsier at veien fulgte med tomta, men jeg tror ikke det har særlig vekt.
Som jurister burde de ha visst at dette burde det vært ordnet opp i. Slik det er nå ser det for meg ut til at de var klar over situasjonen og forutsetningene, men nå ønsker de å sette både sitt renome og naboskap på prøve? Sancta simplicitas!
Tja, prøv å se det fra juristenes side: De er på visning og ser en tomt hvor det ligger en vei. De kjøper tomten - men blir så møtt med krav fra en nabo om betaling for å bruke veien. Jeg ville også ha protestert på dette: Har jeg kjøpt en tomt med vei har jeg rett til å bruke veien. Vil noen ha penger for dette må de ha et godt grunnlag for det. Men nå er jeg jurist.
Dere har altså avtalt med grunneier at dere skal få lov til å legge veien på hans eiendom, og videre at kjøperne av hans tomt nr. 2 skulle betale dere vederlag for å bruke veien. En slik avtale er selvsagt ikke bindende for kjøperne, her juristene. A og B kan ikke avtale hva tredjepart C skal gjøre eller betale. Da må C - altså juristene - ha sluttet seg til avtalen og akseptert at de måtte betale dere dersom de kjøpte tomten.
Spørsmålet er altså om det er noe som helst grunnlag for at de har akseptert dette. Hvis det ikke er noe eksplisitt utsagn om at de har godtatt avtalen e.l., blir dette komplisert. Det er ikke tilstrekkelig at de var klar over avtalen, men det vil ha stor betydning. Hvis selgeren (altså grunneier) hadde som en forutsetning for salget at de kom til å kjøpe seg inn, og juristene var klar over dette, kan det fort være at de anses å ha akseptert denne forutsetningen. Ville de ha en annen ordning måtte de protestere.
Argumentet om at man ikke kan selge tomt uten veirett, er merkelig. Selvsagt kan man selge en tomt uten veirett - det er bare svært upraktisk. Uansett er jo situasjonen her at det fulgte med veirett; å få denne veiretten var imidlertid betinget av en betaling til de som hadde laget veien, altså dere. Jeg ser ikke noe rettslig problematisk i dette.
Jeg skjønner ikke hva tinglysning skal ha å si i dette. Tinglysning kan ha betydning for om dere har rett til å bruke naboens vei: Hvis A har rett til å bruke vei over Bs grunn, og B selger til C, vil C etter omstendighetene kunne se helt bort fra As rett hvis A har latt være å tinglyse den. Det er betinget av at C hverkjen kjente eller burde kjenne til As rett.
Er ikke spørsmålet i deres sak om dere kan kreve betaling for at naboene bruker vei over sin tomt? Jeg tviler sterkt på at et slikt betalingskrav lar seg tinglyse.
Og hvis du skal få tinglyst en passus om at opparbeidelse skal deles med 1/3 på hver av partene: Da må du jo ha et grunnlag for denne ordningen - f.eks. avtale. Man kan ikke gripe pennen og skrive inn de rettigheter man vil i grunnboken...
Når det er sagt:
Veiloven § 54 gir dere i det minste krav på at naboene dekker sin andel av vedlikeholdet, regnet etter bruken. Bestemmelsen gir dere også krav på en andel ved "utbetring" av veien. Loven dekker (dessverre for dere) ikke utgifter til opparbeidelse av vei.
Til slutt:
Hvis dere har avtalt med grunneieren at de nye eierne (juristene) skal være med på opparbeidelseskostnadene, kan det være at han hadde plikt til å påse at de bandt seg til en slik betaling. Hvis han ikke så har gjort, står han i mislighold: Da må han ta den andelen han skulle overføre til kjøperne.
Grunneier vil ha lidt et tap, juristene sitter med gevinsten - og dere vil være der dere skal være. Men forholdet til grunneier vil fort bli ødelagt om dere går på ham.