Utgangspunkter for dette innlegget var om noen kjenner til forskjellen til adkomstrett og bruksrett. Juridisk sett er vel begge rettene (altså adkomstrett og bruksrett) likestilt? Et av problemene var at mange av oss i nabolaget er nyinnflyttede og ingen av oss kjente til historikken eller eierskapet til stien. 2001-02 flyttet grunneieren inn i hovedbruket, men det var først i høsten 2012 at grunneieren fikk rede på at gangstien tilhørte hovedbruket.
Vi er 10 naboer som holder på å utarbeide et felles klagebrev til grunneier da det ikke nytter å gå i dialog med den omtalte naboen. Er det noe regelverk for når tid et ulovlig oppsatt gjerde/stengsel (i dette tilfelle over en annen mans eiendom) må fjernes.
mvh Bjørn
Slik jeg oppfatter det er adkomsrett en bruksrett. Dvs bruksrett er en generell beskrivelse av en rettighet. Det kan være bruk av vei, strand, rett til å hugge ved osv. Adkomstrett blir da en enkeltstående bruksrett. Dette er kun basert på oppfattelsen av det norske språk og ikke en juridisk vurdering. Det bør du nok få en jurist til å ta da lovverket har sin egen språkform som kan avvike fra den vanlige oppfatning. Spørsmålet er vel, som andre påpeker om han har en eksklusiv bruksrett som utestenger andre fra å få samme rettighet.
Spørsmålet er vel om det er andre som har bruksrett til stien?
Med en såpass gammel servutt, er det jo ikke urimelig at nabolaget har opparbeidet seg hevd på bruken av stien.
I så fall er nærmeste nabos manglende vedlikehold av steinmur til hinder for andres bruk. Dette uavhengig av hvem som eier tomta.
Man kan neppe kreve hevd på noe som helst som har vært dokumentert skriftlig i offentlig register i 100 år. Hevd er ganske snevert definert juridisk sett.
Ei heller kan jeg se for meg at noen som helst slags servitutt kan overføre full råderett (dvs eierskap) over privat eiendom til en annen part, uansett hva det står i servitutten. Da heter det 'skjøte', ikke 'bestemmelse' e.l.
Men det spørs om man ikke heller bør ta tiden til hjelp her?
Spørsmålet er vel om det er andre som har bruksrett til stien?
Med en såpass gammel servutt, er det jo ikke urimelig at nabolaget har opparbeidet seg hevd på bruken av stien.
I så fall er nærmeste nabos manglende vedlikehold av steinmur til hinder for andres bruk. Dette uavhengig av hvem som eier tomta.
Om nabolaget har opparbeidet hevd er uklart. Spørsmålet er i så fall om nabolaget har trodd ut over enhver tvil og etter å ha søkt informasjon om rettigheter, fortsatt er overbevist om at de har en slik rett. En opparbeider aldri hevd på noe som en i utgangspunktet vet at en ikke har rett på, men tar seg tilrette. Dersom denne ene en gang innefor hevdtiden har sagt. "Dette har du ikke retten til"! Da begynner det å brenne et blått lys for hevdopparbeiding.
Stien og hovedbruket er avskilt fra hverandre, men har felles gnr/bnr. Se vedlagt kart. Ja, servitutten er tinglyst hos den omtalte naboen og referer til gnr/bnr til gangstien/hovedbruket.
Det er knekkende likegyldig hva som er tinglyst på naboens eiendom. Det er faktisk ikke mer verdt enn om det var skrevet på en serviett.
Det som teller er hva som er tinglyst på på hovedbølets gnr/bnr. Tinglysning er for å gjøre 3. part klar over hvilke heftelser som finnes på eiendommen og da må naturligvis heftelsen være tinglyst på den eiendommen som den aktuelle sti ligger på. Jeg antar derfor at tinglysningen også er gjort på hovedbølet i favør av naboen som nå lager trøbbel?
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Jeg har en sti over ett jorde jeg har hevd på, det betinger at jeg går der minst en gang i året:)
Hvordan mener du at du har opparbeidet deg den retten?
Du vet at du går over en annens grunn og vet med overbevisning og etter å ha spurt grunneier, at du har rett til å gå der?
Dette er noe de har praktisert i siden 1700 tallet, naboen å jeg er gode venner da, så vi ler litt av dette, hvor mye dette ville holde juridisk er nok en annen sak
I Onsøy vet jeg om en som når han klipper plenen, så tar han et sveip over sin del av den gamle stien fra Møklegård til Øyenkilen. De få som rusler forbi i kanten mellom eplehagen og kornåkeren gleder seg.
Edit. Stien slik den er nå synes å gå fra en vei til en annen vei. Hvor bor den ene og hvordan kan han begrunne eksklusiv bruksrett i to retninger?
Man kan neppe kreve hevd på noe som helst som har vært dokumentert skriftlig i offentlig register i 100 år.
Hevd er ganske snevert definert juridisk sett.
Ei heller kan jeg se for meg at noen som helst slags servitutt kan overføre full råderett (dvs eierskap) over privat eiendom til en annen part, uansett hva det står i servitutten. Da heter det 'skjøte', ikke 'bestemmelse' e.l.
Men det spørs om man ikke heller bør ta tiden til hjelp her?
Hvordan mener du at du har opparbeidet deg den retten?
Du vet at du går over en annens grunn og vet med overbevisning og etter å ha spurt grunneier, at du har rett til å gå der?
Om nabolaget har opparbeidet hevd er uklart. Spørsmålet er i så fall om nabolaget har trodd ut over enhver tvil og etter å ha søkt informasjon om rettigheter, fortsatt er overbevist om at de har en slik rett. En opparbeider aldri hevd på noe som en i utgangspunktet vet at en ikke har rett på, men tar seg tilrette. Dersom denne ene en gang innefor hevdtiden har sagt. "Dette har du ikke retten til"! Da begynner det å brenne et blått lys for hevdopparbeiding.
Det er knekkende likegyldig hva som er tinglyst på naboens eiendom. Det er faktisk ikke mer verdt enn om det var skrevet på en serviett.
Det som teller er hva som er tinglyst på på hovedbølets gnr/bnr.
Tinglysning er for å gjøre 3. part klar over hvilke heftelser som finnes på eiendommen og da må naturligvis heftelsen være tinglyst på den eiendommen som den aktuelle sti ligger på. Jeg antar derfor at tinglysningen også er gjort på hovedbølet i favør av naboen som nå lager trøbbel?
Dette er noe de har praktisert i siden 1700 tallet, naboen å jeg er gode venner da, så vi ler litt av dette, hvor mye dette ville holde juridisk er nok en annen sak
I Onsøy vet jeg om en som når han klipper plenen, så tar han et sveip over sin del av den gamle stien fra Møklegård til Øyenkilen. De få som rusler forbi i kanten mellom eplehagen og kornåkeren gleder seg.