18,360
29
0
Nabokrangel om en gangsti
8
0
I nabolaget vårt har vi en privat sti. Grunneieren til stien bor en annen kant av byen og ønsker derfor ikke å blande seg inn i nabokrangelen. Nærmeste naboen til stien påstår at han har bruksrett og derfor har han også rett til å stenge den. Vi har nå funnet i grunnboken hans at han har 'Bestemmelse om adkomsrett' og i tinglysningspapiret datert 1915 står det at han har 'ret til den nyanlagte fotsti'.
Har han adkomstrett eller bruksrett? I så fall – hva er forskjellen på adkomsrett og bruksrett?
Har han adkomstrett eller bruksrett? I så fall – hva er forskjellen på adkomsrett og bruksrett?
MVH
Sakke
Stien er så og si nesten usynlig fra huset hans da han har hekk foran (det er ca 7-8 m mellom huset og stien). Vi har nå funnet ut at stien ble anlagt i 1913. Stien har eget gårds- og bruksnr. sammen med den gamle hovedbruket som ligger en stykke unna (det var tidligere en gård der).
Gjerde/porten inn til stien har vært revet ned 2 ganger av ukjente, men er blitt satt opp igjen hver gang av naboen. Vi er flere i nabolaget som nå holder på å skrive et felles klagebrev til grunneieren.
mvh
Bjørn
Imidlertid, jeg vil forstå dokumentene fra 1915 dithen at han ikke har eiendomsrett til grunnen for stien, han har bare 'ret til [å benytte som adkomst] den nyanlagte fotsti'. Dette gir ham ikke noen rett til å nekte andre å gå på samme sti, det må i så fall være grunneier.
Så kan en spørre seg om vedkommende har gjort store arbeider med stien, mao opparbeidet et "veilegeme". Dersom andre da ønsker å benytte stien til fast adkomst så er det vel rimelig at de også deltar i vedlikeholdet.
Mulig at veiloven har noen synspunkter på dette siste.
Hvis denne stien går på annen manns grunn i urbane strøk, så borger det for at det nettopp er fritt frem for andre å benytte den. Stien er ventelig også et stykke fra nevnte stuevinduer (minst 4m?) siden stien ligger på en annens grunn.
"Vi har nå funnet ut at stien ble anlagt i 1913. Stien har eget gårds- og bruksnr. sammen med den gamle hovedbruket som ligger en stykke unna (det var tidligere en gård der)."
Dette er litt uklart for meg. Er stien utskilt som et eget gnrbnr eller er det samme gnr/bnr som en eiendom lenger borte? Dersom den har eget gnr/bnr, hvem er eier? Hvilke servitutter er ev tinglyst på dette gnr/bnr?
Ja, servitutten er tinglyst hos den omtalte naboen og referer til gnr/bnr til gangstien/hovedbruket.
Neida, han har rett og slett forsømt stien ved å la steinmuren hans rase ut for å gjøre stien mer uframkommelig. Det er snakk om en eldre herre på snart 70 år.
Med en såpass gammel servutt, er det jo ikke urimelig at nabolaget har opparbeidet seg hevd på bruken av stien.
I så fall er nærmeste nabos manglende vedlikehold av steinmur til hinder for andres bruk. Dette uavhengig av hvem som eier tomta.
Stien synes å gå i grenseskille mellom flere eiendommer? Av beliggenhet sammen med hovedbruker kan en fundere på om dette opprinnelig er en gårdsvei?
En ser tydelig behovet for dagens beboere.
Når dette er sagt, her kan det hende at Ingognitos standarsvar om å konsultere en advokat er på sin plass. En skal vurdere rettslig tekstpraksis 100 år tilbake i tid. En bør ha tilgang på datidens kart, vurdere om dette var ment som en eksklusiv rett for denne ene, hvem som har opparbeidet og vedlikeholdt i 100 år.
Hevd er nevnt. Hevd er et ytterst vanskelig tema og det kan være vanskelig å opparbeide seg hevd. Her kan det slå begge veier: den ene kan ha vært eneste bruker i 80-90 år og ment at han har en eksklusiv rett. En kan vurdere det slik at den ene fikk bruksrett for 100 år siden for i det hele tatt å komme frem til sin eiendom. Det er ikke tilfelle i dag og retten er "bortfalt". Den retten han av velvilje fra grunneier fikk er det andre som trenger i dag.
Jeg tror TS skal være forsiktig med å råd fra oss her som gjeldende rett, men la oss endelig diskutere, artig problemstilling.
Edit, Vær oppmerksom på at så gamle servitutter kan være ført som " enkel bokføring" . Dvs det står ikke noe på den grunneiendom som får retten, bare på den som gir retten. Har dere sjekket grunnboken for grunneier?
Et av problemene var at mange av oss i nabolaget er nyinnflyttede og ingen av oss kjente til historikken eller eierskapet til stien. 2001-02 flyttet grunneieren inn i hovedbruket, men det var først i høsten 2012 at grunneieren fikk rede på at gangstien tilhørte hovedbruket.
Vi er 10 naboer som holder på å utarbeide et felles klagebrev til grunneier da det ikke nytter å gå i dialog med den omtalte naboen.
Er det noe regelverk for når tid et ulovlig oppsatt gjerde/stengsel (i dette tilfelle over en annen mans eiendom) må fjernes.
mvh
Bjørn
Dersom servitutten gir nabo en eksklusiv rett, nærmest som om han defacto er grunneier, så er det nabo som kan fjerne stengselet.