"Artig" lesning fra Songsvann i dag som viser hvordan dette virker i praksis.
Det er etablert en sigøynerleir på Statskog sitt område ved Songsvann. Eieren, dvs Staten, vil ha dem vekk gjennom midlertidig forføyning. En lik leir ble etter dom fjernet av politiet i fjor.
Retten vil ikke tillate bortvisning ved forføyning. Det vil si at for å få vekk personer som telter på din eiendom i utmark må det tas opp til domstol og først etter dom kan du få hjelp av politiet til å få dem bort. Dette gjelder også selv om det for utenforstående virker nokså klart at sigøynerene bryter todagersregelen for telting i utmark. De påstår gjennom advokat at de telter i fjern utmark, og da kan de telte så lenge de vil.
De påstår gjennom advokat at de telter i fjern utmark, og da kan de telte så lenge de vil.
Der trodde jeg advokaten diktet vilt, jeg har aldri hørt annet enn at todøgnsregelen var absolutt. Men friluftsloven § 9 tredje ledd (er det ikke det avsnitt heter på jurist-stammespråk?) sier
Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke. Samtykke til lengre opphold trengs likevel ikke på høgfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse, medmindre det må regnes med at oppholdet kan medføre nevneverdig skade eller ulempe.
Dommeren i den midlertidige forføyningen det er linket til sier derimot:
Man står ikke her overfor rett til mer langvarig telting i såkalt fjerntliggende utmark hvor det typisk er vanskelig å oppnå kontakt med en grunneier og hvor telting ut over to døgn etter forholdene da vil kunne være tillatt. Det aktuelle område er åpenbart ikke å anse som fjerntliggende utmark.
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
Dommeren i den midlertidige forføyningen det er linket til sier derimot:
Man står ikke her overfor rett til mer langvarig telting i såkalt fjerntliggende utmark hvor det typisk er vanskelig å oppnå kontakt med en grunneier og hvor telting ut over to døgn etter forholdene da vil kunne være tillatt. Det aktuelle område er åpenbart ikke å anse som fjerntliggende utmark.
Det var noe av det absurde jeg prøvde å vise. Selv om det er åpenbart at de bryter todagersregelen så kan ikke politiet uten videre fjerne dem. De telter et sted grunneier ikke vil at de skal telte. Han bortviser dem. De nekter å fjerne seg. De bryter uansett todagersregel som er eneste lovlige grunn til telting. Som grunneier ser det ut til at eneste måte å få dem bort på er å gå til søksmål, med tilsvarsfrist, og en dom via namsmann. Deretter kan politiet med makt fjerne leiren. Og da kan de telte på nytt sted og hele regla begynner på nytt.
Forføyning ble forsøkt brukt for å få fortgang i prosessen, men dette ble altså nektet av domstolen.
De fleste grunneiere ville fått fatt i noen nevenyttige folk og fjernet dem selv, men da er det grunneier som bryter spillereglene og kan bli satt til doms.
Virker som TS ikke skjønner eller har forstått loven, evt ikke ønsker å forholde seg til den. Da er det jo det som er problemet, og det kan vel kun løses av TS selv? Men TS kan jo feks engasjere seg politisk for å få endret lovgivningen, men det er jo ikke noe gitt resultat og uansett er det langsomme prosesser som fort tar noen år.
Enkleste må vel da være å sette seg inn i loven og ta det innover seg at den må følges. Er jo mange lover som ikke er til fordel for enkeltpersoner i en gitt situasjon, men lovene har jo et større perspektiv og de fleste er jo villig til å gi noe av egen fordel for å opprettholde samfunnsorden.
Signatur
Ikke fagmann på noe som helst og sender aldri faktura til noen.
Lurer jo fremdeles på hva som er problemet til TS???
Godt spørsmål!
Signatur
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
For å snu problemstillingen litt: Hvis problemet er at de kikker inn vinduene og det er bekymring for innbrudd kan jo vinduslemmer løse dette. Lukk igjen og lås lemmene før hytta forlates så har naboene ingenting å se på. Samtidig er hytta litt mer innbruddsikker enn før.
Samtidig kan vinduslemmer være ganske så pent på en hytte. De beskytter også mot solbleking av sofaen
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
Det er ikke bare trådstarter som ikke har forstått loven. En del kommer med påstander som de ikke har dekning for.
Faktum nr. 1: Man skiller mellom innmark og utmark. Faktum nr. 2: Man skiller mellom gangrett og oppholdsrett. Faktum nr. 3: Man skiller ikke mellom eiendommer der det er folk og der det ikke er folk.
Huset ditt og området rundt er innmark. Det er innmark også den tiden du er på jobb eller på ferie et annet sted. Ingen har lov å gå gjennom gårdsplassen din eller bruke hagen din.
Samme gjelder hytter. Er jeg på jobb, er det like fullt ulovlig å bruke min brygge eller bade på min strand. Brygga er innmark. Området i umiddelbar nærhet av hytta er innmark. Stranda midt mellom hytta og brygga er innmark fordi den "Er i umiddelbar nærhet av både hytta og brygga."
Så hvordan kan jeg være så sikker? Jo fordi min hyttenabo, som hverken har egen brygge eller egen strand, gikk til kommunen og spurte om ikke dette var utmark. En kommunal saksbehandler , som hverken hadde sett brygga, stranda eller hytta, fastslo uten mer om og men at dette var utmark og at allmennheten hadde fri adgang ihht allemannsretten.
Det ble starten på en 3 år lang prosess det det endte med at strand ohg brygge ble definert som innmark og der hyttenabo hverken hadde oppholdsrett eller ferdselsrett.
Prosessen kostet eieren av hytta adskillige våkenetter og en god slump penger. På den annen side ville allmennhetens tilgang ha rasert verdien på hytta. Jeg ville garantert ikke ha kjøpt den aktuelle hytta hvis disse tingene ikke var avklart.
Det er faktisk ikke slik at hvis din hytte ikke har strandlinje, strand, brygge osv, så er det fritt frem å bruke naboens brygge og strand. Eiendomsretten står riktig nok svakt i Norge, men med en slik tilnærming ville man med et pennestrøk rasert hele hyttemarkedet for Blindleia, Hvaler eller hvor det nå måtte være.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
I den såkalte Sandefjorddommen fra 1998 fastslo Høyesterett at selve strandsonen var å anse som utmark, når det var en avstand fra huset til sjøen på 76 meter. Strandsonen ble ansett å være et belte på ca. 10 meter fra sjøen.
Selve hjemmelen for den såkalte strandretten finnes i Friluftslovens § 1 a) som definerer hva som er innmark og hva som er utmark. Inn under begrepet innmark faller bl.a. hustomt, dyrket mark og kulturbeite. En hyttetomt eller boligtomt må i utgangspunktet regnes som innmark, men deler av større bebygde tomter – herunder i strandsonen – vil ofte betegnes som utmark, med rett til fri ferdsel. Det er videre i rettspraksis lagt til grunn at grensen for hva som er innmark er snevrere rundt en hytte enn rundt et bolighus. Eiers opparbeidelse av brygge, badeplass m.v. kan til en viss grad påvirke et område til å anses som innmark. Men eier kan ikke utnytte strandsonen bevisst for å forhindre allmennhetens rett til ferdsel. Strandretten kan heller ikke fortrenges ved at en hytteeier anlegger ulike solingsplasser i vannkanten med møbler m.v. hvor hensikten er å holde folk unna eiendommen.
Alle har rett til å bade i utmark, så lenge dette skjer i rimelig avstand fra beboelse og er uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Det betyr at en også kan bade fra strand tilhørende private eiendommer når det objektivt sett ikke generer eieren. Loven beskytter med andre ord ikke grunneieren bare fordi han føler seg krenket av at andre bader på hans grunn, men dette må vurderes etter en objektiv målestokk – altså hva man normalt må kunne forvente seg. Merk likevel at retten til bading, rasting og soling er snevrere enn selve retten til fri ferdsel.
Så det er nok ikke så enkelt Som Tom sier. Faktum 3. Man skiller mellom hyttetomt og boligtomter.
Det er etablert en sigøynerleir på Statskog sitt område ved Songsvann. Eieren, dvs Staten, vil ha dem vekk gjennom midlertidig forføyning. En lik leir ble etter dom fjernet av politiet i fjor.
Retten vil ikke tillate bortvisning ved forføyning. Det vil si at for å få vekk personer som telter på din eiendom i utmark må det tas opp til domstol og først etter dom kan du få hjelp av politiet til å få dem bort. Dette gjelder også selv om det for utenforstående virker nokså klart at sigøynerene bryter todagersregelen for telting i utmark. De påstår gjennom advokat at de telter i fjern utmark, og da kan de telte så lenge de vil.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10104687
http://www.domstol.no/upload/OBYF/Internett/Aktuelt/kjennelser/18_Kjennelsemidlertidigforf%C3%B8yningikketatttilf%C3%B8lge_33224066.pdf
(Veldig off-topic men illustrerer at vi ikke råder like mye som vi tror over egen grunn)
Der trodde jeg advokaten diktet vilt, jeg har aldri hørt annet enn at todøgnsregelen var absolutt. Men friluftsloven § 9 tredje ledd (er det ikke det avsnitt heter på jurist-stammespråk?) sier
Dommeren i den midlertidige forføyningen det er linket til sier derimot:
Det var noe av det absurde jeg prøvde å vise. Selv om det er åpenbart at de bryter todagersregelen så kan ikke politiet uten videre fjerne dem. De telter et sted grunneier ikke vil at de skal telte. Han bortviser dem. De nekter å fjerne seg. De bryter uansett todagersregel som er eneste lovlige grunn til telting. Som grunneier ser det ut til at eneste måte å få dem bort på er å gå til søksmål, med tilsvarsfrist, og en dom via namsmann. Deretter kan politiet med makt fjerne leiren. Og da kan de telte på nytt sted og hele regla begynner på nytt.
Forføyning ble forsøkt brukt for å få fortgang i prosessen, men dette ble altså nektet av domstolen.
De fleste grunneiere ville fått fatt i noen nevenyttige folk og fjernet dem selv, men da er det grunneier som bryter spillereglene og kan bli satt til doms.
Enkleste må vel da være å sette seg inn i loven og ta det innover seg at den må følges. Er jo mange lover som ikke er til fordel for enkeltpersoner i en gitt situasjon, men lovene har jo et større perspektiv og de fleste er jo villig til å gi noe av egen fordel for å opprettholde samfunnsorden.
Hvis problemet er at de kikker inn vinduene og det er bekymring for innbrudd kan jo vinduslemmer løse dette. Lukk igjen og lås lemmene før hytta forlates så har naboene ingenting å se på. Samtidig er hytta litt mer innbruddsikker enn før.
Samtidig kan vinduslemmer være ganske så pent på en hytte.
De beskytter også mot solbleking av sofaen
Hva mener du med lusking, titter de inn vinduene, roter i ting dere har stående ute eller bare tar en runde på tomten din og titter?
Beste er vel å snakke med dem.......
Faktum nr. 1: Man skiller mellom innmark og utmark.
Faktum nr. 2: Man skiller mellom gangrett og oppholdsrett.
Faktum nr. 3: Man skiller ikke mellom eiendommer der det er folk og der det ikke er folk.
Huset ditt og området rundt er innmark. Det er innmark også den tiden du er på jobb eller på ferie et annet sted. Ingen har lov å gå gjennom gårdsplassen din eller bruke hagen din.
Samme gjelder hytter. Er jeg på jobb, er det like fullt ulovlig å bruke min brygge eller bade på min strand. Brygga er innmark. Området i umiddelbar nærhet av hytta er innmark. Stranda midt mellom hytta og brygga er innmark fordi den "Er i umiddelbar nærhet av både hytta og brygga."
Så hvordan kan jeg være så sikker? Jo fordi min hyttenabo, som hverken har egen brygge eller egen strand, gikk til kommunen og spurte om ikke dette var utmark. En kommunal saksbehandler , som hverken hadde sett brygga, stranda eller hytta, fastslo uten mer om og men at dette var utmark og at allmennheten hadde fri adgang ihht allemannsretten.
Det ble starten på en 3 år lang prosess det det endte med at strand ohg brygge ble definert som innmark og der hyttenabo hverken hadde oppholdsrett eller ferdselsrett.
Prosessen kostet eieren av hytta adskillige våkenetter og en god slump penger. På den annen side ville allmennhetens tilgang ha rasert verdien på hytta. Jeg ville garantert ikke ha kjøpt den aktuelle hytta hvis disse tingene ikke var avklart.
Det er faktisk ikke slik at hvis din hytte ikke har strandlinje, strand, brygge osv, så er det fritt frem å bruke naboens brygge og strand. Eiendomsretten står riktig nok svakt i Norge, men med en slik tilnærming ville man med et pennestrøk rasert hele hyttemarkedet for Blindleia, Hvaler eller hvor det nå måtte være.
Selve hjemmelen for den såkalte strandretten finnes i Friluftslovens § 1 a) som definerer hva som er innmark og hva som er utmark. Inn under begrepet innmark faller bl.a. hustomt, dyrket mark og kulturbeite. En hyttetomt eller boligtomt må i utgangspunktet regnes som innmark, men deler av større bebygde tomter – herunder i strandsonen – vil ofte betegnes som utmark, med rett til fri ferdsel. Det er videre i rettspraksis lagt til grunn at grensen for hva som er innmark er snevrere rundt en hytte enn rundt et bolighus.
Eiers opparbeidelse av brygge, badeplass m.v. kan til en viss grad påvirke et område til å anses som innmark. Men eier kan ikke utnytte strandsonen bevisst for å forhindre allmennhetens rett til ferdsel. Strandretten kan heller ikke fortrenges ved at en hytteeier anlegger ulike solingsplasser i vannkanten med møbler m.v. hvor hensikten er å holde folk unna eiendommen.
Alle har rett til å bade i utmark, så lenge dette skjer i rimelig avstand fra beboelse og er uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Det betyr at en også kan bade fra strand tilhørende private eiendommer når det objektivt sett ikke generer eieren. Loven beskytter med andre ord ikke grunneieren bare fordi han føler seg krenket av at andre bader på hans grunn, men dette må vurderes etter en objektiv målestokk – altså hva man normalt må kunne forvente seg. Merk likevel at retten til bading, rasting og soling er snevrere enn selve retten til fri ferdsel.
Så det er nok ikke så enkelt Som Tom sier.
Faktum 3. Man skiller mellom hyttetomt og boligtomter.