39,699
67
6
Nyskjerige naboer
6
1
Hei!
Har hytte utenfor Bergen, når vi ikke er der, lusker naboene rundt på eiendommen vår.
Har installert kamera, men det hjelper ikke.
Hva skal vi gjøre??
Har hytte utenfor Bergen, når vi ikke er der, lusker naboene rundt på eiendommen vår.
Har installert kamera, men det hjelper ikke.
Hva skal vi gjøre??
- Tror jeg hadde satt ut små skilt ala onkel skrue rundt i hagen..så får du iallefall en artig film
Litt seriøst ment: Hvis naboene kjenner deg godt er det heller ingen grunn til å luske rundt.
På fjellet bruker jeg ofte hytter som levegg, og står det benk der nøler jeg ikke med å bruke den.
Ved vann og sjø må man jo ofte gå helt inntil hytteveggen for å komme forbi.
Og ellers titter jeg gjerne litt dersom jeg syns det er fint, det gjør jeg med ubrukte hus også.
Forøvrig regner jeg med kameraovervåkinga di er godkjent av datatilsynet og behørig skiltet?
Det er nok mere kriminelt enn å luske over tomta di.
For no tull, finnes ikke ulovllig å ha kamera på egen tomt, så lenge dette ikke fanger opp ting på offentlig grunn, på nabotomter, eller leieboere om du har det, ikke trengs det å skiltes heller.
Finnes tråd om dette på forumet her
Tull!!!
En litt mer vennlig kommunikasjonsform kanskje?
I Datatilsynets veiledning til kameraovervåking del 4 står det:
Hyttetomter er utmark, mens kun et lite område rundt selve hytten regnes som innmark. Det er fri ferdsel i Norge i utmark sikret ved lov. Det litt spesielle er at når du ikke er der, dvs hytten er tom, så er det utmark inn til hytteveggen. Så lenge du ikke er der kan folk gå så mye de vil og spise nisten sin og overnatte i telt i inntil to døgn.
Det er normalt lov å filme på egen eiendom, og på hustomten din trenger du ikke gjøre noe spesielt, da er det bare å filme. Siden du på hytten filmer i utmark så har alle fri ferdsel der, og da er det minimum krav til skilting. Jeg tror også du må ha tillatelse fra datatilsynet.
I lovens forstand er det du som er sær som vil holde folk unna utmark, ikke de som lusker rundt på eiendommen "din".
Du leste ikke alt du linket til eller?
Privat grunn
En privatperson kan lovlig overvåke eget hus og hage. Det er likevel noen begrensninger og problemområder du må være klar over: Kameraet kan ikke samtidig fange opp deler av et offentlig område eller en annen persons eiendom. Du kan heller ikke overvåke andres private sfære, slik som leieboere og deres besøkende.
Dersom det er en begrenset ferdselsrett over eiendommen skal dette tas hensyn til, normalt ved at overvåkingen ikke fanger opp denne ferdselen eller at de det gjelder har gitt sitt samtykke til overvåkingen.
Det er normalt ikke lov til å overvåke områder hvor det foregår allmenn ferdsel. Selv om du er grunneier kan du altså ikke fritt filme turgåere eller badende på din egen eiendom.
Det er vanligvis ikke lov å opparbeide hyttetomter med busker, bed, hekker, plattinger, plen, belegningsstein, veier etc. siden man da privatiserer eiendommen (øker innmarksområdet).
Friluftsloven tillater ferdsel og bruk av utmark, men beskytter bebodde hus og hytter. I tiden du ikke bebor hytten kan folk fritt ferdes på eiendommen. Og da tviler jeg sterkt på om du har lov å overvåke eiendommen (utvendig) med kamera.
Datatilsynet skriver:
og
http://www.datatilsynet.no/Teknologi/Kameraovervaking/Hvilke-omrader-kan-man-overvake/#privat
Man har lov til å lage en terrasse inntil en hytte. Det er da ikke lov for almennheten å benytte denne terrassen. Å overvåke slik privat grunn ser dermed ut til å være OK.
Jo, og jeg bestrider da ikke på noen måte at en ikke kan overvåke. Det var marius77 sin påstand om at en ikke må skilte jeg reagerte på, og jeg kan ikke se noe sted i teksten du siterer at private ikke trenger å varsle om overvåking...
@steini Hvis området er regulert til hytteområde eller hva en nå kaller slikt i reguleringsplaner, så spiller det vel liten rolle hvor stort område du eier er jeg redd for...
Gjør de skade på eiendommen?
Helt enig. Lovlig oppsatt brygge og lovlig oppsatt terrasse er normalt ikke tilgjengelig for bruk eller fri ferdsel.
Det ser ikke ut til at du vil forstå nei. Hvis området er uregulert og merket som LNF har du ikke lov å gjøre noe uten å søke. Og det er fri ferdsel. Og hyttenaboene kan luske så mye de vil når du ikke er der. Hvis du er der er det høyesterettsdom på at det er lovlig å ferdes 68 meter fra hytten. Hvis du går til sak for noen har vært f.eks 50 meter fra hytten din så vil du tape dersom du ikke kan påvise at det har vært til vesentlig ulempe for deg at de gikk der de gikk. Hvis du ikke er tilstede så er det ikke til vesentlig ulempe for deg at de ferdes der og da er det ifølge friluftsloven fri ferdsel. De kan da også sette opp telt på eiendommen din i inntil 2 døgn uten å spør deg om lov. Hvis du er der selv, så har de lov å sette opp telt 150 meter fra hytten din uten å spørre om lov, denne grensen er foreslått senket til 50 meter i lovforslag som er på høring nå.
Hvis området er regulert og det i reguleringsplanen står at alle hytteeierne i området har lov å gjøre som de vil, hvor de vil på eiendommen, så har du rett. Men da vil det stå i reguleringsplanen.
Står ikke at man må skilte/varsle heller.
Må korrigere deg litt der "Varslingsskilt og informasjon
All overvåking skal varsles tydelig slik at alle som blir berørt får informasjon om overvåkingen. Skjult overvåking er ikke tillatt."
Ref http://www.datatilsynet.no/Teknologi/Kameraovervaking/Plikter/
Skiltets størrelse, plassering og antall må være slik at det er lett å få med seg at området er overvåket, og skal fortrinnsvis settes der hvor man går inn i det overvåkede området.
Det skal oppgis hvem som er ansvarlig for overvåkingen. I tillegg bør det stå kontaktinformasjon, for eksempel et telefonnummer man ønsker at henvendelser om overvåkingen rettes til. Det er altså ikke navnet til virksomheten som har installert utstyret som skal stå på skiltene.
Dersom overvåkingen også skjer med lyd, skal dette fremgå tydelig av skiltet.
Det skal være forståelig hvilke områder som er overvåket. Det går ikke alltid frem av sammenhengen. Inne i bygg er det for eksempel viktig at det varsles på nytt hvis overvåkingen fortsetter i nye soner eller rom. Hvis det varsles om kameraovervåking i resepsjonsområdet, er det ikke alltid en selvfølge det også forgår overvåking i andre deler av bygget. D
Det kan også stå på varslingsskiltene hva som er overvåket.
Du vet at dette ikke gjelder private? Datatilsynet er ikke for deg og meg i våre hjem. Alle publikasjoner er ment for arbeidslivet/firmaer, ikke private. Jeg kan lagre personnr for min fru på min pc uten å søke om noe som helst f.eks.
Sett kameraet inn om du vil men ikke la det filme ut vinduet
Poenget i denne tråden ser ut til å være en misforståelse om at en hytteeiendom er privat, det er den ikke. Boligeiendom er privat og der kan du filme uten å søke så lenge du ikke leier ut og så lenge filmingen kun dekker din eiendom og det ikke er andre som har lovlig ferdsel over din tomt. Man må som Homecast skriver skilte, dette på grunn av at filmingen skal virke prevantivt, skjult overvåking er derfor ikke tillatt. Å filme med lyd i hagen er nok ikke tillatt siden man da også tar opp lyden fra eiendommene rundt. Inne er det tillatt.
For hytteeiendommer gjelder ikke dette da de er i privat eie, men ikke er private. Almenheten har adgang til ferdsel og da er det ikke tillatt å filme uten søknad. Unntaket er lovlig utførte tiltak som utgjør innmark, f.eks lovlig oppsatt terrasse eller brygge.
For hytter er gjerde, plen, hekk, vei, flaggstang, busker, bed osv er ofte ulovlige tiltak da de omgjør utmark til innmark og dermed øker privatisering av området rundt hytten. Hvis man har søkt og fått godkjent å anlegge 50 mål med plen, så er dette innmark hvor fri ferdsel ikke er tillatt. Har man tatt seg til rette og anlagt 50 mål med plen uten godkjenning så er dette et ulovlig tiltak som vil bli krevd tilbakeført til opprinnelig stand og fri ferdsel er tillatt.
Det enkleste er nok å slå seg til ro med at man ikke kjøpte et privat område da man kjøpte hytten og leve med at naboene er i sin fulle rett til å rusle rundt når man selv ikke er tilstede. Alternativet er å kjøpe et ekstra hus og bruke det som hytte. Eller engasjere seg politisk å få endret loven.
Spør jeg bønder, så er "innmark" det som er gjerdet inn og hva som gjerdes inn bestemmer de selv.
Hvordan kan en bonde opparbeide mer "innmark", søke?
Brudd på rettighetene og pliktene kan som ved lovbrudd for øvrig, sanksjoneres. Reaksjonsmulighetene varierer imidlertid, avhengig av om overtredelsen begås av en representant for allmennheten eller av grunneieren. Noen av bestemmelsene i friluftsloven ble endret ved lov 16. september 2011. Endringene trer i kraft 1. januar 2012.
Allemannspliktene
Allemannsrettens hovedregel fremgår av friluftslovens § 2, som fastsetter: «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.»
Fra dette utgangspunktet finnes det en rekke unntak, og svært mange av dem står i andre lover eller i forskrifter hjemlet i andre lover. For å kartlegge omfanget av en allemannsrettslig aktivitet må man derfor svært ofte ha oversikt over både friluftsloven og en rekke andre relevante lover og forskrifter.
Dette prinsippet kommer til uttrykk i friluftsloven § 19 (forholdet til andre lover), som etter lovendringen lyder slik: «Utøvelse av allemannsretten etter denne lov gjelder med de begrensninger som følger av annen lovgivning eller av forskrifter gitt i medhold av lov.»
Den andre siden av dette er at aktiviteter som er tillatt etter andre lover eller forskrifter, ikke vil kunne settes til side med hjemmel i friluftsloven. Et gjerde eller et byggverk som er oppført med tillatelse etter plan- og bygningsloven, vil for eksempel ikke kunne kreves fjernet etter friluftslovens bestemmelse i § 13 om ulovlige stengsler. Friluftslovens regler er derved ikke sensurbestemmelser overfor tiltak som iverksettes i medhold av andre regelverk.
Hålogaland lagmannsretts dom 18. februar 2011 kan illustrere dette poenget. En grunneier ble idømt en bot på 9 000 kroner for oppføring av et 450 meter langt gjerde i strandsonen, hvorav 150 meter ble vurdert som ulovlig etter friluftsloven. Gjerdet var oppført av hensyn til beitedyr og hjemlet i grannegjerdeloven. Dette poenget ble ikke berørt verken av tingretten eller lagmannsretten, som bare drøftet gjerdet opp mot friluftsloven § 13.
Lagmannsretten frifant likevel grunneieren. Men etter mitt syn ble denne saken avgjort med uriktig begrunnelse, fordi friluftsloven ikke er anvendelig til å kreve fjernet gjerder som er oppført i samsvar med annet hjemmelsgrunnlag. Dette følger av passasjen i friluftsloven § 13 om at stengsler ikke er ulovlige hvis det tjener grunneierens berettigede interesser. En slik forståelse følger også forutsetningsvis av friluftsloven § 19 om at begrensninger i allemannsretten som følger andre hjemmelsgrunnlag går foran friluftsloven.
Straff
Friluftsloven § 39 hjemler bøtestraff for forsettlig eller uaktsom overtredelse av friluftsloven. Brudd på friluftsloven regnes som forseelser, jf. straffeloven § 2 annet ledd, og er undergitt offentlig påtale, jf. straffeloven § 77. Et eksempel i rettspraksis er Hålogaland lagmannsretts dom 22. juni 2011, der en mann ble idømt en bot på 6 000 kroner for å ha hatt et telt stående på samme sted i tre uker uten grunneierens tillatelse (domfeltes anke til Høyesterett nektet fremmet, jf. HR-2011-1615-U). Grunneiere som innfører ulovlige betalingsordninger, eller en båteier som ulovlig tar i bruk en annens brygge som fortøyningsplass, vil etter omstendighetene kunne straffes etter denne bestemmelsen.
Overtredelser av friluftsloven kan også rammes av strengere straffebestemmelser i andre lover. Grunneiere som oppfører ulovlige stengsler eller byggverk vil kunne straffes etter plan- og bygningsloven § 32-9, som hjemler fengselstraff i inntil ett år, og inntil to år for grove overtredelser. Slike overtredelser klassifiseres som forbrytelser. Uberettiget bruk av andres eiendom kan rammes av straffeloven § 396, som åpner for bøtestraff eller fengsel inntil tre måneder for blant annet ulovlig ferdsel. Se også straffeloven (2005) § 346. Generelle straffebestemmelser om for eksempel tyveri (straffeloven § 257), skadeverk (§ 291) og mindre skadeverk (§ 391) vil etter omstendighetene også kunne komme til anvendelse for lovbrudd som skjer i tilknytning til utøvelse av friluftsliv.
Stansing og fjerning av ulovlige byggverk
Grunneiere som oppfører ulovlige hindringer for friluftslivet, kan pålegges av kommunen å stanse eller fjerne tiltaket etter friluftsloven § 40. Pålegget er et enkeltvedtak, jf. friluftsloven § 24 annet ledd. Da bestemmelsen ble vedtatt i 1957, fantes ingen alminnelig plan- og bygningslov utenfor byene. I dag er virkeområdet for bestemmelsen i vesentlig grad erstattet av bestemmelsene om stansing og fjerning av ulovlige byggverk i plan- og bygningsloven § 32-3. Friluftsloven § 40 første og annet ledd har i dag først og fremst selvstendig betydning for vurderingen av innretninger som er så små at de faller utenfor plan- og bygningslovens tiltaksbegrep, og gjerder og byggverk som er så gamle at deres bygningsrettslige opphav er ukjent. Etter lovendringen i 2011 er også friluftsorganene, det vil si Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning, fylkesmannen og fylkeskommunen, gitt hjemmel i § 40 annet ledd til å fremme krav om fjerning av ulovligheter.
Tvangsmulkt
Grunneierens overtredelser av plan- og bygningsloven kan møtes med tvangsmulkt etter § 32-5. Forsettlige og uaktsomme brudd på reglene om tiltak med videre kan også møtes med overtredelsesgebyr etter § 32-8.
I forbindelse med revisjonen av friluftsloven i 2011 ble det etablert hjemmel i friluftsloven § 40 tredje ledd for tvangsmulkt etter mønster av plan- og bygningsloven. Bestemmelsen gjelder ulovlig oppføring av byggverk og gjerder, og dekker derved bare den ene siden av problemstillingen, der grunneieren eller andre hindrer allemannsretten.
Den motsatte problemstillingen, der representanter for allmennheten overtrer sine forpliktelser overfor grunneieren, mangler effektive sanksjonsmuligheter. Selv om denne problemstillingen ikke forekommer like hyppig. kan det være like vanskelig for en grunneier å få fjernet en ulovlig teltleir eller et ulovlig båtopplag som det har vært for friluftsinteressene å få fjernet et ulovlig stengsel. Saken i Hålogaland lagmannsretts dom 22. juni 2011 om ulovlig telting vil kunne være eksempel på at tvangsmulkt ville være en bedre fremgangsmåte for å fremtvinge fjerning av teltet, fremfor etterfølgende straffeforfølgning. Friluftsloven har ikke hjemmel for dette.
Sanksjonssystem med slagside
For grunneiere som opplever at friluftslivets representanter går utover allemannsrettens grenser, er sanksjonsmulighetene begrensede. Friluftslovens sentrale bestemmelse om dette er grunneierens bortvisningsrett overfor folk som bryter hensynsreglene, se friluftsloven § 11 annet ledd. Grunneieren har imidlertid ingen tvangsmidler til rådighet etter denne bestemmelsen. I Rt. 2007 side 102 (Yxney) uttalte Høyesterett om § 11: Særlig praktisk betydning har knapt nok denne formelle rett. Grunneiere vil fort bli hjelpeløse i en slik situasjon, og det er etter mitt syn viktig for å unngå konflikter at kommunen gjør reelle anstrengelser for å bidra til at de begrensninger i allmennhetens rettigheter som følger av friluftsloven, blir respektert.» (avsnitt 91)
Kommunens botemidler kan i slike tilfeller være å vedta forskrift om ferdselsregulering etter friluftsloven § 15 eller å sperre området etter friluftsloven § 16. Sistnevnte bestemmelse har imidlertid, etter det jeg kjenner til, bare vært brukt én gang i friluftslovens historie, på Kronprinsparets fritidseiendom i Kristiansand.
Friluftslovens sanksjonssystem preges etter min vurdering av å gi allmennheten vern mot grunneierens handlinger, i større grad enn det motsatte. Den nylig vedtatte lovendringen om hjemmel for tvangsmulkt som bare gjelder den ene veien, er eksempel på dette. Et ulovlig teltforbud (skilt) kan altså følges opp med tvangsmulkt, mens ulovlig telting ikke kan det.
Både innmark og utmark gjerdes inn, innmark for å holde beitedyr utenfor, utmark for å holde beitedyr innenfor. Bønder søker for å dyrke opp utmark og får tilskudd til dette, både for oppdyrking og senere for å drive jorden. Jeg tror bøndene søker om omregulering og får dette godkjent så sant det ikke finnes spesielle hensyn.
Skille mellom innmark og utmark er alltid en tolkningssak og spesielt i områder i strandsonen. Det følger automatisk med et område innmark når du bygger hytte, men området er definert ut ifra privatlivets fred og at fri ferdsel ikke skal være til utilbørlig sjenanse for eier. Når eneste definisjon på størrelsen av dette området går på sjenanse, vil jeg tro at størrelsen er tilnærmet lik null når eiendommen ikke er i bruk. Jeg lar meg definitivt ikke sjenere når jeg ikke er tilstede.
Når man oppholder seg er det flere vurderinger som er gjort.
Vernet av allmennheten adgang til fri ferdsel er så sterk at i saker hvor dette diskuteres så ser men tilogmed på at det å sette ut utemøbler og blomsterpotter virker som psykiske stengsler da de øker følelsen av at området er privat og dermed hindrer fri ferdsel.
I Stavanger: en rekke hytter hadde felles strand og byggeforbud nærmere enn 70 m. Plutselig var det maktpåliggende for Statolje å bygge en representasjonsvilla på stranden, "med grunnmuren i vannet". Mye omtalt i avisene, vet ikke om den ble realisert.
"Telting inn til 50 m fra hytte skal være lov" men myndighetene kan bortvise teltete fra offentlig strand. Mao fellesskapet pålegger andre å stille campingplass, men ikke de selv.
Alle naboenes klager er avslått til og med fylkesmannen. Det neste blir et titalls år med rettsaker da det er flere som har penger til å dra dette ut i tid, men før eller siden kommer de til å få gang og sykkelsti i hagene sine. Og jeg så et sted at noen steder på østlandet står for tur etter dette vellykkede "kuppet" i Stavanger.
Eierdomsretten i Norge er ikke som man tror, alt kan tas til beste for fellesskapet.
Tenk litt nøyere på den hva som blir konsekvensene hvis man drar den ut i det absurde:
- Hvis man på sin egen eiendom kan gjøre hva man vil, kan man da bygge hva man vil? Skyskraper i småhusområde? Atomkraftverk, kjemisk industri, søppelplass?
- Hvis man på sin egen eiendom kan gjøre hva man vil, kan man da trykke penger? Dyrke cannabis? Blotte seg for forbipasserende? Voldta og drepe folk som kommer inn på eiendommen?
- Hvis man på sin egen eiendom kan gjøre hva man vil, kan man vedta egne lover, utnevne seg selv til sheriff eller keiser, erklære eiendommen som en autonom stat?
Nei, man kan ikke gjøre akkurat det man vil selv om man har kjøpt en eiendom. Man har eneretten til å bygge og bo der eller bruke eiendommen til det formål den er regulert til, men innenfor de begrensninger som settes av lover og forskrifter og kommunale planer hjemlet i lov og forskrift. Er det så vanskelig å forstå?
Litt av grunnen til å kjøpe en eiendom er vel å ha eiendommen litt mer for seg selv...
Man kan begynne å lure på om noen har uærlige hensikter hvis de snoker for mye...
Om naboen utvikler en vane med å kikke inn soveromsvinduene når det ikke er folk tilstede på hytta, og så ikke legger merke til at det er kommet folk til hytta...
Det er gradsforskjeller her. Å ta en tur på en sti i skogen er lov, selv om stien går over et stykke privateid skog. Men å regelmessig snoke helt inntil en hytte eller å ta seg til rette på andres terrasser er ikke lov. Når man mistenker at det blir gjort noe ulovlig på ens egen private eiendom på en del som bare er til privat bruk, må det være lov å sjekke dette, og eventuelt dokumentere dette og si ifra til de som gjør noe ulovlig.
Hvis jeg hadde vært i situasjonen til TS ville jeg også sett på de snokende naboene som et problem.
Familien har støl på høyfjellet. Noen ganger er vår seterbuvegg opptatt av andre skigåere i påsken, da måker vi bare sesse i snøfonna til naboen hvis det er tomt der.
Vi har ellers både invitert andre rastere på kaffe og blitt invitert av andre. Mao, i mange tilfeller er ikke dette noe problem.
Imidlertid ser jeg problemet om en føler seg overvåket eller at folk snoker i andres ting.
Har aldri følt meg som overdrevent nysgjerrig av den grunn. Er det et inngjerdet område stiller det seg litt annerledes, men i mitt hytteområde er det kun et par-tre hytter med gjerde rundt.
De fleste hyttene har gardiner som er trukket for, så det blir som regel utvendig "befaring".
Men, det er klart, føler man seg ukomfortabel med at andre er inne på sin grunn, finnes det alltids muligheter for å varsle om at dettte er uønsket. Spørs hvilket signal man sender ut da.
Det er etablert en sigøynerleir på Statskog sitt område ved Songsvann. Eieren, dvs Staten, vil ha dem vekk gjennom midlertidig forføyning. En lik leir ble etter dom fjernet av politiet i fjor.
Retten vil ikke tillate bortvisning ved forføyning. Det vil si at for å få vekk personer som telter på din eiendom i utmark må det tas opp til domstol og først etter dom kan du få hjelp av politiet til å få dem bort. Dette gjelder også selv om det for utenforstående virker nokså klart at sigøynerene bryter todagersregelen for telting i utmark. De påstår gjennom advokat at de telter i fjern utmark, og da kan de telte så lenge de vil.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10104687
http://www.domstol.no/upload/OBYF/Internett/Aktuelt/kjennelser/18_Kjennelsemidlertidigforf%C3%B8yningikketatttilf%C3%B8lge_33224066.pdf
(Veldig off-topic men illustrerer at vi ikke råder like mye som vi tror over egen grunn)
Der trodde jeg advokaten diktet vilt, jeg har aldri hørt annet enn at todøgnsregelen var absolutt. Men friluftsloven § 9 tredje ledd (er det ikke det avsnitt heter på jurist-stammespråk?) sier
Dommeren i den midlertidige forføyningen det er linket til sier derimot:
Det var noe av det absurde jeg prøvde å vise. Selv om det er åpenbart at de bryter todagersregelen så kan ikke politiet uten videre fjerne dem. De telter et sted grunneier ikke vil at de skal telte. Han bortviser dem. De nekter å fjerne seg. De bryter uansett todagersregel som er eneste lovlige grunn til telting. Som grunneier ser det ut til at eneste måte å få dem bort på er å gå til søksmål, med tilsvarsfrist, og en dom via namsmann. Deretter kan politiet med makt fjerne leiren. Og da kan de telte på nytt sted og hele regla begynner på nytt.
Forføyning ble forsøkt brukt for å få fortgang i prosessen, men dette ble altså nektet av domstolen.
De fleste grunneiere ville fått fatt i noen nevenyttige folk og fjernet dem selv, men da er det grunneier som bryter spillereglene og kan bli satt til doms.
Enkleste må vel da være å sette seg inn i loven og ta det innover seg at den må følges. Er jo mange lover som ikke er til fordel for enkeltpersoner i en gitt situasjon, men lovene har jo et større perspektiv og de fleste er jo villig til å gi noe av egen fordel for å opprettholde samfunnsorden.
Hvis problemet er at de kikker inn vinduene og det er bekymring for innbrudd kan jo vinduslemmer løse dette. Lukk igjen og lås lemmene før hytta forlates så har naboene ingenting å se på. Samtidig er hytta litt mer innbruddsikker enn før.
Samtidig kan vinduslemmer være ganske så pent på en hytte.
De beskytter også mot solbleking av sofaen
Hva mener du med lusking, titter de inn vinduene, roter i ting dere har stående ute eller bare tar en runde på tomten din og titter?
Beste er vel å snakke med dem.......
Faktum nr. 1: Man skiller mellom innmark og utmark.
Faktum nr. 2: Man skiller mellom gangrett og oppholdsrett.
Faktum nr. 3: Man skiller ikke mellom eiendommer der det er folk og der det ikke er folk.
Huset ditt og området rundt er innmark. Det er innmark også den tiden du er på jobb eller på ferie et annet sted. Ingen har lov å gå gjennom gårdsplassen din eller bruke hagen din.
Samme gjelder hytter. Er jeg på jobb, er det like fullt ulovlig å bruke min brygge eller bade på min strand. Brygga er innmark. Området i umiddelbar nærhet av hytta er innmark. Stranda midt mellom hytta og brygga er innmark fordi den "Er i umiddelbar nærhet av både hytta og brygga."
Så hvordan kan jeg være så sikker? Jo fordi min hyttenabo, som hverken har egen brygge eller egen strand, gikk til kommunen og spurte om ikke dette var utmark. En kommunal saksbehandler , som hverken hadde sett brygga, stranda eller hytta, fastslo uten mer om og men at dette var utmark og at allmennheten hadde fri adgang ihht allemannsretten.
Det ble starten på en 3 år lang prosess det det endte med at strand ohg brygge ble definert som innmark og der hyttenabo hverken hadde oppholdsrett eller ferdselsrett.
Prosessen kostet eieren av hytta adskillige våkenetter og en god slump penger. På den annen side ville allmennhetens tilgang ha rasert verdien på hytta. Jeg ville garantert ikke ha kjøpt den aktuelle hytta hvis disse tingene ikke var avklart.
Det er faktisk ikke slik at hvis din hytte ikke har strandlinje, strand, brygge osv, så er det fritt frem å bruke naboens brygge og strand. Eiendomsretten står riktig nok svakt i Norge, men med en slik tilnærming ville man med et pennestrøk rasert hele hyttemarkedet for Blindleia, Hvaler eller hvor det nå måtte være.
Selve hjemmelen for den såkalte strandretten finnes i Friluftslovens § 1 a) som definerer hva som er innmark og hva som er utmark. Inn under begrepet innmark faller bl.a. hustomt, dyrket mark og kulturbeite. En hyttetomt eller boligtomt må i utgangspunktet regnes som innmark, men deler av større bebygde tomter – herunder i strandsonen – vil ofte betegnes som utmark, med rett til fri ferdsel. Det er videre i rettspraksis lagt til grunn at grensen for hva som er innmark er snevrere rundt en hytte enn rundt et bolighus.
Eiers opparbeidelse av brygge, badeplass m.v. kan til en viss grad påvirke et område til å anses som innmark. Men eier kan ikke utnytte strandsonen bevisst for å forhindre allmennhetens rett til ferdsel. Strandretten kan heller ikke fortrenges ved at en hytteeier anlegger ulike solingsplasser i vannkanten med møbler m.v. hvor hensikten er å holde folk unna eiendommen.
Alle har rett til å bade i utmark, så lenge dette skjer i rimelig avstand fra beboelse og er uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Det betyr at en også kan bade fra strand tilhørende private eiendommer når det objektivt sett ikke generer eieren. Loven beskytter med andre ord ikke grunneieren bare fordi han føler seg krenket av at andre bader på hans grunn, men dette må vurderes etter en objektiv målestokk – altså hva man normalt må kunne forvente seg. Merk likevel at retten til bading, rasting og soling er snevrere enn selve retten til fri ferdsel.
Så det er nok ikke så enkelt Som Tom sier.
Faktum 3. Man skiller mellom hyttetomt og boligtomter.
Bytt ut ordet hytte med ordet eiendom. Ville du likt at tuslet rundt på din eiendom og kittet inn vinduene, mens du var på jobb eller ferie? Ville du satt opp lemmer foran vinduene for å løse dette problemet?
Selvsagt ikke hvergang T.s reiser hjem
vi tar alltid turen rundt de nærmeste hyttene for å sjekke at alt er ok, kalles god nabo det.....
Det viktige her er "Når det var en avstand fra huset til sjøen på 76 meter."
Grensen er ikke absolutt. Imidlertid er det slik at når avstanden er kortere, er strandsonen ikke å anse som utmark. Hvert tilfelle vurderes separat, men når avstanden er under 50 meter skal det svært mye til for at strandsonen blir å betrakte som utmark. Men igjen. Muligheten er der.
Man skiller ikke mellom hyttetomt og boligtomt. Det er fortsatt utmark/innmark-betraktningen som gjelder med de rettigheter og plikter dette medfører. Den eneste forskjellen er at avstandskravet kan være noe snevrere. Dette avgjøres etter en vurdering i hvert enkelt tilfelle.
Så ja: begrepet innmark/utmark gjelder enhver eiendom. Det er ikke slik at man kan ta seg mer til rette fordi eiendommen er en fritidseiendom. Eneste forskjellen er at det noen ganger kan være en snevrere grense for hvor innmark slutter og utmark begynner.
Fra Advokatforeningen har jeg sakset følgende:
Retten til fri ferdsel (allemannsretten) gjelder bare utmark, ikke innmark.
Innmark kan defineres som dyrket mark og "den naturlige hagen" rundt en bolig eller hytte. Hva som er en "naturlig hage" er imidlertid ikke presisert i loven. Som tommelfingerregel kan man gå ut fra at ca ett dekar rundt hus eller hytte betraktes som privat område. Hva som regnes som "en naturlig hage" vil imidlertid variere med de lokale forholdene.
I praksis oppstår de fleste konflikter i hytteområder, og spesielt i strandsonen. Gnisninger mellom grunneiere og turgåere er ikke uvanlig når områder som tidligere var utmark bebygges med boliger eller hytter. Da kan turgåere oppleve at deler av den ruten de har gått i årevis, er blitt innmark, og dermed er stengt for allmenn ferdsel.
Og der er vi tilbake til om dette er en god nabo.
Tar de bare en sjekk rundomkring for å se at alt er ok eller lusker de rundt for å finne egnede objekter for tyveri?
Dette vet vi ikke før TS faktisk tar seg en prat med naboen.
Har TS pratet med naboen om dette?
Vet naboen om kameraovervåkning? (og er den lovlig?)
Hva mener andre hyttenaboer i området om dette?
Og ja, noen hytter kler vinduslemmer
Det virker ikke som om du forstår forskjellen mellom innmark og utmark.
I innmark er all ferdsel forbudt for uvedkommende. Uvedkommende er definert som alle uten tillatelse fra eier eller den eier har bemyndiget.
At Heffalompen synes "nysgjerrig titting inn vindu på ei tom hytte er inna for......" spiller fint liten rolle. Han kan selvsagt synes dette så mye han vil. Faktum er at innmark er "off limit".
Det spiller ingen rolle hva årsaken til lusking rundt husveggen er. Det er uansett forbudt.
Å prate om vinduslemmer i en slik situasjon blir bare latterlig.
Sitatet fra Advokatforeningen om at som en tommelfingerregel kan omtrent en dekar anses som "privat" rundt et hus eller hytte stemmer bra med min intuitive rettsfølelse. Det betyr at om det ikke er noen naturlig grense, som terrasse, plen, gjerde eller lignende, så går nok grensen for hvor nært man kan gå en hytte er et eller annet sted i området kanskje 5 til 15 meter fra hytteveggen.
Da har man et godt grunnlag for å ta en prat med naboer som kikker inn gjennom vinduer eller på annen måte snoker ubehagelig tett innpå.
Vet du også strafferammen for slik kriminalitet? ;D
Hvor ble det av TS forresten?
Mitt prosjekt:
Halvmoderne enebolig i Kongsberg
Det er i utgangspunktet bare bøter. I Friluftsloven står det:
Men selv om det bare er bøter, vil symboleffekten være tydelig. Hvis noen blir bøtelagt for gjentatt uønsket snoking, vil det nok bli mindre festlig å snoke etterpå.
Romfolkene som slår leir i både ut- og innmark i månedsvis trenger ikke engang rydde vekk søpla etter seg. Ingen der som får bøter i allefall. ;D
Just sayin'...
Selv om det ikke er lov å gå på annenmanns eiendom setter jeg pris på å få beskjed om ett knust vindu, trampoline som ha slitt seg i stormen, lys i hytten selv om naboen vet du ikke er på hytten.
Men luskingen jeg snakker om betinger godt naboskap.
Men bøter Pga lusking tviler jeg på vi vil oppleve.
Foreldrene mine kjøpte enebolig i et eldre område hvor det var vesentlig kortere å gå tvers over tomta fremfor å gå rundt når naboene skulle på bedehuset. Der var det satt opp port i hver ende av "stien" men bruken tok slutt når foreldrene mine tok over eiendommen, ikke fordi de var negative til bruken men fordi eierskiftet gjorde at naboene gikk rundt i stedet siden de ikke kjente "de nye folka", som også hadde hund som gikk løs osv. Nå er portene fjerna og de fleste naboene som gikk til bedehuset er salige.
Naboen til TS kan jo også være noe så enkelt som en enkel og ufarlig sjel som har som vane å luske rundt og kikke gjennom vinduer, kan jo være HVPU greier dette...
Men er kanskje det egentlige problemet at TS ikke tør å snakke med naboen sin? Er jo bare å spørre hva som skjer og hvorfor?
Det var utmark og det hadde vært gangsti der i 40 år.
Så ble det bygget en hytte på eiendommen.
Vel, da ble den offentlige utmarken plutselig innmark..
Innmark er privat og man har å pelle seg vekk. Verre er det ikke.
http://www.dinepenger.no/regler/hytteeier-doemt-til-aa-gaa-rundt-plenen-til-naboen/21066314
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Kanskje de tror de gjør deg en tjeneste ved å sjekke at det ikke har vært innbrudd mens du selv ikke er der. Mulig det er sånt man gjør enkelt steder (eller i "gamledager").
Og det trenger jo ikke være noen stor konfrontasjon akkurat. Bare nevne at dere har kamera, og sett at de har dukket opp der noen ganger..