En hyttenabo vil bygge vei igjennom min skog. Hyttetomten ble på 60-tallet skilt ut fra min tomt. På skjøtet står det at denne hytten har rett til å benytte en gammel tømmervei som går igjennom skogen. Naboen mener han som følge av teksten på skjøtet har rett til å lage bilvei frem til sin hytte. Vegen betegnes som gammel på skjøtet fra 60-tallet, og er langt eldre nå. Jeg antar at traseen for vegen er det som i dag er en sti. Spørsmål er om den formuleringen på skjøtet faktisk gir ham en slik rett?
Ja. Hvis det ikke står andre ting i skjøtet, som du ikke opplyser om her, så er det ganske sikkert at han har en slik rett. Ikke hvor som helst, men begrenset til traseen til tømmerveien. La hyttenaboen finne traseen til tømmerveien, helt frem til offentlig vei (han må selv kunne dokumentere hvor han har veirett). Hvis tømmerveien ikke gikk fram til offentlig vei, men ned til sjøkanten, så betyr det at hyttenaboen må skaffe seg veirett på den resterende biten fram til offentlig vei nå. Og hvis det er over din eiendom så er du i en god forhandlingsposisjon. Når traseen er funnet, og dere er enige om hvor han har veirett, så har han mest sannsynlig rett til å sette traseen i god nok stand til at han kan kjøre med bil på den. Dvs rydde vegetasjon, fylle igjen hull og hjulspor, og andre nødvendige utbedringer for å gjøre veien kjørbar for "hyttebruk". Merk uttrykket "gjøre veien kjørbar". Han har ikke ubegrenset rett til å bygge så stor og bred vei som han selv vil. Han har heller ikke rett til å asfaltere. Vegloven bruker uttrykket "forsvarlig og brukande stand".
Vi har hatt flere slike runder i starten og forsvarlig brukende stand dekker mye. Hos oss var mange redd for asfalt, de var redd for økt fart osv, det ble motsatt når konstant vaskebrett ble borte så kjører de fleste faktisk roligere. Asfalten løste også det konstante utgravingproblemet vi hadde så total kostnad har nok gått ned.
Takk for mange tanker her. Men vet ikke om jeg ble noe klokere. Alle har sin tolkning, og det er sannelig ikke lett å konkludere med at ens tolkning er mer riktig enn en annens tolkning. Det finnes helt sikkert noen retslige avgjørelser på problemstillinger som ligner dette. Er det noen som klarer å finne dokumentene til noen slike avgjørelser?
Jeg vil prøve å oppsummere tolkningene, sett i perspektiv av hvordan terrenget ser ut. Først vil jeg se på hvor veiretten gjelder. Man må merke seg her at eiendommen som har gitt denne veiretten aldri har hatt noen grense til offentlig vei. Og privat vei til eiendommen kom først 20år etter at teksten vi nå prøver å tolke ble skrevet. Det kan derfor virke usannsynlig at eier av min eiendom kan ha lovet bort forbindelse til offentlig vei. Dog kan det tenkes å ha vært en forbindelse til en nabogårds tømmervei.
Hytteeieren har hytte på toppen av en fjellknaus, og brygge ved sjøen. I luftlinje er det 40m fra hytta til brygga. Men for å klare å gå fra hytta til brygga, må hytteeieren gå på tømmerveien som altså følger hytteeiendommens sydlige grense fra oppover fra hyttas brygge. Langs denne grensa går trasseen delvis på hytteeiendommen, slik eiendomsgrensen er tegnet på norgeskart.no i dag. (Grensen er merket som "mindre nøyaktig".) En mulig tolkning av veiretten kan derfor være at den gir begge eiendommer rett til å benytte veien fra sjøen og opp til hytta.
En annen mulig tolkning er at veiretten gjelder i hele tømmerveiens lengde, som etter å ha passert hytta har en ganske åpenbar trasse helt til den møter det som i dag er en privat grusvei. Det er for bratt på begge sider til at den kan ha gått noe annet sted enn der det i dag er en sti. Samme sted som tømmerveien møter grusveien, slutter også min eiendom. Denne grusveien eksisterte ikke da skjøtet på hyttetomten ble skrevet. Avstanden fra hytta til grusveien er ca 600m. Fra dette stedet er det uklart hvorvidt tømmerveien har gått videre. Langs grusveien er det 1km til offentlig vei. Tømmerveien KAN ha fulgt grusveien i maks 300m. Der krysser grusveien en myr, og det gjorde neppe tømmerveien. Tømmerveien KAN ha gått videre igjennom nabogårdens skog, men det er heller ikke særlig sannsynlig ettersom nabogården fra dette stedet har kortere vei å frakte tømmer til sjø i en annen retning. Det jeg ser som mest sannsynlig er at tømmer ble hugget i dalsidene over trasseen mellom sjøen og dagens grusvei. Tømmer ble dratt/rullet ned i dalen, og derfra dratt til sjøen med hest. I så fall har tømmerveien gått fra sjøen og ca 650m innover i skogen. Uten noen forbindelse til offentlig vei, annet enn sti over noen annens eiendom.
Veiretten har altså vært gjeldene enten for trasseen mellom sjø og hytte, eller mellom sjø og 650m inn i skogen. Jeg har vanskelig for å se at veiretten kan ha gitt rett til bruk av vei frem til offentlig vei.
Den andre momentet er hvilken standard veiretten gjelder for. Opprinnelig bruk var altså hest. Kanskje med slede. Om veiretten skal gjelde for dagens standard bli det for traktor, skogsmaskin eller trailer? Bare det siste alternativet har bivirkningen at personbil kan kjøre der. Den nevnte grusveien er bygget for tømmertransport med trailer. Den ble for noen år siden kjørt på av skogsmaskin. Resultatet ble at min pajero satt seg fast på flatmark, på veien, tiltross for diffsperre både senter og bak. Altså, for skogsmaskin bør det helst ikke være vei. Hva er en tømmervei etter dagens standard? Hvis hyttenaboen lager seg vei for personbil, er det da en tømmervei? Hvem skal ta kostnaden av å tilbakestille veien til personbilstandard etter en tømmerdrift? Kan jeg kreve at hytteeiers modifisering av veien må ikke være til hinder for tømmertransport? Altså, hvis veien ikke tåler maskinene som brukes, blir det hytteeierens ansvar å reparere, ettersom han har laget en vei som ikke tåler avtalt bruk?
Servuittlovens §2 sier altså "I avgjerda om noko er urimeleg skal det leggjast vekt på kva som er føremålet med retten, kva som er i samsvar med tida og tilhøva, og kva som høver til å fremje naturmangfaldet på staden." Hva kan ha vært formål med veiretten gitt på skjøtet? At hytteeieren skulle få rett til å kjøre hesten sin fra sjøen og 650m innover i skogen? Hva skulle poenget med det ha vært? Om det skal være i samsvar med tida, har han altså rett til å kjøre bil eller atv fra sjøen og 650m inn i skogen? Her treffer han altså en grusvei som han ikke har rett til å benytte (dog vil han nok kjøpe seg inn i veilaget)
Og overstyrer en veirett gitt på et skjøte i 1960 forbudet mot motorisert ferdsel i utmark i 2020?
Skjøtet sier kun dette om vei: "Det bemerkes at den gamle tømmerveg som grenser opp til tomten på dennes sydlige side er å betrakte som felles veg og at eieren av tomten har full rett til å benytte nevnte veg." En rett til å benytte, inkluderer etter hva jeg har forstått i loven en rett til å vedlikeholde. Gir det en rett til å lage bilvei som ikke tåler tømmertransport? Og gir det rett til å benytte hele veiens lengde, eller den delen av veien som ligger langs tomtens grense?
Jeg søkte på vinterbrøyting av vei som før var skiløype, det løpet er tapt for dagens standard er brøytet vei sa jordskifteretten i flere saker. Så hva som kan forventes i dag av en veirett legges til grunn for tolkningen hvis en tar dette til jordskifte retten Så hva som gjalt for 30år siden vektlegges ikke
Ut fra det du skriver blir min synsing at hytteiers veirett begrenser seg til strekningen brygga-hytta.
Her vil jeg forstå meningen med den opprinnelige veiretten som rett til å ferdes mellom brygga og hytta. Mao at tømmerveien ikke kunne endres på en slik måte at dette ble umulig jfr veirett. I dag ville jeg regnet med at dette innebar at hytteier kan bruke ATV mellom brygge og hytte, mest aktuelt ved ev påbygg.
Skal du få mer substans i dette, så er det nok nødvendig med en advokat.
Vi fikk vår vei rett på hytta 15 år før veien kom. Men de var litt mer presise og skrev at vi hadde samme rett som hovedbøl til vei. Da hadde vi i starten steinlagt sti fra forrige århundre og den ble senere oppdatert til skogsbilvei og senere litt bedre standard
Var nokk litt tankeløst å sette i gang arbeid på annen manns grunn uten å gi beskjed eller spørre om innspill uansett hvor mye rett man har. I denne saken høres det ut at dere må ha et (eller flere) møte om hva som er rimelig og ønskelig samt at dette blir isf oppdatert i tinglysning slik at det ikke blir rom for tolkning hver gang eiendommene bytter eier. Er vedkommende mulig å snakke med saklig? Rolig og saklig dialog er nokk nøkkelen. Mvh Sakke
Der jeg har feriert siden tidlig 70 tallet var det flere hytter som hadde ankomst til hytta over hovedeiendom (gårdsbruk).Det var kun sti å parkering ved hovedvei.Nå har vell alle hyttene parkering på egen eiendom.Rart med sti den ble liksom mer å mer kjørbar.Så kom det en helårsbolig å så var det bilvei helt fram.Hvordan dette er løst er jeg ikke sikker på .Jeg har alltid hatt bilvei helt fram.
Må si meg enig med DrSakke her, merkelig oppførsel. Tyder vel egentlig på at han synes selv han har en dårlig sak, men har tatt en spansk en i håp om at det overbeviser grunneier om "soleklare veirett". Likt "angrep er det beste forsvar"
Ja. Hvis det ikke står andre ting i skjøtet, som du ikke opplyser om her, så er det ganske sikkert at han har en slik rett. Ikke hvor som helst, men begrenset til traseen til tømmerveien.
La hyttenaboen finne traseen til tømmerveien, helt frem til offentlig vei (han må selv kunne dokumentere hvor han har veirett). Hvis tømmerveien ikke gikk fram til offentlig vei, men ned til sjøkanten, så betyr det at hyttenaboen må skaffe seg veirett på den resterende biten fram til offentlig vei nå. Og hvis det er over din eiendom så er du i en god forhandlingsposisjon.
Når traseen er funnet, og dere er enige om hvor han har veirett, så har han mest sannsynlig rett til å sette traseen i god nok stand til at han kan kjøre med bil på den. Dvs rydde vegetasjon, fylle igjen hull og hjulspor, og andre nødvendige utbedringer for å gjøre veien kjørbar for "hyttebruk". Merk uttrykket "gjøre veien kjørbar". Han har ikke ubegrenset rett til å bygge så stor og bred vei som han selv vil. Han har heller ikke rett til å asfaltere. Vegloven bruker uttrykket "forsvarlig og brukande stand".
Jeg vil prøve å oppsummere tolkningene, sett i perspektiv av hvordan terrenget ser ut. Først vil jeg se på hvor veiretten gjelder. Man må merke seg her at eiendommen som har gitt denne veiretten aldri har hatt noen grense til offentlig vei. Og privat vei til eiendommen kom først 20år etter at teksten vi nå prøver å tolke ble skrevet. Det kan derfor virke usannsynlig at eier av min eiendom kan ha lovet bort forbindelse til offentlig vei. Dog kan det tenkes å ha vært en forbindelse til en nabogårds tømmervei.
Hytteeieren har hytte på toppen av en fjellknaus, og brygge ved sjøen. I luftlinje er det 40m fra hytta til brygga. Men for å klare å gå fra hytta til brygga, må hytteeieren gå på tømmerveien som altså følger hytteeiendommens sydlige grense fra oppover fra hyttas brygge. Langs denne grensa går trasseen delvis på hytteeiendommen, slik eiendomsgrensen er tegnet på norgeskart.no i dag. (Grensen er merket som "mindre nøyaktig".) En mulig tolkning av veiretten kan derfor være at den gir begge eiendommer rett til å benytte veien fra sjøen og opp til hytta.
En annen mulig tolkning er at veiretten gjelder i hele tømmerveiens lengde, som etter å ha passert hytta har en ganske åpenbar trasse helt til den møter det som i dag er en privat grusvei. Det er for bratt på begge sider til at den kan ha gått noe annet sted enn der det i dag er en sti. Samme sted som tømmerveien møter grusveien, slutter også min eiendom. Denne grusveien eksisterte ikke da skjøtet på hyttetomten ble skrevet. Avstanden fra hytta til grusveien er ca 600m. Fra dette stedet er det uklart hvorvidt tømmerveien har gått videre. Langs grusveien er det 1km til offentlig vei. Tømmerveien KAN ha fulgt grusveien i maks 300m. Der krysser grusveien en myr, og det gjorde neppe tømmerveien. Tømmerveien KAN ha gått videre igjennom nabogårdens skog, men det er heller ikke særlig sannsynlig ettersom nabogården fra dette stedet har kortere vei å frakte tømmer til sjø i en annen retning. Det jeg ser som mest sannsynlig er at tømmer ble hugget i dalsidene over trasseen mellom sjøen og dagens grusvei. Tømmer ble dratt/rullet ned i dalen, og derfra dratt til sjøen med hest. I så fall har tømmerveien gått fra sjøen og ca 650m innover i skogen. Uten noen forbindelse til offentlig vei, annet enn sti over noen annens eiendom.
Veiretten har altså vært gjeldene enten for trasseen mellom sjø og hytte, eller mellom sjø og 650m inn i skogen. Jeg har vanskelig for å se at veiretten kan ha gitt rett til bruk av vei frem til offentlig vei.
Den andre momentet er hvilken standard veiretten gjelder for. Opprinnelig bruk var altså hest. Kanskje med slede. Om veiretten skal gjelde for dagens standard bli det for traktor, skogsmaskin eller trailer? Bare det siste alternativet har bivirkningen at personbil kan kjøre der. Den nevnte grusveien er bygget for tømmertransport med trailer. Den ble for noen år siden kjørt på av skogsmaskin. Resultatet ble at min pajero satt seg fast på flatmark, på veien, tiltross for diffsperre både senter og bak. Altså, for skogsmaskin bør det helst ikke være vei. Hva er en tømmervei etter dagens standard?
Hvis hyttenaboen lager seg vei for personbil, er det da en tømmervei? Hvem skal ta kostnaden av å tilbakestille veien til personbilstandard etter en tømmerdrift? Kan jeg kreve at hytteeiers modifisering av veien må ikke være til hinder for tømmertransport? Altså, hvis veien ikke tåler maskinene som brukes, blir det hytteeierens ansvar å reparere, ettersom han har laget en vei som ikke tåler avtalt bruk?
Servuittlovens §2 sier altså "I avgjerda om noko er urimeleg skal det leggjast vekt på kva som er føremålet med retten, kva som er i samsvar med tida og tilhøva, og kva som høver til å fremje naturmangfaldet på staden."
Hva kan ha vært formål med veiretten gitt på skjøtet? At hytteeieren skulle få rett til å kjøre hesten sin fra sjøen og 650m innover i skogen? Hva skulle poenget med det ha vært? Om det skal være i samsvar med tida, har han altså rett til å kjøre bil eller atv fra sjøen og 650m inn i skogen? Her treffer han altså en grusvei som han ikke har rett til å benytte (dog vil han nok kjøpe seg inn i veilaget)
Og overstyrer en veirett gitt på et skjøte i 1960 forbudet mot motorisert ferdsel i utmark i 2020?
Skjøtet sier kun dette om vei: "Det bemerkes at den gamle tømmerveg som grenser opp til tomten på dennes sydlige side er å betrakte som felles veg og at eieren av tomten har full rett til å benytte nevnte veg."
En rett til å benytte, inkluderer etter hva jeg har forstått i loven en rett til å vedlikeholde. Gir det en rett til å lage bilvei som ikke tåler tømmertransport? Og gir det rett til å benytte hele veiens lengde, eller den delen av veien som ligger langs tomtens grense?
Her vil jeg forstå meningen med den opprinnelige veiretten som rett til å ferdes mellom brygga og hytta. Mao at tømmerveien ikke kunne endres på en slik måte at dette ble umulig jfr veirett.
I dag ville jeg regnet med at dette innebar at hytteier kan bruke ATV mellom brygge og hytte, mest aktuelt ved ev påbygg.
Skal du få mer substans i dette, så er det nok nødvendig med en advokat.
Kan jo hende noen som ser dette har erfaringer med tolkninger av dette...
I denne saken høres det ut at dere må ha et (eller flere) møte om hva som er rimelig og ønskelig samt at dette blir isf oppdatert i tinglysning slik at det ikke blir rom for tolkning hver gang eiendommene bytter eier.
Er vedkommende mulig å snakke med saklig?
Rolig og saklig dialog er nokk nøkkelen.
Mvh
Sakke