Enig i denne men har også vært i dialog med en grunneier hvor rettene ikke skulle være noe problem. Her ville ingen advokater hjelpe i saken siden det ikke var noe sak, det kunne jo ikke være noe tvil om hva som var tinglyst. Så det er ikke alltid så lett. Men flyttet fra et lite sameie hvor de ikke var så gode venner etterpå, jeg hadde tydeligvis fungert som mellommann mellom partene og når de ikke hadde noen til å formidle fra den ene til den andre parten. Så det å forsøke å snakket sammen før en gjør noe kan være lurt.
I 2020 er det vanskelig å argumentere mot at en veirett på tømmervei innebærer en vei som er kjørbar med personbil. De fleste tømmerbilsjåfører nekter å bruke vei som ikke holder ganske høy standard. Nøyaktig hvor denne veiretten gjelder kan man kanskje få en formening om basert på gamle kart, mange steder vil skogsveier være tegnet inn.
Veien me snakker om her vil eg tru er det som me i dag kallar landbruksveg klasse 8 berekna for traktorer for frakt av tømmer og anna. Å trekka tømmerbil inn i dette trur eg vert feil. Landbruksveier vert det laga mykje av i dag og uten at personbiler og lastebilar kan kjøra på dei. Men dette finn vel TS og hytteeigar ut av.
Du har nok en god sak her. For det er ingen automatikk i at hytteeigeren kan kjøpe seg inn i veglaget som du eier 20% av. Jeg ville nok nedlagt veto mot at en hytteeiger kunne kjøpe seg inn på min vei. det blir fort problemer med brøyting, vedlikehold ol. Dessuten skal det søkes om å få bygge skogsbilvei, kommunene er blitt mere restriktive,
Et viktigt moment som sikkert skogbruksjefen i kommunen forstår er at en lassbærer vil ødelegge veien totalt, så det vil hindre god forvaltning av skogen din
Du har nok en god sak her. For det er ingen automatikk i at hytteeigeren kan kjøpe seg inn i veglaget som du eier 20% av. Jeg ville nok nedlagt veto mot at en hytteeiger kunne kjøpe seg inn på min vei.
Det er ingen som har vetorett i veilag. Det er flertallet som bestemmer.
Skjøtet sier kun dette om vei: "Det bemerkes at den gamle tømmerveg som grenser opp til tomten på dennes sydlige side er å betrakte som felles veg og at eieren av tomten har full rett til å benytte nevnte veg." Gir det rett til å benytte hele veiens lengde, eller den delen av veien som ligger langs tomtens grense?
Det kommer an på hva som var intensjonen med avtalen. Hvis det er opplagt at hyttenaboen kun hadde nytte av den delen av veien som går fra hytta og ned til sjøen, og at han ikke hadde til hensikt å bruke den delen av veien som går i motsatt retning fordi den ikke førte fram noe sted, så er jeg ganske sikker på at veiretten kun gjelder for veien ned til sjøen.
Med denne ordlyden så er det en veg hytteeier har rett til og det blir opp til veilaget hvordan veien skal vedlikeholdes etc. Så her tror jeg en kommer best ut av det å planlegge sammen med de som evt vil gjøre noe med en gammel vei ellers så kan en risikere at en får en vei helt uten at en kan få påvirke hvordan den ser ut.
Er det bare en bruker på dette veilaget eller deler av denne kan en bestemme selv. Jeg har bruksrett på vei som ble etablert på en vei fra 1900 tallet, og på den tiden var det kun adkomst fra sjø men den er senere koblet til en vei ovenifra og da ble det interessant. En trengte ikke søke om tiltak på en slik vei var beskjed fra kommune.
Grusveien er laget for tømmervogntog frem til omtrent der stien kommer ut på grusveien. Grusveien videre krysser en myr og veilaget antar at den tåler en lastebil med tømmer, men ikke tilhenger i tillegg. Alle i veilaget er nok stemt for å slippe inn en hytteeier for å redusere egne kostnader. Andre hytteeiere som holder til langs grusveien har kjøpt seg inn. Dvs "kjøpt seg inn" er egentlig et feil begrep. De betaler en årlig avgift til veilaget, mens det er skogeierne i området som eier. Veien brøytes ikke. Den er kun for sommerbruk.
Jeg kan ikke huske å ha sett noen stier i området markert på gamle kart. Nå finner jeg ikke engang igjen karttjenesten jeg har sett på tidligere som hadde kart fra gamledager.
Hvis man ser på hvordan tømmerveier er i dag, er det to typer. En brukes av trailer og er kjørbar for personbil. Den andre brukes av lassbærer, og er under tvil kjørbar med traktor eller atv. Slik jeg så for meg tømmerdrifta ville lassbærer ta tømmeret ut til grusveien. Derfra er det trailer som frakter.
Landbruksveier vert det laga mykje av i dag og uten at personbiler og lastebilar kan kjøra på dei.
Men dette finn vel TS og hytteeigar ut av.
Et viktigt moment som sikkert skogbruksjefen i kommunen forstår er at en lassbærer vil ødelegge veien totalt, så det vil hindre god forvaltning av skogen din
Lykke til
Det er ingen som har vetorett i veilag. Det er flertallet som bestemmer.
Det kommer an på hva som var intensjonen med avtalen. Hvis det er opplagt at hyttenaboen kun hadde nytte av den delen av veien som går fra hytta og ned til sjøen, og at han ikke hadde til hensikt å bruke den delen av veien som går i motsatt retning fordi den ikke førte fram noe sted, så er jeg ganske sikker på at veiretten kun gjelder for veien ned til sjøen.
Er det bare en bruker på dette veilaget eller deler av denne kan en bestemme selv. Jeg har bruksrett på vei som ble etablert på en vei fra 1900 tallet, og på den tiden var det kun adkomst fra sjø men den er senere koblet til en vei ovenifra og da ble det interessant. En trengte ikke søke om tiltak på en slik vei var beskjed fra kommune.
Veien brøytes ikke. Den er kun for sommerbruk.
Jeg kan ikke huske å ha sett noen stier i området markert på gamle kart.
Nå finner jeg ikke engang igjen karttjenesten jeg har sett på tidligere som hadde kart fra gamledager.
Hvis man ser på hvordan tømmerveier er i dag, er det to typer. En brukes av trailer og er kjørbar for personbil. Den andre brukes av lassbærer, og er under tvil kjørbar med traktor eller atv. Slik jeg så for meg tømmerdrifta ville lassbærer ta tømmeret ut til grusveien. Derfra er det trailer som frakter.