Hva er den rasjonelle begrunnelsen for bestemmelser som forbyr to adkomster?
Og hvor setter man grensen for "adkomst"? Innkjørsel for bil? Går vi tilbake til f.eks. 1960-tallet, da privatbil-hold begynte å komme men enda ikke var fullt etablert, var det ikke uvanlig med garasje et antall meter fra huset, med oppkjørsel adskilt fra adgang til huset. Det var ikke uvanlig at naboer satte opp en felles dobbelt-garasje på grenselinja, mens adgangen til boligen var helt adskilt, og mange av dem står fortsatt (for eksempel her i boligfeltet jeg bor).
Hva med eiendommer med tomannsboliger, med hver sin garasje og hver sin inngang, i hver sin ende av huset? Skulle de pålegges å ha felles innkjørsel midt foran huset, med en "T" til garasjen på hver side?
Jeg kjenner hus med "fotgjenger-inngang" fra den ene siden av huset, mens "Bilister bes bruke bakdøra". Hvilken av dem defineres da som "adgang"? Begge, bare bil-adgangen, eller fotgjenger-adgangen som brukes til vanlig? I et (relativt nytt, omtrent tjue år siden) boligfelt jeg var borti ønsket utbyggerne trygg fotgjengertrafikk, og slike løsninger er nærmest "institusjonalisert": 10-12 tomter i en klynge rundt et lite grøntområde/lekeplass, med gangvei-adkomst ut til nærbutikk, skole osv. Bil er bare i tilfelle du skulle ut av den lille "bydelen"; alle samfunns-funksjoner ligger innen gang-distranse. Bil-adkomst ligger som en "C" rundt klyngen, uten å forstyrre gangveien, med egen matevei felles for flere slike C-er.
Byr det egentlig på noe problem? Hvorfor skulle det være noe forbud mot det? Er det bare et formelt definisjons-spørsmål - at boligen skal ha ett bestemt husnummer i én bestemt gate?
Selvsagt kan man søke dispensasjon i spesielle tilfeller. Sett for eksempel at du "egentlig" adresserer til gata på nedsiden i en bratt skråning, med garasje i 1.etg og hovedbolig i 2.etg. Så blir du rullestolbruker, og kunne fått adgang fra veien i plan med 2.etg. Du får sikkert dispensasjon for å bruke den, men burde det ikke gå uten ståket med dispensasjonssøknad?
Eller andre veien: Noen boligfelt her har separat garasjeanlegg, og hovedadgangen er til en gangvei mellom husene på oversiden og husene på nedsiden. En venn av meg bor på nedsiden, med hage-adgang fra 1.etg, der terrenget flater ut, og det faktisk er biladkomst, men veien er ikke den de adresserer til. Hvis han blir rullestol-bruker, kunne han fått adgang til huset ved å sette av litt av plenen sin til parkeringsplass for rullestol-bil. Man kan naturligvis argumentere med at naboene ønsker å beholde nedsiden som et rent hage-område, som man kanskje kan forstå, men det et helt annet argument. Her snakker vi om at det kunne bli nektet - eller kreve spesiell dispensasjon - ut fra argumentet om at hver bolig kun skal ha én eneste adgang. Hvorfor er det et argument mot adgang fra min venns hage-nivå og hage-side av huset?
Adkomst for fotgjengere er uansett ikke søknadspliktig - det er som regel ikke gjerdeplikt i tettbygde strøk og da blir det vanskelig å forby gangport også 😉
Bakgrunnen er trafikkaikkerhet. Lettere å se hvor bilene kommer dersom det er 10 avkjørsler i en gate enn 25.
Er ikke sikker på at jeg aksepterer det argumentet, verken der en tomanns-bolig har garasje i hver sin ende av huset eller der en bevegelseshemmet huseier i en skråtomt har behov for både adgang til første og annen etasje.
Ellers: Argumentet om at færre utkjørsler gir større trafikksikkerhet er et argument for at tomtene burde vært større. Etter ditt argument bør tomter heller være på 1200 kvm istedetfor 600 kvm av hensyn til trafikksikkerhet, siden det gir plass for færre boliger i feltet, med færre avkjørsler.
Selv ser jeg om noen er på vei ut fra nærmeste avkjørsel rett ovenfor og nedenfor. Har de en avkjørsel enda høyere oppe, eller enda lengre nede, ville jeg ignorert dem. Hadde naboene i tomannsboligen med hver sin avkjørsel blitt pålagt en felles avkjørsel, ville den fått dobbelt så stor trafikk som det som nå er min nærmeste. Er det bedre for trafikksikkereheten?
Ut fra din kommentar forstår jeg at 'adkomst' blir forstått som 'adkomst for bil'. Kanskje det burde vært gjort eksplisitt i lover og forskifter!
Jeg betviler ikke at Børhaug har rett i at bestemmelsene er slik. Det jeg sliter med å forstå er hvorfor de er slik.
Selv om vi setter på merkelappen "trafikkikkerhet", forstår jeg ikke hvordan det kan hjelpe nevneverdig på trafikksikkerheten i ei boliggate om to biler kommer ut fra samme avkjørsel eller fra to ulike avkjørsler. Med to avkjørsler blir trafikken per avkjørsel halvparten så stor; trafikkvolumet øker ikke.
Hvis den ene av de to avkjørslene var farligere enn den andre: Skulle det reduseres til én avkjørsel kunne det hende det var den farligste som ble beholdt.
Nei, jeg ser fortsatt ingen logisk forklaring på at bestemmelsene er slik. En merkelapp er ikke en logisk forklaring - den må forklares like mye.
Da tror jeg bare du må akseptere at lete avkjørsler medfører at det er mindre oversiktlig. Slik er det bare. Det for barn f.eks mye lettere å forholde seg til at det kan komme biler fra 5 steder enn det å følge med på 15. det kan du velge å tro på eller ikke. Men slik er virkeligheten.
Ja også for syklister er 200 avkjørsler med hekker o.l en utfordring
Med el-sykkel så motbakker ikke lengre er så viktig så tar jeg gjerne omvei om gang og sykkelvei istedenfor et par km med boliggater med hekker og utkjøringer
Unger kan jo også komme lettere ut i veien ved innkjørsler
Og hvor setter man grensen for "adkomst"? Innkjørsel for bil? Går vi tilbake til f.eks. 1960-tallet, da privatbil-hold begynte å komme men enda ikke var fullt etablert, var det ikke uvanlig med garasje et antall meter fra huset, med oppkjørsel adskilt fra adgang til huset. Det var ikke uvanlig at naboer satte opp en felles dobbelt-garasje på grenselinja, mens adgangen til boligen var helt adskilt, og mange av dem står fortsatt (for eksempel her i boligfeltet jeg bor).
Hva med eiendommer med tomannsboliger, med hver sin garasje og hver sin inngang, i hver sin ende av huset? Skulle de pålegges å ha felles innkjørsel midt foran huset, med en "T" til garasjen på hver side?
Jeg kjenner hus med "fotgjenger-inngang" fra den ene siden av huset, mens "Bilister bes bruke bakdøra". Hvilken av dem defineres da som "adgang"? Begge, bare bil-adgangen, eller fotgjenger-adgangen som brukes til vanlig? I et (relativt nytt, omtrent tjue år siden) boligfelt jeg var borti ønsket utbyggerne trygg fotgjengertrafikk, og slike løsninger er nærmest "institusjonalisert": 10-12 tomter i en klynge rundt et lite grøntområde/lekeplass, med gangvei-adkomst ut til nærbutikk, skole osv. Bil er bare i tilfelle du skulle ut av den lille "bydelen"; alle samfunns-funksjoner ligger innen gang-distranse. Bil-adkomst ligger som en "C" rundt klyngen, uten å forstyrre gangveien, med egen matevei felles for flere slike C-er.
Byr det egentlig på noe problem? Hvorfor skulle det være noe forbud mot det? Er det bare et formelt definisjons-spørsmål - at boligen skal ha ett bestemt husnummer i én bestemt gate?
Selvsagt kan man søke dispensasjon i spesielle tilfeller. Sett for eksempel at du "egentlig" adresserer til gata på nedsiden i en bratt skråning, med garasje i 1.etg og hovedbolig i 2.etg. Så blir du rullestolbruker, og kunne fått adgang fra veien i plan med 2.etg. Du får sikkert dispensasjon for å bruke den, men burde det ikke gå uten ståket med dispensasjonssøknad?
Eller andre veien: Noen boligfelt her har separat garasjeanlegg, og hovedadgangen er til en gangvei mellom husene på oversiden og husene på nedsiden. En venn av meg bor på nedsiden, med hage-adgang fra 1.etg, der terrenget flater ut, og det faktisk er biladkomst, men veien er ikke den de adresserer til. Hvis han blir rullestol-bruker, kunne han fått adgang til huset ved å sette av litt av plenen sin til parkeringsplass for rullestol-bil. Man kan naturligvis argumentere med at naboene ønsker å beholde nedsiden som et rent hage-område, som man kanskje kan forstå, men det et helt annet argument. Her snakker vi om at det kunne bli nektet - eller kreve spesiell dispensasjon - ut fra argumentet om at hver bolig kun skal ha én eneste adgang. Hvorfor er det et argument mot adgang fra min venns hage-nivå og hage-side av huset?
Er ikke sikker på at jeg aksepterer det argumentet, verken der en tomanns-bolig har garasje i hver sin ende av huset eller der en bevegelseshemmet huseier i en skråtomt har behov for både adgang til første og annen etasje.
Ellers: Argumentet om at færre utkjørsler gir større trafikksikkerhet er et argument for at tomtene burde vært større. Etter ditt argument bør tomter heller være på 1200 kvm istedetfor 600 kvm av hensyn til trafikksikkerhet, siden det gir plass for færre boliger i feltet, med færre avkjørsler.
Selv ser jeg om noen er på vei ut fra nærmeste avkjørsel rett ovenfor og nedenfor. Har de en avkjørsel enda høyere oppe, eller enda lengre nede, ville jeg ignorert dem. Hadde naboene i tomannsboligen med hver sin avkjørsel blitt pålagt en felles avkjørsel, ville den fått dobbelt så stor trafikk som det som nå er min nærmeste. Er det bedre for trafikksikkereheten?
Ut fra din kommentar forstår jeg at 'adkomst' blir forstått som 'adkomst for bil'. Kanskje det burde vært gjort eksplisitt i lover og forskifter!
Selv om vi setter på merkelappen "trafikkikkerhet", forstår jeg ikke hvordan det kan hjelpe nevneverdig på trafikksikkerheten i ei boliggate om to biler kommer ut fra samme avkjørsel eller fra to ulike avkjørsler. Med to avkjørsler blir trafikken per avkjørsel halvparten så stor; trafikkvolumet øker ikke.
Hvis den ene av de to avkjørslene var farligere enn den andre: Skulle det reduseres til én avkjørsel kunne det hende det var den farligste som ble beholdt.
Nei, jeg ser fortsatt ingen logisk forklaring på at bestemmelsene er slik. En merkelapp er ikke en logisk forklaring - den må forklares like mye.
Med el-sykkel så motbakker ikke lengre er så viktig så tar jeg gjerne omvei om gang og sykkelvei istedenfor et par km med boliggater med hekker og utkjøringer
Unger kan jo også komme lettere ut i veien ved innkjørsler