Hvis det ikke er forskjell på 48 og 192, kan du da forklare meg hvorfor mange av nrk sine hovedkanaler blir sendt i opptil 192? hadde 48 vært like bra så er det vel bare å kjøre det over hele fjøla og få plass til "100" kanaler.
Jeg sier ikke at det er forskjell på 48 og 192. Men det er definitivt forskjell på MP2 og AAC+.
AAC+ er utviklet etter 15 år med MP1/2/3; man har fått erfaring med hva man gjerne skulle hatt under kodingen - og det er tatt med i AAC+. AAC+ krever mer prosessorkraft for å finne den mest effektive kodingen, men de CPUer vi har i dag er mangedobbelt så kraftige som de som fantei i 1992/93 da MP1/2/3 ble standardisert.
MP2 er et studioformat der man har ofret litt på komprimeringen for å få egenskaper som er nødvendige i et studio, f.eks. å kunne komprimere, pakke ut, komprimere på nytt, pakke ut igjen, mange ganger, uten at det bygger seg opp feil. Det kan du ikke mer med AAC+; det er et sluttformat som bare skal pakkes ut og ikke komprimeres på nytt. MP2 ble også utviklet for å kunne tåle feil i overføringen, og raskt "komme på sporet" etter at feilen var handtert. Vi har lært oss mye mer effektiv feilbeskyttelse siden den gang, og det er ikke nødvendig å bruke så mye kapasitet for å beskytte mot feil; likevel er beskyttelsen bedre.
NRK sender fortsatt enkelte kanaler i MP2-koding på 192 kbps, dvs. DAB og ikke DAB+. For DAB+ er høyeste bitrate 96 kbps. F.eks. NRK Klasisk som tidligere gikk i 192 kbps MP2 går nå i 96 kbps AAC+. Når de siste kanalene flyttes over fra riksblokka til regionblokka vil alt gå i DAB+, og da blir 96 kbps AAC+ høyeste bitrate.
Høyst sannsynligvis vil folk med super-HiFi-anlegg i millonklassen ikke ha noe problem med å fortelle hva som er original CD, hva som er 96 kbps og hva som er 48 kbps AAC+. Men ingen av dem ber meg sende anonyme lydprøver slik at de kan bevise det ved fortelle hvilken prøve som er hvilken kvalitet - vi har bare deres ord for det. Men jeg har null tiltro til at de vil klare å identifisere dem pålitelig i en bilradio. På et alminnelig godt musikkanlegg i området 10-20.000 kr totalt (ja, jeg vet at de med million-anlegg fnyser av anlegg i den klassen) vil det for mange typer lyd være vanskelig å skille mellom CD og 96 kbps, for andre å skille mellom 96 og 48 kbps.
Det kan skifte mye med typen lyd. MP3 var beryktet for å ikke kunne handtere kastanjetter, og derfor hadde mange MP3-hatere uten enn eneste flamenco-plate likevel én eneste lydfil med kastanjetter liggende: Den som ble spredt over Internett og som "alle" hadde når de skulle vise hvor elendig MP3 var. Ved ekstremt lave bitrater (f.eks. 24 kbps) har AAC+ problemer med å få til bassen - men da er vi på et nivå der du nesten ikke behøver å sammenligne med originalen for å vite om det er komprimert eller original, selv i et "folke-musikkanlegg" til under 20.000 kr.
Da RiksTV satte sammen sin kanalpakke ble de av markedet/brukerne presset til å legge inn flere kanaler enn de selv ønsket. Folk vil heller ha mer enn super-kvalitet. Det samme gjelder lyd. Folk var fornøyd med CD, og ignorerte SA-CD og de andre super-formatene, selv om folk med million-anlegg sa de kunne høre forksjell. Da iPod og musikk på mobilen kom var folk tilogmed fornøyde med MP3!
Så spørsmålet er hvem man lager kringkasting for, om det er for de med million-anlegg som hevder at de kan høre forskjell, og at det slett ikke er nødvendig for dem å stille opp i noen blindtest for å bevise det, eller om radioen er for mer normale folk som ikke bruker mer enn 10-20.000 på et musikkanlegg. Hvis svaret er det andre altenrnativet, da kan vi få 12-20 kanaler i en DAB-blokk istedefor 6.
Hvis du har et million-anlegg, eller av annen grunn har lyst til å prøve hvor stor forskjellen er, så sier jeg på nytt: Send meg din postadresse i en PM, så skal du få en skive i posten. Men jeg sier i fra på forhånd: Filene er både komprimert og dekomprimert tilbake. Du kan ikke lese i noe display hva bitraten var i komprimert form, så du er nødt til å bestemme hvilken som er av den ene eller andre kvalitet med ørene, ikke med øynene. Men du er velkommen til å prøve deg.
Etter å ha undersøkt markedet i noe tid har jeg konkludert med at det ikke finnes DAB+ radioer som gir bra lydkvalitet. Ingen som er i nærheten av våre gamle radioer (mini anlegg). Fordi kona ønsket seg en DAB radio og jeg synes det kunne være greitt å konstantere (i egen stue) at mine observasjoner er korrekte, anskaffet jeg likevel en av de litt dyrere DAB+ radioene nå til jul. Men, ikke uventet, en elendig "tynn" lyd, nesten like dårlig som de fleste andre jeg har prøvd i forretningene. Det finnes equalizer med noen valg, men ingen valg gir bra resultat. Forsøkt både som FM, DAB+ og Internett-radio. Størrelsen på høyttalere kan nok ikke forventes å gi stort bedre resultat. Jeg er egentlig ingen "lyd frik", men reagerer på at man påtvinges noe som gir såpass dårlig resultat. NRK klassisk blir bare å glemme... Jeg vil derfor påstå at her er det norske folk blitt grundig lurt: Myndighetene innfører teknologi som sikkert kan være/bli bra, men den enkelte bruker har ikke mulighet til å velge tilfredsstillende apparater som rettferdig innføringen av denne teknologien.
Sendte ovenstående til NRK v/radio.no. Fikk bare "svada" om DAB teknologi tilbake.
Jeg påpekte igjen at det ikke finnes gode apparater å få kjøpt, bare noe "småtteri". Svaret var at det måtte jeg ta opp dette med produsentene.... Burde de kanskje gjort selv... før teknologien ble bestemt.
For å kunne få noenlunde bra lyd blir løsningen å benytte en adapter (fortrinnsvis internettadapter) tilkoblet en forsterker og dertil egnede høyttalere. Går greitt for meg, men hva med en gammel "gubbe" eller "tante", fikser det?
DAB-overføringen gir deg all den bassen det er på original-CDen (eller annen lydkilde). Hvis den forsvinner, er det etter mottak i din radio. Som du påpeker: En knøttliten høyttaler klarer ikke gjengi mye bass. Hvis du synes at FM-radioen din gir deg mer bass (med tilsvarende høyttaler) er det fordi den forsterker opp bassen (etter at signalet er mottatt og dekodet). Bassen blir ikke forsterket før sending.
Verken NRK eller Norkring kan gjøre noe med at du har en for liten høyttaler i mottakeren din til å gi deg den bassen du ønsker. Da må du enten kjøpe deg en større høyttaler og koble til, eller skru opp bass-kontrollen (evt. med en equalizer).
Slik du beskriver: Til stereoanlegget mitt bruker jeg et DAB adapter, i mitt tilfelle med digital overføring. Det betyr at ingenting i adapteret påvirker på noen måte lyden: Dekomprimering fra MP2 (klassisk DAB) eller AAC HE (DAB+) er entydig definert; alle mottakere / dekodere gjør det på identisk samme måte, og sender eksakt samme ".wav"-bitstrøm til D/A-konvertering - eller, som i mitt tilfelle, ut på den digitale linja til forsterkeren. Jeg har overhodet ingen mangel på bass i mitt anlegg. Det er ikke MP2/AAC-kodingen (og heller ikke overføingen, som ikke påvirker lyd-bitene uansett) som gjør at du får "tynn" lyd - det ligger i ditt utstyr.
At det ikke lages særlig mange gode DAB-mottakere er en annen side av saken. Skal du ha gjort noe med det, må du gå til mottaker-produsentene, ikke til NRK / Norkring!
En av mine andre DAB-alternativer er en lett, bærbar Pure One Classic Series 2 til 699 kr. Prisen tatt i betraktning gir den et akseptabelt resultat. Det jeg kan gjøre er å plugge den inn i PC-høyttalere, i klasse med mine gamle Creative Labs Inspire P380, med subwoofer og to sidehøyttalere, så får jeg stereolyd (Pure-radioen har bare én høyttaler, men hodetelefon-utgangen er stereo). Inspire-høyttalerne lager så intenst mye bass at jeg må skru subwoofer-nivået ned til absolutte mininum, og fremdeles lyder det som et damplokomotiv, om jeg ikke stapper noe mykt inn i bassrefleks-åpningen. Hvis det oppsettet gir deg for lite bass, da må du satse på en 30-tommers subwoofer... Mine Inspire-høyttalere er så gamle at jeg ikke husker når jeg kjøpte dem, kanskje 10-12 år siden. Det finnes sikkert langt bedre høyttalere på makredet nå, og fortsatt selges de til spill-fantaster som vil at golvet skal riste i de dramatiske periodene. Om du ikke har noe slikt selv, kjenner du sikkert noen som har, og kan ta med din lille mini-DAB-radio og kan prøve å plugge den inn, for å høre hvor mye bass den lille DAB-radioen faktisk kan levere. Jeg er ganske sikker på at det er betydelig! (Jeg forutsetter selvsagt at PC-høyttalerne har innebygget forsterker.)
Gamle gubber og gamletanter slipper unna problemet, siden de ikke er vant med å spille musikken slik at du må bruke nyrebelte under lyttingen. Og siden du refererer til NRK Klassisk: Det er faktisk ikke helt uvanlig - jeg har personlig opplevd det, og hørt om det mange ganger - at om du klarer å få lokket en rock/jazz-lytter med deg inn på en livekonsert med et fullt symfoniorkester i en god konsertsal, vil de ofte klage på at det liksom ikke var noe trøkk i symfoniorkesteret. Det lød ... vel, som du sier: spinkelt. Så hvis du lytter til NRK Klassisk og forventer deg skikkelig trøkk, kan det hende du ikke får det, men slik symfoniorkesteret høres ut i en konsertsal.
At det ikke lages særlig mange gode DAB-mottakere er en annen side av saken. Skal du ha gjort noe med det, må du gå til mottaker-produsentene, ikke til NRK / Norkring!
Dette er omtrent samme ordlyd jeg fikk fra radio.no. Kan ikke kalles annet enn en arrogant ansvarsfraskrivelse. Det kan da vel ikke være en forbrukers ansvar å kontakte en produsent. Ansvarlige myndigheter burde ha undersøkt dette før en slik drastisk beslutning fattes. Min konklusjon står fast, for bruk i stue: DET FINNES IKKE DAB+ RADIOER MED BRA LYD!
Jeg har kjøpt dab adapter til hytta, stereoanlegg med dab for noen år siden, og bil med dab forberedelser i 2011. alt etter anbefalinger fra NRK og P4,
Her om dagen fant jeg ut at alt dette er bortkastet, dab stopper sendinger de også. Nå er DAB+ som gjelder.....
Ringet inn på telefon nr jeg hørte på radioen, fik snakket med en saksbehandler etter mye om og men. Han fortalte at det var ca 400 000 slike enheter med dab og dab-forberedelser som ikke kom til å vike når FM nettet stengte. Han fortalte også et det ikke fantes erstatningsordninger, da ustyret var mere ne 5 år gammelt.
Når kommer DAB++? Da skal det byttes vel 2-3 000 000 apparater....
Dette er fiasko av dimisjoner, blir bare forbannet, Jeg har råd til kjøpe meg nye radioer men det kommer ikke til å skje.............
Signatur
Vennlig hilsen Vegar i Isoteks Miljø as Teknisk fagskole bygg 1983, byggeleder 85-92, daglig leder i byggbransjen fra 1992, Etterutdanning og mye praksis på: Spesialavfall i bygg, Isolering, og sugebiler som sugere ut flis, leire, stein, jord osv
Dette er omtrent samme ordlyd jeg fikk fra radio.no. Kan ikke kalles annet enn en arrogant ansvarsfraskrivelse. Det kan da vel ikke være en forbrukers ansvar å kontakte en produsent. Ansvarlige myndigheter burde ha undersøkt dette før en slik drastisk beslutning fattes. Min konklusjon står fast, for bruk i stue: DET FINNES IKKE DAB+ RADIOER MED BRA LYD!
Mener du seriøst at det er en kringkasters ansvar å klage til radioprodusentene fordi kundene ikke vil betale for skikkelige radioer?
Hadde folk vært villig til å betale 5500 kr for en radio av samme kvalitet som Tandberg TP41 (5500 kr er den inflasjonskorrigerte prisen fra da TP41 ble introdusert), da ville vi hatt reiseradioer av samme kvalitet som Tandberg TP41. Markedene klager på tredelen så høye priser på DAB-radioer, og tigger etter radioer til 20-delen av prisen. Da følger produsentene etter, og gir kundene det kundene vil ha: Billige radioer, ikke gode radioer.
Nå som kun lokalradioene blir igjen på FM får du gå til lokalradioene og kreve av dem at de går på radioprodusentene og tvinger dem til å slutte å lage billige, dårlige FM-radioer! Det er like naturlig som å be NRK løpe kundene ærende til DAB-radio-produsentene. Dessuten: Det ville ikke være å løpe kundenes ærende. Hadde kundene foretrukket dyre, høykvalitets radioer, ville de avvist de billige, dårlige. Men det er de billige, dårlige som selger.
Faktum er at TP41 var en "folkeradio" - det ble laget 126.400 av den ene modellen. På første halvdel av 1970-tallet var folk villig til å betale for kvalitet. Det er de (/vi) ikke i dag. Som nevnt har jeg et DAB-adapter med digital utgang til stereoanlegget, og har utmerket lyd for bruk i stue. Om du vil ha noe som ser litt mer ut som en Tuner med stor T (akkurat som vi tidligere hadde FM-tunere i HiFi-anleggene våre), finnes "adapterne" i 19 tommers bredde slik at du kan montere dem inn i stereo-racken din, over forsterkeren og equalizeren. Du får selvsagt 19-tommers-modeller med digital utgang. Åpner du boksen, finner du akkurat samme innmat som i mitt adapter, som er omtrent som en stor fyrstikkeske.
OK, du kjøpte deg en radio til stuebruk som ikke var egnet for formålet; det har vi forstått. Men vi forstår ikke hvorfor NRK skulle ha noe som helst ansvar for ditt feil-kjøp. Eller politikerne som har godkjent at NRK skifter over til en bedre teknologi.
Jeg har kjøpt dab adapter til hytta, stereoanlegg med dab for noen år siden, og bil med dab forberedelser i 2011. alt etter anbefalinger fra NRK og P4,
Her om dagen fant jeg ut at alt dette er bortkastet, dab stopper sendinger de også. Nå er DAB+ som gjelder.....
Ringet inn på telefon nr jeg hørte på radioen, fik snakket med en saksbehandler etter mye om og men. Han fortalte at det var ca 400 000 slike enheter med dab og dab-forberedelser som ikke kom til å vike når FM nettet stengte. Han fortalte også et det ikke fantes erstatningsordninger, da ustyret var mere ne 5 år gammelt.
Når kommer DAB++? Da skal det byttes vel 2-3 000 000 apparater....
Dette er fiasko av dimisjoner, blir bare forbannet, Jeg har råd til kjøpe meg nye radioer men det kommer ikke til å skje.............
For elleve år siden, elleve år etter at DAB-sendingene begynte, fikk man den andre kodingsstandarden for DAB. Det var fem år før du kjøpte din bil med dab-forberedelser.
I perioden 2003-2006 var det intens, kontinuerlig klaging/kritikk fra DAB-motstandere over kodeken som ble utviklet i DAB-prosjektet, MP2, og det ble reist krav om at det måtte velges en annen standard. En av Norges mest høylydte DAB-antagonister i femten år, Per Morten Hoff, var en periode på den tiden betinget positiv til DAB - betinget av at Norge laget sin egen DAB-variant basert på IP-pakker, slik at man kunne bruke vilkårlig av de 20+ kodekene som var i bruk på Internett! Det skulle blitt et salig kaos... Det var et intenst press for å ta i bruk MP3 (også utviklet i DAB-prosjektet!), som er ment brukt under helt andre betingelser og slett ikke egnet for støy-befengt radio-transmisjon. MP3 ble testet ut i praksis, og ble teoretisk analysert, og som alle med kunnskap om lydkoding forventet: Skulle lydkvaliteten bli bedre enn MP2, måtte det legges på så mye feilkorreksjons-koder at den totale bitraten ble høyere enn for MP2. Men AAC HE var på vei, og denne viste seg god nok til både å gi bedre kvalitet og lavere bitrate. Følsomheten for feil er stadig større enn for MP2, så et ekstra lag feilkorreksjon er nødvendig, men selv med det sparer man betydelig bitrate.
De sterkeste pådriverne for en alternativ kodek var faktisk DAB-kritikerne. Hadde ikke de klaget så intentst på MP2 (som regel uten kjennskap til hvorfor MP2 var valgt), ville det vært solgt mange flere "klassiske" DAB-radioer før noe alternativ kom på banen, og skiftet ville vært langt mer kostbart.
Etter 11 år med DAB+ foreligger ikke ett eneste seriøst forslag til noen tredje kodek. AAC HE har enda en rekke muligheter som enda ikke er tatt i bruk, f.eks. multikanal-lyd (den dagen noen kringkaster begynner med multikanal-lyd blir ingen mottaker foreldet - standarden definerer klart hvordan dekodere med "for få" kanaler skal handtere det). Som med MP3: Kodingen er ikke standardisert, kun dekodingen. Over årene lærer koder-produsentene seg en rekke "lure triks" for å få bedre lyd ved en gitt bitrate (LAME er et utmerket eksempel på en MP3-koder som startet som en pillråtten amatør-nivå koder, men gradvis utviklet seg til å bli en av de aller beste på markedet.) AAC HE er enda ikke fullmoden som koder; den kvaliteten man får i dag ved en gitt bitrate er langt bedre enn hva man fikk for ti år siden, og den vil bli enda bedre (trolig mest på de aller laveste bitrater i området 20-32 kbps).
Vi kan naturligvis ikke utelukke at det vil komme forslag om andre kodeker. Men når ingen har antydet noe forslag pr idag, vil det ta mange år å få det innført. Før det blir aktuelt vil DAB+ være den suverent dominerende radio-teknologi i hele Europa, og det vil være dramatisk større kostnader ved (og motstand mot) å innføre noe som gjør noen hundre millioner mottakere ubrukelige. DAB+ kom så tidlig at det i sammeligning var svært få mottakere i bruk; man kunne gjøre det til en beskjeden kostnad. Nå har vi hatt en overgangsperiode på ti år; mer enn det kan man ikke forvente.
Hvis du ser på andre felter: Den mobilen du kjøpte da DAB-sendingene startet i 1995, hvor anvendelig er den i dag, om du sammenligner den med en ny, fullspekket mobil? Selv den du kjøpte da DAB+ kom i 2006, hvor anvendelig er den? Hvor mange nye mobil-standarder har kommet på disse ti, eller tjue, årene? Er du like kritisk til alle de nye mobilstandardene som vi vet kommer (f.eks. nye bølgebånd, 5G, VoLTE som har begynt å komme, ...) som du er til en hypotetisk ny DAB-kodek som ingen enda har foreslått?
Ingen som presser deg til å høre på radio om du ikke vil. Dessuten kan du lese på lokalradio.no - de holder hårdnakket på at du slett ikke behøver å ha noen DAB-radio - du har 215 lokalradioer å velge mellom på FM. Det var heller ingen som for et drøyt halvårsiden presset (eller "tvang") meg til å skifte ut min tri-band GSM-radio (dog: med SMS) med en ny smartphone til 7000 kr. Jeg gjorde det fordi jeg ønsket den nye funksjonaliteten. Hvis du ønsker å høre på radio, annet enn lokalradio, så må du bruke noen hundrelapper på det. Men ingen tvinger deg.
Forøvrig sender både P4 og Radio Norge fortsatt klassisk DAB, med MP2-kodek. På lokal-DAB i Sør-Trøndelag kjører også Nea Radio (lokalradio) på MP2 - det er kanskje for å nå dem som enda sitter på pre-DAB+ mottakere. Kanskje andre lokalradioer vil velge det samme, ihvertfall så lenge det er god plass på multipleksen, når lokal-DAB bygges ut i flere områder. Det er bare så vidt i gang.
Jeg skjønner ikke hvorfor du hele tiden drar frem nærradio som et alternativ til DAB. Vi betaler tvungen lisensavgift for en riksdekkende reklamefri radioformidling. Da nytter det ikke å fremstille noen private lokalradioer som et reelt alternativ. Du kan mene hva du vil, men vi blir tvunget over på DAB.
Mulig Toyota er akterutseilt, men de har ikke tilgang på komponenter som gjør at DAB+ kan brukes i sine dab forberrette radioer som er solgt fra 2008 til 2011.
Signatur
Vennlig hilsen Vegar i Isoteks Miljø as Teknisk fagskole bygg 1983, byggeleder 85-92, daglig leder i byggbransjen fra 1992, Etterutdanning og mye praksis på: Spesialavfall i bygg, Isolering, og sugebiler som sugere ut flis, leire, stein, jord osv
AAC+ er utviklet etter 15 år med MP1/2/3; man har fått erfaring med hva man gjerne skulle hatt under kodingen - og det er tatt med i AAC+. AAC+ krever mer prosessorkraft for å finne den mest effektive kodingen, men de CPUer vi har i dag er mangedobbelt så kraftige som de som fantei i 1992/93 da MP1/2/3 ble standardisert.
MP2 er et studioformat der man har ofret litt på komprimeringen for å få egenskaper som er nødvendige i et studio, f.eks. å kunne komprimere, pakke ut, komprimere på nytt, pakke ut igjen, mange ganger, uten at det bygger seg opp feil. Det kan du ikke mer med AAC+; det er et sluttformat som bare skal pakkes ut og ikke komprimeres på nytt. MP2 ble også utviklet for å kunne tåle feil i overføringen, og raskt "komme på sporet" etter at feilen var handtert. Vi har lært oss mye mer effektiv feilbeskyttelse siden den gang, og det er ikke nødvendig å bruke så mye kapasitet for å beskytte mot feil; likevel er beskyttelsen bedre.
NRK sender fortsatt enkelte kanaler i MP2-koding på 192 kbps, dvs. DAB og ikke DAB+. For DAB+ er høyeste bitrate 96 kbps. F.eks. NRK Klasisk som tidligere gikk i 192 kbps MP2 går nå i 96 kbps AAC+. Når de siste kanalene flyttes over fra riksblokka til regionblokka vil alt gå i DAB+, og da blir 96 kbps AAC+ høyeste bitrate.
Høyst sannsynligvis vil folk med super-HiFi-anlegg i millonklassen ikke ha noe problem med å fortelle hva som er original CD, hva som er 96 kbps og hva som er 48 kbps AAC+. Men ingen av dem ber meg sende anonyme lydprøver slik at de kan bevise det ved fortelle hvilken prøve som er hvilken kvalitet - vi har bare deres ord for det. Men jeg har null tiltro til at de vil klare å identifisere dem pålitelig i en bilradio. På et alminnelig godt musikkanlegg i området 10-20.000 kr totalt (ja, jeg vet at de med million-anlegg fnyser av anlegg i den klassen) vil det for mange typer lyd være vanskelig å skille mellom CD og 96 kbps, for andre å skille mellom 96 og 48 kbps.
Det kan skifte mye med typen lyd. MP3 var beryktet for å ikke kunne handtere kastanjetter, og derfor hadde mange MP3-hatere uten enn eneste flamenco-plate likevel én eneste lydfil med kastanjetter liggende: Den som ble spredt over Internett og som "alle" hadde når de skulle vise hvor elendig MP3 var. Ved ekstremt lave bitrater (f.eks. 24 kbps) har AAC+ problemer med å få til bassen - men da er vi på et nivå der du nesten ikke behøver å sammenligne med originalen for å vite om det er komprimert eller original, selv i et "folke-musikkanlegg" til under 20.000 kr.
Da RiksTV satte sammen sin kanalpakke ble de av markedet/brukerne presset til å legge inn flere kanaler enn de selv ønsket. Folk vil heller ha mer enn super-kvalitet. Det samme gjelder lyd. Folk var fornøyd med CD, og ignorerte SA-CD og de andre super-formatene, selv om folk med million-anlegg sa de kunne høre forksjell. Da iPod og musikk på mobilen kom var folk tilogmed fornøyde med MP3!
Så spørsmålet er hvem man lager kringkasting for, om det er for de med million-anlegg som hevder at de kan høre forskjell, og at det slett ikke er nødvendig for dem å stille opp i noen blindtest for å bevise det, eller om radioen er for mer normale folk som ikke bruker mer enn 10-20.000 på et musikkanlegg. Hvis svaret er det andre altenrnativet, da kan vi få 12-20 kanaler i en DAB-blokk istedefor 6.
Hvis du har et million-anlegg, eller av annen grunn har lyst til å prøve hvor stor forskjellen er, så sier jeg på nytt: Send meg din postadresse i en PM, så skal du få en skive i posten. Men jeg sier i fra på forhånd: Filene er både komprimert og dekomprimert tilbake. Du kan ikke lese i noe display hva bitraten var i komprimert form, så du er nødt til å bestemme hvilken som er av den ene eller andre kvalitet med ørene, ikke med øynene. Men du er velkommen til å prøve deg.
Fordi kona ønsket seg en DAB radio og jeg synes det kunne være greitt å konstantere (i egen stue) at mine observasjoner er korrekte, anskaffet jeg likevel en av de litt dyrere DAB+ radioene nå til jul.
Men, ikke uventet, en elendig "tynn" lyd, nesten like dårlig som de fleste andre jeg har prøvd i forretningene. Det finnes equalizer med noen valg, men ingen valg gir bra resultat. Forsøkt både som FM, DAB+ og Internett-radio.
Størrelsen på høyttalere kan nok ikke forventes å gi stort bedre resultat.
Jeg er egentlig ingen "lyd frik", men reagerer på at man påtvinges noe som gir såpass dårlig resultat. NRK klassisk blir bare å glemme...
Jeg vil derfor påstå at her er det norske folk blitt grundig lurt:
Myndighetene innfører teknologi som sikkert kan være/bli bra, men den enkelte bruker har ikke mulighet til å velge tilfredsstillende apparater som rettferdig innføringen av denne teknologien.
Sendte ovenstående til NRK v/radio.no.
Fikk bare "svada" om DAB teknologi tilbake.
Jeg påpekte igjen at det ikke finnes gode apparater å få kjøpt, bare noe "småtteri".
Svaret var at det måtte jeg ta opp dette med produsentene....
Burde de kanskje gjort selv... før teknologien ble bestemt.
For å kunne få noenlunde bra lyd blir løsningen å benytte en adapter (fortrinnsvis internettadapter) tilkoblet en forsterker og dertil egnede høyttalere.
Går greitt for meg, men hva med en gammel "gubbe" eller "tante", fikser det?
Verken NRK eller Norkring kan gjøre noe med at du har en for liten høyttaler i mottakeren din til å gi deg den bassen du ønsker. Da må du enten kjøpe deg en større høyttaler og koble til, eller skru opp bass-kontrollen (evt. med en equalizer).
Slik du beskriver: Til stereoanlegget mitt bruker jeg et DAB adapter, i mitt tilfelle med digital overføring. Det betyr at ingenting i adapteret påvirker på noen måte lyden: Dekomprimering fra MP2 (klassisk DAB) eller AAC HE (DAB+) er entydig definert; alle mottakere / dekodere gjør det på identisk samme måte, og sender eksakt samme ".wav"-bitstrøm til D/A-konvertering - eller, som i mitt tilfelle, ut på den digitale linja til forsterkeren. Jeg har overhodet ingen mangel på bass i mitt anlegg. Det er ikke MP2/AAC-kodingen (og heller ikke overføingen, som ikke påvirker lyd-bitene uansett) som gjør at du får "tynn" lyd - det ligger i ditt utstyr.
At det ikke lages særlig mange gode DAB-mottakere er en annen side av saken. Skal du ha gjort noe med det, må du gå til mottaker-produsentene, ikke til NRK / Norkring!
En av mine andre DAB-alternativer er en lett, bærbar Pure One Classic Series 2 til 699 kr. Prisen tatt i betraktning gir den et akseptabelt resultat. Det jeg kan gjøre er å plugge den inn i PC-høyttalere, i klasse med mine gamle Creative Labs Inspire P380, med subwoofer og to sidehøyttalere, så får jeg stereolyd (Pure-radioen har bare én høyttaler, men hodetelefon-utgangen er stereo). Inspire-høyttalerne lager så intenst mye bass at jeg må skru subwoofer-nivået ned til absolutte mininum, og fremdeles lyder det som et damplokomotiv, om jeg ikke stapper noe mykt inn i bassrefleks-åpningen. Hvis det oppsettet gir deg for lite bass, da må du satse på en 30-tommers subwoofer... Mine Inspire-høyttalere er så gamle at jeg ikke husker når jeg kjøpte dem, kanskje 10-12 år siden. Det finnes sikkert langt bedre høyttalere på makredet nå, og fortsatt selges de til spill-fantaster som vil at golvet skal riste i de dramatiske periodene. Om du ikke har noe slikt selv, kjenner du sikkert noen som har, og kan ta med din lille mini-DAB-radio og kan prøve å plugge den inn, for å høre hvor mye bass den lille DAB-radioen faktisk kan levere. Jeg er ganske sikker på at det er betydelig! (Jeg forutsetter selvsagt at PC-høyttalerne har innebygget forsterker.)
Gamle gubber og gamletanter slipper unna problemet, siden de ikke er vant med å spille musikken slik at du må bruke nyrebelte under lyttingen. Og siden du refererer til NRK Klassisk: Det er faktisk ikke helt uvanlig - jeg har personlig opplevd det, og hørt om det mange ganger - at om du klarer å få lokket en rock/jazz-lytter med deg inn på en livekonsert med et fullt symfoniorkester i en god konsertsal, vil de ofte klage på at det liksom ikke var noe trøkk i symfoniorkesteret. Det lød ... vel, som du sier: spinkelt. Så hvis du lytter til NRK Klassisk og forventer deg skikkelig trøkk, kan det hende du ikke får det, men slik symfoniorkesteret høres ut i en konsertsal.
Dette er omtrent samme ordlyd jeg fikk fra radio.no. Kan ikke kalles annet enn en arrogant ansvarsfraskrivelse.
Det kan da vel ikke være en forbrukers ansvar å kontakte en produsent.
Ansvarlige myndigheter burde ha undersøkt dette før en slik drastisk beslutning fattes.
Min konklusjon står fast, for bruk i stue: DET FINNES IKKE DAB+ RADIOER MED BRA LYD!
Her om dagen fant jeg ut at alt dette er bortkastet, dab stopper sendinger de også. Nå er DAB+ som gjelder.....
Ringet inn på telefon nr jeg hørte på radioen, fik snakket med en saksbehandler etter mye om og men. Han fortalte at det var ca 400 000 slike enheter med dab og dab-forberedelser som ikke kom til å vike når FM nettet stengte. Han fortalte også et det ikke fantes erstatningsordninger, da ustyret var mere ne 5 år gammelt.
Når kommer DAB++? Da skal det byttes vel 2-3 000 000 apparater....
Dette er fiasko av dimisjoner, blir bare forbannet, Jeg har råd til kjøpe meg nye radioer men det kommer ikke til å skje.............
Vegar i Isoteks Miljø as
Teknisk fagskole bygg 1983, byggeleder 85-92, daglig leder i byggbransjen fra 1992, Etterutdanning og mye praksis på: Spesialavfall i bygg, Isolering, og sugebiler som sugere ut flis, leire, stein, jord osv
Mener du seriøst at det er en kringkasters ansvar å klage til radioprodusentene fordi kundene ikke vil betale for skikkelige radioer?
Hadde folk vært villig til å betale 5500 kr for en radio av samme kvalitet som Tandberg TP41 (5500 kr er den inflasjonskorrigerte prisen fra da TP41 ble introdusert), da ville vi hatt reiseradioer av samme kvalitet som Tandberg TP41. Markedene klager på tredelen så høye priser på DAB-radioer, og tigger etter radioer til 20-delen av prisen. Da følger produsentene etter, og gir kundene det kundene vil ha: Billige radioer, ikke gode radioer.
Nå som kun lokalradioene blir igjen på FM får du gå til lokalradioene og kreve av dem at de går på radioprodusentene og tvinger dem til å slutte å lage billige, dårlige FM-radioer! Det er like naturlig som å be NRK løpe kundene ærende til DAB-radio-produsentene. Dessuten: Det ville ikke være å løpe kundenes ærende. Hadde kundene foretrukket dyre, høykvalitets radioer, ville de avvist de billige, dårlige. Men det er de billige, dårlige som selger.
Faktum er at TP41 var en "folkeradio" - det ble laget 126.400 av den ene modellen. På første halvdel av 1970-tallet var folk villig til å betale for kvalitet. Det er de (/vi) ikke i dag.
Som nevnt har jeg et DAB-adapter med digital utgang til stereoanlegget, og har utmerket lyd for bruk i stue. Om du vil ha noe som ser litt mer ut som en Tuner med stor T (akkurat som vi tidligere hadde FM-tunere i HiFi-anleggene våre), finnes "adapterne" i 19 tommers bredde slik at du kan montere dem inn i stereo-racken din, over forsterkeren og equalizeren. Du får selvsagt 19-tommers-modeller med digital utgang. Åpner du boksen, finner du akkurat samme innmat som i mitt adapter, som er omtrent som en stor fyrstikkeske.
OK, du kjøpte deg en radio til stuebruk som ikke var egnet for formålet; det har vi forstått. Men vi forstår ikke hvorfor NRK skulle ha noe som helst ansvar for ditt feil-kjøp. Eller politikerne som har godkjent at NRK skifter over til en bedre teknologi.
For elleve år siden, elleve år etter at DAB-sendingene begynte, fikk man den andre kodingsstandarden for DAB. Det var fem år før du kjøpte din bil med dab-forberedelser.
I perioden 2003-2006 var det intens, kontinuerlig klaging/kritikk fra DAB-motstandere over kodeken som ble utviklet i DAB-prosjektet, MP2, og det ble reist krav om at det måtte velges en annen standard. En av Norges mest høylydte DAB-antagonister i femten år, Per Morten Hoff, var en periode på den tiden betinget positiv til DAB - betinget av at Norge laget sin egen DAB-variant basert på IP-pakker, slik at man kunne bruke vilkårlig av de 20+ kodekene som var i bruk på Internett! Det skulle blitt et salig kaos... Det var et intenst press for å ta i bruk MP3 (også utviklet i DAB-prosjektet!), som er ment brukt under helt andre betingelser og slett ikke egnet for støy-befengt radio-transmisjon. MP3 ble testet ut i praksis, og ble teoretisk analysert, og som alle med kunnskap om lydkoding forventet: Skulle lydkvaliteten bli bedre enn MP2, måtte det legges på så mye feilkorreksjons-koder at den totale bitraten ble høyere enn for MP2. Men AAC HE var på vei, og denne viste seg god nok til både å gi bedre kvalitet og lavere bitrate. Følsomheten for feil er stadig større enn for MP2, så et ekstra lag feilkorreksjon er nødvendig, men selv med det sparer man betydelig bitrate.
De sterkeste pådriverne for en alternativ kodek var faktisk DAB-kritikerne. Hadde ikke de klaget så intentst på MP2 (som regel uten kjennskap til hvorfor MP2 var valgt), ville det vært solgt mange flere "klassiske" DAB-radioer før noe alternativ kom på banen, og skiftet ville vært langt mer kostbart.
Etter 11 år med DAB+ foreligger ikke ett eneste seriøst forslag til noen tredje kodek. AAC HE har enda en rekke muligheter som enda ikke er tatt i bruk, f.eks. multikanal-lyd (den dagen noen kringkaster begynner med multikanal-lyd blir ingen mottaker foreldet - standarden definerer klart hvordan dekodere med "for få" kanaler skal handtere det). Som med MP3: Kodingen er ikke standardisert, kun dekodingen. Over årene lærer koder-produsentene seg en rekke "lure triks" for å få bedre lyd ved en gitt bitrate (LAME er et utmerket eksempel på en MP3-koder som startet som en pillråtten amatør-nivå koder, men gradvis utviklet seg til å bli en av de aller beste på markedet.) AAC HE er enda ikke fullmoden som koder; den kvaliteten man får i dag ved en gitt bitrate er langt bedre enn hva man fikk for ti år siden, og den vil bli enda bedre (trolig mest på de aller laveste bitrater i området 20-32 kbps).
Vi kan naturligvis ikke utelukke at det vil komme forslag om andre kodeker. Men når ingen har antydet noe forslag pr idag, vil det ta mange år å få det innført. Før det blir aktuelt vil DAB+ være den suverent dominerende radio-teknologi i hele Europa, og det vil være dramatisk større kostnader ved (og motstand mot) å innføre noe som gjør noen hundre millioner mottakere ubrukelige. DAB+ kom så tidlig at det i sammeligning var svært få mottakere i bruk; man kunne gjøre det til en beskjeden kostnad. Nå har vi hatt en overgangsperiode på ti år; mer enn det kan man ikke forvente.
Hvis du ser på andre felter: Den mobilen du kjøpte da DAB-sendingene startet i 1995, hvor anvendelig er den i dag, om du sammenligner den med en ny, fullspekket mobil? Selv den du kjøpte da DAB+ kom i 2006, hvor anvendelig er den? Hvor mange nye mobil-standarder har kommet på disse ti, eller tjue, årene? Er du like kritisk til alle de nye mobilstandardene som vi vet kommer (f.eks. nye bølgebånd, 5G, VoLTE som har begynt å komme, ...) som du er til en hypotetisk ny DAB-kodek som ingen enda har foreslått?
Ingen som presser deg til å høre på radio om du ikke vil. Dessuten kan du lese på lokalradio.no - de holder hårdnakket på at du slett ikke behøver å ha noen DAB-radio - du har 215 lokalradioer å velge mellom på FM. Det var heller ingen som for et drøyt halvårsiden presset (eller "tvang") meg til å skifte ut min tri-band GSM-radio (dog: med SMS) med en ny smartphone til 7000 kr. Jeg gjorde det fordi jeg ønsket den nye funksjonaliteten. Hvis du ønsker å høre på radio, annet enn lokalradio, så må du bruke noen hundrelapper på det. Men ingen tvinger deg.
Forøvrig sender både P4 og Radio Norge fortsatt klassisk DAB, med MP2-kodek. På lokal-DAB i Sør-Trøndelag kjører også Nea Radio (lokalradio) på MP2 - det er kanskje for å nå dem som enda sitter på pre-DAB+ mottakere. Kanskje andre lokalradioer vil velge det samme, ihvertfall så lenge det er god plass på multipleksen, når lokal-DAB bygges ut i flere områder. Det er bare så vidt i gang.
Hvilke andre land i Europa bruker DAB+ nå?
Mulig Toyota er akterutseilt, men de har ikke tilgang på komponenter som gjør at DAB+ kan brukes i sine dab forberrette radioer som er solgt fra 2008 til 2011.
Vegar i Isoteks Miljø as
Teknisk fagskole bygg 1983, byggeleder 85-92, daglig leder i byggbransjen fra 1992, Etterutdanning og mye praksis på: Spesialavfall i bygg, Isolering, og sugebiler som sugere ut flis, leire, stein, jord osv