Er nok greit å bruke det til noe der betalingsviljen er noe større
Kan hende det vil egne seg for å tilby raskere internett-løsninger til fly for å nevne et mulig eksempel. 4 stk. 5Mhz-kanaler pr. celle som hver kan gi kanskje 20Mbit/s burde gi bra dekning til flyene.
Kanskje i Norge, men i Europa ellers, neppe. Og over hav? FM fra satelitter? Neppe aktuelt.
Når FM hovedsederene er borte, da burde det settes opp mindre FM sendere på mobilmastene og med omtrent samme rekkevidde. Ville gi grei dekning for mange nok kanaler.
Jeg tror at DAB-motstanden vil dabbe (pun not intended) av ganske kjapt. Den første tiden er det høyt fokus fra media, mye oppmerksomhet, osv. Da er det "lett" å være FM-aktivist. Så går det noen mnd, kanskje i verste fall noen år, så er det bare en hard kjerne igjen som ikke får noe oppmerksomhet fra noen hold...
Noen vil sikkert finne løsninger som nevnt av arneolav over, der man på privat initiativ strekker FM-levetiden noe, men disse vil dø ut ganske kjapt (tror jeg).
Som denne tråden belyser, mye av DAB-kritikken kommer fra reelle argumenter. Om det er GODE argumenter eller ikke, avhenger av perspektivet osv. Men det er i alle fall argumenter. Men i den generelle befolkningen tror jeg at mye av skepsisen bunner i noe mye mer diffust: Angst for endring.
"Jeg vet hva jeg har men jeg vet ikke hva jeg får, ergo er jeg negativ". Dette sees jo "overalt", for eksempel i folkeavstemninger rundt kommunesammenslåing, og noe så banalt som endringer i designet på Facebook. Når sistnevnte skjer popper det umiddelbart opp masse grupper for "Vi som vil ha den gamle Facebook tilbake!!". Phisherne har gode tider, for det er ingenting som er mer sikkert enn at lenker som "Slik får du gamle facebook tilbake" får høy klikkprosent blant nordmenn. Og en god andel av disse er mer enn villig til å "logge inn på sin facebook-konto via disse sidene" (eller, som det også heter, "gi bort brukernavn og passord").
Anyway, nå slukkes vel FM overalt i løpet av året. Jeg spår at det blir mye bråk (ikke så vanskelig å spå det). Media kommer til å finne en person på et avsidesliggende sted som ikke lenger kan høre på radio, og politiske partier vil følge vinden og begynne å snakke om å gå til valg på å få FM tilbake, men at vi i 2018 knapt vil høre noe om dette i det hele tatt. Jeg spår også at løsningen til arneolav, dersom den blir noe av (som vel mer kan kalles en "protest"), vil bli brukt et stykke uti 2018 før den avvikles, siden alle har en DAB-radio... Politikerne har som kjent 4-års perspektiv, men i denne beslutningen håper og tror jeg at perspektivet er mye lengre.
Har DAB+ i bilen, men fruen har ikke. Kjøpte en putt-i-sigarettenneren-løsning til 499,-. Spent på om den gjør jobben. Forhandleren (dette er en Fiesta) svarte meg nettopp at de ikke har noen løsninger, men "håper at Ford kommer med noe i løpet av året".
Kritikken vil selvfølgelig forsvinne etterhvert, vil jo etterhver ikke ha noen mening. ... At denne "DAB-tvangen" ikke er særlig klok det forstår folk flest. Ikke så mye på grunn av det ukjente: Men fordi knapt et normalt menneske ser behovet og vi må skrote fullt brukbare radioer for > 20 milliarder. .. Kringkastingssjefen var på TV: Eneste argument han hadde var at det blir mulig med 30 kanaler". Det var et tynt argument når vi har kanaler nok.
Lokalradioforbundet har "krevd" å få tilgang til de frigitte frekvensene, slik at de kan sette opp flere sendere for sine kanaler, for å bedre dekningen. Så lenge lokalstasjonene ligger spredd som messehagel over FM-båndet kan man ikke gjøre noen annen, mer helhetlig bruk av båndet, så hvorfor ikke?
Men jeg stiller meg skjepisk til at det er en fornuftig ressursbruk. Det må jo være for å fange inn nye lyttere - de lyttere du har fra før må jo ha dekning. Skal du fange inn nye, som ikke kjenner radiokanalen fra før, blir det først og fremst de som slår over fra DAB-båndet til FM-båndet og søker litt halv-tilfeldig opp og ned for å se om det er noe å høre på. Treffer en slik tilfeldig lytter på når det spilles musikk du kan høre på masse andre kanaler, er ikke det noen grunn til å legge stasjonen på en av forvalgene. Og er det noe super-lokalt, som 'Han gammel-Ola som spæller trekkspæll' eller reportasje fra barneskirennet på Åsen skole, da er vel heller ikke sjansene på topp for at lytteren sier "Å ja, det var det fint at jeg oppdaget at finnes på radio".
Hvis du tror det vil være stor rift om å få fornyet FM-lisensene senhøsten 2021, da regner jeg med at du har livsvarig æresmedlemskap i Norsk Lokalradioforbund. Å starte en prosess med å søke nye frekvensillatelser, finansiere en sender, få tillatelse til å sette den oppet egnet sted, få lagt opp strøm og signalmating etc etc.... Det er neppe på plass før en gang i 2018. Da har du fire år eller mindre nytte av senderen. Å kassere en snaut fire år gammel sender, med antennemaster og framføring av strøm og ... er ikke så mye bedre enn å skrote en tolv år gammel lommeradio.
Jeg har faktisk aldri snakket med noen som har fortalt om en nyoppdaget lokalradio som de tilfeldigvis kom over, men som er så bra at den skal de lytte til fast. Og det er gjennom alle de år som hovedkanalene har ligget i samme bånd så du lett kunne komme borti nye lokalradioer ved tilfeldigheter. Når du nå også må skifte bånd, og du ikke lenger har noen skala du drar en søker over, tror jeg ekstremt få vil oppdage de nye sendefrekvensene for FM-lokalradio. (Noe helt annet er når det i valglista på DAB-båndet står et nytt stasjonsnavn: Du ser det umiddelbart, navnet gir et hint om hva det er, og det er like lett å velge som alle de vanlige kanalene.)
* *
Egentlig burde ikke lokalradioene gått på DAB Men det alternativet som burde vært valgt, kom aldri på lufta. DRM er jo i ferd med å bli rullet ut i gigantiske volumer over hele India. Et marked på 1,3 mrd mennesker, en betydelig andel med dårlig betalingsevne, borger for at tilgangen på billige mottakere blir god. Men det er DRM på lang-, mellom- og kortbølge. Kløfta-senderen burde vært gjenreist som DRM-sender på langbølge, og dekket samtlige høyfjelsstrøk i Sør-Norge med én eneste sender!
DRM-standarden ble utvidet til å bruke FM-båndet ("DRM+"), som teknisk sett er langt bedre enn både DAB og FM til lokalradio. En kanal er på 100 kHz, og kanaler kan ligge 'kant-i-kant'. En FM-kanal krever 200 kHz, men fordi gamle radioer har dårlig evne til å skille mellom kanaler det må være et betydelg gap til neste kanal. Det bør være to ubrukte kanaler innen et gitt område, dvs. én kanal i bruk pr 600 kHz; unntaksvis har det vært kjørt med et gap på én kanal (dvs. én kanal pr 400 kHz). Trenger du to sendere på FM, må du ha to kanaler - med DRM kan du bruke samme frekvens (SFN - singel-frekvens-nettverk, akkurat som på DAB). I DRM-kanalen er det plass til å legge masse ekstra-info - tilogmed lav-bitrate 'kommentatior-kanaler' ved siden av hovedkanaen, og hovedkanalen har like god kvalitet som på DAB. I "Bånd II" er det plass til minst fem ganger så mange DRM-kanaler som FM-kanaler.
Det viktigste for lokalradioene er likevel at de kjøper, eier og driver senderutstyret selv, slik som i FM-tiden. Ikke noe behov for å sende programinnholdet langt av gårde til en multiplekser som fletter det sammen med andre kanaler. Ingen diskusjon med ti andre interessenter om nye sendere i DAB-nettet for å utvide dekningen. Med DRM bestemmer stasjonen selv hvor det skal være dekning, uavhengig av andre. Senderen er enklere (bl.a. fordi den slipper å drive mulitpleksing etc.), og man slipper kommunikasjonen fra redaksjonen til en sentral sender. Administrasjonen blir betydelig forenklet. Hver stasjon er helt uavhengig, gjerne med senderantenna på taket av redaksjonslokalene, og det er det - det som gjerne kalles 'mann-og-kone-radio' i USA.
Ulempen er naturligvis at for tjue kanaler må du ha tjue sendere, og det er dyrere en én DAB-sender. Du har naturligvis heller ikke muligheten for å opprette nye kanaler i samme blokk, siden du ikke har noen blokk. Lokalradioer har ikke slike behov. DRM+ passer egentlig helt utmerket for lokalradioene.
Men... Da "Digitalradio i Norge"-utredningen ble levert i 2005 var DRM ett av alternativene diskutert. DRM+ standarden var ikke enda helt banket, men den blir kommnetert, spesielt som et alternativ for lokalradioer. EU har i flere omganger anbefalt DRM/DRM+ som "supplementær" teknologi ved siden av DAB. EU har definert et sett standard-krav for radio-brikker som skal selges i Eruropa, ikke absolutte, men de må være oppfylt for å få godkjennngsstempelet "Radio Smart". Kravene inkluderer DRM både i AM-båndene og DRM+ i Bånd II. DAB og DRM har en lang rekke del-teknologier felles, så det koster ikke spesielt mye ekstra å legge til det som kreves for DRM.
Det bare har ikke blitt noe ut av det. I 2005 ble det solgt FM/DAB/DRM-mottakere, men nå er det mange år siden jeg sist hørte om det. Jeg har aldri sett en radio med klistrelapp "Radio Smart" (slik som "Intel Inside"). Det skulle slett ikke forundre meg om det i mange DAB-radioer faktisk sitter radiobrikker som fyller "Radio Smart"-kravene; en del brikkeprodusenter leverer det. Men designeren av apparatet har valgt å ikke ha noen trykknapp eller noe menyvalg for DRM-alternativet. DRM-mottakeren er der, du bare får ikke tak i den! Dette er bare min mistanke, ut fra at flere mye solgte brikker har DRM-støtte. Det har aldri blitt bekreftet fra noen radioprodusent
Det eneste sted der DRM har fått gjennombrudd er i India. Jeg tror likevel at en medvirkende årsak til at norske myndigheter sitter på gjerdet med hensyn til bruk av FM-båndet er at det stadig kan hende at DRM+ vil vokse opp som "små-radio"-normen i løpet av noen år. Det er bare røfft regnet ti år siden standarden ble ferdig - for FM tok det tjue år før vi fikk de første prøvesendinger i Norge, og førti år før det fikk noe gjennombrudd. Så hvis andre land er ivrige på å bruke Bånd II til DRM nærradioer når de slukker FM-sendinger, kan det hende at du kan få en programvare-opptatering til DAB-radioen din som gir deg et nytt menyvalg for å aktivere den DRM-funksjonen radioen din har hatt hele tiden, uten å røpe det. Hvis den er basert på en "Radio Smart" radiobrikke.
Jeg har ikke hørt noen Norkring, NRK etc. si at dette vil skje. Men alt jeg har hørt hittil tyder på at muligheten for det stadig holdes åpen. Hvis andre europeiske land også er interessert i det.
keal: sitat:"Et marked på 1,3 mrd mennesker, en betydelig andel med dårlig betalingsevne, borger for at tilgangen på billige mottakere blir god. " ... Da har du altså forstått det uten at du tidligere ville innrømme det: Det må et større marked til. Det er jo en av mine hovedinnvendinger mot DAB på nåværende tidspunkt, markedet er "knøttlite". Vi burde vente til markedet er der! ... Eller; Stor takk for en grei teknisk orientering.
Jeg tror at DAB-motstanden vil dabbe (pun not intended) av ganske kjapt. Den første tiden er det høyt fokus fra media, mye oppmerksomhet, osv. Da er det "lett" å være FM-aktivist. Så går det noen mnd, kanskje i verste fall noen år, så er det bare en hard kjerne igjen som ikke får noe oppmerksomhet fra noen hold...
Støtter spådommen din. Om et år er de effemofile på nivå med vinyl-fantastene (jeg var dum nok til ikke å kjøpe T-skjorta med "Music will never be the same without the hiss, pops and cracks" da jeg så den...) - de vil ikke forsvinne, men folk flest vil trekke på skuldrene av den.
Internasjonal presse gjorde et relativt stort nummer av at NRK avsluttet FM-sendinger i Nordland. Er det noen som tror at det overhodet vil bli nevnt i utenlandsk presse når det samme skjer i Trøndelag? I Buskerud og Telemark? I Oslo? Jeg tror ikke engang at den siste regionen kommer til bli bemerket internasjonalt. Og knapt nok nasjonalt.
Jeg har reist en del rundt med DAB-radio i bilen, ikke minst i Nordland, sist sommer, og må medgi at jeg rister på hodet når jeg ser Avisa Nordland som innhenter lesernes kritikk av DAB-dekningen (http://www.an.no/fortell-om-dab-dekningen/s/5-4-456923): Jeg har vært på en lang rekke av de stedene der leserne hevder at det er elendig dekning, og vet av selvsyn/selvhør at det er helt utmerkede mottakingsforhold der! Jeg undres hva slags mottaker/antenne folk har brukt. Og i løpet av høsten, etter at jeg var der, har det kommet opp førti nye sendere i Nordland - det skulle ikke akkurat gjøre forholdene dårligere! Jeg mistenker sterkt at en god del av rapportene om dårlig mottak er fra 'Da vi var på hytta forrige jul, i 2015, var det ihvertfall ikke så godt signal - vi fikk inn NRK men ikke de kommersielle kanalene vi ville ha'. Jeg er ganske sikker på at det går seg til, og at det som klager får høre fra naboen: 'Du skulle kjøpe deg samme radiomodell som den jeg har; den fungerer perfekt'. Det er ikke så attraktivt å ha dårligere utstyr enn naboen, ikke på noe felt!
Frykten for det nye og ukjente er det store problemet, ja. Men om to måneder er DAB verken nytt eller ukjent i Nordland, og da vil frykten forsvinne.
Da har du altså forstått det uten at du tidligere ville innrømme det: Det må et større marked til. Det er jo en av mine hovedinnvendinger mot DAB på nåværende tidspunkt, markedet er "knøttlite".
Argumenter om "sær-norske løsninger" var vanlige i DAB-debattene rundt 2005-6. Det ser ut til at du stadig vekk tror at det er slik.
I 2015 ble 80% av nybiler i Storbritannia solgt med DAB-radio, og ved forrige årsslutt (utløpet a 2015) var det solgt 22 millioner DAB-radioer, i tillegg til bilradioene. Sveits har en tidsplan for å stenge FM; GB kan komme til å sette en dato ved utgangen av dette året eller tidlig i 2018 (det skjer når FM-lyttingen faller under 50%); det ssamme gjelder Danmark. Utenom Europa er det jo noen asiatisk småland som satser på DAB, som Kina med 1,4 mrd mennesker og Indonesia med 260 millioner, men det er kanskje ikke så vesentlig...
Selvsagt må en teknologi ha et visst marked for å lykkes. Å produsere tusen apparater er kostbart; det er få å avskrive utviklingskostnadene over. Ti tusen, hundre tusen... Da begyner enhetskosten å bli mer signifikant, avskrivingen blir mer ubetydelig. Ved en million enheter har du tatt ut det aller meste av gevinsten ved øket volum.
Det vi har forskjellig syn på er at du tydeligvis ser på DAB som et sær-norsk fenomen, og et marked der det hittil er solgt bare tre millioner DAB-radioer, og du vurderer så å si ensidig ut fra dette volumet. Jeg ser det tidobbelte volumet solgt i GB alene, i området hundre millioner apparater totalt i verden, og med et markedspotensiale på det mangedobbelte, da er det ingen grunn til å sette seg ned og vente på et større marked!
Vi ser det også på det som tilbys: For 6-8 år siden fant du elendige plast-bokser som kalte seg DAB-reiseradioer til en pris på 2-3000 kr. Så begynte prisene å falle, og for et års tid siden fant du diverse modeller til under 500 kr. I dag får du DAB-radioer til 200 kr. Jeg påstår ikke at det er topp-kvalitet (men faktum er at de er like gode som de til 2-3000 for 6-8 år siden!), med det ville uansett ikke være mulig å lage radioer til 200 kr hvis markedet var knøttlite! Prisutviklingen på DAB-radioer er et direkte, håndvast bevis på at markedet er stort, og det er betydelig konkurranse.
Hvis du vil fastholde at markedet er "knøttlite": Hvor mange DAB-radioer må være solgt på verdensbasis før du mener at markdedet er stort nok til at DAB er noe å satse på for Norge? Hvor lavt må prisene synke før radioene er billige nok for innbyggerne i "verdens rikeste land"?
Og til sist: Vurderer du nye mobil-teknologi tilsvarende? At Norge burde ha ventet med å innføre 4G til det var solgt noen hundre millioner 4G-telefoner i andre land? Hvor lenge skal vi vente før vi innfører 5G, med hensyn til millioner 5G-telefoner solgt og pris på telefonene?
Du bekrefter derved at DAB for 6-8 år siden (Som NRK forsøkte å lure oss til å kjøpe) var det rene "bondefangeri". Bare noen elendige plastbokser. Og det er de stort sett fortsatt. .. Mobiltelefon er noe folk vil ha . DAB har de aldri spurt om. Det ligger en nyanse her.
Kanskje i Norge, men i Europa ellers, neppe. Og over hav? FM fra satelitter?
Neppe aktuelt.
Ville gi grei dekning for mange nok kanaler.
Noen vil sikkert finne løsninger som nevnt av arneolav over, der man på privat initiativ strekker FM-levetiden noe, men disse vil dø ut ganske kjapt (tror jeg).
Som denne tråden belyser, mye av DAB-kritikken kommer fra reelle argumenter. Om det er GODE argumenter eller ikke, avhenger av perspektivet osv. Men det er i alle fall argumenter. Men i den generelle befolkningen tror jeg at mye av skepsisen bunner i noe mye mer diffust: Angst for endring.
"Jeg vet hva jeg har men jeg vet ikke hva jeg får, ergo er jeg negativ". Dette sees jo "overalt", for eksempel i folkeavstemninger rundt kommunesammenslåing, og noe så banalt som endringer i designet på Facebook. Når sistnevnte skjer popper det umiddelbart opp masse grupper for "Vi som vil ha den gamle Facebook tilbake!!". Phisherne har gode tider, for det er ingenting som er mer sikkert enn at lenker som "Slik får du gamle facebook tilbake" får høy klikkprosent blant nordmenn. Og en god andel av disse er mer enn villig til å "logge inn på sin facebook-konto via disse sidene" (eller, som det også heter, "gi bort brukernavn og passord").
Anyway, nå slukkes vel FM overalt i løpet av året. Jeg spår at det blir mye bråk (ikke så vanskelig å spå det). Media kommer til å finne en person på et avsidesliggende sted som ikke lenger kan høre på radio, og politiske partier vil følge vinden og begynne å snakke om å gå til valg på å få FM tilbake, men at vi i 2018 knapt vil høre noe om dette i det hele tatt. Jeg spår også at løsningen til arneolav, dersom den blir noe av (som vel mer kan kalles en "protest"), vil bli brukt et stykke uti 2018 før den avvikles, siden alle har en DAB-radio... Politikerne har som kjent 4-års perspektiv, men i denne beslutningen håper og tror jeg at perspektivet er mye lengre.
Har DAB+ i bilen, men fruen har ikke. Kjøpte en putt-i-sigarettenneren-løsning til 499,-. Spent på om den gjør jobben. Forhandleren (dette er en Fiesta) svarte meg nettopp at de ikke har noen løsninger, men "håper at Ford kommer med noe i løpet av året".
...
At denne "DAB-tvangen" ikke er særlig klok det forstår folk flest.
Ikke så mye på grunn av det ukjente:
Men fordi knapt et normalt menneske ser behovet og vi må skrote fullt brukbare radioer for > 20 milliarder.
..
Kringkastingssjefen var på TV:
Eneste argument han hadde var at det blir mulig med 30 kanaler".
Det var et tynt argument når vi har kanaler nok.
Men jeg stiller meg skjepisk til at det er en fornuftig ressursbruk. Det må jo være for å fange inn nye lyttere - de lyttere du har fra før må jo ha dekning. Skal du fange inn nye, som ikke kjenner radiokanalen fra før, blir det først og fremst de som slår over fra DAB-båndet til FM-båndet og søker litt halv-tilfeldig opp og ned for å se om det er noe å høre på. Treffer en slik tilfeldig lytter på når det spilles musikk du kan høre på masse andre kanaler, er ikke det noen grunn til å legge stasjonen på en av forvalgene. Og er det noe super-lokalt, som 'Han gammel-Ola som spæller trekkspæll' eller reportasje fra barneskirennet på Åsen skole, da er vel heller ikke sjansene på topp for at lytteren sier "Å ja, det var det fint at jeg oppdaget at finnes på radio".
Hvis du tror det vil være stor rift om å få fornyet FM-lisensene senhøsten 2021, da regner jeg med at du har livsvarig æresmedlemskap i Norsk Lokalradioforbund. Å starte en prosess med å søke nye frekvensillatelser, finansiere en sender, få tillatelse til å sette den oppet egnet sted, få lagt opp strøm og signalmating etc etc.... Det er neppe på plass før en gang i 2018. Da har du fire år eller mindre nytte av senderen. Å kassere en snaut fire år gammel sender, med antennemaster og framføring av strøm og ... er ikke så mye bedre enn å skrote en tolv år gammel lommeradio.
Jeg har faktisk aldri snakket med noen som har fortalt om en nyoppdaget lokalradio som de tilfeldigvis kom over, men som er så bra at den skal de lytte til fast. Og det er gjennom alle de år som hovedkanalene har ligget i samme bånd så du lett kunne komme borti nye lokalradioer ved tilfeldigheter. Når du nå også må skifte bånd, og du ikke lenger har noen skala du drar en søker over, tror jeg ekstremt få vil oppdage de nye sendefrekvensene for FM-lokalradio. (Noe helt annet er når det i valglista på DAB-båndet står et nytt stasjonsnavn: Du ser det umiddelbart, navnet gir et hint om hva det er, og det er like lett å velge som alle de vanlige kanalene.)
* *
Egentlig burde ikke lokalradioene gått på DAB Men det alternativet som burde vært valgt, kom aldri på lufta. DRM er jo i ferd med å bli rullet ut i gigantiske volumer over hele India. Et marked på 1,3 mrd mennesker, en betydelig andel med dårlig betalingsevne, borger for at tilgangen på billige mottakere blir god. Men det er DRM på lang-, mellom- og kortbølge. Kløfta-senderen burde vært gjenreist som DRM-sender på langbølge, og dekket samtlige høyfjelsstrøk i Sør-Norge med én eneste sender!
DRM-standarden ble utvidet til å bruke FM-båndet ("DRM+"), som teknisk sett er langt bedre enn både DAB og FM til lokalradio. En kanal er på 100 kHz, og kanaler kan ligge 'kant-i-kant'. En FM-kanal krever 200 kHz, men fordi gamle radioer har dårlig evne til å skille mellom kanaler det må være et betydelg gap til neste kanal. Det bør være to ubrukte kanaler innen et gitt område, dvs. én kanal i bruk pr 600 kHz; unntaksvis har det vært kjørt med et gap på én kanal (dvs. én kanal pr 400 kHz). Trenger du to sendere på FM, må du ha to kanaler - med DRM kan du bruke samme frekvens (SFN - singel-frekvens-nettverk, akkurat som på DAB). I DRM-kanalen er det plass til å legge masse ekstra-info - tilogmed lav-bitrate 'kommentatior-kanaler' ved siden av hovedkanaen, og hovedkanalen har like god kvalitet som på DAB. I "Bånd II" er det plass til minst fem ganger så mange DRM-kanaler som FM-kanaler.
Det viktigste for lokalradioene er likevel at de kjøper, eier og driver senderutstyret selv, slik som i FM-tiden. Ikke noe behov for å sende programinnholdet langt av gårde til en multiplekser som fletter det sammen med andre kanaler. Ingen diskusjon med ti andre interessenter om nye sendere i DAB-nettet for å utvide dekningen. Med DRM bestemmer stasjonen selv hvor det skal være dekning, uavhengig av andre. Senderen er enklere (bl.a. fordi den slipper å drive mulitpleksing etc.), og man slipper kommunikasjonen fra redaksjonen til en sentral sender. Administrasjonen blir betydelig forenklet. Hver stasjon er helt uavhengig, gjerne med senderantenna på taket av redaksjonslokalene, og det er det - det som gjerne kalles 'mann-og-kone-radio' i USA.
Ulempen er naturligvis at for tjue kanaler må du ha tjue sendere, og det er dyrere en én DAB-sender. Du har naturligvis heller ikke muligheten for å opprette nye kanaler i samme blokk, siden du ikke har noen blokk. Lokalradioer har ikke slike behov. DRM+ passer egentlig helt utmerket for lokalradioene.
Men... Da "Digitalradio i Norge"-utredningen ble levert i 2005 var DRM ett av alternativene diskutert. DRM+ standarden var ikke enda helt banket, men den blir kommnetert, spesielt som et alternativ for lokalradioer. EU har i flere omganger anbefalt DRM/DRM+ som "supplementær" teknologi ved siden av DAB. EU har definert et sett standard-krav for radio-brikker som skal selges i Eruropa, ikke absolutte, men de må være oppfylt for å få godkjennngsstempelet "Radio Smart". Kravene inkluderer DRM både i AM-båndene og DRM+ i Bånd II. DAB og DRM har en lang rekke del-teknologier felles, så det koster ikke spesielt mye ekstra å legge til det som kreves for DRM.
Det bare har ikke blitt noe ut av det. I 2005 ble det solgt FM/DAB/DRM-mottakere, men nå er det mange år siden jeg sist hørte om det. Jeg har aldri sett en radio med klistrelapp "Radio Smart" (slik som "Intel Inside"). Det skulle slett ikke forundre meg om det i mange DAB-radioer faktisk sitter radiobrikker som fyller "Radio Smart"-kravene; en del brikkeprodusenter leverer det. Men designeren av apparatet har valgt å ikke ha noen trykknapp eller noe menyvalg for DRM-alternativet. DRM-mottakeren er der, du bare får ikke tak i den! Dette er bare min mistanke, ut fra at flere mye solgte brikker har DRM-støtte. Det har aldri blitt bekreftet fra noen radioprodusent
Det eneste sted der DRM har fått gjennombrudd er i India. Jeg tror likevel at en medvirkende årsak til at norske myndigheter sitter på gjerdet med hensyn til bruk av FM-båndet er at det stadig kan hende at DRM+ vil vokse opp som "små-radio"-normen i løpet av noen år. Det er bare røfft regnet ti år siden standarden ble ferdig - for FM tok det tjue år før vi fikk de første prøvesendinger i Norge, og førti år før det fikk noe gjennombrudd. Så hvis andre land er ivrige på å bruke Bånd II til DRM nærradioer når de slukker FM-sendinger, kan det hende at du kan få en programvare-opptatering til DAB-radioen din som gir deg et nytt menyvalg for å aktivere den DRM-funksjonen radioen din har hatt hele tiden, uten å røpe det. Hvis den er basert på en "Radio Smart" radiobrikke.
Jeg har ikke hørt noen Norkring, NRK etc. si at dette vil skje. Men alt jeg har hørt hittil tyder på at muligheten for det stadig holdes åpen. Hvis andre europeiske land også er interessert i det.
sitat:"Et marked på 1,3 mrd mennesker, en betydelig andel med dårlig betalingsevne, borger for at tilgangen på billige mottakere blir god. "
...
Da har du altså forstått det uten at du tidligere ville innrømme det:
Det må et større marked til.
Det er jo en av mine hovedinnvendinger mot DAB på nåværende tidspunkt, markedet er "knøttlite".
Vi burde vente til markedet er der!
...
Eller; Stor takk for en grei teknisk orientering.
Støtter spådommen din. Om et år er de effemofile på nivå med vinyl-fantastene (jeg var dum nok til ikke å kjøpe T-skjorta med "Music will never be the same without the hiss, pops and cracks" da jeg så den...) - de vil ikke forsvinne, men folk flest vil trekke på skuldrene av den.
Internasjonal presse gjorde et relativt stort nummer av at NRK avsluttet FM-sendinger i Nordland. Er det noen som tror at det overhodet vil bli nevnt i utenlandsk presse når det samme skjer i Trøndelag? I Buskerud og Telemark? I Oslo? Jeg tror ikke engang at den siste regionen kommer til bli bemerket internasjonalt. Og knapt nok nasjonalt.
Jeg har reist en del rundt med DAB-radio i bilen, ikke minst i Nordland, sist sommer, og må medgi at jeg rister på hodet når jeg ser Avisa Nordland som innhenter lesernes kritikk av DAB-dekningen (http://www.an.no/fortell-om-dab-dekningen/s/5-4-456923): Jeg har vært på en lang rekke av de stedene der leserne hevder at det er elendig dekning, og vet av selvsyn/selvhør at det er helt utmerkede mottakingsforhold der! Jeg undres hva slags mottaker/antenne folk har brukt. Og i løpet av høsten, etter at jeg var der, har det kommet opp førti nye sendere i Nordland - det skulle ikke akkurat gjøre forholdene dårligere! Jeg mistenker sterkt at en god del av rapportene om dårlig mottak er fra 'Da vi var på hytta forrige jul, i 2015, var det ihvertfall ikke så godt signal - vi fikk inn NRK men ikke de kommersielle kanalene vi ville ha'. Jeg er ganske sikker på at det går seg til, og at det som klager får høre fra naboen: 'Du skulle kjøpe deg samme radiomodell som den jeg har; den fungerer perfekt'. Det er ikke så attraktivt å ha dårligere utstyr enn naboen, ikke på noe felt!
Frykten for det nye og ukjente er det store problemet, ja. Men om to måneder er DAB verken nytt eller ukjent i Nordland, og da vil frykten forsvinne.
Argumenter om "sær-norske løsninger" var vanlige i DAB-debattene rundt 2005-6. Det ser ut til at du stadig vekk tror at det er slik.
I 2015 ble 80% av nybiler i Storbritannia solgt med DAB-radio, og ved forrige årsslutt (utløpet a 2015) var det solgt 22 millioner DAB-radioer, i tillegg til bilradioene. Sveits har en tidsplan for å stenge FM; GB kan komme til å sette en dato ved utgangen av dette året eller tidlig i 2018 (det skjer når FM-lyttingen faller under 50%); det ssamme gjelder Danmark. Utenom Europa er det jo noen asiatisk småland som satser på DAB, som Kina med 1,4 mrd mennesker og Indonesia med 260 millioner, men det er kanskje ikke så vesentlig...
Selvsagt må en teknologi ha et visst marked for å lykkes. Å produsere tusen apparater er kostbart; det er få å avskrive utviklingskostnadene over. Ti tusen, hundre tusen... Da begyner enhetskosten å bli mer signifikant, avskrivingen blir mer ubetydelig. Ved en million enheter har du tatt ut det aller meste av gevinsten ved øket volum.
Det vi har forskjellig syn på er at du tydeligvis ser på DAB som et sær-norsk fenomen, og et marked der det hittil er solgt bare tre millioner DAB-radioer, og du vurderer så å si ensidig ut fra dette volumet. Jeg ser det tidobbelte volumet solgt i GB alene, i området hundre millioner apparater totalt i verden, og med et markedspotensiale på det mangedobbelte, da er det ingen grunn til å sette seg ned og vente på et større marked!
Vi ser det også på det som tilbys: For 6-8 år siden fant du elendige plast-bokser som kalte seg DAB-reiseradioer til en pris på 2-3000 kr. Så begynte prisene å falle, og for et års tid siden fant du diverse modeller til under 500 kr. I dag får du DAB-radioer til 200 kr. Jeg påstår ikke at det er topp-kvalitet (men faktum er at de er like gode som de til 2-3000 for 6-8 år siden!), med det ville uansett ikke være mulig å lage radioer til 200 kr hvis markedet var knøttlite! Prisutviklingen på DAB-radioer er et direkte, håndvast bevis på at markedet er stort, og det er betydelig konkurranse.
Hvis du vil fastholde at markedet er "knøttlite": Hvor mange DAB-radioer må være solgt på verdensbasis før du mener at markdedet er stort nok til at DAB er noe å satse på for Norge? Hvor lavt må prisene synke før radioene er billige nok for innbyggerne i "verdens rikeste land"?
Og til sist: Vurderer du nye mobil-teknologi tilsvarende? At Norge burde ha ventet med å innføre 4G til det var solgt noen hundre millioner 4G-telefoner i andre land? Hvor lenge skal vi vente før vi innfører 5G, med hensyn til millioner 5G-telefoner solgt og pris på telefonene?
Bare noen elendige plastbokser. Og det er de stort sett fortsatt.
..
Mobiltelefon er noe folk vil ha . DAB har de aldri spurt om.
Det ligger en nyanse her.
Skiller du mellom 2005 og 2017?