"Ryktene om min død er betydelig overdrevet", som Mark Twain sa.
TV vil gjøre slutt på kino. Videokassetter vil gjøre slutt på TV. Kindle vil gjøre slutt på bøker. CD vil gjøre slutt på vinyl, el-biler vil gjøre slutt på fossilbiler ... Naturligvis endrer ting seg, men ofte har etablerte løsninger en treghet som blir undervurdert av entusiastene for den nye. Det tok 22 år fra vi begynte med DAB-sendinger til DAB ble hovedplattform her i landet. Kinoen er enda ikke død, etter seksti år med TV, og TV selv overlevde videokassettene.
Det som først og fremst tar lang tid å endre er hva vi gjør, ikke hvordan vi gjør det. Se på sølvkameraer: De hadde alle samme prinsipielle virkemåte. Hvor mange ulike filmformater har du brukt? (Spørsmålet går til de som er gamle nok til å ha brukt sølvfilm i det hele tatt!) For meg er det opp mot et dusin.
For biler: Vi bruker bensinbiler, dieselbiler, elbiler og hydrogenbiler på samme måte; der merker vi knapt endringene. Skiftet i bruk kommer først når vi går til selvkjørende biler; det er en langt større overgang enn valget mellom ren fossil, hybrid eller ren el. Overgangen tar betydelig lengre tid - diverse tiår.
Kringkastet radio har noen egenskaper - ikke minst bruksmessig - som gjør at til tross for 78-plater, singler, LP-plater, kompaktkassetter, 8-spors-kassetter, MiniDisc, CD, iPod og striming, hører fortsatt rundt 60% av oss på radio hver eneste dag. Over uka ligger vi på rundt 70%. Ja, det har vært en langsom, svært langsom, fallende trend, men ingen seriøse mediafolk tror at vi plutselig vil få et brått stup. Det er ingen signaler om det, ingen klar, påviselig grunn for at det skulle skje.
Streaming er ikke annet enn en stor, fjernoperert CD-skifter. Har du bilen din utstyrt med en slik skiftemekanisme for 500 CDer (ja, de finnes, eller fantes), da er bruken og nytten ganske lik en striming-tjeneste. CD-skifteren jeg hadde i bilen tok bare 6 skiver; den reduserte min bruk av bilradioen noe, men jeg hørte fortsatt på Bluesasylet, Språkteigen, reportasjer fra sommerens festivaler, nyheter, værmeldinger, studiodebatter, radioteater. Lokalradioene (de som gjør noe annet enn å spille et litt annet utvalg plater) har egne kvaliteter: De fungerer som "sosiale media" med innringingsprogrammer og burdagshilsner, uformelle konkurranser og reportasjer fra lokale hendelser og arrangementer.
Kanskje, før eller siden, blir platesamlingen / strimingen så rikholdig at folk mister helt interessen for nye reportasjer og værmeldinger og trafikkmeldinger og burdsagsønsker. Men jeg tror det vil ta lang tid. Selv om tiden vi lytter på radio blir gradvis redusert, vil vi stadig se nytten i denne typen tilbud også om ti, tjue og tretti år.
Som Torango sier: DAB er ikke prinsipielt ulikt FM: Den gjør samme hovedoppgaven som langbølgesenderen på Kløfta (nedlagt 1995) og NRKs FM-nett (nedlagt 2017). DAB gjør mange ting bedre enn FM, akkurat som CD på mange måter var bedre enn vinyl. Vi kunne klart oss uten CD, gått direkte fra vinyl til striming, men de tretti årene vi hadde CDer var ikke så gale... Vi kunne gått direkte fra FM til striming, men de (kommende) tretti årene som folk stadig hører på reportasjer og nyheter og kommetarer og debatter gir DAB oss det med flere kanaler, mindre støy, mindre kostnader, større fleksibilitet i kanaldefinisjoner, større robusthet mot feil i sendere, bedre utnyttelse av frekvensbåndene, enklere betjening, ... Siden modernisering likevel var fullstendig nødvendig, kanskje det er en god ide å erstatte en 85 år gammel teknologi med en mer moderne de siste tretti år eller så av lydkringkastingens levetid. (Heller ikke FM hadde mye mer enn tretti år som dominerende teknologi.)
DAB kan bli den siste lydkringkastings-teknologien framtiden vil kunne fremvise, akkurat som CDen var den siste teknologien der en musikkinnspilling var knyttet til en fysisk lagringsenhet. Det er ingen grunn til å si at "vi burde aldri satset på CD". Selv om DAB blir den siste av sitt slag, har den så mange fordeler at å prøve å klare seg med FM i tretti år til, bare fordi vi ikke har lyst til å endre på ting, det vil ikke holde.
Jeg regner med at mange vil si: Tretti år til? Aldri! ... Vi har hatt noen imponerende raske teknologiskifter på enkelte felter. En av de mest markerte var overgangen fra billedrør-skjermer til flatskjermer; det kom nærmest "over natta". Men folk fortsatte å bruke TVen som før; det var bare å skifte ut boksen med plata, ferdig med det, og så var (nesten) alt som før. Og: Flatskjermer har betydelige praktiske fordeler for brukerne: De avgir langt mindre varme, de er mye lettere å plassere i stua, de kan leveres mye større, de har et mer stabilt bilde ufølsomt for elektrisk støy.... Den raske overgangen har naturlige forklaringer.
Overgang fra reportasjer, kommentarprogrammer, nyheter og værmeldinger til striming løser ingen store problemer. De aller fleste av fordelene med striming har du hatt tidligere med CD-skifter, eller i gamle dager: En stor eske med kompaktkassetter i baksetet. Det er bare utvalget som har blitt større. Så vi kan ikke forvente noen brå overgang tilsvarende den vi fikk på skjerm-siden. - - - Konkrete ting Torango nevner: Jeg oppfatter DAB-adaptere som noe tull. Folk vil ikke ha ståket, kabelrotet, løse bokser. De kjøper det, bruker en stund, men ved første og beste anledning byttes det ut. Det er bare for å komme i gang. Akkurat som da digital-TV-kom: Bare for å komme i gang brukte folk den gamle TV-en sin som "adapter" (det som ble omtalt som adapter var egentlig den komplette TV-mottakeren som bare måtte kobles til en skjerm og en forsterker). Så snart folk fikk anledning, byttet de over til en "ekte", integrert TV-mottaker, ikke løse bokser koblet sammen med ledninger.
Kostnader ved å skifte radio: Nordmenn kjøper en snau million radioer i året. Selv de siste 3-4 årene, som det har vært 100% klart at DAB kommer, og DAB+ radioer har vært tilgjengelig for en relativt billig penge, har folk sagt "Vi behøver ikke tenke på det, vi ta ta det når det kommer, vi kjøper ny da!" I 2013 var tre av fire solgte radioer ikke forberedt på DAB, selv om alle "visste eller burde ha visst". Når vi synes det er helt greit å kjøpe bokstavelig talt millioner av radioer som vi vet er tilnærmet ubrukelige etter 2017, da gråter jeg ikke krokodilletårer over de som "må" kjøpe seg en rado som er brukelig etter 2017! (Heller ikke over de som har kjøpt seg ny bil de siste 3-4 år og sagt: "DAB bilradio? Neeei, jeg tror jeg venter med det!)
"det ikke er noe hastverk for andre land": Det kommer ikke som en vegg, men som en ganske tung bølge. Fordi få land har så dominerende aktører som NRK, gjøres det mange mellomstore og små overganger uten overskrifter i avisene. Og det skjer til ulike tidspunkter for ulike aktører. Den som tror at resten av Europa sitter på gjerdet og venter kan komme til å bli tatt grundig på senga! Forøvrig: Der det er store nasjonale aktører, som i Danmark, GB og Sveits, er disse svært interessert i å få lagt ned parallell-utsendingene så raskt som mulig; de sitter og tripper for å se om vi får noen problemer som de burde være forberedt på. Det kan skje raskere enn mange venter! (I årevis har andelen biler solgt med DAB-radio vært vesentlig høyere i GB enn tilsvarende i Norge, og nettop bilradioer har jo vært en bremsekloss her.)
En årsak til at vi er først ute: Vi var verdens første land som fullstendig erstattet et analogt telefonnett med et heldigitalt. (Også der ble vi fulgt med argusøyne av aktører i andre land, for å se om de ville "våge" en tilsvarende brå overgang.) Før utskiftingen hadde vi verdens mest totalt utslitte analog-nett; det måtte kastes ut og noe nytt settes inn. Da kjøper man ikke mekaniske sentraler med 500-punkt-vendere, uansett hvor mekanisk imponerende de var! Man satser på noe nytt og moderne. Jeg vet ikke om det er riktig å si at Norkring hadde verdens mest nedslitte FM-sendernett, men det var ihvertfall så gammelt at de fortalte at for noen modeller sendere måtte de ut på bruktmarkedet for å shoppe reservedeler når en sender sviktet - produsenten kuttet reservedels-produksjonen for flere år siden. Man driver ikke et nasjonalt kringastingsnett med reservedeler kjøpt på eBay... Som med telefon-nettet: Det var nødvendig med en drastisk utskifting, fordi utstyret var helt nedslitt. Da skifter man til moderne, lettdrevet, framtidsrettet teknologi som kan vare i tretti år. Land som ikke har like nedslitt FM-nett (Sverige er et eksempel) er det ikke noe tilsvarende presserende behov for en totalfornying, som i Norge.
En annen grunn er at dengang det het Televerket lå Norge helt i teten i utviklingen av ny teknologi: Vi var verdensledende på radiolinker, NMT var en spydspiss i celle-nettverk og vi ga vesentlige bidrag til GSM, vi leverte programvare til digitalisering av telenettet, vi var aktive i utviklingen av internasjonale standarder for telekommunikasjon, og vi deltok aktivt i EU-prosjektet Eureka 147 for å utvikle en felles-europeisk digitalradio-standard. Det var vår deltakelse i standardiserings- og utviklingsarbeidet som gjorde at vi hadde verdens første regulære DAB-sendinger her i landet. Da er det også ganske rimelig at vi er tidlig ute med å ta i bruk det vi selv har vært med på å utvikle, tidligere enn andre land som har stått på sidelinja og ventet.
Siden radio har en begrenset båndbredde, kan lineærradio fortsatt ha en berettigelse. Så også DAB. De bare tvinger dette gjennom lenge før bilparken naturlig har endret seg til DAB.
Det berømmelige høna-og-egget-problemet. For et års tid siden sa drøyt 60% av de som ikke hadde DAB i bilen at de hadde tenkt å installere det, men ikke før de ble nødt. Bilparken endrer seg ikke naturlig til DAB av seg selv. Det er nødvendig å flytte sendingene over på DAB for å få bilparen over på DAB.
Den "naturlige" endringen har vist seg å ikke komme her til lands. Til tross for at alle her i landet har visst at DAB er på vei inn, og en rekke tilbud har kun eksistert på DAB: GB har i et antall år hatt en signifikant høyere andel nybiler levert med DAB enn Norge. Diverse norske bilkjøpere har aktivt avvist, valgt bort, DAB-radio, 2016 inklusive, med de merkeligste begrunnelser. I ett tilfelle var jeg blandet inn i en debatt der en bilkjøper insisterte på at det ikke fantes noe DAB original-radio - helt til det ble lagt fram dokumentasjon på at DAB hadde vært standard på hans modell i over et år før han kjøpte; hadde han unnlatt å krysse av for en annen, ustandard radioløsning, ville han fått DAB. Andre viser til at de kunne valgt DAB, men de måtte spare de fem hundre kronene ekstra. Heller ta en ekstraregning på fem tusen (eller mer) for utskifting senere...
I EF / EU -debattene for en del år siden var "sjølråderett" et vesentlig begrep. Det er samme typen ideer som slår gjennom når det er så viktig for folk å bestemme selv at de foretrekker å selv få bestemme en radio som er praktisk talt ubrukelig etter 2017, framfor å la standarden råde, eller aktivt velge noe som vil vare lengre selv om prisen går opp fra 300.000 til 300.500 kroner. Det er noe typisk norsk over det. I mange andre land/kulturer er ikke den individuelle selvhevdelse og opposisjon mot ledende krefter like naturlig.
Om det er regningssvarende med både DAB og mobilsender i Lærdalstunnellen får blårussen svare på.
Kostnadene er vesentlig forskjellige. All DAB går i ett eneste bølgebånd, og sendes etter én enkelt standard, til samtlige mottakere i tunnelen under ett, og det er enveis. (Om det er klassisk DAB eller DAB+ har intenting å si for senderne.)
For mobil er det en hel urskog av alternativer - bare for LTE er det definert 42 (!) ulike bølgebånd! Heldigvis bruker vi ikke mer enn seks i Norge, Sverige bruker et sjuende. For 3G brukes invertfall to bånd, men det finnes et bra utvalg av alternative kodings- og protokoll-varianter: 3G UMTS, 3.5G HSUPA, 3.75G HSPA+, ... Så har du 2.75G EDGE og 2.5G GPRS. (Skal du strime NRK over GPRS må du sette ned kvaliteten til 'medium' og være mutters alene på basestasjonen, men én gang, klokka to om natta, har jeg faktisk lyktes med det!) Pluss at du må selvsagt ha tradisjonell GPS for telefonsamtaler å falle tilbake til.
Nå er mobiler og mobilnett utrolig dyktige til å skifte teknologi-alternativ og frekvensbånd på brøkdelen av et sekund, om du flytter deg inn i en celle der senderen ikke støtter den teknologien du brukte i den cellen du forlater. Men velger du i tunnelen å tvinge alle ned på "laveste nivå standard" - slik GSM er det for tale - får du heller ikke utnyttet moderne koding for de som kan handtere det. Du må i alle fall ha separate løsninger for GSM, 3G og 4G (og i framtida: 5G). Men 3G kommer til å forsvinne om relativt få år, så det blir en kostnad du bare får kortvarig nytte av. Bygger du kun ut 4G, faller mange brukere ut - det er langt fra alle som har skiftet ut sine 3G-telefoner med LTE-modeller. (De har vel brukt opp alle pengene sine på å kjøpe DAB-radioer, så de har ikke råd til ny mobil... )
Og vi har to store mobilnett-leverandører som har hvert sitt utstyr, uten roaming segimellom. Det betyr at utstyr og antenner dobles opp.
Om få år vil unger være så vant med å sitte i baksetet og strime musikk og kanskje video på mobilen sin. I ferietiden kan det i Lærdalstunnelen til sammen befinne seg mange unger i baksetene. Behovet for kapasitet kan komme til å bli skyhøyt. Totalt sett er det samme behov utenfor tunnelen, men der fordeles det på flere ulike mobil-nett, og trolig benyttes mer effektive kodinger. Jeg tviler på at det selv i Lærdalstunnelen vil bli satt opp flere celler langs veien, og 24 km under én basestasjon er faktisk ganske langt! Utenfor vil trolig bilene spredd over 24 km være fordelt på flere baser, selv innen samme nett.
En annen side ved urskogen av frekvens- og protokoll-alternativer i mobilverdenen: Det har vært reist spørsmål om turisters bilradioer blir fullstendig død i Norge. Det blir den selvsagt ikke; DAB er på full fart vei inn i Europa, og DAB i bilene begynner å bli vanlig. Antallet bilturister fra land utenom Europa er forsvinnende lite; det er ikke mange som tar med seg bilen på ferie fra USA. Men de tar med seg mobilen! Vi har ikke ett LTE-bølgebånd felles med USA blant et utvalg på 42 alternativer! Heller ikke på UMTS. For alle praktiske formål vil en USA-modell 3G- eller 4G-mobil være taus i Norge. Det kan hende at du har en modell beregnet på "verdensmarkedet" og faktisk støtter både amerikanske og europeiske bånd, men som regel er mobilene tilpasset én region. Det kan hende den elektronisk sett er i stand til å sende på andre bølgebånd, men at programvaren i telefonen er satt opp til å ikke benytte alle. (Her snakker vi bevisst markedssegmentering: Kjøper du telefon i et lavkost asiatisk land til hva lokalbefolkningen der er villig til å betale, skal du ikke kunne ta den med deg hjem til USA.) Men kjøper du en DAB-radio i Kina, Korea eller Australia vil den fungere i hele Europa: Det er bare én standard (med to lyd-kodeker), og bare én av de to frekvensbåndene er tatt i bruk.
Selv om all mobil-taletrafikk legges over til 4G VoLTE, må vi, av hensyn til turister, i mange, mange år opprettholde GSM-båndet som en siste muligehet for å ta en telefonsamtale hjem. Nettet kan bli bygget ned, kapasiteten redusert (da jeg kjøpte min første GSM var det to basestasjoner i hele Trondheim!), men ikke bli fjernet. Heller ikke i tunneler. Så for mobil må vi ihvertfall ha 2 x GSM (hhv. Telenor og Telia) og 2 x 4G, senere 2 x 5G. Skal også 3G-telefoner må vi ha 2 x 3G også. Hver av disse er betydelig mer komplekse enn en DAB-sender.
Konklusjonen blir vel: La oss starte med DAB og GSM (sistnevnte har vær på plass i mange tunneler i årevis), og LTE kan komme gradvis. Når det gjelder 5G er det kanskje på tide å spørre om hvorfor Norge skal insistere på å være først - la andre land få gå i bresjen denne gang, og så slenger vi oss på når det har modnet seg og prisen har falt.
Du skriver utrolig lange innlegg som de færreste orker å besvare i sin helhet. Analogien med LP-plater og CDer har vi diskutert før. CDen gjorde det ikke umulig å spille LPer. CDen ble innført fordi den var overlegen på lydkvalitet og håndtering. CDen døde ikke fordi det kom bedre kvalitetsprodukter. Streaming gir dårligere lyd. Endringen kom fordi streaming gir mulighet for et annet bruksmønster. Man kan laste ned den musikken man ønsker fra et utvalg på tusenvis av låter. Tilsvarende for streaming av radioinnhold. Man får tilgang til haugevis av kanaler. Utvidelsen DAB gir kontra FM er marginal i forhold.
Din påstand om treghet i teknologiskifte holder ikke. Alle har enheter for streaming i dag. Time to Market for digitale tjenester kan ikke sammenlignes med gamle teknologiskifter.
Når det gjelder 5G er det en evolusjon. Grunnen til at Norge er tidlig ute er av kommersielle grunner. Det var ikke grunnen for å innføre DAB. DAB-skiftet er leverandørstyrt, ikke kundedrevet. Innføringen av DAB er helt forskjellig fra mobilbygging. Jeg vet ikke om noen som etterspurte DAB, mens kravet til hastighet og tilgjengelighet på mobil er massivt.
Når jeg trekker paralleller, og igjen og igjen får til svar: Det er ikke det samme! og intet mer, da har ikke leseren forsøkt å forstå hva som var vitsen med paralellen / analogien. Selvsagt er det ikke det samme, men det var likevel en grunn til at det ble trukket fram. Den grunnen forsvinner ikke ved et "Det er ikke det samme".
Hva er den prinsipielle forskjellen i bruk mellom å velge et kutt på en av 500 CDer i en CD-skifter mot å velge et kutt på en av 500.000 CDer i en striming-tjeneste?
Hvordan gjør DAB det umulig å lytte til lokalradioer, bruke den gamle receiveren som hjemmekinoforsterker, bruke mobilen med FM som mobil, bruke FM/DAB-radioen som DAB-radio og bruke kulepenna med FM-radio innebygget som kulepenn?
Hvis musikken jeg er interessert i ikke blir publisert på vinyl, men på CD, hvordan er da vinyl-spilleren min fortsatt nyttig til noe som helst? Ja, det som var utgitt på vinyl før 1981, før CD-bølgen startet, kan jeg jo fortsatt høre på, men det har jo skjedd ting siden den gang på musikkfronten!
TV vil gjøre slutt på kino. Videokassetter vil gjøre slutt på TV. Kindle vil gjøre slutt på bøker. CD vil gjøre slutt på vinyl, el-biler vil gjøre slutt på fossilbiler ... Naturligvis endrer ting seg, men ofte har etablerte løsninger en treghet som blir undervurdert av entusiastene for den nye. Det tok 22 år fra vi begynte med DAB-sendinger til DAB ble hovedplattform her i landet. Kinoen er enda ikke død, etter seksti år med TV, og TV selv overlevde videokassettene.
Det som først og fremst tar lang tid å endre er hva vi gjør, ikke hvordan vi gjør det. Se på sølvkameraer: De hadde alle samme prinsipielle virkemåte. Hvor mange ulike filmformater har du brukt? (Spørsmålet går til de som er gamle nok til å ha brukt sølvfilm i det hele tatt!) For meg er det opp mot et dusin.
For biler: Vi bruker bensinbiler, dieselbiler, elbiler og hydrogenbiler på samme måte; der merker vi knapt endringene. Skiftet i bruk kommer først når vi går til selvkjørende biler; det er en langt større overgang enn valget mellom ren fossil, hybrid eller ren el. Overgangen tar betydelig lengre tid - diverse tiår.
Kringkastet radio har noen egenskaper - ikke minst bruksmessig - som gjør at til tross for 78-plater, singler, LP-plater, kompaktkassetter, 8-spors-kassetter, MiniDisc, CD, iPod og striming, hører fortsatt rundt 60% av oss på radio hver eneste dag. Over uka ligger vi på rundt 70%. Ja, det har vært en langsom, svært langsom, fallende trend, men ingen seriøse mediafolk tror at vi plutselig vil få et brått stup. Det er ingen signaler om det, ingen klar, påviselig grunn for at det skulle skje.
Streaming er ikke annet enn en stor, fjernoperert CD-skifter. Har du bilen din utstyrt med en slik skiftemekanisme for 500 CDer (ja, de finnes, eller fantes), da er bruken og nytten ganske lik en striming-tjeneste. CD-skifteren jeg hadde i bilen tok bare 6 skiver; den reduserte min bruk av bilradioen noe, men jeg hørte fortsatt på Bluesasylet, Språkteigen, reportasjer fra sommerens festivaler, nyheter, værmeldinger, studiodebatter, radioteater. Lokalradioene (de som gjør noe annet enn å spille et litt annet utvalg plater) har egne kvaliteter: De fungerer som "sosiale media" med innringingsprogrammer og burdagshilsner, uformelle konkurranser og reportasjer fra lokale hendelser og arrangementer.
Kanskje, før eller siden, blir platesamlingen / strimingen så rikholdig at folk mister helt interessen for nye reportasjer og værmeldinger og trafikkmeldinger og burdsagsønsker. Men jeg tror det vil ta lang tid. Selv om tiden vi lytter på radio blir gradvis redusert, vil vi stadig se nytten i denne typen tilbud også om ti, tjue og tretti år.
Som Torango sier: DAB er ikke prinsipielt ulikt FM: Den gjør samme hovedoppgaven som langbølgesenderen på Kløfta (nedlagt 1995) og NRKs FM-nett (nedlagt 2017). DAB gjør mange ting bedre enn FM, akkurat som CD på mange måter var bedre enn vinyl. Vi kunne klart oss uten CD, gått direkte fra vinyl til striming, men de tretti årene vi hadde CDer var ikke så gale... Vi kunne gått direkte fra FM til striming, men de (kommende) tretti årene som folk stadig hører på reportasjer og nyheter og kommetarer og debatter gir DAB oss det med flere kanaler, mindre støy, mindre kostnader, større fleksibilitet i kanaldefinisjoner, større robusthet mot feil i sendere, bedre utnyttelse av frekvensbåndene, enklere betjening, ... Siden modernisering likevel var fullstendig nødvendig, kanskje det er en god ide å erstatte en 85 år gammel teknologi med en mer moderne de siste tretti år eller så av lydkringkastingens levetid. (Heller ikke FM hadde mye mer enn tretti år som dominerende teknologi.)
DAB kan bli den siste lydkringkastings-teknologien framtiden vil kunne fremvise, akkurat som CDen var den siste teknologien der en musikkinnspilling var knyttet til en fysisk lagringsenhet. Det er ingen grunn til å si at "vi burde aldri satset på CD". Selv om DAB blir den siste av sitt slag, har den så mange fordeler at å prøve å klare seg med FM i tretti år til, bare fordi vi ikke har lyst til å endre på ting, det vil ikke holde.
Jeg regner med at mange vil si: Tretti år til? Aldri! ... Vi har hatt noen imponerende raske teknologiskifter på enkelte felter. En av de mest markerte var overgangen fra billedrør-skjermer til flatskjermer; det kom nærmest "over natta". Men folk fortsatte å bruke TVen som før; det var bare å skifte ut boksen med plata, ferdig med det, og så var (nesten) alt som før. Og: Flatskjermer har betydelige praktiske fordeler for brukerne: De avgir langt mindre varme, de er mye lettere å plassere i stua, de kan leveres mye større, de har et mer stabilt bilde ufølsomt for elektrisk støy.... Den raske overgangen har naturlige forklaringer.
Overgang fra reportasjer, kommentarprogrammer, nyheter og værmeldinger til striming løser ingen store problemer. De aller fleste av fordelene med striming har du hatt tidligere med CD-skifter, eller i gamle dager: En stor eske med kompaktkassetter i baksetet. Det er bare utvalget som har blitt større. Så vi kan ikke forvente noen brå overgang tilsvarende den vi fikk på skjerm-siden.
- - -
Konkrete ting Torango nevner: Jeg oppfatter DAB-adaptere som noe tull. Folk vil ikke ha ståket, kabelrotet, løse bokser. De kjøper det, bruker en stund, men ved første og beste anledning byttes det ut. Det er bare for å komme i gang. Akkurat som da digital-TV-kom: Bare for å komme i gang brukte folk den gamle TV-en sin som "adapter" (det som ble omtalt som adapter var egentlig den komplette TV-mottakeren som bare måtte kobles til en skjerm og en forsterker). Så snart folk fikk anledning, byttet de over til en "ekte", integrert TV-mottaker, ikke løse bokser koblet sammen med ledninger.
Kostnader ved å skifte radio: Nordmenn kjøper en snau million radioer i året. Selv de siste 3-4 årene, som det har vært 100% klart at DAB kommer, og DAB+ radioer har vært tilgjengelig for en relativt billig penge, har folk sagt "Vi behøver ikke tenke på det, vi ta ta det når det kommer, vi kjøper ny da!" I 2013 var tre av fire solgte radioer ikke forberedt på DAB, selv om alle "visste eller burde ha visst". Når vi synes det er helt greit å kjøpe bokstavelig talt millioner av radioer som vi vet er tilnærmet ubrukelige etter 2017, da gråter jeg ikke krokodilletårer over de som "må" kjøpe seg en rado som er brukelig etter 2017! (Heller ikke over de som har kjøpt seg ny bil de siste 3-4 år og sagt: "DAB bilradio? Neeei, jeg tror jeg venter med det!)
"det ikke er noe hastverk for andre land": Det kommer ikke som en vegg, men som en ganske tung bølge. Fordi få land har så dominerende aktører som NRK, gjøres det mange mellomstore og små overganger uten overskrifter i avisene. Og det skjer til ulike tidspunkter for ulike aktører. Den som tror at resten av Europa sitter på gjerdet og venter kan komme til å bli tatt grundig på senga! Forøvrig: Der det er store nasjonale aktører, som i Danmark, GB og Sveits, er disse svært interessert i å få lagt ned parallell-utsendingene så raskt som mulig; de sitter og tripper for å se om vi får noen problemer som de burde være forberedt på. Det kan skje raskere enn mange venter! (I årevis har andelen biler solgt med DAB-radio vært vesentlig høyere i GB enn tilsvarende i Norge, og nettop bilradioer har jo vært en bremsekloss her.)
En årsak til at vi er først ute: Vi var verdens første land som fullstendig erstattet et analogt telefonnett med et heldigitalt. (Også der ble vi fulgt med argusøyne av aktører i andre land, for å se om de ville "våge" en tilsvarende brå overgang.) Før utskiftingen hadde vi verdens mest totalt utslitte analog-nett; det måtte kastes ut og noe nytt settes inn. Da kjøper man ikke mekaniske sentraler med 500-punkt-vendere, uansett hvor mekanisk imponerende de var! Man satser på noe nytt og moderne. Jeg vet ikke om det er riktig å si at Norkring hadde verdens mest nedslitte FM-sendernett, men det var ihvertfall så gammelt at de fortalte at for noen modeller sendere måtte de ut på bruktmarkedet for å shoppe reservedeler når en sender sviktet - produsenten kuttet reservedels-produksjonen for flere år siden. Man driver ikke et nasjonalt kringastingsnett med reservedeler kjøpt på eBay... Som med telefon-nettet: Det var nødvendig med en drastisk utskifting, fordi utstyret var helt nedslitt. Da skifter man til moderne, lettdrevet, framtidsrettet teknologi som kan vare i tretti år. Land som ikke har like nedslitt FM-nett (Sverige er et eksempel) er det ikke noe tilsvarende presserende behov for en totalfornying, som i Norge.
En annen grunn er at dengang det het Televerket lå Norge helt i teten i utviklingen av ny teknologi: Vi var verdensledende på radiolinker, NMT var en spydspiss i celle-nettverk og vi ga vesentlige bidrag til GSM, vi leverte programvare til digitalisering av telenettet, vi var aktive i utviklingen av internasjonale standarder for telekommunikasjon, og vi deltok aktivt i EU-prosjektet Eureka 147 for å utvikle en felles-europeisk digitalradio-standard. Det var vår deltakelse i standardiserings- og utviklingsarbeidet som gjorde at vi hadde verdens første regulære DAB-sendinger her i landet. Da er det også ganske rimelig at vi er tidlig ute med å ta i bruk det vi selv har vært med på å utvikle, tidligere enn andre land som har stått på sidelinja og ventet.
Det berømmelige høna-og-egget-problemet. For et års tid siden sa drøyt 60% av de som ikke hadde DAB i bilen at de hadde tenkt å installere det, men ikke før de ble nødt. Bilparken endrer seg ikke naturlig til DAB av seg selv. Det er nødvendig å flytte sendingene over på DAB for å få bilparen over på DAB.
Den "naturlige" endringen har vist seg å ikke komme her til lands. Til tross for at alle her i landet har visst at DAB er på vei inn, og en rekke tilbud har kun eksistert på DAB: GB har i et antall år hatt en signifikant høyere andel nybiler levert med DAB enn Norge. Diverse norske bilkjøpere har aktivt avvist, valgt bort, DAB-radio, 2016 inklusive, med de merkeligste begrunnelser. I ett tilfelle var jeg blandet inn i en debatt der en bilkjøper insisterte på at det ikke fantes noe DAB original-radio - helt til det ble lagt fram dokumentasjon på at DAB hadde vært standard på hans modell i over et år før han kjøpte; hadde han unnlatt å krysse av for en annen, ustandard radioløsning, ville han fått DAB. Andre viser til at de kunne valgt DAB, men de måtte spare de fem hundre kronene ekstra. Heller ta en ekstraregning på fem tusen (eller mer) for utskifting senere...
I EF / EU -debattene for en del år siden var "sjølråderett" et vesentlig begrep. Det er samme typen ideer som slår gjennom når det er så viktig for folk å bestemme selv at de foretrekker å selv få bestemme en radio som er praktisk talt ubrukelig etter 2017, framfor å la standarden råde, eller aktivt velge noe som vil vare lengre selv om prisen går opp fra 300.000 til 300.500 kroner. Det er noe typisk norsk over det. I mange andre land/kulturer er ikke den individuelle selvhevdelse og opposisjon mot ledende krefter like naturlig.
Kostnadene er vesentlig forskjellige. All DAB går i ett eneste bølgebånd, og sendes etter én enkelt standard, til samtlige mottakere i tunnelen under ett, og det er enveis. (Om det er klassisk DAB eller DAB+ har intenting å si for senderne.)
For mobil er det en hel urskog av alternativer - bare for LTE er det definert 42 (!) ulike bølgebånd! Heldigvis bruker vi ikke mer enn seks i Norge, Sverige bruker et sjuende. For 3G brukes invertfall to bånd, men det finnes et bra utvalg av alternative kodings- og protokoll-varianter: 3G UMTS, 3.5G HSUPA, 3.75G HSPA+, ... Så har du 2.75G EDGE og 2.5G GPRS. (Skal du strime NRK over GPRS må du sette ned kvaliteten til 'medium' og være mutters alene på basestasjonen, men én gang, klokka to om natta, har jeg faktisk lyktes med det!) Pluss at du må selvsagt ha tradisjonell GPS for telefonsamtaler å falle tilbake til.
Nå er mobiler og mobilnett utrolig dyktige til å skifte teknologi-alternativ og frekvensbånd på brøkdelen av et sekund, om du flytter deg inn i en celle der senderen ikke støtter den teknologien du brukte i den cellen du forlater. Men velger du i tunnelen å tvinge alle ned på "laveste nivå standard" - slik GSM er det for tale - får du heller ikke utnyttet moderne koding for de som kan handtere det. Du må i alle fall ha separate løsninger for GSM, 3G og 4G (og i framtida: 5G). Men 3G kommer til å forsvinne om relativt få år, så det blir en kostnad du bare får kortvarig nytte av. Bygger du kun ut 4G, faller mange brukere ut - det er langt fra alle som har skiftet ut sine 3G-telefoner med LTE-modeller. (De har vel brukt opp alle pengene sine på å kjøpe DAB-radioer, så de har ikke råd til ny mobil...
Og vi har to store mobilnett-leverandører som har hvert sitt utstyr, uten roaming segimellom. Det betyr at utstyr og antenner dobles opp.
Om få år vil unger være så vant med å sitte i baksetet og strime musikk og kanskje video på mobilen sin. I ferietiden kan det i Lærdalstunnelen til sammen befinne seg mange unger i baksetene. Behovet for kapasitet kan komme til å bli skyhøyt. Totalt sett er det samme behov utenfor tunnelen, men der fordeles det på flere ulike mobil-nett, og trolig benyttes mer effektive kodinger. Jeg tviler på at det selv i Lærdalstunnelen vil bli satt opp flere celler langs veien, og 24 km under én basestasjon er faktisk ganske langt! Utenfor vil trolig bilene spredd over 24 km være fordelt på flere baser, selv innen samme nett.
En annen side ved urskogen av frekvens- og protokoll-alternativer i mobilverdenen: Det har vært reist spørsmål om turisters bilradioer blir fullstendig død i Norge. Det blir den selvsagt ikke; DAB er på full fart vei inn i Europa, og DAB i bilene begynner å bli vanlig. Antallet bilturister fra land utenom Europa er forsvinnende lite; det er ikke mange som tar med seg bilen på ferie fra USA. Men de tar med seg mobilen! Vi har ikke ett LTE-bølgebånd felles med USA blant et utvalg på 42 alternativer! Heller ikke på UMTS. For alle praktiske formål vil en USA-modell 3G- eller 4G-mobil være taus i Norge. Det kan hende at du har en modell beregnet på "verdensmarkedet" og faktisk støtter både amerikanske og europeiske bånd, men som regel er mobilene tilpasset én region. Det kan hende den elektronisk sett er i stand til å sende på andre bølgebånd, men at programvaren i telefonen er satt opp til å ikke benytte alle. (Her snakker vi bevisst markedssegmentering: Kjøper du telefon i et lavkost asiatisk land til hva lokalbefolkningen der er villig til å betale, skal du ikke kunne ta den med deg hjem til USA.) Men kjøper du en DAB-radio i Kina, Korea eller Australia vil den fungere i hele Europa: Det er bare én standard (med to lyd-kodeker), og bare én av de to frekvensbåndene er tatt i bruk.
Selv om all mobil-taletrafikk legges over til 4G VoLTE, må vi, av hensyn til turister, i mange, mange år opprettholde GSM-båndet som en siste muligehet for å ta en telefonsamtale hjem. Nettet kan bli bygget ned, kapasiteten redusert (da jeg kjøpte min første GSM var det to basestasjoner i hele Trondheim!), men ikke bli fjernet. Heller ikke i tunneler. Så for mobil må vi ihvertfall ha 2 x GSM (hhv. Telenor og Telia) og 2 x 4G, senere 2 x 5G. Skal også 3G-telefoner må vi ha 2 x 3G også. Hver av disse er betydelig mer komplekse enn en DAB-sender.
Konklusjonen blir vel: La oss starte med DAB og GSM (sistnevnte har vær på plass i mange tunneler i årevis), og LTE kan komme gradvis. Når det gjelder 5G er det kanskje på tide å spørre om hvorfor Norge skal insistere på å være først - la andre land få gå i bresjen denne gang, og så slenger vi oss på når det har modnet seg og prisen har falt.
Din påstand om treghet i teknologiskifte holder ikke. Alle har enheter for streaming i dag. Time to Market for digitale tjenester kan ikke sammenlignes med gamle teknologiskifter.
Når det gjelder 5G er det en evolusjon. Grunnen til at Norge er tidlig ute er av kommersielle grunner. Det var ikke grunnen for å innføre DAB. DAB-skiftet er leverandørstyrt, ikke kundedrevet.
Innføringen av DAB er helt forskjellig fra mobilbygging. Jeg vet ikke om noen som etterspurte DAB, mens kravet til hastighet og tilgjengelighet på mobil er massivt.