At jeg ikke elsker DAB+ er først og fremst grunnet at vi skal selges skrot i første runde.
Jeg har observert (og reagert høylydt og negativt på) det samme. Jeg skjønner ikke hvorfor det er slik - antagelig har vi blitt ekstremt mye mer fokusert på "billig, billig, billig" i våre dager.
Jeg har et Kodak Instamatic Model 50 - billigste modell i Kodaks aller første Instamatic-format, kjøpt for egne lommepenger da jeg var seks år gammel: Huset er i metall, linsen i ekte glass, og når bare lysforholdene er gode er det imponerende skarphet i et kamera til 67 kroner! (Inflasjonskorrigert: Nesten 750 kr - jeg var en ivrig seksåring som sparte alle lommepengene til det!). Jeg har også et Kodak Super8 M14, fra aller første serie Super8-kameraer. Igjen: Metallhus, skikkelig glass i optikken. Kun filmformatet begrenser skarpheten. Plasthus og kunststoff-linser kom senere, når folk hadde sett hva systemet var godt for, men ville ha det billgere. Topp materialkvalitet og håndverk var nødvendig i intro-fasen for å gi folk tillit til systemet.
Vi så det på el-biler: Mange prøvde seg, i årevis, med elbiler, og folk flest dro på smilebåndet av dem. Så kommer Tesla og viser elbiler med design, håndverk og kvalitet. La oss her se bort fra at jeg personlig ikke har sans for bilen... Tesla har uansett vist folk flest at elbiler kan være "skikkelige". Selv om kundene går bort og kjøper seg en eGolf eller Leaf til tredelen av prisen. Tesla ga folk tro på elbiler, slik folk fikk tro på instamatic etter de første seriene.
Vi hadde det på CD-spillere: De første spillerne gjorde det aller beste som var teknisk mulig på den tiden, til en skyhøy pris. Men noen betalte for kvalitet. (Da jeg endelig kjøpte meg min første CD-spiller var pris og kvalitet slik at den kuttet de to minst signifikante bits; den hadde bare 14-bits D/A, for å kutte prisen!)
I matvarebransjen er det velkjent: Når en ny vare lanseres er det med best mulig kvalitet. Gradvis reduseres kvaliteten: Prosentandelen fyllstoffer økes, pakningsstørrelsen reduseres (les: kiloprisen økes), emballasjen gjøres billigere/dårligere... I introduksjonsfasen presenterer man det beste, og krysser fingrene for at folk vil kjøpe på merke, uten å reagere på at kvaliteten svekkes.
Av en eller annen grunn holdt ikke det for DAB. Her får vi skrotet først! Og skrot-kvailteten er slett ikke på DAB-systemet som system - der har du knapt noen valg. om ting skal virke i det hele tatt. Den billige kvailteten er etter at DAB-tuneren har levert fra seg et ferdig dekodet signal: I forsterker, høyttaler etc. Skrot, stort sett!
Plugger jeg min 600-kroners (hjemme-)DAB-tuner med digitalutgang til digital-inngangen på stereo-forsterkeren min, får jeg toppkvalitets lyd. Selv når jeg trekker en analog kabel fra hodetelefon-utgangen på min 700-kroners bærbare til stereoanlegget viser det seg at lydkvaliteten en er imponerende god, til tross for at signalet har vært gjennom analogkretser i den bærbare. Det er først og fremst kabinett og høyttaler man sparer på - anno 2017 har selv billig elektronikk både lav forvrenging, lite støy og flat frekvensrespons til godt over det hørbare.
Men gode, selvstendige, komplette bæbare radioer, i klasse med f.eks. legendariske Tandberg TP 41, det har jeg enda til gode å se. Hadde jeg funnet det, ville jeg kjøpt på dagen. Nå kostet TP 41, inflasjonskorrigert, godt over fem tusen kroner. Forteller jeg venner og kollegaer i dag at jeg har kjøpt en reiseradio for fem tusen kroner, da sender de menn i lysegrønne drakter for å ta hånd om meg . Kort sagt: Vi er ikke villige til å betale tilsvarende beløp for tilsvarende kvalitet. Men på 1970-tallet var TP 41 en gigantisk salgssuksess; "alle" ville ha den.
Grunnen til at vi ikke har "TP41-kvalitet" er at svært få i dag er villig til å betale for TP41-kvalitet. Så enkelt er det. For Instamatic, Super8, Tesla og nye matvarer (og sikkkert masse annet!) gamblet leverandørene på at noen få var villig til å betale for kvalitet, og få etablert teknologien. Den sjansen tok ikke DAB-produsentene. Det er synd; det ville lettet overgangen.
Nå ser den ut til å komme likevel - først i Norge, Danmark, Storbittania og Sveits, men massevis av andre land følger etter. Så får vi håpe at en eller annen produsent kommer over en TP41 på et radio-museum, blir forelsket i den, og forkynner "Noe slikt skal vi lage, med DAB-tuner!"
Antar at det ikke er så store forskjeller på DAB-chipene. Derfor er det ikke så stor forskjell på det dekodete signalet fra forskjellige radioer. Jeg ha en liten DAB-radio som låter grusomt. Kjører jeg den på min bærbare KEF-høyttaler låter det helt annerledes. I dag er det analogdelen som koster mest. Et kabinett i tynn plast med en liten billig-høyttaler ødelegger lydbildet. Hvis noen av de store markedene blir konvertert til kun DAB vil nok dette endre seg. En annen ting er at folk ikke er så interessert i god lyd lenger. Hvor mange setter seg ned for å høre musikk? For de fleste er det noe man hører på mens man gjør noe annet.
Mht Antenner og tak/sidetrekk o.l så er det ikke så spennende, selv i min gamle 2009 modell Mercedes A så kommer det tytende ut airbag’er over alt så uansett hva en prøver å løsne så er en nær slike ting.
Er så møkk lei DAB. Fortsatt store hull i dekningen. Men men, nå har Telenor med t-wee boksen fått meg til å nesten ikke se på TV og heller bruke Netflix og DAB har fått meg over på Spotify.
FM hadde også store høl i dekninga, med mindre du kun hørte på P1
menyene på T-wee boksen blir du vant med til slutt. det var samme runden ved forrige "store" oppdatering av menystruktur i 2013. folk overlevde det også :p
Uten å ha lest så mye i denne tråden (og kanskje nettopp derfor), så skjønner jeg ikke all motstanden mot DAB+. I går kostet jeg på meg ettermontering av DAB-radio i bilen. Dyrt var det - 5 380 kr. Fikk også 4G/LTE - gratis. Nå vil det jo vise seg hvor ofte stasjonene faller ut. Sannsynligvis går det bra, siden jeg kjører mellom hovedstaden og Innlandet.
I innlegg #626 ser jeg at DAB har fått pwb over på Spotify. Jeg har også Spotify i bilen, men det er jo noe helt annet enn DAB-radio. Min yndlingskanal er P2.
Jeg har observert (og reagert høylydt og negativt på) det samme. Jeg skjønner ikke hvorfor det er slik - antagelig har vi blitt ekstremt mye mer fokusert på "billig, billig, billig" i våre dager.
Jeg har et Kodak Instamatic Model 50 - billigste modell i Kodaks aller første Instamatic-format, kjøpt for egne lommepenger da jeg var seks år gammel: Huset er i metall, linsen i ekte glass, og når bare lysforholdene er gode er det imponerende skarphet i et kamera til 67 kroner! (Inflasjonskorrigert: Nesten 750 kr - jeg var en ivrig seksåring som sparte alle lommepengene til det!). Jeg har også et Kodak Super8 M14, fra aller første serie Super8-kameraer. Igjen: Metallhus, skikkelig glass i optikken. Kun filmformatet begrenser skarpheten. Plasthus og kunststoff-linser kom senere, når folk hadde sett hva systemet var godt for, men ville ha det billgere. Topp materialkvalitet og håndverk var nødvendig i intro-fasen for å gi folk tillit til systemet.
Vi så det på el-biler: Mange prøvde seg, i årevis, med elbiler, og folk flest dro på smilebåndet av dem. Så kommer Tesla og viser elbiler med design, håndverk og kvalitet. La oss her se bort fra at jeg personlig ikke har sans for bilen... Tesla har uansett vist folk flest at elbiler kan være "skikkelige". Selv om kundene går bort og kjøper seg en eGolf eller Leaf til tredelen av prisen. Tesla ga folk tro på elbiler, slik folk fikk tro på instamatic etter de første seriene.
Vi hadde det på CD-spillere: De første spillerne gjorde det aller beste som var teknisk mulig på den tiden, til en skyhøy pris. Men noen betalte for kvalitet. (Da jeg endelig kjøpte meg min første CD-spiller var pris og kvalitet slik at den kuttet de to minst signifikante bits; den hadde bare 14-bits D/A, for å kutte prisen!)
I matvarebransjen er det velkjent: Når en ny vare lanseres er det med best mulig kvalitet. Gradvis reduseres kvaliteten: Prosentandelen fyllstoffer økes, pakningsstørrelsen reduseres (les: kiloprisen økes), emballasjen gjøres billigere/dårligere... I introduksjonsfasen presenterer man det beste, og krysser fingrene for at folk vil kjøpe på merke, uten å reagere på at kvaliteten svekkes.
Av en eller annen grunn holdt ikke det for DAB. Her får vi skrotet først! Og skrot-kvailteten er slett ikke på DAB-systemet som system - der har du knapt noen valg. om ting skal virke i det hele tatt. Den billige kvailteten er etter at DAB-tuneren har levert fra seg et ferdig dekodet signal: I forsterker, høyttaler etc. Skrot, stort sett!
Plugger jeg min 600-kroners (hjemme-)DAB-tuner med digitalutgang til digital-inngangen på stereo-forsterkeren min, får jeg toppkvalitets lyd. Selv når jeg trekker en analog kabel fra hodetelefon-utgangen på min 700-kroners bærbare til stereoanlegget viser det seg at lydkvaliteten en er imponerende god, til tross for at signalet har vært gjennom analogkretser i den bærbare. Det er først og fremst kabinett og høyttaler man sparer på - anno 2017 har selv billig elektronikk både lav forvrenging, lite støy og flat frekvensrespons til godt over det hørbare.
Men gode, selvstendige, komplette bæbare radioer, i klasse med f.eks. legendariske Tandberg TP 41, det har jeg enda til gode å se. Hadde jeg funnet det, ville jeg kjøpt på dagen. Nå kostet TP 41, inflasjonskorrigert, godt over fem tusen kroner. Forteller jeg venner og kollegaer i dag at jeg har kjøpt en reiseradio for fem tusen kroner, da sender de menn i lysegrønne drakter for å ta hånd om meg . Kort sagt: Vi er ikke villige til å betale tilsvarende beløp for tilsvarende kvalitet. Men på 1970-tallet var TP 41 en gigantisk salgssuksess; "alle" ville ha den.
Grunnen til at vi ikke har "TP41-kvalitet" er at svært få i dag er villig til å betale for TP41-kvalitet. Så enkelt er det. For Instamatic, Super8, Tesla og nye matvarer (og sikkkert masse annet!) gamblet leverandørene på at noen få var villig til å betale for kvalitet, og få etablert teknologien. Den sjansen tok ikke DAB-produsentene. Det er synd; det ville lettet overgangen.
Nå ser den ut til å komme likevel - først i Norge, Danmark, Storbittania og Sveits, men massevis av andre land følger etter. Så får vi håpe at en eller annen produsent kommer over en TP41 på et radio-museum, blir forelsket i den, og forkynner "Noe slikt skal vi lage, med DAB-tuner!"
... dream on ...
Men denne DAB-tråden inneholdt svært mye interessant!
Tillater meg å linke til en abc-artikkel publisert i dag.
https://www.abcnyheter.no/nyheter/kultur/2019/01/29/195496475/tverrpolitisk-stotte-til-fm-forlengelse
https://www.nettavisen.no/okonomi/nedtur-for-dab-tilhengere-her-gjor-de-helomvending-om-fm-nettet/3423994163.html
menyene på T-wee boksen blir du vant med til slutt. det var samme runden ved forrige "store" oppdatering av menystruktur i 2013. folk overlevde det også :p
men. telenor vinner uansett.
I går kostet jeg på meg ettermontering av DAB-radio i bilen. Dyrt var det - 5 380 kr. Fikk også 4G/LTE - gratis.
Nå vil det jo vise seg hvor ofte stasjonene faller ut. Sannsynligvis går det bra, siden jeg kjører mellom hovedstaden og Innlandet.
I innlegg #626 ser jeg at DAB har fått pwb over på Spotify. Jeg har også Spotify i bilen, men det er jo noe helt annet enn DAB-radio. Min yndlingskanal er P2.
Har ikke radio i bilene jeg disponerer for øyeblikket, må få radioene ut av helintegrert integrasjon i bil for å koble til adapter
hadde sikkert ikke noe bedre dekning på FM heller