Leser på cnn.com at Norge ligger på fjerde plass over de beste land å bo i.
Slike rankinger må tolkes og vurderes. Spesielt må man se på hvilke kriterier rankingen er bygget på, og hvor mye vekt som er lagt på hvert kriterium.
Prioriterer man at mange går lenge på skole, at folk lever lenge og at man tjener godt, og tallfester og kombinerer disse tre kriteriene på en bestemt måte, da har man Human Development Index, og her har Norge vært nummer 1 i flere år nå. Hvis man liker enestående naturopplevelser i bratt fjell kan Kvæfjord eller Aurland ha mer å tilby enn Magnitogorsk eller Bangkok.
Prioriterer man palmestrender og billig alkohol, så kommer Norge veldig, veldig langt ned. Har man japansk som morsmål, er det kanskje mer praktisk å bo i Japan enn i Norge. Liker man et yrende byliv kan New York eller Los Angeles være morsommere enn Gratangsbotn.
Pluss at ulike områder av Norge er svært forskjellige. Billefjord er svært forskjellig fra Lillesand. Myrvoll har ikke så veldig mye felles med Stavanger.
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Hvilken livsfase man er i har også mye å si. For å sammenligne de to landene jeg kjenner best, så har barn det bedre i Norge enn i Thailand. I Thailand er det lengre skoledager og mer pugging, men mindre læring for mestring og utvikling. Engelskundervisningen for eksempel er basert på mye gloselister og gramatikk-øvinger, men lite tekster og samtaler. Også utenom skolen har barn mye mindre frihet og selvstendighet.
For pensjonister, derimot, er Thailand himmelrike i forhold til Norge, selv om pensjonssystemet der er mye dårligere. Mens FrP er sjokkert over hvor lite sykehjemsplasser vi har, er thailenderne sjokkert over at vi i det hele tatt har sykehjem. Familien tar seg av deg, og hvis ikke koster det ikke mye å få noen til å se til deg. Ferdigmat er både billig, god, sunn, og lett tilgjengelig. Siste snøfall var i 1955, og det var ikke nok til at noen måtte måke. Å kunne thai er selvfølgelig en fordel, men i byene kommer man langt med engelsk.
For de imellom avhenger det av hva man jobber med, hvor mye penger man har, og hva man prioriterer av livets goder. Pluss at akkurat som KarstenBeate påpeker for Norge, er det også store forskjeller mellom forskjellige deler av Thailand. Selv kunne jeg aldri tenke meg å bo i Bangkok eller noen av turistområdene i sør, men elsker innlandet.
"Beste land å bo i"? UNDPs Human Development Index er den anerkjente målestokken, men hvorvidt enkeltpersoner feks mener godt utdanningssystem er av verdi er naturligvis en personlig sak.
Oljefond og statlige pensjonister? Denne historien var dessverre en grov regnefeil fra en uerfaren journalist og har ingen rot i virkeligheten. Ta et kjapt søk så finner du svaret.
Utfordringen med oljefondet er at vi bruker inntil 4% av avkastningen iht. Handlingsregelen, mens hittil har reell renter vært ca 3,3%. Den dagen oljen stopper, vil vi tære på hovedstolen hvis ikke endringer gjøres. Det er naturligvis også grunn til diskusjon om hva pengene brukes på. Da fondet ble etablert var det enighet om "investering". I dag er det forbruk pengene går til.
Utfordringen med oljefondet er at vi bruker inntil 4% av avkastningen iht. Handlingsregelen, mens hittil har reell renter vært ca 3,3%. Den dagen oljen stopper, vil vi tære på hovedstolen hvis ikke endringer gjøres. Det er naturligvis også grunn til diskusjon om hva pengene brukes på. Da fondet ble etablert var det enighet om "investering". I dag er det forbruk pengene går til.
Å??
En god del går vel også til investeringer. Som infrastruktur, utdanning og annet. Selv om det etter min oppfatning burde gå mer olje og skattepenger til slikt. På sikt gir vel det bedre avkastning enn aksjer på vei mot stupet.
Det blir også litt vanskelig å si hvilke aktiviteter som dekkes av oljefondet. Det blir vel lagt på den store statsasjetten og blandet godt før det plukkes opp for bruk.
Signatur
Det er ikke noe som er umulig. Det er bare en mulighet til å lære noe nytt.
Jeg var helt sikker på at man overhodet ikke tok fra Oljefondet til infrastruktur og utdanning osv.
Googlet for å prøve å finne noe konkret svar, men fant det ikke i farten. Men så at Oljefondet nå er over 4000 milliarder. Og det er vel fordi overskuddet på statsbudsjettet dyttes inn der? Og ergo, man bruker ikke noe av det?
Kan en opplyst sjel komme med noe konkret? Ble litt nysgjerrig her
Signatur
Amatør med økende/stor interesse for verktøy, og finsnekring/møbelsnekring.
Oljefondet øker fordi vi putter inn oljepenger der kontinuelig. Du må huske at oljeinntektene ikke er direkte overskudd. Vi selger en ikke-fornybar resurs. Dvs vi bytter en økonomisk reserve (olje) mot andre verdier. Handlingsregelen sier at vi kan ha et underskudd på statsbudsjettet (ex oljeinntekter) ved inngangen på budsjettåret på 4%. Dette underskuddet skal oppveies av avkastningen på fondet. I det siste har vel avkastningen vært lavere enn 4%. Dvs. at vi spiser av oljeformuen.
Da bør jeg omformulere spørsmålet til: Hvordan skal vi tilpasse oss til de nye utfordringene i Norge? Lavere oljepriser, lønninger, huspriser, evt. sosial uro og økt kriminalitet. Det er jo allerede sosial dumping i alle sektorer, nordsjøen, fraktbransjen, byggevirksomhet og andre bransjer mest sannsynlig.
1. Reduser bruken av oljefondet ved å si at forventet avkastning er 2% og ikke 4% som idag. Dette vil bremse økningen av penger over statsbudsjette. Mindre rammer vil tvinge oss til bedre å tenke over hvordan offentlige penger brukes. Det vil redusere mangelen på arbeidskraft og inflasonen vil gå ned. Samtidig sikrer det oss mer tid til omstilling da fondet vil bli større og vare lenger/evig.
2.Finne nye tjenester og produkter vi kan selge uten å måtte konkurere med Kinesiske lønninger. Da må¨vi ha god utdanning slik at vi kan produsere varer med liten bruk av arbeidskraft. Istedet for at kinesiske arbeidere skal sveise sammen skipsskrog må vi utvikle og drifte sveiserobotter.
3.Bedre økonomisk sikkerhetsnett for de som ønsker å utvikle ideer.
4.Sikre en god utdanning som er tilgjenngelig for alle. Utdanne og lære opp uavhengig av foreldrenes ressurser. Alle må ha tilgang til utdanning som er riktig for sitt nivå. Bygge opp om den respekten vi har for hverandre på tvers av utdanningsnivå i norsk arbeidsliv. Da kan man nyttigjøre seg ideer unnfanget på alle nivå.
5. Få så mange som mulig av landets innbyggere til å være med å dra lasset. Alle må bidra med så mye hjerne og arbeidskraft de kan.
6. Ta vare på de som faller utenfor og lese 4 og 5 på nytt.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Sentralbanksjefen foreslo for en stund siden å redusere nivået fra 4 til 3% da han mente det bedre reflekterte langsiktig avkastning enn dagen nivå. Det fikk han ikke gehør for hos noen politiske partier. Det er nok et riktig forslag, men det gir ikke ekstra stemmer så da er det ingen som støtter det, særlig ikke i et valgår.
Slike rankinger må tolkes og vurderes. Spesielt må man se på hvilke kriterier rankingen er bygget på, og hvor mye vekt som er lagt på hvert kriterium.
Prioriterer man at mange går lenge på skole, at folk lever lenge og at man tjener godt, og tallfester og kombinerer disse tre kriteriene på en bestemt måte, da har man Human Development Index, og her har Norge vært nummer 1 i flere år nå. Hvis man liker enestående naturopplevelser i bratt fjell kan Kvæfjord eller Aurland ha mer å tilby enn Magnitogorsk eller Bangkok.
Prioriterer man palmestrender og billig alkohol, så kommer Norge veldig, veldig langt ned. Har man japansk som morsmål, er det kanskje mer praktisk å bo i Japan enn i Norge. Liker man et yrende byliv kan New York eller Los Angeles være morsommere enn Gratangsbotn.
Pluss at ulike områder av Norge er svært forskjellige. Billefjord er svært forskjellig fra Lillesand. Myrvoll har ikke så veldig mye felles med Stavanger.
For pensjonister, derimot, er Thailand himmelrike i forhold til Norge, selv om pensjonssystemet der er mye dårligere. Mens FrP er sjokkert over hvor lite sykehjemsplasser vi har, er thailenderne sjokkert over at vi i det hele tatt har sykehjem. Familien tar seg av deg, og hvis ikke koster det ikke mye å få noen til å se til deg. Ferdigmat er både billig, god, sunn, og lett tilgjengelig. Siste snøfall var i 1955, og det var ikke nok til at noen måtte måke. Å kunne thai er selvfølgelig en fordel, men i byene kommer man langt med engelsk.
For de imellom avhenger det av hva man jobber med, hvor mye penger man har, og hva man prioriterer av livets goder. Pluss at akkurat som KarstenBeate påpeker for Norge, er det også store forskjeller mellom forskjellige deler av Thailand. Selv kunne jeg aldri tenke meg å bo i Bangkok eller noen av turistområdene i sør, men elsker innlandet.
Oljefond og statlige pensjonister? Denne historien var dessverre en grov regnefeil fra en uerfaren journalist og har ingen rot i virkeligheten. Ta et kjapt søk så finner du svaret.
Utfordringen med oljefondet er at vi bruker inntil 4% av avkastningen iht. Handlingsregelen, mens hittil har reell renter vært ca 3,3%. Den dagen oljen stopper, vil vi tære på hovedstolen hvis ikke endringer gjøres. Det er naturligvis også grunn til diskusjon om hva pengene brukes på. Da fondet ble etablert var det enighet om "investering". I dag er det forbruk pengene går til.
Å??
En god del går vel også til investeringer. Som infrastruktur, utdanning og annet. Selv om det etter min oppfatning burde gå mer olje og skattepenger til slikt. På sikt gir vel det bedre avkastning enn aksjer på vei mot stupet.
Det blir også litt vanskelig å si hvilke aktiviteter som dekkes av oljefondet. Det blir vel lagt på den store statsasjetten og blandet godt før det plukkes opp for bruk.
Jeg var helt sikker på at man overhodet ikke tok fra Oljefondet til infrastruktur og utdanning osv.
Googlet for å prøve å finne noe konkret svar, men fant det ikke i farten. Men så at Oljefondet nå er over 4000 milliarder. Og det er vel fordi overskuddet på statsbudsjettet dyttes inn der? Og ergo, man bruker ikke noe av det?
Kan en opplyst sjel komme med noe konkret? Ble litt nysgjerrig her
1. Reduser bruken av oljefondet ved å si at forventet avkastning er 2% og ikke 4% som idag.
Dette vil bremse økningen av penger over statsbudsjette. Mindre rammer vil tvinge oss til bedre å tenke over hvordan offentlige penger brukes. Det vil redusere mangelen på arbeidskraft og inflasonen vil gå ned. Samtidig sikrer det oss mer tid til omstilling da fondet vil bli større og vare lenger/evig.
2.Finne nye tjenester og produkter vi kan selge uten å måtte konkurere med Kinesiske lønninger.
Da må¨vi ha god utdanning slik at vi kan produsere varer med liten bruk av arbeidskraft. Istedet for at kinesiske arbeidere skal sveise sammen skipsskrog må vi utvikle og drifte sveiserobotter.
3.Bedre økonomisk sikkerhetsnett for de som ønsker å utvikle ideer.
4.Sikre en god utdanning som er tilgjenngelig for alle. Utdanne og lære opp uavhengig av foreldrenes ressurser. Alle må ha tilgang til utdanning som er riktig for sitt nivå. Bygge opp om den respekten vi har for hverandre på tvers av utdanningsnivå i norsk arbeidsliv. Da kan man nyttigjøre seg ideer unnfanget på alle nivå.
5. Få så mange som mulig av landets innbyggere til å være med å dra lasset. Alle må bidra med så mye hjerne og arbeidskraft de kan.
6. Ta vare på de som faller utenfor og lese 4 og 5 på nytt.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Ja, men nå har det vel aldri vært noe tema at dette er sparepenger til en tenkt situasjon der det ikke kommer NOEN inntekter?