Men det var vel snakk om drømmebiler her...Og drømmebilen har man vel egentlig aldri råd til
Nåvel... Du vurderer ikke en kappsag eller en trillebåre "estetisk", etter blankheten i lakken eller hvor sexy former den har. Ikke etter hvor mye naboer og kamerater vil bli imponert. Ikke etter hvor mye det motsatte kjønn (hvilket nå det måtte være for en kappsag ), men etter hvor godt den gjør jobben du har kjøpt den til.
Jeg har nettopp "kjørt ut" en kassebil, etter 21 år, og sitter og venter på en erstatning. Samme fabrikat, samme type. Når kollegaer og venner stolt forteller om sine nyanskaffelser, sitter jeg i bakgrunnen og tenker: Men du kan da ikke frakte et flygel i den bilen! Knapt en jordfres. Du kan ikke dra på to ukers tur i bilen der tre mennesker sover i lasterommet, middagen serveres ved bordet i "stua", og du har med to store St.Bernharder som har godt plass. Du kan ikke frakte byggematerialer, MDF-plater, den nye stekeovnen. Naturligvis kan du hjelpe venner som skal flytte, ta med tre-fire pappesker i baksetet, men én tur med min bil tilsvarer tjue turer med småbiler, og jeg kan frakte nær sagt vilkårlige møbler, sportsutstyr og lignende innretninger.
Drømmebilen for meg er den som gjør jobben på best mulig måte. Akkurat som drømme-kappsaga eller drømme-drillen. Og for meg er jobben som bilen skal gjøre for det første å transportere gods jeg ikke får i ryggsekken og kan ta til fots. Dernest skal den være et stål-telt når jeg er ute på ferietur og vil kunne slå meg til for natta nær sagt hvor som helst. Så, jo, jeg sitter og venter på leveranse av en ny drømmebil. En kassebil.
Skulle gjerne hatt Kodiak eller den nye Tiguan Allspace, men akkurat no klarer eg meg meget godt med min 2014 Alltrack, 2 små i baksetet, hhv 3 år og 4 mnd. Veldig god bil!
Signatur
Møbelsnekkar med hjarte for custom-løysinger og høgtalarar Einebolig frå 1950 under oppussing
Men, det er subjektivt og en avsporing i tråden...
Enig.
Nåvel... Du vurderer ikke en kappsag eller en trillebåre "estetisk", etter blankheten i lakken eller hvor sexy former den har. Ikke etter hvor mye naboer og kamerater vil bli imponert. Ikke etter hvor mye det motsatte kjønn (hvilket nå det måtte være for en kappsag
Jeg har nettopp "kjørt ut" en kassebil, etter 21 år, og sitter og venter på en erstatning. Samme fabrikat, samme type. Når kollegaer og venner stolt forteller om sine nyanskaffelser, sitter jeg i bakgrunnen og tenker: Men du kan da ikke frakte et flygel i den bilen! Knapt en jordfres. Du kan ikke dra på to ukers tur i bilen der tre mennesker sover i lasterommet, middagen serveres ved bordet i "stua", og du har med to store St.Bernharder som har godt plass. Du kan ikke frakte byggematerialer, MDF-plater, den nye stekeovnen. Naturligvis kan du hjelpe venner som skal flytte, ta med tre-fire pappesker i baksetet, men én tur med min bil tilsvarer tjue turer med småbiler, og jeg kan frakte nær sagt vilkårlige møbler, sportsutstyr og lignende innretninger.
Drømmebilen for meg er den som gjør jobben på best mulig måte. Akkurat som drømme-kappsaga eller drømme-drillen. Og for meg er jobben som bilen skal gjøre for det første å transportere gods jeg ikke får i ryggsekken og kan ta til fots. Dernest skal den være et stål-telt når jeg er ute på ferietur og vil kunne slå meg til for natta nær sagt hvor som helst. Så, jo, jeg sitter og venter på leveranse av en ny drømmebil. En kassebil.
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Det gyldne snitt er heldigvis individuelt og en perfekt kombo av flere kriterier.
Jepp!
Takk. TDI 190 hk og "alt" av utstyr!
Einebolig frå 1950 under oppussing