Interessant at Telenor (33.000) er betydelig større enn for eksempel Statoil (22.000) målt i antall ansatte.
Statoil er "storforbruker" mtp kjøp av varer&tjenester av andre, innenfor enkelte områder opp til 95% av verdiskapningen står underleverandører av. Det gjelder nok også Telenor innenfor en del områder, men Statoil tilsvarer et selskap på langt flere ansatte (flergangen) hvis de hadde innsourcet dette.
Signatur
Renoverer murhus fra 1930 - vannbåren varme og planer om Z-Wave styring
Joda, og Statoil omsetter jo for betydelig mer enn Telenor vil jeg tro. Jeg betviler ikke et sekund Statoils samfunnsverdi - men det overrasker meg at Telenor er såpass mye større målt i antall ansatte.
Jeg prøver i stor grad å ikke gjøre meg helt avhengig av en leverandør. Jeg har f.eks både telenor og netcom mobil. Fiber fra Viken, men routeren har også simkort fra netcom som den vil ta i bruk om fiberen går ned, og sette opp vpn til et datasenter direkte tilkoblet kjernenettet til Global-X, og tunnelere en fast public ip fra datasenteret til mitt hjemmenett.
Men om Global-X går ned blir vi ganske isolert her i landet. Da vil det meste av norske internettbrukere kun nå et lite utvalg av norske nettsider.
Netcom begynner å bli stor på mobilnett, og mange mobiloperatører benytter Netcom sitt nett. Totalt sett er det omtrent like mange mobilopreratører som benytter Netcom sitt nett, som Telenor sitt nett.
Poenget var at Telenor har nokså stort rotfeste i forhold til radiomaster i vårt vidstrakte land. Et godt eksempel er "NRK lisensen". Lisensen heter i bunn og grunn Kringkastingsavgift, og går til å drifte kringkastingsnettet. Lisensen er ikke for å dekke programinnholdet på NRK sine kanaler. En prosentdel av kringkastingsavgiften går muligens til NRK for å dekke nyhetsbildet og beredskapsløsninger, men kringkastingsavgiften er ikke levebrødet til NRK. Senderstasjonene driftes av Norkring, som er en del av Telenor. Det at man kan høre på radio i bilen, er en like stor del av Kringkastingsavgiften, som at man kan se på NRK side tv-kanaler.
Dette om NRK er jo veldig feil. Hvor trur du NRK får pengene til å lage programmene sine fra?
Det er nok feil at lisensen ikke tilfaller NRK, eller går til å betale for programinnhold, for det gjør den selvfølgelig, lisensen er som tidligere nevnt her NRK sin hovedinntekt ettersom selskapet ikke har noe særlig andre inntektskilder.
Det er dog riktig at en hel del av lisensen betales ut igjen til andre aktører, blant annet betaler NRK nesten en femtedel av lisenspengene de får inn, ut igjen til Norkring, som leverer selve kringkastingstjenestene og vedlikeholder nettet.
NRK eide tidligere 60% av Norkring, men siden 1999 har Norkring vært 100% eiet av Telenor, slik at Telenor spiller faktisk en kritisk rolle i at nordmenn får se på statskanalen.
Norkring operer forøvrig også TV2-nettet, DAB-nettet, FM-nettet og de fleste andre nett, ettersom selskapet er monopolist på distribusjonstjenester for kringkasting i Norge.
Ser du helt formelt på det, går ikke kringkastingsavgiften til NRK, men rett i statskassa, og den har i prinsipp ikke noe med NRK å gjøre. Vel å merke: I prinsippet.
Stortinget bevilger tilskudd til så mye: Konsertsaler, idrettsanlegg, museer. Og til å drifte en allmennkringkaster, reklamefri sådan. Så har Stortinget bestemt seg for at tilskuddet til allmennkringkasteren i utgangspunktet skal være så mye som statskassen får inn på kringkastingsavgiften. Allmennkringkasterenen søke om å større tilskudd, og gjør det stadig vekk, med begrunnelse at det er viktig for nasjonen om spesielle hendelser blir formidlet til Folket - et OL her, en kongekroning der, et VM i en eller annen sport, ... Hendelser som langt overskuder den normale driften, og medfører større utgifter. Det er ikke SÅ sjelden at Stortinget sier "OK da, dere skal få mer penger - nasjonen har nytte av det dere gjør".
I prinsipp kan Stortinget vedta at "For 2017 skal NRK bare få halvdelen av lisenspengene. Den andre halvdelen må vi ha for å dekke de enorme erstatningene som måtte utbetales etter det store leirskredet som gikk i Nordland i mai" (eller noe slikt). Ingen lov sier at NRK skal få alle lisenspengene, pluss ekstra tillegg - det er kun noe Stortinget har valgt å gjøre "i alle år". Ingen har protestert høylydt på det. (Enkelte har foreslått at NRK bør få et tilsvarende beløp som i dag, men at det bør innkasseres som en del av den ordinære inntekts/formuesskatten.)
For en (god) del år siden hadde vi en justering av lovtekstene, da NRK mistet kringkastingsmonopolet, som løste opp båndene mellom kringkastingsavgiften og NRK. Men siden NRK hadde et velfungerende apparat for innkreving, fikk de oppdraget med å kreve inn avgiften for statskassen. Ingen reagerte på at det fortsatte med å ha NRK-symbolet i kjempebokstaver på blanketten. Selv om det altså formelt sett ikke er en avgift til NRK, men til staten.
For lenge siden (fram til 1976) hadde vi også egen radiolisens. Den ble kuttet ut da kostnadene ved innkrevingen ble større enn beløpet som ble innkassert.
Det jeg gjerne skulle vite er hvordan jeg kan slippe å betale for de såkalt "gratis" (eller "reklamefinansierte") kanalene jeg ikke ser på. Kringkastingsavgiften er grei, den slippe jeg unna fordi jeg ikke har noen TV-mottaker. Men det nytter ikke å gå i butikkene og kreve å få avslag i prisen tilsvarende den andelen av kostnader som produsent og leverandør bruker på TV-reklame for produktet - reklame jeg ikke ser, og ikke er interessert i, som finanserer produksjon og distribusjon av serier, filmer, reportasjer etc. som jeg ikke ser, og ikke er interessert i.
Det går helt greit med NRK; det slipper jeg å betale for. Men for alle disse "gratis"-kanalene er det ingen mulighet for å slippe unna regningen. Praktisk talt alt jeg kjøper må jeg betale mer for en kostnaden ved produksjon og distribusjon av varen; det er et påslag i prisen som går til TV-stasjonene (som 'reklamekostnader') for å dekke TV-kanalenes produskjons- og distribusjons-utgifter. Dette er jeg absolutt tvunget til å betale.
Det måtte være om jeg inviterte meg selv hjem til noen med TV i noen kvelder, skrev opp en liste over alle varer og tjenester som det blir reklamert for på TV, og så unnlot å kjøpe disse varene for ettertiden. Det ville ikke stå igjen så mye å kjøpe, da. Det spørs om jeg ville kunne klare å leve et skikkelig, moderne liv kun på varer og tjenester som aldri har hatt en TV-reklame. Jeg tviler på det. Da blir jeg tvunget til å være med på å finansiere massevis av TV-produksjon, selv om jeg ikke har TV, og ikke har noen interesse av det.
... Men det vi klager på, det er avgiften du KAN slippe å betale. Jeg betaler den ikke.
Norkring operer forøvrig også TV2-nettet, DAB-nettet, FM-nettet og de fleste andre nett, ettersom selskapet er monopolist på distribusjonstjenester for kringkasting i Norge.
Du bør vel skille mellom "monopolist" og "eneste tilbyder av".
Så vidt jeg vet er det overhodet ingen juridiske hindinger for at hvemsomhelst kan starte opp tilsvarende tjenestetilbud. Det er bare ingen som ser noen penger i det. Selvfølgelig er det regulering av måten det gjøres på, f.eks. hvilke operatører som får tildelt hvilke frekvenser, men også andre enn Norkring kan få tildelt frekvenser.
Det ser du jo på at vi har både lokale FM-stasjoner og TV-sendinger som ikke er distribuert av Norkring, men av at stasjonen har sitt eget utstyr. Derfor er det ikke nødvendigvis å betrakte som "distribusjonstjenester" - men på lokale DAB-radio-sendinger, som vi f.eks. har i Oslo og Trondheim (og jeg tror 2-3 andre plasser) formidles programmene av en separat tjenesteleverandør, ikke av en av kanalene.
Norkring er pr idag den eneste tilbyder av landsdekkende distribusjon av DAB, FM og TV-signaler. Men de har ingen beskytttelse som formelt monopol.
Du bør vel skille mellom "monopolist" og "eneste tilbyder av".
Når det finnes kun én tilbyder av en tjeneste, så er det per definisjon en monopolsituasjon, uavhengig av om det er juridisk tillatt for å andre aktører å levere samme tjeneste.
Det finnes selvfølgelig lovpålagte monopoler, slik som Vinmonopolet, men det er altså ikke slik at alle monopoler må være lovpålagt, en bedrift som er eneste tilbyder av et produkt, vil ha et monopol, ettersom bedriften er den eneste som selger produktet, slik det er med Norkring.
Forøvrig ble vel Norkring nektet tilgang til anbudskonkurransen for lokalblokken av DAB-nettet, nettopp fordi man ikke ønsket at én tilbyder skulle kontrollere både riksnettet og lokalnettet.
Statoil er "storforbruker" mtp kjøp av varer&tjenester av andre, innenfor enkelte områder opp til 95% av verdiskapningen står underleverandører av. Det gjelder nok også Telenor innenfor en del områder, men Statoil tilsvarer et selskap på langt flere ansatte (flergangen) hvis de hadde innsourcet dette.
Men om Global-X går ned blir vi ganske isolert her i landet. Da vil det meste av norske internettbrukere kun nå et lite utvalg av norske nettsider.
Dette om NRK er jo veldig feil. Hvor trur du NRK får pengene til å lage programmene sine fra?
Det er dog riktig at en hel del av lisensen betales ut igjen til andre aktører, blant annet betaler NRK nesten en femtedel av lisenspengene de får inn, ut igjen til Norkring, som leverer selve kringkastingstjenestene og vedlikeholder nettet.
NRK eide tidligere 60% av Norkring, men siden 1999 har Norkring vært 100% eiet av Telenor, slik at Telenor spiller faktisk en kritisk rolle i at nordmenn får se på statskanalen.
Norkring operer forøvrig også TV2-nettet, DAB-nettet, FM-nettet og de fleste andre nett, ettersom selskapet er monopolist på distribusjonstjenester for kringkasting i Norge.
Stortinget bevilger tilskudd til så mye: Konsertsaler, idrettsanlegg, museer. Og til å drifte en allmennkringkaster, reklamefri sådan. Så har Stortinget bestemt seg for at tilskuddet til allmennkringkasteren i utgangspunktet skal være så mye som statskassen får inn på kringkastingsavgiften. Allmennkringkasterenen søke om å større tilskudd, og gjør det stadig vekk, med begrunnelse at det er viktig for nasjonen om spesielle hendelser blir formidlet til Folket - et OL her, en kongekroning der, et VM i en eller annen sport, ... Hendelser som langt overskuder den normale driften, og medfører større utgifter. Det er ikke SÅ sjelden at Stortinget sier "OK da, dere skal få mer penger - nasjonen har nytte av det dere gjør".
I prinsipp kan Stortinget vedta at "For 2017 skal NRK bare få halvdelen av lisenspengene. Den andre halvdelen må vi ha for å dekke de enorme erstatningene som måtte utbetales etter det store leirskredet som gikk i Nordland i mai" (eller noe slikt). Ingen lov sier at NRK skal få alle lisenspengene, pluss ekstra tillegg - det er kun noe Stortinget har valgt å gjøre "i alle år". Ingen har protestert høylydt på det. (Enkelte har foreslått at NRK bør få et tilsvarende beløp som i dag, men at det bør innkasseres som en del av den ordinære inntekts/formuesskatten.)
For en (god) del år siden hadde vi en justering av lovtekstene, da NRK mistet kringkastingsmonopolet, som løste opp båndene mellom kringkastingsavgiften og NRK. Men siden NRK hadde et velfungerende apparat for innkreving, fikk de oppdraget med å kreve inn avgiften for statskassen. Ingen reagerte på at det fortsatte med å ha NRK-symbolet i kjempebokstaver på blanketten. Selv om det altså formelt sett ikke er en avgift til NRK, men til staten.
For lenge siden (fram til 1976) hadde vi også egen radiolisens. Den ble kuttet ut da kostnadene ved innkrevingen ble større enn beløpet som ble innkassert.
Det jeg gjerne skulle vite er hvordan jeg kan slippe å betale for de såkalt "gratis" (eller "reklamefinansierte") kanalene jeg ikke ser på. Kringkastingsavgiften er grei, den slippe jeg unna fordi jeg ikke har noen TV-mottaker. Men det nytter ikke å gå i butikkene og kreve å få avslag i prisen tilsvarende den andelen av kostnader som produsent og leverandør bruker på TV-reklame for produktet - reklame jeg ikke ser, og ikke er interessert i, som finanserer produksjon og distribusjon av serier, filmer, reportasjer etc. som jeg ikke ser, og ikke er interessert i.
Det går helt greit med NRK; det slipper jeg å betale for. Men for alle disse "gratis"-kanalene er det ingen mulighet for å slippe unna regningen. Praktisk talt alt jeg kjøper må jeg betale mer for en kostnaden ved produksjon og distribusjon av varen; det er et påslag i prisen som går til TV-stasjonene (som 'reklamekostnader') for å dekke TV-kanalenes produskjons- og distribusjons-utgifter. Dette er jeg absolutt tvunget til å betale.
Det måtte være om jeg inviterte meg selv hjem til noen med TV i noen kvelder, skrev opp en liste over alle varer og tjenester som det blir reklamert for på TV, og så unnlot å kjøpe disse varene for ettertiden. Det ville ikke stå igjen så mye å kjøpe, da. Det spørs om jeg ville kunne klare å leve et skikkelig, moderne liv kun på varer og tjenester som aldri har hatt en TV-reklame. Jeg tviler på det. Da blir jeg tvunget til å være med på å finansiere massevis av TV-produksjon, selv om jeg ikke har TV, og ikke har noen interesse av det.
... Men det vi klager på, det er avgiften du KAN slippe å betale. Jeg betaler den ikke.
Du bør vel skille mellom "monopolist" og "eneste tilbyder av".
Så vidt jeg vet er det overhodet ingen juridiske hindinger for at hvemsomhelst kan starte opp tilsvarende tjenestetilbud. Det er bare ingen som ser noen penger i det. Selvfølgelig er det regulering av måten det gjøres på, f.eks. hvilke operatører som får tildelt hvilke frekvenser, men også andre enn Norkring kan få tildelt frekvenser.
Det ser du jo på at vi har både lokale FM-stasjoner og TV-sendinger som ikke er distribuert av Norkring, men av at stasjonen har sitt eget utstyr. Derfor er det ikke nødvendigvis å betrakte som "distribusjonstjenester" - men på lokale DAB-radio-sendinger, som vi f.eks. har i Oslo og Trondheim (og jeg tror 2-3 andre plasser) formidles programmene av en separat tjenesteleverandør, ikke av en av kanalene.
Norkring er pr idag den eneste tilbyder av landsdekkende distribusjon av DAB, FM og TV-signaler. Men de har ingen beskytttelse som formelt monopol.
Når det finnes kun én tilbyder av en tjeneste, så er det per definisjon en monopolsituasjon, uavhengig av om det er juridisk tillatt for å andre aktører å levere samme tjeneste.
Det finnes selvfølgelig lovpålagte monopoler, slik som Vinmonopolet, men det er altså ikke slik at alle monopoler må være lovpålagt, en bedrift som er eneste tilbyder av et produkt, vil ha et monopol, ettersom bedriften er den eneste som selger produktet, slik det er med Norkring.
Forøvrig ble vel Norkring nektet tilgang til anbudskonkurransen for lokalblokken av DAB-nettet, nettopp fordi man ikke ønsket at én tilbyder skulle kontrollere både riksnettet og lokalnettet.