Når det finnes kun én tilbyder av en tjeneste, så er det per definisjon en monopolsituasjon, uavhengig av om det er juridisk tillatt for å andre aktører å levere samme tjeneste.
En slik bruk av 'monopol' gjør det til et ganske innholdsløst begrep - det representerer overhodet ingen begrensing på markedet. Når det da brukes retorisk som om det lå begrensinger på andre aktører, da kan det lett bli direkte misvisende Om du forteller at "Kun Norkring har vært villig til å investere i et landsdekkende DAB-nett" eller du sier at "Norkring er i en monopolsituasjon på landsdekkende DAB-nett", så vil folk oppfatte det på to ganske forskjellige måter. Hvis du velger den andre formuleringen istedet for den første, signalerer du at du vil fremme en viss holdning til Norkring som markedsaktør. Bruker du slike retoriske triks ukritisk kan du risikere at det går ut over troverdigheten din. I det tidligere innlegget ditt skrev du også at "Norkring operer forøvrig også TV2-nettet, DAB-nettet, FM-nettet og de fleste andre nett, ettersom selskapet er monopolist på distribusjonstjenester for kringkasting i Norge." Dette "ettersom" uttrykker en årsak/virkning. Du forklarer det at de driver et antall nett med at de er monopolister. Det er en klar insinuasjon her i at noe "eksternt", noe som har tildelt Norking et monopol, også derved har "gitt" dem rett til å drive disse tjenestene. Til slutt: Siden du nå skriver om at Norkring ikke var med i konkurransen om distribusjon av lokal DAB-radio, er du helt åpenbart klar over at Norkring slett ikke er monopolist på distribusjonstjenester for kringkasting i Norge. Jeg tar for gitt at du da også er fullt klar over at lokalradio og lokal-TV i mange år har blitt distribuert av andre aktører. Likevel ser du åpenbart grunn til å sette dette (feilaktige) "monopolist"-stempelet på Norkring. Det gjør du fordi du vil påvirke andre leseres holdinger til Norkring i en viss retning. Og du gjør det på en så åpenbar måte at det øvrige du skriver blir vurdert i lys av dette.
Et monopol (fra gresk monos = en, polein = å selge) er en markedsform hvor det kun er én tilbyder (selger) av et produkt eller en tjeneste. I dagligtale betyr monopol en bedrift som ikke har noen konkurrenter i sitt produkt- eller tjenestemarked.
For ordens skyld er altså Norkring eneste tilbyder av distribusjonstjenester for kringkasting, selv om det finnes andre tilbydere for DAB lokalt, og lokale FM stasjoner fremdeles kan slenge opp en antenne osv. Norkring har oppnådd dette monopolet, delvis grunnet markedsårsaker, og delvis grunnet at selskapet opprinnelig ble stiftet av to statlige selskaper, NRK og Telenor, nettopp for den hensikten å drifte norges sendernett for kringkasting. Årsaken spiller dog liten rolle, så lenge selskapet er eneste tilbyder av slike tjenester, så er selskapet de fakto i en monopolsituasjon, det finnes ingen konkurrenter.
Det jeg gjerne skulle vite er hvordan jeg kan slippe å betale for de såkalt "gratis" (eller "reklamefinansierte") kanalene jeg ikke ser på. Kringkastingsavgiften er grei, den slippe jeg unna fordi jeg ikke har noen TV-mottaker. Men det nytter ikke å gå i butikkene og kreve å få avslag i prisen tilsvarende den andelen av kostnader som produsent og leverandør bruker på TV-reklame for produktet - reklame jeg ikke ser, og ikke er interessert i, som finanserer produksjon og distribusjon av serier, filmer, reportasjer etc. som jeg ikke ser, og ikke er interessert i.
Det går helt greit med NRK; det slipper jeg å betale for. Men for alle disse "gratis"-kanalene er det ingen mulighet for å slippe unna regningen. Praktisk talt alt jeg kjøper må jeg betale mer for en kostnaden ved produksjon og distribusjon av varen; det er et påslag i prisen som går til TV-stasjonene (som 'reklamekostnader') for å dekke TV-kanalenes produskjons- og distribusjons-utgifter. Dette er jeg absolutt tvunget til å betale.
Det måtte være om jeg inviterte meg selv hjem til noen med TV i noen kvelder, skrev opp en liste over alle varer og tjenester som det blir reklamert for på TV, og så unnlot å kjøpe disse varene for ettertiden. Det ville ikke stå igjen så mye å kjøpe, da. Det spørs om jeg ville kunne klare å leve et skikkelig, moderne liv kun på varer og tjenester som aldri har hatt en TV-reklame. Jeg tviler på det. Da blir jeg tvunget til å være med på å finansiere massevis av TV-produksjon, selv om jeg ikke har TV, og ikke har noen interesse av det.
... Men det vi klager på, det er avgiften du KAN slippe å betale. Jeg betaler den ikke.
Kanskje det er så selvsagt for deg at jo flere kanaler, jo bedre ("54 channels and nothing on" er 24 år gammel...) at du overhodet ikke lam forestille deg at andre har null interesse, og slett ikke ønsker at det skal fordyre produktene.
Eller kanskje du har lyst til å beholde drømmen om at du får disse kanalene "gratis".
Vi betaler fullt ut for disse kanalene, like mye som vi betaler for NRK-kanalene. Det er bare måten vi betaler på som er annerledes: Gjennom høyere pris på de varer vi kjøper.
Det ble for noen år siden gjort en studie som viste at produksjonskostnaden for en time TV-sending var så godt som den samme for en kommersiell, reklamefinansiert kanal som for en statlig/lisens-finansiert kanal; det var ingen indikasjon på at kommersielle kanaler gjorde jobben noe billigere. Og produksjonskostnaden er der uansett hvor mange som ser på kanalen.
Kostnaden ER der, om du liker det eller ikke. Jeg ønsker IKKE å betale for det, om du forstår det eller ikke. Det er IKKE noen reell mulighet for å slippe å betale "min andel" av kostnadene til disse kanalene, om du forstår det eller ikke.
Reklamefinansiert TV er den eneste modellen der "lisensen" er absolutt påtvunget deg, og du har ikke noe valg om du vil betale eller ikke. De lisensfinansierte NRK-kanalen er det frivillig om du vi bidra til finansieringen av. Jeg vil ikke, og jeg bidrar ikke.
Hvorfor tror du ikke at jeg er alvorlig? Har du plassert TV-kanaler på laveste nivå i din personlige Maslow-pyramide?
Jeg ser lite på tv. Har det mest til barne-tv til barna, hadde jeg kunne hatt internett uten å ha TV pakke fra Canal Digital hadde jeg droppet tv. Når jeg en sjelden gang ser noe så pleier jeg å spole over reklamen.
Poenget mitt var at hvis du trur selskapene hadde skrudd ned prisene hvis de ikke kunne reklamere på tv så er du på bærtur. Det fremstår utfra innlegget ditt som at du kun ønsker å betale for produksjonskostnaden og distribusjonskostnaden. Skal du heller ikke betale for utviklingskostnader, driftskostnader, profitten eller andre kostnader selskapene har?
Hvis du er på internett på pc eller mobil, leser aviser eller blader, er ute i butikker eller langs veier så har du også "glede" av å konsumere en andel av markedsføringsbudsjettene til disse selskapene. La oss si at reklame på tv hadde blitt forbudt i Norge. Jeg trur ikke selskapene hadde gitt opp markedsføring eller kuttet budsjettene, de hadde bare funnet en ny måte å nå folk på. Husk også at produkter som oftest blir billigere hvis de kommer opp i ett visst volum, så det er egentlig i din interesse at de markedsfører slik at flere kjøper de produktene du vil ha
Du står selvsagt også fritt til å ikke kjøpe produkter til selskaper som driver med markedsføring, lykke til med det!
Kanskje det er så selvsagt for deg at jo flere kanaler, jo bedre ("54 channels and nothing on" er 24 år gammel...) at du overhodet ikke lam forestille deg at andre har null interesse, og slett ikke ønsker at det skal fordyre produktene.
Eller kanskje du har lyst til å beholde drømmen om at du får disse kanalene "gratis".
Vi betaler fullt ut for disse kanalene, like mye som vi betaler for NRK-kanalene. Det er bare måten vi betaler på som er annerledes: Gjennom høyere pris på de varer vi kjøper.
Det ble for noen år siden gjort en studie som viste at produksjonskostnaden for en time TV-sending var så godt som den samme for en kommersiell, reklamefinansiert kanal som for en statlig/lisens-finansiert kanal; det var ingen indikasjon på at kommersielle kanaler gjorde jobben noe billigere. Og produksjonskostnaden er der uansett hvor mange som ser på kanalen.
Kostnaden ER der, om du liker det eller ikke. Jeg ønsker IKKE å betale for det, om du forstår det eller ikke. Det er IKKE noen reell mulighet for å slippe å betale "min andel" av kostnadene til disse kanalene, om du forstår det eller ikke.
Reklamefinansiert TV er den eneste modellen der "lisensen" er absolutt påtvunget deg, og du har ikke noe valg om du vil betale eller ikke. De lisensfinansierte NRK-kanalen er det frivillig om du vi bidra til finansieringen av. Jeg vil ikke, og jeg bidrar ikke.
Hvorfor tror du ikke at jeg er alvorlig? Har du plassert TV-kanaler på laveste nivå i din personlige Maslow-pyramide?
Det du sier er at du ikke vil betale ekstraprisen på varer som skyldes reklame. Husker den debatten fra 70-tallet. Trodde den var død nå. I et konkurransemarked er reklame nødvendig for å få folk til å velge ditt produkt. Uten reklame ville det være vanskelig å lansere nye produkter. Det ville også gjøre konkurransen lavere. Derfor tror jeg det er en illusjon at ingen reklame ville gitt lavere priser. Heller tvert imot.
Det du sier er at du ikke vil betale ekstraprisen på varer som skyldes reklame. Husker den debatten fra 70-tallet. Trodde den var død nå. I et konkurransemarked er reklame nødvendig for å få folk til å velge ditt produkt. Uten reklame ville det være vanskelig å lansere nye produkter. Det ville også gjøre konkurransen lavere. Derfor tror jeg det er en illusjon at ingen reklame ville gitt lavere priser. Heller tvert imot.
Debatten er død fordi folk har resignert, og bare finner seg i at selgere tar vilkårlig pris, "markedspris", det maksimale de kan få folk til å betale, uten noe hensyn til hva produsentens reelle kostnader er. Om det gjør selgeren til mangemillionær på kort tid, eller om det brukes til å produsere intetsigende TV-serier, eller om det kanskje blir brukt til nyttig viderutvikling, støtte etc., det har kjøperne verken innsyn i eller kontroll over.
Jeg kom inn i IT-verdenen da minimaskinene og superminiene var dominerende, nesten eneherskende. Da var det alminnelig akseptert at disker og skjermer/terminaler hadde en kundepris rundt fem ganger underleverandørens pris (ved kjøp i store kvanta). Femdobling av prisen gjorde det mulig for leverandøren å levere dokumentasjon til en brøkdel av kostnaden, tilby et bredt utvalg kurs og opplæringstilbud, serviceavtaler på et nivå som du i da ville måtte betale en formue for var svært overkommelige. Javel, vi betalte "overpris", men det vi betalte ekstra gikk i all hovedsak til å styrke det produktet vi fikk levert, i bred forstand.
Så km PCene, og lykkejegere oppdaget at de kunne selge skjermer og disker til bare 2-3 ganger inntaksprisen og tjene seg en formue - og kundene oppdaget at service var knapt så mye som et fremmedord, dokumentasjon måtte du kjøpe andre steder, kurs fantes ikke... Selgeren leverte deg en boks, sa 'Farvel!', og du så ikke mer til han... PC-pushere ble IT-verdenens Ryanair, for å si det sånn.
Så vi betalte ikke lenger (like mye) overpris på skjermer og disker, men måtte betale (full) tilleggspris for det andre vi ønsket: Dokumentasjon, support, kurs osv. Vi oppfattet det stadig som "rettferdig": Når noen gjør en jobb for oss, er vi villig til å betale. Jeg bruker datamaskiner som eksempel her, men det er bare et eksempel: Så lenge det vi betaler for gagner oss, er det greit å betale. Det var det vanlige for en generasjon siden.
Selv før TV-reklamen hadde enkelte produktgrupper begynt å skille seg ut. I min ungdom ble det mye diskutert at vaskepulver kostet en slikk og ingenting å produsere - 5-10% av utsalgsprisen. Det var ingen enorm profitt, men enorme reklamebudsjetter som trakk prisen opp. Vi var forarget på produsentene som ikke kunne gjøre som PC-pusherne: selge oss varene for det dobbelte, ikke det tidobbelte, av break-even-prisen. Men det skjedde ikke.
I dag er vel de aller fleste produkter slik, og det har blitt ekstremt aksentuert på grunn av TV-reklamen. Marginalkosten for produsere enhet en-milllion-og-én er svært ofte forsvinnende liten i forhold til utsalgsprisen. Men differansen går ikke til å bedre verken produkter eller støttefunksjoner - den går til å produsere noe fullstendig irrelevant for det vi kjøper: TV-programmer. En skremmende stor andel av vårt "forbruk" (i kroner og øre) går ikke til å produsere / understøtte det vi kjøper, men noe helt annet enn det vi tror vi kjøper.
Det var ikke helt fremmed for en generasjon siden og mer: Reklameinntektene var en ikke uvesentlig del-finansiering av aviser og ukeblader, så i prinsipp hadde vi det samme da. Men to vesentlige ting har skjedd: For det første er det i dag en dramatisk større andel av det vi betaler for de produktene vi kjøper som går til å finansiere helt andre ting, det være seg TV-produksjoner, nett-tilbud etc. For det andre: Vi gikk ikke rundt med noen illusjon om at ukeblader og aviser var "gratis", at "ingen" betalte for dem. Fordi vi selv betalte en vesentlig andel, var vi også langt mer bevisst at reklamen var en vesentlig andel. At vi måtte betale lisens for å se/høre på NRK-produksjoner gjorde oss også bevisst at kostnadene må dekkes inn, på en eller annen måte.
Når vi i dag ikke åpent gir noe bidrag til verken produksjon av TV eller nett-tilbud, mister vi totalt følelsen for at det faktisk er ganske store utgifter i produksjonen, og samme hva du sier: Det er vi, kundene, som dekker utgiftene. Vi bare blir lurt til å tro at vi slipper unna. Jeg har vært gjennom utallige diskusjoner, spesielt med yngre folk, som totalt nekter for at TV-kanalene koster dem noe som helst; det er absolutt gratis. Ingen bruker av dem må betale noe som helst - utgiftene dekkes gjennom reklameinntekter, og da er det ikke vi som betaler - det er ikke vi som kjøper reklame! Å påstå at kundene til syvende og sist betaler, det er bare gammelmanns-tullprat!
Selvsagt satte jeg ting på spissen i det forrige innlegget mitt - men jeg går 100% god for det. Å sette ting på spissen er å aksentuere noe viktig, det er ikke å si noe som er feil.
Litt av argumentasjonen din er som Stutum (om du er gammel nok til å ha noe forhold til ham) som utesker seg om reklameforbudet mot tobakk: Det blir jo helt umulig for de unge å orientere seg i jungelen av forskjellige sigarettmerker, velge det rette merket for dem selv, hvis de ikke får reklamen å støtte seg på... Joda, reklamen er viktig veiledning for usikre unge mennesker som ikke vet om de skal velge The New Generation eller The Real Thing. Vi får la dem få den produktopplysningen de higer etter å bli veiledet av. Også minimaskin-produsentene reklamerte for sine produkter, og de tok overpris for dem. Men som sagt: Ingen vesentlig andel av produktprisen gikk til å produsere fullstendig irrelevante produkter for kjøperen.
Det er to viktige ting jeg vil ha fram: For det første vil jeg bidra til at folk forstår litt mer av hvordan penger flyter. Ingen er tjent med at vi lukker øynene for at det faktisk er oss selv som betaler kostnadene for såkalt "gratis" TV; det bør folk forstå. Så kan de eventuelt si at "Ja, jeg synes at det er riktig at når jeg kjøper et nytt musikk-album, så går 60% av pengene mine til å lage TV-serier jeg ikke er interessert i, men det det er greit at det er sånn!" Bare folk forstår at det er slik det er, godtar jeg deres holdninger.
Det andre er at jeg hadde gjerne sett at vi vendte tilbake til den eldre stilen med at du betaler for det du får, du betaler ikke for noe helt annet. Her er jeg adskillig mer pessimist. Det ville f.eks. betinge at alle TV-kanaler ble 100% finansiert gjennom abonnement eller pay-per-view, og var helt reklamefrie at alle nettsteder som leverer nyheter, nyttig info etc. krevde betaling osv. Begge deler kommer langsomt krypende inn, ihvertfall enkelte steder, men internasjonal markedsføring er så fundamentalt basert på massiv reklameinnsats at vi må leve med et konstant reklametrykk over oss i all overskuelig framtid, selv om enkelte utvalgte kanaler får mindre av det.
Det vi nok vil få se mer av: PC-pusherne tok innersvingen på minimaskin-leverandørene ved å kutte tilleggstilbudene og kutte prisene til en brøkdel. En overraskende stor andel av mine kollegaer kjøper praktisk talt alt av elektronikk, sportsutstyr, turutstyr, elektriske artikler etc. fra Deal Extreme, AliExpress og lignende steder som har nær null reklamekostnader; de kan selge til reell produksjonskost, med ganske beskjedent påslag for profitt. Også innenlands ser vi tilsvarende, om enn i mer begrenset grad: F.eks. nettbokhandlere byr ingen service, ingen veiledning, intet stort lager - de selger bøker som Deal Extreme og AliExpress selger elektronikk: Take it or leave it. Har vi det ikke, så har vi det ikke. Enkelte slike butikker selger "seg selv", men da har du én eneste reklame for de tusenvis av produkter som CO eller Biltema eller Jula formidler i nettbutikken, og reklamekostnaden pr. produkt solgt er minimal, sammenlignet med f.eks. et nytt musikkalbum med gigantiske kostnader for det ene albumet.
I dag er det massiv TV-reklame for nesten alle produkt-kategorier - men ikke for de man typisk finner på DealExtreme-type butikker, eller CO, Biltema og Jula. Når en kategori overtas av disse butikkene, som bare i begrenset grad kjøper produkt-spesifikk reklame, vil reklamen gradvis forsvinne. Det kan høres bra ut, men TV-kanalene er jo avhengig av å få samme inntekter, så det betyr at de må få en større andel av salgsprisen på varer som det stadig reklameres for på TV. Og det blir stadig mer fristende for DealExtreme å begynne å selge dissse produktene, uten å ha reklameutgifter, hvis det er praktisk mulig.
Kanskje vi om få år betaler 50 kr for en liter melk, derav 35 kr til TV-stasjonen. DealExtreme vil aldri komme til å tilby Tine Helmelk for 12 kr literen. Eller... antagelig vil de ikke det
Jeg kan berolige deg med at jeg husker både Stutum og minimaskiner. Hvis du mener selgere ikke skal kunne ta markedspris er vi over i planøkonomi. Jeg kunne skrevet mye om prissetting i et konkurransemarked og kundeadferd, men det vil ta for mye tid. Når det gjelder DealExtreme og andre nettbutikker driver de også med reklame. De benytter mer rettet reklame som blir mer og mer vanlig ettersom Big Data blir mer utnyttet. Du har sikkert lagt merke til at du får rettet reklame når du leser nettaviser osv. For slike selskaper vil massemedia-reklame bli altfor dyrt.
Vi må skille mellom hva man ideelt ønsker seg, hva som er mulig i dagens politiske klima, hva som er mulig i et annet (men demokratisk) politisk klima, hva som er mulig i et ikke-demokratisk samfunn. Vi kan fortsatt kjempe for "likt lønn for likt arbeide" uten at det kalles planøkonomi. Til en viss grad kan vi tilogmed kjempe for at et ærlig dagsverk skal betales rimelig likt med et annet ærlig dagsverk, selv om arbeidet ikke er identisk likt, men her er vi mer åpne for variasjoner. Det blir likevel ikke planøknonomi å arbeide for høyere lønn til lavtlønnsgrupper.
Betaling for en vare er lønn til de som har produsert varen (selvsagt inkludert arbeidet med f.eks. transport, lagring og omsetning). Har du en forventning om "likt lønn for likt arbeide" vil spekulasjon i andres behov, svartebørshandel og å utnytte mangelsituasjoer, være moralsk forkastelig. Hvis du ønsker å promotere et samfunnssyn som gir fri rett til å utnytte andres nød, fri rett til svartebørs, fri rett til å redusere lønninger til det minimum som du er nødt til å betale for å få noen til å arbeide for deg, da kan du naturligvis prøve å sverte alle som har andre holdninger enn deg ved stemple deres ideer med stigmatiserende merkelapper (som f.eks. "planøkonomi").
Jeg medgir at jeg ikke tar mitt fulle samfunnsansvar for å opprettholde kaptialkreftenes overskudd: Jeg logger meg aldri inn på nettaviser etc. Jeg sletter alle cookies med maksimum et par dagers intervaller. Jeg har automatisk sortering av innkommende post der en rekke kjente avsendere går rett i spam-boksen. Så resultatet er at jeg ikke utsettes for spesielt mye rettet reklame. Ikke spesielt mye ikke-rettet reklame, heller, siden jeg ikke har TV. Resultatet er at jeg har bedre økonomi enn mange andre på samme inntektsnivå som meg
Vi er nok uenige om hvordan prisen på en vare settes. Du definerer den som kost +. Dvs kostnader for å produsere pluss en eventuell fortjeneste (antar du ikke mener eierne ikke skal ha fortjeneste). Jeg mener at prisen i et fritt konkurransemarked fastsettes ut fra konsumentens betalingsvilje. Nå har nok du et nokså atypisk levesett så du er ikke noen god representant for det generelle markedet.
Når det gjelder dine karakteristikker av meg som tilhenger av svartebørshandel osv. så er det så usaklig at jeg ikke ønsker å kommentere det videre.
En slik bruk av 'monopol' gjør det til et ganske innholdsløst begrep - det representerer overhodet ingen begrensing på markedet. Når det da brukes retorisk som om det lå begrensinger på andre aktører, da kan det lett bli direkte misvisende
Om du forteller at "Kun Norkring har vært villig til å investere i et landsdekkende DAB-nett" eller du sier at "Norkring er i en monopolsituasjon på landsdekkende DAB-nett", så vil folk oppfatte det på to ganske forskjellige måter. Hvis du velger den andre formuleringen istedet for den første, signalerer du at du vil fremme en viss holdning til Norkring som markedsaktør. Bruker du slike retoriske triks ukritisk kan du risikere at det går ut over troverdigheten din.
I det tidligere innlegget ditt skrev du også at
"Norkring operer forøvrig også TV2-nettet, DAB-nettet, FM-nettet og de fleste andre nett, ettersom selskapet er monopolist på distribusjonstjenester for kringkasting i Norge."
Dette "ettersom" uttrykker en årsak/virkning. Du forklarer det at de driver et antall nett med at de er monopolister. Det er en klar insinuasjon her i at noe "eksternt", noe som har tildelt Norking et monopol, også derved har "gitt" dem rett til å drive disse tjenestene.
Til slutt: Siden du nå skriver om at Norkring ikke var med i konkurransen om distribusjon av lokal DAB-radio, er du helt åpenbart klar over at Norkring slett ikke er monopolist på distribusjonstjenester for kringkasting i Norge. Jeg tar for gitt at du da også er fullt klar over at lokalradio og lokal-TV i mange år har blitt distribuert av andre aktører. Likevel ser du åpenbart grunn til å sette dette (feilaktige) "monopolist"-stempelet på Norkring. Det gjør du fordi du vil påvirke andre leseres holdinger til Norkring i en viss retning. Og du gjør det på en så åpenbar måte at det øvrige du skriver blir vurdert i lys av dette.
For å sitere leksikonet
eller Wikipedia
For ordens skyld er altså Norkring eneste tilbyder av distribusjonstjenester for kringkasting, selv om det finnes andre tilbydere for DAB lokalt, og lokale FM stasjoner fremdeles kan slenge opp en antenne osv.
Norkring har oppnådd dette monopolet, delvis grunnet markedsårsaker, og delvis grunnet at selskapet opprinnelig ble stiftet av to statlige selskaper, NRK og Telenor, nettopp for den hensikten å drifte norges sendernett for kringkasting.
Årsaken spiller dog liten rolle, så lenge selskapet er eneste tilbyder av slike tjenester, så er selskapet de fakto i en monopolsituasjon, det finnes ingen konkurrenter.
Er du seriøs?
Hva får deg til å tro at jeg ikke er det?
Kanskje det er så selvsagt for deg at jo flere kanaler, jo bedre ("54 channels and nothing on" er 24 år gammel...) at du overhodet ikke lam forestille deg at andre har null interesse, og slett ikke ønsker at det skal fordyre produktene.
Eller kanskje du har lyst til å beholde drømmen om at du får disse kanalene "gratis".
Vi betaler fullt ut for disse kanalene, like mye som vi betaler for NRK-kanalene. Det er bare måten vi betaler på som er annerledes: Gjennom høyere pris på de varer vi kjøper.
Det ble for noen år siden gjort en studie som viste at produksjonskostnaden for en time TV-sending var så godt som den samme for en kommersiell, reklamefinansiert kanal som for en statlig/lisens-finansiert kanal; det var ingen indikasjon på at kommersielle kanaler gjorde jobben noe billigere. Og produksjonskostnaden er der uansett hvor mange som ser på kanalen.
Kostnaden ER der, om du liker det eller ikke.
Jeg ønsker IKKE å betale for det, om du forstår det eller ikke.
Det er IKKE noen reell mulighet for å slippe å betale "min andel" av kostnadene til disse kanalene, om du forstår det eller ikke.
Reklamefinansiert TV er den eneste modellen der "lisensen" er absolutt påtvunget deg, og du har ikke noe valg om du vil betale eller ikke. De lisensfinansierte NRK-kanalen er det frivillig om du vi bidra til finansieringen av. Jeg vil ikke, og jeg bidrar ikke.
Hvorfor tror du ikke at jeg er alvorlig? Har du plassert TV-kanaler på laveste nivå i din personlige Maslow-pyramide?
Poenget mitt var at hvis du trur selskapene hadde skrudd ned prisene hvis de ikke kunne reklamere på tv så er du på bærtur. Det fremstår utfra innlegget ditt som at du kun ønsker å betale for produksjonskostnaden og distribusjonskostnaden. Skal du heller ikke betale for utviklingskostnader, driftskostnader, profitten eller andre kostnader selskapene har?
Hvis du er på internett på pc eller mobil, leser aviser eller blader, er ute i butikker eller langs veier så har du også "glede" av å konsumere en andel av markedsføringsbudsjettene til disse selskapene.
La oss si at reklame på tv hadde blitt forbudt i Norge. Jeg trur ikke selskapene hadde gitt opp markedsføring eller kuttet budsjettene, de hadde bare funnet en ny måte å nå folk på. Husk også at produkter som oftest blir billigere hvis de kommer opp i ett visst volum, så det er egentlig i din interesse at de markedsfører slik at flere kjøper de produktene du vil ha
Du står selvsagt også fritt til å ikke kjøpe produkter til selskaper som driver med markedsføring, lykke til med det!
Det du sier er at du ikke vil betale ekstraprisen på varer som skyldes reklame. Husker den debatten fra 70-tallet. Trodde den var død nå. I et konkurransemarked er reklame nødvendig for å få folk til å velge ditt produkt. Uten reklame ville det være vanskelig å lansere nye produkter. Det ville også gjøre konkurransen lavere. Derfor tror jeg det er en illusjon at ingen reklame ville gitt lavere priser. Heller tvert imot.
Debatten er død fordi folk har resignert, og bare finner seg i at selgere tar vilkårlig pris, "markedspris", det maksimale de kan få folk til å betale, uten noe hensyn til hva produsentens reelle kostnader er. Om det gjør selgeren til mangemillionær på kort tid, eller om det brukes til å produsere intetsigende TV-serier, eller om det kanskje blir brukt til nyttig viderutvikling, støtte etc., det har kjøperne verken innsyn i eller kontroll over.
Jeg kom inn i IT-verdenen da minimaskinene og superminiene var dominerende, nesten eneherskende. Da var det alminnelig akseptert at disker og skjermer/terminaler hadde en kundepris rundt fem ganger underleverandørens pris (ved kjøp i store kvanta). Femdobling av prisen gjorde det mulig for leverandøren å levere dokumentasjon til en brøkdel av kostnaden, tilby et bredt utvalg kurs og opplæringstilbud, serviceavtaler på et nivå som du i da ville måtte betale en formue for var svært overkommelige. Javel, vi betalte "overpris", men det vi betalte ekstra gikk i all hovedsak til å styrke det produktet vi fikk levert, i bred forstand.
Så km PCene, og lykkejegere oppdaget at de kunne selge skjermer og disker til bare 2-3 ganger inntaksprisen og tjene seg en formue - og kundene oppdaget at service var knapt så mye som et fremmedord, dokumentasjon måtte du kjøpe andre steder, kurs fantes ikke... Selgeren leverte deg en boks, sa 'Farvel!', og du så ikke mer til han... PC-pushere ble IT-verdenens Ryanair, for å si det sånn.
Så vi betalte ikke lenger (like mye) overpris på skjermer og disker, men måtte betale (full) tilleggspris for det andre vi ønsket: Dokumentasjon, support, kurs osv. Vi oppfattet det stadig som "rettferdig": Når noen gjør en jobb for oss, er vi villig til å betale. Jeg bruker datamaskiner som eksempel her, men det er bare et eksempel: Så lenge det vi betaler for gagner oss, er det greit å betale. Det var det vanlige for en generasjon siden.
Selv før TV-reklamen hadde enkelte produktgrupper begynt å skille seg ut. I min ungdom ble det mye diskutert at vaskepulver kostet en slikk og ingenting å produsere - 5-10% av utsalgsprisen. Det var ingen enorm profitt, men enorme reklamebudsjetter som trakk prisen opp. Vi var forarget på produsentene som ikke kunne gjøre som PC-pusherne: selge oss varene for det dobbelte, ikke det tidobbelte, av break-even-prisen. Men det skjedde ikke.
I dag er vel de aller fleste produkter slik, og det har blitt ekstremt aksentuert på grunn av TV-reklamen. Marginalkosten for produsere enhet en-milllion-og-én er svært ofte forsvinnende liten i forhold til utsalgsprisen. Men differansen går ikke til å bedre verken produkter eller støttefunksjoner - den går til å produsere noe fullstendig irrelevant for det vi kjøper: TV-programmer. En skremmende stor andel av vårt "forbruk" (i kroner og øre) går ikke til å produsere / understøtte det vi kjøper, men noe helt annet enn det vi tror vi kjøper.
Det var ikke helt fremmed for en generasjon siden og mer: Reklameinntektene var en ikke uvesentlig del-finansiering av aviser og ukeblader, så i prinsipp hadde vi det samme da. Men to vesentlige ting har skjedd: For det første er det i dag en dramatisk større andel av det vi betaler for de produktene vi kjøper som går til å finansiere helt andre ting, det være seg TV-produksjoner, nett-tilbud etc. For det andre: Vi gikk ikke rundt med noen illusjon om at ukeblader og aviser var "gratis", at "ingen" betalte for dem. Fordi vi selv betalte en vesentlig andel, var vi også langt mer bevisst at reklamen var en vesentlig andel. At vi måtte betale lisens for å se/høre på NRK-produksjoner gjorde oss også bevisst at kostnadene må dekkes inn, på en eller annen måte.
Når vi i dag ikke åpent gir noe bidrag til verken produksjon av TV eller nett-tilbud, mister vi totalt følelsen for at det faktisk er ganske store utgifter i produksjonen, og samme hva du sier: Det er vi, kundene, som dekker utgiftene. Vi bare blir lurt til å tro at vi slipper unna. Jeg har vært gjennom utallige diskusjoner, spesielt med yngre folk, som totalt nekter for at TV-kanalene koster dem noe som helst; det er absolutt gratis. Ingen bruker av dem må betale noe som helst - utgiftene dekkes gjennom reklameinntekter, og da er det ikke vi som betaler - det er ikke vi som kjøper reklame! Å påstå at kundene til syvende og sist betaler, det er bare gammelmanns-tullprat!
Selvsagt satte jeg ting på spissen i det forrige innlegget mitt - men jeg går 100% god for det. Å sette ting på spissen er å aksentuere noe viktig, det er ikke å si noe som er feil.
Litt av argumentasjonen din er som Stutum (om du er gammel nok til å ha noe forhold til ham) som utesker seg om reklameforbudet mot tobakk: Det blir jo helt umulig for de unge å orientere seg i jungelen av forskjellige sigarettmerker, velge det rette merket for dem selv, hvis de ikke får reklamen å støtte seg på... Joda, reklamen er viktig veiledning for usikre unge mennesker som ikke vet om de skal velge The New Generation eller The Real Thing. Vi får la dem få den produktopplysningen de higer etter å bli veiledet av. Også minimaskin-produsentene reklamerte for sine produkter, og de tok overpris for dem. Men som sagt: Ingen vesentlig andel av produktprisen gikk til å produsere fullstendig irrelevante produkter for kjøperen.
Det er to viktige ting jeg vil ha fram: For det første vil jeg bidra til at folk forstår litt mer av hvordan penger flyter. Ingen er tjent med at vi lukker øynene for at det faktisk er oss selv som betaler kostnadene for såkalt "gratis" TV; det bør folk forstå. Så kan de eventuelt si at "Ja, jeg synes at det er riktig at når jeg kjøper et nytt musikk-album, så går 60% av pengene mine til å lage TV-serier jeg ikke er interessert i, men det det er greit at det er sånn!" Bare folk forstår at det er slik det er, godtar jeg deres holdninger.
Det andre er at jeg hadde gjerne sett at vi vendte tilbake til den eldre stilen med at du betaler for det du får, du betaler ikke for noe helt annet. Her er jeg adskillig mer pessimist. Det ville f.eks. betinge at alle TV-kanaler ble 100% finansiert gjennom abonnement eller pay-per-view, og var helt reklamefrie at alle nettsteder som leverer nyheter, nyttig info etc. krevde betaling osv. Begge deler kommer langsomt krypende inn, ihvertfall enkelte steder, men internasjonal markedsføring er så fundamentalt basert på massiv reklameinnsats at vi må leve med et konstant reklametrykk over oss i all overskuelig framtid, selv om enkelte utvalgte kanaler får mindre av det.
Det vi nok vil få se mer av: PC-pusherne tok innersvingen på minimaskin-leverandørene ved å kutte tilleggstilbudene og kutte prisene til en brøkdel. En overraskende stor andel av mine kollegaer kjøper praktisk talt alt av elektronikk, sportsutstyr, turutstyr, elektriske artikler etc. fra Deal Extreme, AliExpress og lignende steder som har nær null reklamekostnader; de kan selge til reell produksjonskost, med ganske beskjedent påslag for profitt. Også innenlands ser vi tilsvarende, om enn i mer begrenset grad: F.eks. nettbokhandlere byr ingen service, ingen veiledning, intet stort lager - de selger bøker som Deal Extreme og AliExpress selger elektronikk: Take it or leave it. Har vi det ikke, så har vi det ikke. Enkelte slike butikker selger "seg selv", men da har du én eneste reklame for de tusenvis av produkter som CO eller Biltema eller Jula formidler i nettbutikken, og reklamekostnaden pr. produkt solgt er minimal, sammenlignet med f.eks. et nytt musikkalbum med gigantiske kostnader for det ene albumet.
I dag er det massiv TV-reklame for nesten alle produkt-kategorier - men ikke for de man typisk finner på DealExtreme-type butikker, eller CO, Biltema og Jula. Når en kategori overtas av disse butikkene, som bare i begrenset grad kjøper produkt-spesifikk reklame, vil reklamen gradvis forsvinne. Det kan høres bra ut, men TV-kanalene er jo avhengig av å få samme inntekter, så det betyr at de må få en større andel av salgsprisen på varer som det stadig reklameres for på TV. Og det blir stadig mer fristende for DealExtreme å begynne å selge dissse produktene, uten å ha reklameutgifter, hvis det er praktisk mulig.
Kanskje vi om få år betaler 50 kr for en liter melk, derav 35 kr til TV-stasjonen. DealExtreme vil aldri komme til å tilby Tine Helmelk for 12 kr literen. Eller... antagelig vil de ikke det
Betaling for en vare er lønn til de som har produsert varen (selvsagt inkludert arbeidet med f.eks. transport, lagring og omsetning). Har du en forventning om "likt lønn for likt arbeide" vil spekulasjon i andres behov, svartebørshandel og å utnytte mangelsituasjoer, være moralsk forkastelig. Hvis du ønsker å promotere et samfunnssyn som gir fri rett til å utnytte andres nød, fri rett til svartebørs, fri rett til å redusere lønninger til det minimum som du er nødt til å betale for å få noen til å arbeide for deg, da kan du naturligvis prøve å sverte alle som har andre holdninger enn deg ved stemple deres ideer med stigmatiserende merkelapper (som f.eks. "planøkonomi").
Jeg medgir at jeg ikke tar mitt fulle samfunnsansvar for å opprettholde kaptialkreftenes overskudd: Jeg logger meg aldri inn på nettaviser etc. Jeg sletter alle cookies med maksimum et par dagers intervaller. Jeg har automatisk sortering av innkommende post der en rekke kjente avsendere går rett i spam-boksen. Så resultatet er at jeg ikke utsettes for spesielt mye rettet reklame. Ikke spesielt mye ikke-rettet reklame, heller, siden jeg ikke har TV. Resultatet er at jeg har bedre økonomi enn mange andre på samme inntektsnivå som meg
Når det gjelder dine karakteristikker av meg som tilhenger av svartebørshandel osv. så er det så usaklig at jeg ikke ønsker å kommentere det videre.